Gå til innhold

Folk over 60 er klimaverstingene


Anbefalte innlegg

Det regnestykket vil jeg gjerne se. De fleste i 30-40 årene, spesielt damer skal konstant fornye seg. Nye klær, stadig ny bil, egne biler, nye møbler, pusser opp, oppvarming i alle rom.

Samtlige av par og enslige på 65+ pusser nesten ikke opp, de fleste finner seg en mindre leilighet dersom muligheten er der. Men mange bor på landsbygda og har en større enebolig. De varmer sjeldent opp alle rom og tar mer vare på tingene enn de yngre.

Dette er ikke annet enn en hysterisk tullediskusjon.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
KHM skrev (23 timer siden):

Subsidier? Det grønne stiftet, som skal redde verden, et et stort grønne sluk av subsidier. Resultatene ser vi på norske strømpriser og den energikrisen hodeløst grønt skifte har påført oss...

De norske "subsidiene" utgjorde for noen år siden, ca. NOK 500/person/år, eller har du et mer oppdatert tall?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
P. Tuvnes skrev (2 timer siden):

Om denne påstanden i den siste linken der er rett så vil ikke CO2 være noe problem, sitat: I følge den allment aksepterte (men omdiskuterte) påstanden om at strålingen fra en dobling av CO2 er 3,5 watt per kvadratmeter (W / m2).

Endret av Svein M
  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 3/13/2022 at 8:58 AM, Frank Olsen said:

Man har funnet at det muligens er vann under jorda men det er ikke noe i atmosfæren.
Is there water on Mars? | Live Science
Atmosfæren består av 95 % CO2, 3% Nitrogen, 1,6 % Argon og spor av oksygen.
 

Mars har store mengder vann i iskappen på polområdene.

Det er også varierende mengde vann i atmosfæren, dette har vi visst siden 1976 da Viking Orbiter 1 tok atmosfæriske målinger ved hjelp av det innebygde spektrometeret. Dette er fordi trykket på Mars er så lavt at, med mindre isen er blandet med en stor mengde perklorater og salt i en form av hva som ligner på en slush, isen fordamper rett til vanndamp uten å bli flytende først. Dette gjør at gasstrykket fra iskappene er kraftig varierende og derav også mengden vann i gassform i atmosfæren. Fun fact, dette har jeg jobba med i den organisasjonen du lo av.

Den totale atmosfæriske sammensetningen i detalj er forresten en amerikansk statshemmelighet, siden det er mye internasjonal prestisje å lande fartøy på Mars, og da trenger du å vite atmosfæren i detalj. Derfor for eksempel Kina ikke har landet noe på Mars før helt nylig.

Endret av shockorshot
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, dankers said:

Det regnestykket vil jeg gjerne se. De fleste i 30-40 årene, spesielt damer skal konstant fornye seg. Nye klær, stadig ny bil, egne biler, nye møbler, pusser opp, oppvarming i alle rom.

Samtlige av par og enslige på 65+ pusser nesten ikke opp, de fleste finner seg en mindre leilighet dersom muligheten er der. Men mange bor på landsbygda og har en større enebolig. De varmer sjeldent opp alle rom og tar mer vare på tingene enn de yngre.

Dette er ikke annet enn en hysterisk tullediskusjon.

Det er mye tullediskusjon basert på både kjønn og alder, hvor man ikke tar hensyn til at det er stor variasjon innenfor gruppene. Tror heller ikke det hjelper noe særlig å sette generasjoner opp mot hverandre. 

Men sløsing og overforbruk er verdt å ta tak i, uansett hvem som driver med det...

  • Liker 4
Lenke til kommentar
1 minute ago, Frank Olsen said:

Hvis du ser etter, så tok det meg ca to sekunder før posten min var edited. Jeg glemmer ord når jeg skriver, derfor må jeg alltid lese over etter jeg er ferdig. Hvis du ser på poster jeg har postet, så er de alltid edited, mye pga det.

Endret av shockorshot
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Skal det gamle huset brennes ned?? Skal den gamle bruktbilen vrakes??

Det koster mer i utslipp å bygge nye leiligheter. Folk som surrer rundt i elbiler og kjører 40.000 i måneden, «fordi det er så billig å kjøre» lager mer trafikk og kaos enn pensjonisten som kjører 7-8000 km i året.

 

Lenke til kommentar
P. Tuvnes skrev (10 timer siden):

Er det ikke slik at det er flere generasjoner beregningsmodeller, og at de siste treffer veldig godt? Hvis man bruker målinger fra 80-tallet og til nå, så er det visstnok snakk om 10-deler avvik.

Om jorden er flat?, jo det er den nok, i forbindelse med solinnstråling.

Og hvor er klimakrisen-spørsmålet har jo et veldig enkelt svar, og det er ganske enkelt en føre-var strategi. Det er vel ingen som påstår den er her nå, med unntak av de som faktisk allerede ER rammet av ekstremvær. 

Endret av NERVI
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Samfunnet vårt er bygd opp rundt forbruk. For at menneskeheten skal gå framover er vi avhengig av konstant forbruk. Det betyr at forbrukeren aldri må få lov til å være fornøyd med det han har. Skal noen gidde å videreutvikle elektronikk, transport, romfart, produksjon av mat, våpen.....så må det være kjøpere til disse produktene. Produsentenes viktigste kunde er han som opplever et gledeskick i kjøpsøyeblikket, for så å bli sterkt misfornøyd over samme produkt kort tid etter. At vi er misfornøyd er menneskets sterkeste drift i jakten på noe bedre...Med dertil handlinger. Hvis menneskene hadde vært utstyrt med et sterkt lykke-gen i urtiden ville vi fremdeles sittet rundt leirbålet i mammutklær og fortalt samme historien om og om igjen (Og ledd like hjertelig hver gang...) Så for å sikre videre global utvikling er det derfor enhver regjerings plikt å se til at befolkningen aldri blir lykkelig. Styresmaktene snakker hele tiden om at ting skal bli bedre, men ser samtidig til at ting aldri blir bedre. Hele den vestlige kultur er basert på at massene aldri må komme "heeeelt i mål". Det må alltid være ting å strebe etter. Vi bombarderes med reklame hvis eneste formål er å gi oss en mistanke om at vi kanskje ikke er heeelt lykkelig hvis vi ikke kjøper enda et produkt vi kanskje ikke hadde bruk for... Vi er forbruker-narkomane på konstant jakt etter det lille kicket vi kjenner når en ny bil står på gårdsplassen osv. Dettte holder verden i gang.

Reklamen kunne vært utstyrt med en advarsel om at "lykkeavhengighet kan skapes hvis du kjøper dette produkt".

Det er sterke grunner til at norsk skole ikke har holdnings-fag. Revolusjonære fag som kunne driste seg til å spre løgnaktig materiale om at der rent hypotetisk kan eksistere en form for lykke ved lavere forbuk. Lykkelig med lite...Nei - det skulle gjort seg...

Så da er det vel kjørt?.....Reduserer vi forbruket vil videre teknologisk utvikling gå i sirup. Og menneskeheten blir klodens mest misfornøyde dyr. Boooooring.

Hva er vitsen med å "bare leve" for å leve.?? Party oooon!!

 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
mosedotten skrev (11 timer siden):

Samfunnet vårt er bygd opp rundt forbruk. For at menneskeheten skal gå framover er vi avhengig av konstant forbruk. Det betyr at forbrukeren aldri må få lov til å være fornøyd med det han har. Skal noen gidde å videreutvikle elektronikk, transport, romfart, produksjon av mat, våpen.....så må det være kjøpere til disse produktene. Produsentenes viktigste kunde er han som opplever et gledeskick i kjøpsøyeblikket, for så å bli sterkt misfornøyd over samme produkt kort tid etter. At vi er misfornøyd er menneskets sterkeste drift i jakten på noe bedre...Med dertil handlinger. Hvis menneskene hadde vært utstyrt med et sterkt lykke-gen i urtiden ville vi fremdeles sittet rundt leirbålet i mammutklær og fortalt samme historien om og om igjen (Og ledd like hjertelig hver gang...) Så for å sikre videre global utvikling er det derfor enhver regjerings plikt å se til at befolkningen aldri blir lykkelig. Styresmaktene snakker hele tiden om at ting skal bli bedre, men ser samtidig til at ting aldri blir bedre. Hele den vestlige kultur er basert på at massene aldri må komme "heeeelt i mål". Det må alltid være ting å strebe etter. Vi bombarderes med reklame hvis eneste formål er å gi oss en mistanke om at vi kanskje ikke er heeelt lykkelig hvis vi ikke kjøper enda et produkt vi kanskje ikke hadde bruk for... Vi er forbruker-narkomane på konstant jakt etter det lille kicket vi kjenner når en ny bil står på gårdsplassen osv. Dettte holder verden i gang.

Reklamen kunne vært utstyrt med en advarsel om at "lykkeavhengighet kan skapes hvis du kjøper dette produkt".

Det er sterke grunner til at norsk skole ikke har holdnings-fag. Revolusjonære fag som kunne driste seg til å spre løgnaktig materiale om at der rent hypotetisk kan eksistere en form for lykke ved lavere forbuk. Lykkelig med lite...Nei - det skulle gjort seg...

Så da er det vel kjørt?.....Reduserer vi forbruket vil videre teknologisk utvikling gå i sirup. Og menneskeheten blir klodens mest misfornøyde dyr. Boooooring.

Hva er vitsen med å "bare leve" for å leve.?? Party oooon!!

 

Du skriver med en ironisk snert, men det du skriver er så sant det kan bli.

Hadde noen for 100+ år siden blitt transportert til år 2022 og sett all den luksusen og komforten vi har, hadde de besvimt av sjokk. Når de våknet, hadde de lurt på hvorfor vi fremdeles jobber åtte timer daglig og er miserable, når vi har alt de bare kunne drømme om.

Det blir aldri godt nok. Livet er et rotte-race.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 3/15/2022 at 9:15 AM, Fibonacci said:

Hadde noen for 100+ år siden blitt transportert til år 2022 og sett all den luksusen og komforten vi har, hadde de besvimt av sjokk. Når de våknet, hadde de lurt på hvorfor vi fremdeles jobber åtte timer daglig og er miserable, når vi har alt de bare kunne drømme om.

For 100+ år siden har folk jobbet mer enn 8 timer daglig, mer enn 5 dager i uken, en betydelig større tidsandel av livet, og hadde ikke/lite ferie og permisjoner. At vi "fremdeles jobber åtte timer daglig" er gedigen bomskudd.

Min hypotese er at den kritiserte utviklingen begynte med at vi utviklet lagring av informasjon (les: i all hovedsak skriving og lesing). Da kunne vi lære ikke bare av far og mor og egne erfaringer men også av tidligere generasjoners erfaringer.

En plante lever til den dør og etterlater ingenting til sine etterkommere. Et dyr 'utdanner' i det minste sine avkom og disse forbedrer det lærte kanskje litt og gir dette videre til neste generasjon.

Mennesker lærer betydelig mer som medfører at mennesker gjør sine oppgaver mer og mer effektiv - kanskje eksponentiell. Dette gir overskudd (i tid og andre ressurser) som brukes til videreutvikling med ulike positive og negative konsekvenser. Om vi ønsker å leve som for 100+ år siden må vi ødelegge all kunnskap vi har oppnådd siden da.

Lenke til kommentar

Selvsagt arbeidet de mye mer i gamle dager enn vi gjør nå, men åttetimersdagen ble faktisk innført i Norge i 1919.

Poenget var at vi fremdeles arbeider mye mer enn man skulle trodd utifra den ekstreme utviklingen vi har hatt innen vitenskap og teknologi. Ja, arbeidsoppgavene har blitt enklere (man trenger ikke bygge steingard og pløye åkeren med hest). Arbeidstimene vi trenger for å kjøpe mat eller drivstoff blir stadig færre, men vi bruker fremdeles ca 1/3 av livet på å jobbe. Hvor er robotene som skulle gjøre alt arbeidet vårt?

Jeg ville ikke byttet mot en som jobbet for hundre år siden, men med det eskalerende behovet for høy standard og luksus, kommer vi til å jobbe åttetimersdager i lang tid fremover.

Er det ikke litt deprimerende at man bruker så mye tid av sine beste år på å sitte foran en dataskjerm og trykke på et tastatur hele dagen? Ute skinner sola, men man må jobbe for å få råd til Tesla og hytte med boblebad...

Endret av Fibonacci
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Fibonacci skrev (12 minutter siden):

Jeg ville ikke byttet mot en som jobbet for hundre år siden, men med det eskalerende behovet for høy standard og luksus, kommer vi til å jobbe åtte timersdager i lang tid fremover.

Er det ikke litt deprimerende at man bruker så mye tid av sine beste år på å sitte foran en dataskjerm og trykke på et tastatur hele dagen?

Spørsmålet er da hva man heller skulle gjort?

1) Kuttet i "bullshit"- og "pesudojobber", samt kuttet i arbeidstiden og fordelt de nødvendige arbeidsoppgavene på alle? Ville gitt mindre jobbing og mer fritid.
2) Igjen kutt i unyttige jobber, men ikke kutt i arbeidstid. Lagt om samfunnet, f.eks skattelegging, slik at flere ble presset inn i mer nyttige jobber som f.eks helse og omsorg av ulike typer.
3) Igjen kutt i unyttige jobber, men ikke kutt i arbeidstid. De som blir overflødige må finne seg mer nyttige jobber på det private arbeidsmarkedet. 

Flere alternativer? Jeg vet at det er vyer om at vi alle skal få mer fritid og livskvalitet, men hva bruker vi egentlig denne på? Er det så mange som har givende hobbyer som trening, kreative aktiviteter, hagestell og dyrking av nyttevekster, etc? Eller blir det bare mer tid til å se på Netflix og scrolle tanketomt gjennom Instagram?

Endret av OlavEH
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Man kan f.eks. lære seg å klare seg med mindre, og heller veksle inn arbeidstimer med fritid. Det er jaget etter noe stadig nyere, bedre og dyrere som gjør at vi aldri kommer oss ut av hamsterhjulet. Utfordringen er å finne en god jobb der man kan jobbe mindre enn 37,5 timer i uka. En slik forskrekkelig tankegang møter også mye motstand blant folk som skal forsvare luksusvanene sine.

Endret av Fibonacci
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...