Mistet jobb, livet raser

[Theo343]

31 minutes ago, mkhan said:

Takk for bra svar.

Godt spørsmål, dette er vel essensen til problemet; jeg tenkte meg ikke om på samme måte i øyeblikket. Hadde jeg reflektert litt mer over denne hadde jeg forstått at dette var en gavepakke mtp familiesituasjonen fremover.

Konflikten var lønnsnivået jeg endte på med arbeidsbelastningen min. De jeg jobbet for har et voldsomt kostfokus, og det handler mer om å holde folk nede enn å legge til rette for prestasjoner. Når jeg takket nei benyttet de muligheten til å lage konflikt av formaliteter rundt timeføring blandt annet. 

Kjent materie dette og det er mange fler enn man tror som havner i slike situasjoner. Men når jeg hører hvordan forholdene var der så tenker jeg at du bør være glad du kom deg ut av det miljøet. Dette var nok uansett ikke siste gangen du ville møte slikt. Man vil alltid ha litt rare følelser og veie nye tunge utfordringer opp mot gamle mestringsmønstre. Men minn deg selv på hvordan du ble behandlet når du sa "nei".

Selv om det føles vanskelig og ikke minst galt at man i praksis blir presset til å slutte så tenker jeg at det også var en veldig viktig handling for din egen helse. Det er helt normalt å kunne få en knekk psykisk etter noe slikt og selv om livet må gå videre og man ikke bare kan ta en pause er det viktig å nå fokusere på hva som er viktig for deg - din familie og helse.

Uansett, masse lykke til videre.

Endret 11. mars 2022 av Theo343

[mkhan]

Theo343 skrev (På 11.3.2022 den 19.20):

Kjent materie dette og det er mange fler enn man tror som havner i slike situasjoner. Men når jeg hører hvordan forholdene var der så tenker jeg at du bør være glad du kom deg ut av det miljøet. Dette var nok uansett ikke siste gangen du ville møte slikt. Man vil alltid ha litt rare følelser og veie nye tunge utfordringer opp mot gamle mestringsmønstre. Men minn deg selv på hvordan du ble behandlet når du sa "nei".

Selv om det føles vanskelig og ikke minst galt at man i praksis blir presset til å slutte så tenker jeg at det også var en veldig viktig handling for din egen helse. Det er helt normalt å kunne få en knekk psykisk etter noe slikt og selv om livet må gå videre og man ikke bare kan ta en pause er det viktig å nå fokusere på hva som er viktig for deg - din familie og helse.

Uansett, masse lykke til videre.

Nå er jeg havnet i et stort svart hull av depresjon og angst etter denne hendelsen, og jeg sliter veldig med å komme igang i min nye jobb.

Sliter voldsomt bare med å holde meg halvveis gående, legen min har anbefalt full sykmelding en periode. Redd for at det skal gjøre meg enda dårligere(hjemme med grubling), og ser ikke min arme råd på hvordan dette skal løses.

Jeg vet altså ikke hvor lenge jeg holder ut dette. Absurd situasjon - i et knips gå fra et flott liv med en fin familie til nærmere full kollaps. 

[Budeia]

mkhan skrev (2 timer siden):

Nå er jeg havnet i et stort svart hull av depresjon og angst etter denne hendelsen, og jeg sliter veldig med å komme igang i min nye jobb.

Har du gitt den nye jobben din en virkelig sjanse før du dømte den nord og ned? Kanskje det er enkelte positive ting ved den. 

[Sentinelle]

mkhan skrev (2 timer siden):

Nå er jeg havnet i et stort svart hull av depresjon og angst etter denne hendelsen, og jeg sliter veldig med å komme igang i min nye jobb.

Sliter voldsomt bare med å holde meg halvveis gående, legen min har anbefalt full sykmelding en periode. Redd for at det skal gjøre meg enda dårligere(hjemme med grubling), og ser ikke min arme råd på hvordan dette skal løses.

Jeg vet altså ikke hvor lenge jeg holder ut dette. Absurd situasjon - i et knips gå fra et flott liv med en fin familie til nærmere full kollaps. 

Angst, depresjon, lav motivasjon, anger.. dette er alle menneskelige svakheter og ikke noe du trenger å klandre deg selv for. Du gjør ditt beste. Det gjør vi alle.

En jobb er til syvende og sist bare en jobb. Du kan finne deg en annen, eller gjøre det beste ut av den du har. Og om du worst case skulle ende opp som arbeidsledig... so?

Familien din klarer seg. Det beste du kan gjøre for dem er nok at du finner fred med situasjonen, og ikke piner deg selv.

[mkhan]

Sentinelle skrev (På 26.3.2022 den 23.58):

Angst, depresjon, lav motivasjon, anger.. dette er alle menneskelige svakheter og ikke noe du trenger å klandre deg selv for. Du gjør ditt beste. Det gjør vi alle.

En jobb er til syvende og sist bare en jobb. Du kan finne deg en annen, eller gjøre det beste ut av den du har. Og om du worst case skulle ende opp som arbeidsledig... so?

Familien din klarer seg. Det beste du kan gjøre for dem er nok at du finner fred med situasjonen, og ikke piner deg selv.

Det er akkurat det - jeg klarer ikke finne fred med situasjonen og det faktum at jeg har ødelagt livet mitt. Et svik ovenfor familien min…

[PgUp]

mkhan skrev (22 timer siden):

Det er akkurat det - jeg klarer ikke finne fred med situasjonen og det faktum at jeg har ødelagt livet mitt. Et svik ovenfor familien min…

Skjønner hva det har med familien å gjøre at du ikke liker jobben din... er da mange som ikke liker jobben sin.

Endret 1. april 2022 av PgUp

[KarvaBlad]

mkhan skrev (På 11.3.2022 den 18.54):

Takk for bra svar.

Godt spørsmål, dette er vel essensen til problemet; jeg tenkte meg ikke om på samme måte i øyeblikket. Hadde jeg reflektert litt mer over denne hadde jeg forstått at dette var en gavepakke mtp familiesituasjonen fremover.

Konflikten var lønnsnivået jeg endte på med arbeidsbelastningen min. De jeg jobbet for har et voldsomt kostfokus, og det handler mer om å holde folk nede enn å legge til rette for prestasjoner. Når jeg takket nei benyttet de muligheten til å lage konflikt av formaliteter rundt timeføring blandt annet. 

Hvordan går det med deg nå, fem-seks uker etter? Hvordan er situasjonen?

[mkhan]

KarvaBlad skrev (21 timer siden):

Hvordan går det med deg nå, fem-seks uker etter? Hvordan er situasjonen?

Det går desverre ikke bra med meg.

Dør innvendig av min nye jobb, og meningen med hverdagen/livet er helt borte.

 

Rart hvor fort livet kan snu. Ikke mange måneder siden alt var bra, livet føltes meningsfylt, helsen var god, familien var happy og fremtiden så lys ut. Nå er alt borte og jeg har så mange problemer at jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang. 
 

…og dette har noen andre påført meg. 

[iblazeqt]

Kan du ikke prøve å skifte fokus fra jobbsituasjonen over til familien? Du har trolig en livlig 4-åring som elsker deg overalt på jord, og som er superstolt. Du venter nr2 og har en ny baby-periode framfor deg, og en 4-åring som sikkert syns det er utrolig spennende med en lekekamerat (jeg er i samme situasjon vedr barn). 
 

Din samboer er nok utrolig stolt av deg, og jeg tipper det eneste hun finner leit med situasjonen er hvor mye den påvirker deg, og ikke det faktum av at du har byttet jobb. Du er jo så mye mer enn bare jobben. Jeg har en 3-åring hjemme, og nr2 på vei i sommer. Jeg gleder meg masse til 3-åringen skal bli storesøster, hvordan livet med 2 barn blir. Alle opplevelser vi som familie skal oppleve sammen, pappaperm med nykommet osv. 

 

Jeg har tatt utdanning og jobber for å skape et best mulig liv for familien min, og så er det jo en bonus at jeg liker arbeidsoppgavene (alle er ikke like givende selvfølgelig). Du tjener jo bra i den nye jobben også, så det er ikke som om at du har påført familien din en økonomisk balast. Prøv å skift fokus, og se framover. Lykke til champ! 

[Zeph]

mkhan skrev (1 time siden):

…og dette har noen andre påført meg. 

Alle saker har fleire sider, så heilt utan ansvar er du vel neppe?

Det verkar som du har eit veldig fokus på den gamle jobben og alt det negative. Kva med familien og framtida? Er det verdt å potensielt miste det pga. ein jobb? 

Om du ikkje likar jobben du har i dag så gjer ein innsats for å få det betre der, eller sjå etter ein ny jobb. Det høyrest ut som du er havna i eit hol og ikkje klarar koma deg ut.

Har du fått henvisning til psykolog eller vurdert å gå der sjølv?

[Gjest fd330...7fb]

Alvorlig depresjon krever profesjonell behandling. De fleste opplever dessverre slike perioder i livet. Jo fortere du får behandling jo raskere vil du bli frisk fra depresjonen. 

Depresjon er kreft for sjelen. Man er ikke rasjonell når man har depresjon. Det er en reell og skummel sykdom. Første steg er fastlegen. 

Forskning viser at en kombinasjon av samtaleterapi og medisiner har best effekt. 

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne/

Private psykologer med avtale du kan kontakte:

https://www.helfo.no/pa-vegne-av-pasienten/psykologer-og-legespesialister-med-driftstilskudd

 

Anonymous poster hash: fd330...7fb