Nok en u(nødvendig)-sving i samferdselspolitikken

[Hallvis88]

OK bestomor norsklærer boomer

[Hallvis88]

😝

Endret 8. mars 2022 av Hallvis88

[Jens Kr. Kirkebø]

Xantippe skrev (10 timer siden):

Ordet veg er nynorsk og uttales veg.
Det er kun en liten klikk, stort sett på vestlandet, som snakker slikt.

Språk(u)rådet har likestilt ordet vei og veg for å tekkes fanatikerne og av en merkleig grunn skriver folk som vitterlig aldri sier veg, veg.
I artikkelen blandet det mellom vei og veg og hver gang jeg leser veg roper det inni meg "feil!"

På bokmål sies og skrives det vei!

På bokmål er vei og veg likestilt, på nynorsk er kun veg gyldig.

https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=veg&scope=ei

Så du kan ikke klage på at folk skriver eller sier veg på bokmål. Men man bør selvsagt holde seg til samme form gjennom en artikkel, så sant den ikke inneholder sitater. 

[Morten Simonsen]

Bare en liten kommentar til Polen. Jeg opplevde en del gode veier da jeg var der i 2018, men også det motsatte. Europaveien fra Berlin til Krakow var dessverre ikke kjørbar i 70 km fra grensen og østover (uten at dette var skiltet). Det viste seg etterhvert at noe av dekket hadde ligget der siden andre verdenskrig. Jeg trodde bilen skulle gå i stykker faktisk. Det viser seg nok at veldig mye av Polens oppgradering kommer fra EU-midler - litt greiere slik.

[Harald Norem]

Kommentar fra Harald Norem

Magne André Hagen presenterte i TU 5. mars et tilsvar til mitt debattinnlegg om forslag til standardvalg på norske veger. I mitt innlegg påsto jeg at det er mulighet for store besparelser dersom flere av våre hovedveger bygges for fartsgrense 90 km/t enten som 2/3 felts veger eller smale 4-felts veger. Et annet hovedpunkt i mitt innlegg var at vegnormalene burde være mer fleksible med valg av standard, med å innføre muligheter for å planlegge 4-feltsveger også for 90 km/t, og ikke som nå, med bare 110 km/t. Hagen tvilte på at kostnadsforskjellene mellom de alternative utformingene er så stor, og at vegene fortsatt må kunne bygges for 110 km/t.

Hagen skriver: Det er åpenbart at man kan «spare» mye ved å bygge 2/3-felts vei kontra 4 felt. Men å hevde at bredden på en 4 felts motorvei er smalere ved 90 enn ved 110 km/t, er noe Norem selv forutsetter og som ikke er gitt.

Det er riktig at det kan se ut som dette er en forutsetning som ikke er gitt. Kostnadene for en veg er avhengig av både bredden og vegens kurvatur. Det har de siste årene vært et press fra om å bygge smalere 4-feltsveger for større hastigheter. I et arbeidsnotat fra 2018 presenterte Nye Veier et forslag om en 21,5 m bred veg for fartsgrenser opptil 120 km/t. Krav om smalere veg og større hastighet henger ikke sammen etter mine begreper.

Det er klart at veger med midtdeler og fartsgrense 90 km/t er den mest trafikksikre vegstandarden vi har. Ved større hastigheter øker ulykkesrisikoen, og da mest for 2/3-feltsveger og smale 4-feltsveger. Derfor mener jeg at en smal 4-felts veg med skulderbredde 1,5-2,0 m ikke bør planlegges for større hastigheter enn 90 km/t. For større hastigheter er sannsynligvis dagens normalprofil tilfredsstillende.

Hagen argumenter med at en påkjørsel av en havarert bil i 90 eller 110 km/t fører sannsynligvis til et fatalt resultat. Det er muligens riktig, men ved større hastigheter har vi vanskeligere for å oppdage faremomenter i tide. Med en smalere skulder øker sjansen for at et havari også kan berøre selve kjørefeltene, men da er det viktig å ha et hastighetsnivå som reduserer sannsynligheten for alvorlige ulykker.

Det er klart at det er rimeligere å bygge en 20 m bred veg framfor en på 23 m, samtidig som krav til ramper og utforming av sideterrenget også er redusert. Men den store besparelsen oppnår en ved valg av lavere fartsgrense og reduserte krav til kurvatur. I rolig terreng og uten krav til tunneler er ikke forskjellen så stor, men i vanlig norsk kupert terreng er det mulig å unngå dyre konstruksjoner når vegen planlegges med mykere kurvatur. Det er interessant at i to av de senere forslagene fra Nye Veier har også de redusert kravene til planleggingshastighet. Ved Fellesprosjektet inn mot Hønefoss er det valgt 100 km/t for å spare kostnader og for å kunne benytte mer av eksisterende veg. For E6 mellom Berkåk og Ulsberg er det valgt fartsgrense 90 km/t for å spare kostnader. Den siste strekningen er så vidt jeg vet den eneste som er planlagt for begge hastighetsnivåene, og det hadde vært interessant å vite hvilke differanser Nye Veier her operer med.

Jeg fastholder derfor at det er mulig å oppnå store gevinster, anslagsvis 50-100 mill. kr/km ved å planlegge en smal 4-felts veg for 90 km/t istedenfor en 23 m bred veg med 110 km/t i vanlig krevende norsk terreng.

Hagen griper tak i mitt utsagn om at større hastigheter vil føre til større drivstofforbruk, og skriver: Det er i tilfelle kun en fordel som kommer personbiltrafikken og lettere kjøretøyer til gode. Tungtransporten er uansett begrenset til å ferdes i 90 km/t og det har liten betydning om vegen har høyere skiltet hastighet.

Da er vi ved sakens kjerne. Den eneste fordelen med å øke fartsgrensen er tidsgevinsten. Det er bare spart reisetid som kan forsvare de økte kostnadene ved å øke vegstandarden. Ved å øke fra 90 til 110 km/t vil en ikke få et positivt bidrag fra den viktigste næringstrafikken. Da blir det lite igjen. Dette er bakgrunnen for at jeg foreslår at 110 km/t bare skal benyttes ved trafikkmengder større enn 20000 biler pr. døgn. Det er først ved så stor trafikk at spart reisetid kan gi et betydelig bidrag.

 

[Snowleopard]

Jens Kr. Kirkebø skrev (8 timer siden):

På bokmål er vei og veg likestilt, på nynorsk er kun veg gyldig.

https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=veg&scope=ei

Så du kan ikke klage på at folk skriver eller sier veg på bokmål. Men man bør selvsagt holde seg til samme form gjennom en artikkel, så sant den ikke inneholder sitater. 

Nå brukes gjerne veg og vei om hverandre som du skriver, men i mange tilfeller inngår ordet i et egennavn, og da kreves det at man bruker det som er det offisielle navnet. Delvis fordi det i noen områder kan finnes veier med begge former, og da er skriveformen med på å skille de fra hverandre.

Altså kan f.eks. Skolevegen og Skoleveien eksistere i samme fylke, men ligge i forskjellig del av fylket. Kanskje ikke alltid lengre unna enn nabokommunen. Derfor kan man se utslag der man bruker veg/vegen i egennavnet, men i generelle termer så bruker man kanskje vei/veien selv.

Men utenom slike unntak og rene sitater fra andres tekst, er jeg enig i at man bør passe på å bruke den ene skrivemåten konsekvent. Om da skibenten konsekvent bruker vegen, så må det altså være noe man aksepterer, og ikke korrigerer i eventuelle sitater fordi man mener det er slik det skal være. Selv beholder jeg gjerne eventuelle skrivefeil i sitatene, for å vise at jeg ikke har tuklet med disse.

[Roger Moore]

Samms skrev (På 7.3.2022 den 8.42):

Kvifor skal privatbilistar subsidierer tungtrannsporten?

Vegtransport er næring og dei bør då ikkje favoriserast i konkuranse med transport på jernbane, på sjø eller med fly. Største kostnaden med å bygge veg er å fundamnetere for akseltrykket til latebilar og vogntog, då får dei betale for det slik flyplasser er finansiert av landingsavgift og havner av havneavgift.

Øh? Inter City på Østlandet skal bygges for milliarder, der alle pengene kommer fra staten. Når Inter City er bygget så skal staten fortsette å kaste milliarder ut på linjene i form av å kjøpe vognsett og sponse togbillettene.

 

Rogfast skal bygges for milliarder. Staten spytter ikke mer i enn at staten får mer tilbake via MVA på bompengene som bilistene skal betale, etter at bilistene har betalt både for bilen og energien for drive bilen.

Forklar den første setningen din.

[Roger Moore]

55GE57GD skrev (På 7.3.2022 den 12.45):

En mer moderat dimensjonering av veiene gir også mindre ødeleggende naturinngrep. Lavere fartsgrenser gir mindre støy, mindre eksos, mindre svevestøv – og mindre utslipp av klimagasser både når veiene bygges og når de tas i bruk.

Vi bør naturligvis satse på enorme motorveier med høye fartsgrenser – hvis verdien av natur, helse og miljø settes lik null. I siviliserte land bør vi slutte med dette.

Pål Jensen

Vi kan bruke mye mer tunnel, så sparer vi areal og kan få nytt areal. Koster mer, men er fantastisk når det først er bygget. For ikke å snakke om at jo lenger nord du kommer, jo mer legger du da til rette for trygge vinterveier.

Det er og mye vei som kunne vært grav ned og lagt i prefabrikkerte tunneler, og så lagt matjorden oppå der igjen.

[Roger Moore]

Harald Norem skrev (3 timer siden):

Kommentar fra Harald Norem

 

Da er vi ved sakens kjerne. Den eneste fordelen med å øke fartsgrensen er tidsgevinsten. Det er bare spart reisetid som kan forsvare de økte kostnadene ved å øke vegstandarden. Ved å øke fra 90 til 110 km/t vil en ikke få et positivt bidrag fra den viktigste næringstrafikken. Da blir det lite igjen. Dette er bakgrunnen for at jeg foreslår at 110 km/t bare skal benyttes ved trafikkmengder større enn 20000 biler pr. døgn. Det er først ved så stor trafikk at spart reisetid kan gi et betydelig bidrag.

 

På Vestlandet bygges mye i tunnel, mange av dem undersjøiske. Videre har en masse bruer, og flere skal det bli. Å ikke bygge disse langs E39 med full bredde for 110km/t er å kaste penger ut vinduet. Å endre bredde på disse når trafikken har tatt seg opp er ufattelig dyrt. Se på noe så enkelt som Auglendstunnelen. En minitunnel som burde hatt tre felt i hvert løp for 15-20 år siden og som nå er betydelige direkte og indirekte kostnader for å modernisere.

Se videre på den helt meningsløse rundkjøringen på firefelts motorveien som består av Hundvågtunnelen og Ryfylketunnelen, hva gjør den der? Det er jo ikke sånn at trafikkmengden vil synke med årene som kommer. Hva med broen over Fedafjorden? En bro, og et veistykke alle lurte på hvorfor i alle dager ikke ble firefeltsvei da det ble bygget. Nå, 15 år senere kan en ikke bruke det på en moderne vei. Ikke er det mulig å utvide det heller, det må bygges nytt.

Det er gode intensjoner i å spare penger, men det er og noe som heter å spare seg til fant. Skal en bygge firefelt, så bygg skikkelig første gang. Slik som E6 ut av Oslo som ble bygget som seksfeltsvei allerede på 60-tallet. Der svelges fremdeles trafikken unna. Eller studer driftsbygningen hos Titaina gruver. Overdimensjonert sa økonomene, over mitt lik sa arkitekten og fikk viljen sin. Nå? Ekstremt billig drift fordi alt ble gjort "overdimensjonert" og solid.

Endret 8. mars 2022 av Roger Moore
Skrivefeil

[Samms]

56 minutes ago, Roger Moore said:

Øh? Inter City på Østlandet skal bygges for milliarder, der alle pengene kommer fra staten. Når Inter City er bygget så skal staten fortsette å kaste milliarder ut på linjene i form av å kjøpe vognsett og sponse togbillettene.

 

Rogfast skal bygges for milliarder. Staten spytter ikke mer i enn at staten får mer tilbake via MVA på bompengene som bilistene skal betale, etter at bilistene har betalt både for bilen og energien for drive bilen.

Forklar den første setningen din.

Det er tungtransporten som sliter aller mest på vegane og driver opp byggekostnad med krav om fundamentering til høgt akseltrykk. Ulike studier av TØI, transporøkonomisk institutt, viser at vogntog står for nesten all slitasje på vegane i Norge.

Skulle kostnader på veg vere fordelt etter slitasje så hadde bommpengesatsane sett ut som fergetakstane. Mortavika - Arsvågen koster 130 kroner med personbil, eit vogntog på 22 meter 834 kroner. Gjett om tungtransporten blir fornøyd med Rogfast. Då slepp dei unna med det dobbelte av det personbilane betalar, ikkje rundt seksgangen slik dei må på ferga.

Det betyr at personbilane subsidierer tungtransporten. 

Endret 8. mars 2022 av Samms

[Roger Moore]

Samms skrev (2 minutter siden):

Det er tungrransporten som sliter aller mest på vegane og driver opp byggekostnad med krav om fundamentering til høgt akseltrykk. Ulike studier av TØI, transporøkonomisk institutt, viser at vogntog står for nesten all slitasje på vegane i Norge.

Skulle kostnader på veg vere fordelt etter slitasje så hadde bommpengesatsane sett ut som fergetakstane. Mortavika - Arsvågen koster 130 kroner med personbil, eit vogntog på 22 meter 834 kroner. Gjett om tungtransporten blir fornøyd med Rogfast, då slepp dei unna med det dobbelte av det personbilane betalar, ikkje rundt seksgangen slik dei må på ferga.

Den henger da fremdeles ikke på greip i all den tid tungtransporten og privatbilistene betaler for veiene, mens jernbanen er nesten helt og fullt sponset av staten.

Å bruke TØI som sannhetsvitne i transportdebatten er noe jeg vil holde meg for god til. TØI er en av de fremste antibil organisasjonene vi har her i landet. Muligens kun overgått av MDG. TØI er ikke interessert i hva som gir mest og best effekt for samfunnet da TØI ser på all bruk av bil som noe fælt noe. Når det er sagt, hva så om vogntog sliter mest? Vogntog er og det definitivt mest fleksible vi har i et land der vi alltid kommer til å ha spredt befolkning og spredt næringsliv med fysiske varer. Ene og alene fordi vi lever av det som befinner seg langs verdens lengste kystlinje. Vi har ingen andre transportformer som fungerer til en akseptabel kost nytte i et land som vårt, så da kan vi like så godt innse fakta og investere i solide stamveier. Minimum 4-felt og 110km/t, tilpasset vinterdrift.

[Samms]

11 hours ago, Roger Moore said:

Den henger da fremdeles ikke på greip i all den tid tungtransporten og privatbilistene betaler for veiene, mens jernbanen er nesten helt og fullt sponset av staten.

Å bruke TØI som sannhetsvitne i transportdebatten er noe jeg vil holde meg for god til. TØI er en av de fremste antibil organisasjonene vi har her i landet. Muligens kun overgått av MDG. TØI er ikke interessert i hva som gir mest og best effekt for samfunnet da TØI ser på all bruk av bil som noe fælt noe. Når det er sagt, hva så om vogntog sliter mest? Vogntog er og det definitivt mest fleksible vi har i et land der vi alltid kommer til å ha spredt befolkning og spredt næringsliv med fysiske varer. Ene og alene fordi vi lever av det som befinner seg langs verdens lengste kystlinje. Vi har ingen andre transportformer som fungerer til en akseptabel kost nytte i et land som vårt, så da kan vi like så godt innse fakta og investere i solide stamveier. Minimum 4-felt og 110km/t, tilpasset vinterdrift.

Kor mykje godstransport på jernbane blir blir sponsa av staten har eg ikkje sett tal på. Persontrafikk blir, men reknestykket ser ulikt ut alt etter kva du tar med.

Om vogntog sliter mest på vegen så får dei betale for det. Det blir og bygd døgnkvileplassar til gratis bruk for lastebilar. Som privatbilist må eg betale dyrt for å parkere i alle byar.  Døgnkvileplassar bør vere eit kommersielt tilbud likt parkeringhus i byane. Eg er som bilist i lett køyretøy ikkje interessert i å betale for dei. Det kan eg gjere for varene som blir transportert i tilfelle dei blir dyrare om då ikkje dei blir transportert på billegare måte, til dømes med båt.

Det som er tilfelle er at sjøtransport må ta alle kostnader sjølv, tungtransport på veg blir subsidiert av personbilar og staten. Som du seier, landet ligg langs ei lang kystlinje, kvifor skal då godstransport på veg få store konkuransefordelar mot transport på sjø? Strengt tatt burde aktørar på sjøtransport gått til ESA og klaga på konkuransevridande subsidier til godstransport på veg.

 

Endret 9. mars 2022 av Samms

[Xantippe]

On 3/8/2022 at 11:04 AM, Jens Kr. Kirkebø said:

På bokmål er vei og veg likestilt, på nynorsk er kun veg gyldig.

https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=veg&scope=ei

Så du kan ikke klage på at folk skriver eller sier veg på bokmål. Men man bør selvsagt holde seg til samme form gjennom en artikkel, så sant den ikke inneholder sitater. 

Det er jo det jeg skriver. Veg er et nynorsk ord som språk(u)rådet tok inn i bokmål for å tekkes fantastene på vestlandet.

Veg er og forblir et nynorks ord. Ingen som skriver bokmål sier veg. De sier vei!

[Helm]

 

On 3/6/2022 at 8:42 AM, Bengt Who said:

Det viktigste en kan lese ut av dette er at tungtransporten må reduseres kraftig. Norge har de beste forutsetninger for å lage effektiv sjøtransport til markedene. Vi trenger ikke å presse inn tusenvis av polske vogntog på veiene slik som Tyskland feks. Tungtransporten får infrastrukturen i praksis gratis mens alle andre transportformer som ville belastet nasjonen mindre må betale alt og enda litt selv. Færre vogntog gir langt mindre slitasje på veiene, færre ulykker og en trenger færre ekstremt dyre tilpasninger for en næring som ødelegger veiene som takk.

 

 

On 3/7/2022 at 8:42 AM, Samms said:

Kvifor skal privatbilistar subsidierer tungtrannsporten?

Vegtransport er næring og dei bør då ikkje favoriserast i konkuranse med transport på jernbane, på sjø eller med fly. Største kostnaden med å bygge veg er å fundamnetere for akseltrykket til latebilar og vogntog, då får dei betale for det slik flyplasser er finansiert av landingsavgift og havner av havneavgift.

Håpløse innlegg. Noe tungtransport kan sikkert flyttes over til bane eller sjø. Men mye av banenettet har ikke kapasitet til mer trafikk. Det vil kreve oppgraderinger. Sjøveien har andre begrensninger. Du kan bruke skip fra A til B, men transporten skal nesten alltid mye lenger enn til B. Den startet kanskje langt før A også. Jeg tipper man skal seile ganske langt for å forsvare omlasting fra veitransport til skip, og så tilbake til veitransport igjen. Mye, f.eks fisk er tidskritisk. Den skal raskt frem og alternativet til vogntog er fly.

Tungtransporten er ikke subsidiert, kostnaden dekkes av oss forbrukere. Skal tungtransporten betale mer for å bruke veien? Greit men da får du betale for det i butikken.

 

On 3/8/2022 at 10:31 PM, Samms said:

Det er tungtransporten som sliter aller mest på vegane og driver opp byggekostnad med krav om fundamentering til høgt akseltrykk. Ulike studier av TØI, transporøkonomisk institutt, viser at vogntog står for nesten all slitasje på vegane i Norge.

Skulle kostnader på veg vere fordelt etter slitasje så hadde bommpengesatsane sett ut som fergetakstane. Mortavika - Arsvågen koster 130 kroner med personbil, eit vogntog på 22 meter 834 kroner. Gjett om tungtransporten blir fornøyd med Rogfast. Då slepp dei unna med det dobbelte av det personbilane betalar, ikkje rundt seksgangen slik dei må på ferga.

Det betyr at personbilane subsidierer tungtransporten. 

Det spørs hvilken vei du snakker om. Jeg bruker en del større og mindre veier, noen har ganske mye tungtransport. Jeg leger merke til at hjulsporene - altså slitasjen på asfalten - stort sett har samme bredden som personbiler. Det kan være at dette er motsatt på de veiene hvor du ferdes.

Hvis du deler opp slitasje per kjøretøy er det logisk at lastebiler står for mest slitasje. Men personbilene er så mange fler at summen av dem skaper mer slitasje. Det er mine egne observasjoner.

Dette gjelder ikke for mindre veier som er under vårløsning, men det er neppe disse veiene vi snakker om.

 

[Samms]

6 hours ago, Helm said:

Håpløse innlegg. Noe tungtransport kan sikkert flyttes over til bane eller sjø. Men mye av banenettet har ikke kapasitet til mer trafikk. Det vil kreve oppgraderinger. Sjøveien har andre begrensninger. Du kan bruke skip fra A til B, men transporten skal nesten alltid mye lenger enn til B. Den startet kanskje langt før A også. Jeg tipper man skal seile ganske langt for å forsvare omlasting fra veitransport til skip, og så tilbake til veitransport igjen. Mye, f.eks fisk er tidskritisk. Den skal raskt frem og alternativet til vogntog er fly.

Tungtransporten er ikke subsidiert, kostnaden dekkes av oss forbrukere. Skal tungtransporten betale mer for å bruke veien? Greit men da får du betale for det i butikken.

Eg argumentert for at transport av gods og vare på veg skulle ta sin del av kostnaden av vegen. Så får kundene betale meir for transport. Og transport på veg får konkurere med sjø, jernbane og fly utan å bli fordelsbehandla økonomisk. Poenget er at eg som bilist i lett køyretøy ikkje er interessert i å betale for tunge køyretøy.

I dag betaler eg som privatbilist for gratis parkering, døgnkvileplassar, for tungtrannsort. Kva med at tungransporten betalte for gratis parkering i parkeringshuset på Aker brygge for personbilar?

Endret 11. mars 2022 av Samms

[Samms]

6 hours ago, Helm said:

Det spørs hvilken vei du snakker om. Jeg bruker en del større og mindre veier, noen har ganske mye tungtransport. Jeg leger merke til at hjulsporene - altså slitasjen på asfalten - stort sett har samme bredden som personbiler. Det kan være at dette er motsatt på de veiene hvor du ferdes.

Hvis du deler opp slitasje per kjøretøy er det logisk at lastebiler står for mest slitasje. Men personbilene er så mange fler at summen av dem skaper mer slitasje. Det er mine egne observasjoner.

Dette gjelder ikke for mindre veier som er under vårløsning, men det er neppe disse veiene vi snakker om.

 

Om slitasje på vegen ser eg til det til dømes vegvesenet og TØI skriv om vegslitasje. Min eigen observsjon er at det er to typar hjulspor i vegen. Hjulspor etter piggdekkslitasje i byar og tettstader der det er stor trafikk med personbilar.

På landevegen så er det valsa hjulspor i vegen av tungt lasta køyretøy. Kombinert med langsgåande sprekker i asflaten der den har blitt strekt. Og skal slitasjen prisast så blir det per køyretøy. Når då personbilar ikkje valser hjulspor i vegen så fell all kostnaden for det på tunge køyretøy.

 

Endret 11. mars 2022 av Samms

[Helm]

5 hours ago, Samms said:

Eg argumentert for at transport av gods og vare på veg skulle ta sin del av kostnaden av vegen. Så får kundene betale meir for transport. Og transport på veg får konkurere med sjø, jernbane og fly utan å bli fordelsbehandla økonomisk. Poenget er at eg som bilist i lett køyretøy ikkje er interessert i å betale for tunge køyretøy.

I dag betaler eg som privatbilist for gratis parkering, døgnkvileplassar, for tungtrannsort. Kva med at tungransporten betalte for gratis parkering i parkeringshuset på Aker brygge for personbilar?

Jeg kan forstå at du ikke vil ta den kostnaden. Men uansett hvilken løsning som velges så er det du som betaler prisen uansett, dersom du kjøper dine daglige varer i en butikk.

 

5 hours ago, Samms said:

På landevegen så er det valsa hjulspor i vegen av tungt lasta køyretøy. Kombinert med langsgåande sprekker i asflaten der den har blitt strekt. Og skal slitasjen prisast så blir det per køyretøy. Når då personbilar ikkje valser hjulspor i vegen så fell all kostnaden for det på tunge køyretøy.

 

Det du sier her stemmer nok. Og noen forhold forsterker slitasjen. Det er mye dårlig vei i landet som har svak bæreevne som gjør skadene større enn de kunne ha vært. Selv uten trafikk så forårsaker den årlige teleløsningen skader, og skadene blir naturligvis større av trafikken.

Men likevel, dette endrer ikke noe ifm hvem som betaler for at butikkene skal få varer. Regningen havner hos forbrukerne. Skal du unngå å betale for dette må du ha et ganske uvanlig forbruksmønster. Dyrke det meste av maten din selv og lage dine egne klær.

 

[Samms]

43 minutes ago, Helm said:

Jeg kan forstå at du ikke vil ta den kostnaden. Men uansett hvilken løsning som velges så er det du som betaler prisen uansett, dersom du kjøper dine daglige varer i en butikk.

 

Det du sier her stemmer nok. Og noen forhold forsterker slitasjen. Det er mye dårlig vei i landet som har svak bæreevne som gjør skadene større enn de kunne ha vært. Selv uten trafikk så forårsaker den årlige teleløsningen skader, og skadene blir naturligvis større av trafikken.

Men likevel, dette endrer ikke noe ifm hvem som betaler for at butikkene skal få varer. Regningen havner hos forbrukerne. Skal du unngå å betale for dette må du ha et ganske uvanlig forbruksmønster. Dyrke det meste av maten din selv og lage dine egne klær.

 

Det stemmer at eg må ta kostnaden ved dyrare godstransport på veg. Det er greit så lenge eg får den på dei varene eg kjøper og ikkje på kostnad ved å køyre personbil.

Det handler om konkuranse på like vilkår for transportørar og at kostnader blir belasta riktig på forbruker. Og at kostnad blir belasta etter bruk. 

[Sjørøver]

Xantippe skrev (På 8.3.2022 den 0.05):

Ordet veg er nynorsk og uttales veg.
Det er kun en liten klikk, stort sett på vestlandet, som snakker slikt.

Språk(u)rådet har likestilt ordet vei og veg for å tekkes fanatikerne og av en merkleig grunn skriver folk som vitterlig aldri sier veg, veg.
I artikkelen blandet det mellom vei og veg og hver gang jeg leser veg roper det inni meg "feil!"

På bokmål sies og skrives det vei!

Egentlig merkelig at en har likestilt veg og vei, men ikkje & ikke er fortsatt ikke likestilt. Det er forøvrig mange ord som bare brukes av en liten klikk på østlandet, som alle som bruker bokmål må forholde seg til.