Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]

[jallajall]

..ikke alle er like begeistret over å gi Kina mer innflytelse i Europa.



 

[TAC-2]

Det å bytte ut NATO med et Kina-ledet partnerskap er bare å velge pest fremfor kolera. Riktignok har ikke Kina truet med å invadere europeiske land, men de forgifter oss på andre vis.

Det er ganske uvisst om USA ønsker å bli i NATO. Det kan hende at de vil det hvis de kan kutte alle kostnader relatert til NATO og bare få fordelene.

Men ønsker Europa å være i en liksom-allianse med en Trump som føler seg berettiget til å diktere hvem som skal lede våre land, som ønsker å rive ned våre samfunn på samme vis som han nå gjør det i USA, som ikke vil hjelpe oss mot Russland men heller vil se et Europa splittet og nedkjørt i gjørma?

Jeg håper Frankrike, Storbritannia og Tyskland kan komme til en enighet om en annen løsning.

[Snikpellik]

Direkte klokka 18, Keir Starmers pressekonferanse etter Ukraina-toppmøtet i London.

NRK: https://www.nrk.no/video/66af2c47-a066-4189-814c-38ccb411d64a

Endret 13 timer siden av Snikpellik

[Mbappe09]

 

[xRun]

Hvis det skal stå franske og britiske styrker å sikre linjene mellom russerne og resten av Ukraina, så begynner det å minne sterkt om da Tyskland var delt og man hadde Berlin inndelt i soner med russerne på østsiden. Kommer det mur? Høres ut som kald krig 2.0.

Endret 12 timer siden av xRun

[Olek1970]

Mbappe09 skrev (44 minutter siden):

 

 

Hollande?. De følger med russerne😉

Mbappe09 skrev (44 minutter siden):

 

 

Endret 12 timer siden av Olek1970

[Caputo]

xRun skrev (36 minutter siden):

Hvis det skal stå franske og britiske styrker å sikre linjene mellom russerne og resten av Ukraina, så begynner det å minne sterkt om da Tyskland var delt og man hadde Berlin inndelt i soner med russerne på østsiden. Kommer det mur? Høres ut som kald krig 2.0.

Putin koser seg nå med å se på det transatlantiske forsvarssamarbeidet gå i oppløsning.  Hvorfor skulle han stoppe det med å signere en våpenhvile? 

 

Nei, jeg tenker enten setter vi hardt mot hardt ellers så pines vi i Putin og Trumps stormaktspill. 

[xRun]

Sitat

Tysklands politiske ledere diskuterer opprettelsen av to spesialfond verdt opptil en billion euro for å styrke både forsvaret og infrastrukturen, noe som gjenspeiler et økende press for å sikre landets militære kapasitet og modernisere økonomien, ifølge kilder (via Reuters).

Kilde: https://www.gamereactor.no/tyskland-vurderer-massive-saerskilte-midler-til-forsvar-og-infrastruktur-1711243/

Såvidt jeg kan se tilsvarer det ca. 1/2 av hele Russlands BNP i senere år.

[Mr.M]

Caputo skrev (22 minutter siden):

Putin koser seg nå med å se på det transatlantiske forsvarssamarbeidet gå i oppløsning.  Hvorfor skulle han stoppe det med å signere en våpenhvile?

 

fordi han kommer til å gå tom for penger og materiell lenge før Ukraina. (eller utsettes for et attentat i mellomtiden)

men, kan godt hende han allikevel velger den lange, pinefulle ferden og ikke skriver under noe.

[Samms]

20 hours ago, Cascada81 said:

Ukraina hevdet ved nyttår at Russland hadde benyttet ca 51000 glidebomber. Takten av bruk av glidebomber er trolig fallende, og antallet er neppe veldig mye høyere i dag. Det framgår ikke om dette inkluderer de som blir skutt ned, og i det minste en del av disse blir brukt mot, eller i det minste treffer, sivile mål.

Tapstallene til ukrainerne består trolig av en langt høyere andel skadde soldater sammenlignet med tapstallene for russiske soldater. For nasjonal stridsevne utgjør det neppe stor forskjell. "Casualties" inkluderer drepte og skadde i den grad at de ikke lenger er stridsdyktige. Ukraina oppgir 1000-1200 casualities hver dag, noe som trolig tilsier mellom 300 og 800 drepte russere hver dag. Antall drepte ukrainske stridende kan man jo bare spekulere i, men en nyhetskilde, britisk, oppgir at trolig 150-200 000 russiske soldater er drept, og at tallet på falne ukrainske stridende er mer enn 46 000, kanskje rundt 70 000. (https://www.bbc.com/news/articles/cgkm7lly61do) Antallet falne russiske soldater oppgitt av Ukraina stemmer følgelig rimelig bra med estimater beregnet ut fra drepte hentet ut fra åpne kilder.

Eg posta tidlegare denne:

On 2/25/2025 at 11:45 PM, Samms said:

Og då har Dagbladet lest New York Times artikkelen, utelatt litt, lagt litt til.

De skjulte Ukraina-dødstallene

165 000 døde russiske soldater.

70 000 døde ukrainske soldater.

35 000 savna ukrainske soldater. (I originalartikkelen stod det noko om at det var lite sansynleg med mange i live av desse.)

Originalartikkelen refererte også til kjelde i Ukraina som stipulerte 100 000 døde soldater, det kan stemme med at "savnet" i stor grad betyr død.

 

Og:

On 2/25/2025 at 11:58 PM, Samms said:

Få sikre tall på det også. OHCHR estimerer 12 605 i Ukraina. Det finnes og estimat på 20 00 til 80 000 berre i Mariupol. Ukraina seier rund 60 000 sivile savna, røde kors har lister med rundt 50 000 savna. Nokon sivile er og drept i Russland og kor mange sivile som er drept i dei okkuperte delane av Ukraina har eg ikkje sett nokon tal på.

Tapa til Ukraina er betydelege og dei offisielle tala på 46 000 er ikkje spesielt troverdige. 

Quote

Den ukrainske journalisten Jurij Brutusov har sitert sentrale kilder i Ukrainas hær på at 70 000 soldater er døde, og ytterligere 35 000 savnet.

 

[linux-fan]

https://www.svt.se/nyheter/utrikes/retorikexperten-om-braket-i-ovala-rummet-ser-hur-zelenskyj-till-slut-checkar-ut

Retorikexperten om bråket i Ovala rummet: ”Något som händer i rummet och hela situationen förändras”

Uppdaterad igår 23:44

Publicerad igår 20:42

 

[Caputo]

Mr.M skrev (5 minutter siden):

 

fordi han kommer til å gå tom for penger og materiell lenge før Ukraina. (eller utsettes for et attentat i mellomtiden)

men, kan godt hende han allikevel velger den lange, pinefulle ferden og ikke skriver under noe.

Dette har jeg også håpet på, men det finnes dessverre alltid veier ut av mangel på våpen og materiell. Til og med soldater skaffer Putin seg.

[Kahuna]

Cascada81 skrev (6 timer siden):

Jeg håper jeg forsto deg riktig. Strategisk tvetydighet er for fienden, ikke for allierte.

Det er den tradisjonelle tolkningen ja men nå er det en ny sheriff i byn og han synes det er en strålende ide å behandle gamle venner og allierte som mafiaen behandler dårlige betalere.

Så derfor, strategisk tvetydighet mot allierte.

En President som faktisk forsto diplomati hadde kanskje stilt samme kravene men pakket dem inn i litt mer seriøse rammer. Et god gammeldags ultimatum av typen 'om dere ikke skjerper dere og når 3% av BNP på forsvar innen 2030 så legger vi ned hele skiten' er bedre en det tullet han driver med nå.

[Mr.M]

Olek1970 skrev (1 time siden):

Hollande?. De følger med russerne😉

gammelt opptak, fra før 2017 ?

I alle fall trakk François Hollande ut av politikken det året.

[Kahuna]

Casey skrev (6 timer siden):

VI VET at agent Krasnov er i lomma på Putin, og må handle deretter.

Har ikke noen særlig tro på at Trump er russisk agent. En ting er at det er umulig å ha noe på ham, alt preller av.. Han har sex med en pornostjerne mens kona er gravid, så får han fikseren sin til å betale henne hysjpenger., fullstendig lovlig men når *det* ikke torpederer karrieren hans er det ingenting som biter.

Det viktigste er dog at jeg er hellig overbevist om at han er 100% ikke kapabel til å ha troskap til noen som helst andre enn seg selv. Om han nominelt er russisk agent er revnende likegyldig da han når som helst kan bestemme seg for at han er for viktig til å gjøre som tsaren sier.

[Kahuna]

Fredsavtalen til Trump er et dødfødt prosjekt og han skjønner det nok selv. Det vil muligens ser konturene av nå er at Europa endelig føler seg tvunget til å ta skikkelig tak i både ukraina-krigen og egen sikkerhet. Jeg tror Trump vil leve godt med det. At Europa skal betale for egen sikkerhet er i tråd med 'prosjekt 2025' og sikkert noe han *gjerne* tar æren for.

Det superfondet det nå snakkes om vil nok brukes til å kjøpe ganske mye amerikanske våpen, enda en fin ting Trump kan ta æren for.

[torbjornen]

jallajall skrev (5 timer siden):

Andriy Yermak fra presidenens kontor, som også var med til USA, snakker om å invitere Kina inn i varmen.

 

Når ikkje Europa kan halde ei sjølvstendig linje blir dette fort det nest beste alternativet for å oppnå fred. I motsetnad til Trump har Chi halde Putin på ei armlengdes avstand. Samstundes respekterer Putin Chi.

Handelskrig mellom USA og Europa vil også kunne føre til at Europa vender seg meir mot Kina. Kina vil nok gjerne ta over USA sin plass som den dominerande supermakta, og blir fort den store vinnaren i kaoset som Trump-administrasjonen har sett i gang.

[Samms]

4 hours ago, TAC-2 said:

Det å bytte ut NATO med et Kina-ledet partnerskap er bare å velge pest fremfor kolera. Riktignok har ikke Kina truet med å invadere europeiske land, men de forgifter oss på andre vis.

Og Kina partnerskap kan fungere omtrent like godt som USA partnerskapet gjorde til utgangen av 2024. Ein anna type gift, men opplegget det same. Sikkerheitsgarantier mot å ikkje opptre sjølvstendig. Og ein dag så bryter det kanskje saman slik det no har gjort med USA.

[iMarius]

– Frankrike og Storbritannia foreslår en månedslang våpenhvile i Ukraina «i luften og til sjøs»

Analyse gjort av GPT o3 mini under:

Spoiler

Prompt:

Bruk superforcast-metoden når du analyserer følgende: "Det ble nettopp klart at Frankrike og Storbritannia foreslår en månedslang våpenhvile i Ukraina «i luften og til sjøs», ifølge nyhetsbyrået AFP. Uttalelsen kommer få timer etter at toppmøtet i London ble avsluttet. Det ble ikke sagt noe om et våpenhvileforslag da de ulike toppolitikerne møtte pressen rett etter møtet. De to landene har lederposisjoner i det europeiske arbeidet med å legge en fredsplan for Ukraina. Emmanuel Macron antyder også at europeiske land bør øke forsvarsbudsjettene sine til mellom 3,0 og 3,5 prosent av BNP for å demme opp for USAs endrede prioriteringer. I etterkant av det europeiske toppmøtet, sier den ukrainske presidenten at han tror det er mulig å redde forholdet til USAs president Donald Trump, etter deres eksplosive møte i Det ovale kontor fredag. Dette melder nyhetsbyrået Reuters." Hva har dette å si for Europa på kort og mellomlang sikt? Hvorfor ønskes det en våpenhvile på en måned til sjøs og i luften? Hva har Europa å tjene på dette og kommer Russland til å gå med på det? Ta disse spørsmålene med når du analyserer.

ChatGPT:

Her er en analyse ved hjelp av superforecast-metoden – en systematisk tilnærming hvor vi bryter ned de ulike elementene, vurderer sannsynligheter og scenarier, og tar høyde for usikkerhet:

Kort sikt

• Redusert eskalering i kritiske domener:
  Et våpenhvileforslag som dekker luft- og sjøoperasjoner kan midlertidig bremse den mest dynamiske og risikofylte delen av konflikten. Dette kan redusere faren for utilsiktet eskalering og gi aktørene et kort "pusterom" til å samle seg og vurdere videre skritt.
• Diplomatiske muligheter:
  Ved å sette inn et tidsbegrenset våpenhvilevindu, skapes det en mulighet for å åpne for forhandlinger – både direkte og via tredjepartsmeglere. Dette vinduet kan brukes til å bygge tillit og teste mulighetene for bredere fredsinitiativ.

Mellomlang sikt

• Strategisk omstilling og styrket europeisk autonomi:
  Dersom våpenhvilen viser seg å være en effektiv de-eskaleringstiltak, kan Europa bruke denne perioden til å revidere og tilpasse sine forsvarsstrategier. Macron sitt forslag om økte forsvarsbudsjetter (3,0–3,5 % av BNP) peker i retning av at Europa ønsker å ta et større ansvar for sin egen sikkerhet, spesielt i lys av skiftende maktbalanser og USAs prioriteringer.
• Posisjonering som fredsmegler:
  Ved å initiere et slikt tiltak, kan Europa styrke sin rolle som en aktiv og uavhengig aktør i internasjonal sikkerhetspolitikk. Dette kan gi positive signaler om at Europa er villig til å gå foran for å dempe konfliktrisikoen, selv om resultatet fortsatt henger sammen med en rekke usikre faktorer.

Hvorfor en månedslang våpenhvile til sjøs og i luften?

• Fokus på de mest ustabile operasjonsområdene:
  Luft- og sjødomener er ofte der konflikter kan eskalere raskt – både i form av teknologisk avanserte angrep og uforutsette hendelser. En våpenhvile her kan dempe den høyhastighetsdynamikken og gi tid til å håndtere andre, mer komplekse deler av konflikten.
• Tidsvindu for evaluering og omstilling:
  En måneds pause gir et håndfast, men begrenset vindu der partene kan evaluere situasjonen, redusere risikoen for katastrofale feiltrinn, og eventuelt legge til rette for videre samtaler. Dette kan også bidra til å stabilisere de humanitære forholdene midlertidig.

Hva har Europa å tjene på dette – og hva med Russlands respons?

• Gevinster for Europa:
  • Sikkerhetsgevinst: Ved å redusere intensiteten i de mest volatile kampområdene, reduseres risikoen for en bredere eskalering som kan trekke inn flere aktører og destabiliserer hele regionen.
  • Forhandlingsposisjon: Et begrenset våpenhvileforslag gir Europa en bedre forhandlingsplattform, både internt og i dialogen med andre stormakter, siden det viser evnen til å tenke langsiktig og strategisk.
  • Omstilling til økt forsvar: Med økte forsvarsbudsjetter kan Europa styrke sine kapasiteter og dermed redusere avhengigheten av eksterne sikkerhetsgarantier – noe som på sikt kan øke den strategiske autonomien.
• Russlands sannsynlige respons:
  Her er usikkerheten stor. Basert på superforecast-prinsipper kan vi si at:
  • Mulighet for taktisk aksept: Russland kan, hvis det opplever at en begrenset pause gagner dem strategisk – for eksempel ved at den gir tid til omgruppering eller reduserer internasjonalt press – gå med på en midlertidig ordning.
  • Risiko for avvisning: Dersom Russland tolker initiativet som en del av en bredere vestlig strategi for å svekke deres posisjon, kan de avvise forslaget. Tidligere historiske mønstre og usikkerheten rundt militære mål tyder på at sannsynligheten for en aksept kan ligge et sted rundt 40–50 %, men dette avhenger sterkt av den videre utviklingen og de politiske vurderingene på begge sider.

Oppsummering

Ved å anvende superforecast-metoden har vi identifisert flere mulige utfall:

• På kort sikt kan en månedslang våpenhvile i luft- og sjødomener gi et midlertidig pusterom, redusere risikoen for eskalering, og åpne for diplomatiske initiativer.
• På mellomlang sikt kan tiltaket være et steg mot en mer selvstendig og strategisk omstillingsprosess i Europa, med mulighet for økte forsvarsbudsjetter og en sterkere posisjon i internasjonal sikkerhetspolitikk.
• Når det gjelder Russlands respons, er det en høy grad av usikkerhet. Det er realistisk å anta at Russland kan akseptere et slikt initiativ under visse betingelser, men det er minst like stor risiko for avvisning dersom de oppfatter det som en innskrenking av deres operative handlingsrom.

Til syvende og sist vil utfallet avhenge av en rekke faktorer – både militære, politiske og diplomatiske – og en kontinuerlig evaluering av situasjonen vil være essensiell for å justere prognosene underveis.

 

Prompt:
Er det også mulig at dette gjøres for at vesten skal komme seg i posisjon med luftherredømme og krigsskip inn i Svartehavet mens våpenhvilen pågår? Fortsett å bruk superforkaster-metoden

ChatGPT: 
 

Her er en videre analyse med superforecast-metoden, der vi vurderer om våpenhvilen også kan ha en underliggende intensjon om å gi Vesten mulighet til å oppnå luftherredømme og posisjonere krigsskip i Svartehavet:

---

Mulige Strategiske Motiver

• Reposisjonering av styrker:
  Under en midlertidig våpenhvile kan vestlige militære aktører få et taktisk pusterom til å manøvrere uten å møte umiddelbar motstand. Dette kan åpne for en gradvis tilstedeværelse både i luftrommet og til sjøs, noe som potensielt bidrar til å etablere en form for luftherredømme og sikre maritime ruter i Svartehavet.

• Forbedret operasjonell situasjon:
  Et våpenhvilevindu gir muligheten til å omgruppere og modernisere operative kapasiteter. Dette kan være en bevisst strategi for å konsolidere posisjonen i regioner med høy strategisk verdi, slik som Svartehavet, hvor en sterk militær tilstedeværelse kan påvirke den videre maktbalansen.

• Dobbel strategi – Diplomati og maktprojeksjon:
  Det er også mulig at våpenhvilen primært er ment som et verktøy for de-eskalering og diplomatiske forhandlinger, samtidig som den gir rom for en sekundær agenda med å styrke vestlig militær posisjonering. Dette kan sees som en tosidig strategi der både diplomatiske og militære mål forfølges parallelt.

---

Superforecast-analyse av Scenarioene

1. Mulighet A – Bevisst reposisjonering:

   • Hypotese: Vesten utnytter våpenhvilen for å få tid og rom til å etablere bedre kontroll over luft- og sjødomener.
   • Sannsynlighet: Moderat. Dette scenariet er attraktivt taktisk, men risikerer å eskalere spenningene dersom Russland tolker det som en direkte trussel eller aggressiv omgruppering.
   • Konsekvens: En slik manøver kan gi Vesten operasjonelle fordeler, men den kan også føre til en brå respons fra Russland som forsøker å motvirke en slik strategisk forflytning.

2. Mulighet B – Sekundær effekt ved primært diplomatiske mål:

   • Hypotese: Hovedmålet med våpenhvilen er å skape en de-eskalert situasjon for å fremme dialog og humanitær bistand, mens den militære reposisjoneringen er en ønsket, men sekundær, gevinst.
   • Sannsynlighet: Høy. De fleste initiativer med midlertidige våpenhviler har ofte et hovedfokus på å redusere umiddelbar risiko for eskalering, med reposisjonering som en ekstra mulighet dersom forholdene tillater det.
   • Konsekvens: Dette gir Vesten en taktisk fordel uten å fremstå som alliert mot direkte aggressivitet, men det forutsetter nøye balansering for å unngå å utløse en forverret konflikt.

3. Mulighet C – Komplekst samspill av begge mål:

   • Hypotese: Vesten ønsker både å dempe konfliktens intensitet og samtidig posisjonere seg for langsiktige strategiske fordeler i regionen.
   • Sannsynlighet: Moderat til høy. I moderne geopolitiske situasjoner er det ikke uvanlig at aktører forfølger flere mål samtidig, men dette medfører en viss risiko for misforståelser og utilsiktet eskalering.
   • Konsekvens: En slik tilnærming kan resultere i en situasjon der både diplomatiske og militære gevinster oppnås, forutsatt at Russland ikke responderer med en tilsvarende eller mer aggressiv taktikk.

---

Risikovurdering

• For Vesten:
  Å utnytte våpenhvilen for reposisjonering kan gi strategiske fordeler, men det innebærer også en høy risiko. En aggressiv omgruppering kan oppfattes som provoserende, og dette kan lede til en uventet eskalering av konflikten.

• For Russland:
  Dersom Russland oppfatter reposisjoneringen som en bevisst vestlig provokasjon, kan de svare med å styrke sin egen militære tilstedeværelse og dermed motvirke vestlige gevinster i luft- og sjødomener.

---

Konklusjon

Ved å anvende superforecast-metoden, ser vi at det absolutt er en plausibel mulighet for at våpenhvilen også kan benyttes som en taktisk manøver for å gi Vesten bedre operasjonelle forutsetninger – særlig med tanke på luftherredømme og økt tilstedeværelse av krigsskip i Svartehavet. Samtidig er hovedmotivet sannsynligvis todelt: en intensjon om å skape en midlertidig de-eskaleringssituasjon, samtidig som man utnytter muligheten til å forbedre den strategiske posisjonen. Risikoen for en uforutsett respons fra Russland er imidlertid reell, og den videre utviklingen vil avhenge av hvordan begge parter tolker og reagerer på hverandres bevegelser.

Denne flerfasetterte tilnærmingen illustrerer kompleksiteten i geopolitiske beslutningsprosesser, der både diplomatiske og militære hensyn veies opp mot hverandre i et svært dynamisk miljø.

 

o3-mini-high

 

Endret 9 timer siden av iMarius

[Cascada81]

Caputo skrev (4 timer siden):

Nei, jeg tenker enten setter vi hardt mot hardt ellers så pines vi i Putin og Trumps stormaktspill. 

Mantraet etter europeisk møtevirksomhet er brobygging med USA. Det er så håpløst som man kan få det, fordi kun hardt mot hardt fungerer mot Trump. "Forsøk på brobygging" er bare en annen måte å si at man godtar Trumps spilleregler og at man fortsatt ikke er klare for de harde realiteter. Europa har også gode kort: Et fravær av amerikanske garantier gir behov for kjernefysisk opprustning i Europa, og langt flere land kan komme til å skaffe seg atomvåpen, som igjen øker risiko for bruk. USA har baser i Europa som gir dem unik tilgang. USA mottar også etterretning fra Europa.