Gå til innhold

Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Serpentbane skrev (1 time siden):

Behøver ikke å kun geofence heller. Er helt sikkert mulig, om de vil, å kun åpne for enheter basert på serienummer (etc) i et gitt geografisk område. Da kan Ukraina rapportere hvilke enheter de aktiverer, alt annet vil feile.

På sikt må de nok ha hvitlisting og geofencing i kombinasjon. Problemet er at de antagelig ikke har noen god oversikt i dag så om de bare skrur på hvitelisting nå vil en hel haug legitime brukere miste tilgang. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

EU gikk i samme fella som FN. Inkluderer flest mulig medlemmer, og later som om alle meninger er like verdifulle, og alle kulturer kan fredelig sameksistere.

Så viser det seg at noen land har helt forferdelige meninger, men vi kan ikke diskriminere dem. Vi gav dem makt til å bestemme over oss. Russland hadde vetorett i spørsmål om sanksjoner mot Russland. 

En organisasjon som i utgangspunktet har brukbare medlemmer, men senker kravene for å få flest mulig medlemmer, ender dysfunksjonell. 

FN er redusert til å masseprodusere klimakrav mot Vesten og resolusjoner mot Israel. Nå arbeides det for å redusere Vestens innflytelse i FN ytterligere.

EU klarer ikke å bli enige om å avslutte strømkrisen. 

En verdensregjering er en skikkelig dårlig ide. Land må ha uavhengighet. Vi kan samarbeide om handel og forsvar, uten å gi fra oss selvstendigheten. NATO fremstår som mindre ubrukelige enn FN og EU.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Sitat

Telefonen som stoppet Israels bombing

20 minutter etter at president Reagan truet Israels statsminister med vennskapet, la Israel ned våpnene. Hva skjedde med amerikanernes innflytelse overfor Israel?

https://www.nrk.no/urix/reagan-ringte-begin-og-fikk-israel-til-a-trekke-seg-ut-av-libanon-1.17060742

Kommentaren tek utgangspunkt i forholdet til Israel, men ein kan seie akkurat det same om forholdet til Russland. Putin kan gjere akkurat som han vil i Ukraina, så lenge han ikkje brukar atomvåpen. Det var vel også dette Putin gambla på ved invasjonen 24/2 2022. Den vestlege våpenhjelpa er berre sterk nok til å hindre at Ukraina taper krigen.

Trump pleier å hevde at invasjonen ikkje ville ha skjedd om han var president. Har han rett?

Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (29 minutter siden):

En organisasjon som i utgangspunktet har brukbare medlemmer, men senker kravene for å få flest mulig medlemmer, ender dysfunksjonell. 

Hva har det med EU å gjøre? EU har ikke senket kravene, tvert imot har de styrket dem gjennom å vedta København-kriteriene for medlemskap som alle kandidatland må oppfylle for å bli medlemmer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

The Impending Betrayal of Ukraine | Royal United Services Institute (rusi.org)

Ukraine faces a precarious future amid waning Western support. The immediate peril comes from the 2024 US presidential election, but the fundamental problem has been the failure of Europe to commit to the defeat of Putin’s invasion.

The new NATO Secretary General, Mark Rutte, lost no time in visiting Kyiv after he assumed office, where he ‘pledged continued support for Ukraine in its war with Russia’. Doubtless his words were sincerely intended, but he knows there are serious political headwinds across Europe and the US.

Ukrainian President Volodymyr Zelensky senses this too as he briefs his ‘Victory Plan’ around European capitals following a mixed reception in Washington.

The forthcoming presidential election in the US represents the point of maximum danger. A win by Donald Trump could see him placing a phone call to Russian President Vladimir Putin as early as 6 November. Any such call would set expectations of a negotiated settlement, with discussions possibly beginning in the early months of 2025. 

Nobody should want this war of ‘meat grinder’ savagery to continue a day longer than necessary. However, Zelensky would have much to fear from a deal negotiated by Trump. The 2020 Doha Accords with the Afghan Taliban have been described as the worst diplomatic agreement since Munich in 1938. Fortunately, Trump was prevented from reaching a similarly disastrous deal with Kim Jong-un of North Korea. 

In any such deal, Zelensky would be unlikely to secure the recovery of Crimea and the Donbas, reparations for the massive damage to his country, war crimes trials or membership of NATO. He might be able to bargain the Kursk salient in return for control of the Zaporizhzhia nuclear power plant. But, without NATO membership and its Article 5 guarantee, there would be nothing to stop Putin from continuing the war after a couple of years of recovery and rearmament.

For Europe, too, there would be peril. Both Georgia and Moldova look particularly fragile and vulnerable to Russian active measures or hybrid warfare. Even the Baltics would be justifiably nervous, in spite of their NATO status.

However, it would be misleading to blame everything on Trump. There have been plenty of prior indications of trouble ahead.

US support has always been too little, too late. Given the sheer scale of Washington’s military support this might sound absurd, but President Joe Biden’s hesitancy in allowing Storm Shadow missiles to be used against targets inside Russia is indicative of a general trend. As the head of a global superpower, Biden has always had one eye on ensuring that the war does not get out of hand and become nuclear. The result has been that Ukraine feels it has been given enough not to lose but not enough to win. 

In Europe the support has been varied. Some countries, such as the Baltics, the Scandinavian states, the UK and Poland, have done better than others. Hungary has been hostile, and may soon be joined by Slovakia and Austria. Germany has provided the most weapons but has been politically unreliable. Its refusal to supply Taurus missiles and its public debate about reducing its defence budget have sent all the wrong messages. German companies continue to retain significant interests in Russia, and the advance of Alternative for Germany in elections in Thuringia, Saxony and Brandenburg reminded Chancellor Olaf Scholz that there is little support for the war in Eastern Germany. President Emmanuel Macron of France, having been mercurial about Ukraine from the outset, received a similar jolt from the far left and far right in legislative elections in July.

The most visible sign of a failure of collective determination to defeat Russia was the decision not to seize Russian financial assets frozen in Western banks, but instead to use them as collateral to raise a much smaller loan. Yes, there would have been a theoretical risk of undermining faith in the Western-dominated financial system, but few countries are yet ready to entrust their savings to Chinese or Indian banks. Furthermore, it would have sent a message to Putin not to invade other countries. 

Meanwhile, the crisis in the Middle East has diverted foreign policy and public attention. In Iraq and Afghanistan 20 years ago, the West demonstrated that it does not have the policy bandwidth to cope with two simultaneous campaigns. The events since 7 October 2023 have done untold damage to Ukraine’s prospects and to the West’s much-vaunted rules-based international order.

A newly elected President Trump would rightly claim that, once again, the US has shouldered the main burden of Western interests with inadequate support from its NATO allies. He would point (correctly again) to the mounting military pressure on Ukraine, its difficulties in replacing front-line soldiers, and the effects on global food and fuel prices. With the war raging in the Levant, he would refer to the US being over-extended once again in ‘forever wars’.

A newly elected President Kamala Harris could be expected to follow the path trodden by Biden. She would inherit his caution at unduly provoking Putin and his reticence about Ukraine joining NATO. Furthermore, her freedom to supply Ukraine with additional weaponry could be restricted by the make-up of the two houses of Congress. 

There could be a third outcome to the election: a Harris victory that is contested by Trump. In such circumstances, we could see an absence of US foreign policy for a period of weeks or months. 

Barring a mutiny by Russian forces or a crisis in Moscow, the prospects for Ukraine (and therefore Europe) look grim. The irony is that Putin would claim victory in spite of his campaign having been a costly disaster.

What would a betrayed Ukraine look like? At least it would retain some 82% of its territory. A guilty West would doubtless provide aid to rebuild infrastructure. It might be given a pathway to eventual EU membership (unless that option had been bargained away at the negotiating table), but joining the Western club may have lost its appeal at that point. Ukraine’s corrupt oligarchs would re-emerge from hibernation. The old post-Soviet cynicism would replace the youthful enthusiasm of the Maidan generation. There would be antagonism towards those returning from abroad after avoiding the fight, and – of course – thousands of grieving families.

This should have been Europe’s war to manage. In spite of decades of discussion about European defence, it proved too convenient to rely on US largesse. This made Europe a prisoner of US electoral factors. It also caused Europe to shirk the difficult decisions that helping win the war entailed: the big increases in defence expenditure, the 24-hour working in ammunition factories, the hikes in food and energy costs and the political risks such as seizing frozen assets. What remains now for Europe is to secure a place at the negotiating table and to argue for NATO membership for Ukraine as part of any settlement.

Failing that, the West will have years to repent the betrayal of the courageous Ukrainians, whose only crime was their wish to join the Western democratic order.

Det kan bli verre; Vesten kan opphøre å eksistere. Er enig med artikkelforfatteren at Ukraina har blitt forrådet. USA har blitt for ustabil som partnersmakt uansett hvem som vinner, og EU er sterkt oppsplittet.

Hundretusener hadde betalte en høy pris fordi de tror på den vestlige demokratiordenen, de kan komme til å vende seg mot oss samtidig som meget mange vil miste sine illusjoner om "det europeiske felleskapet" som har falt fra hverandre mens USA er på stø vei mot en katastrofe som kan ødelegge denne nasjonen eller setter amerikanerne meget sterkt tilbake for lang tid. 

En Doha-avtale vil være katastrofalt for Europas sikkerhet, vi ser følgene av dette omkring Afghanistan, religiøs tyranni som nå også rammet den mannlige befolkningen, ustabilitet i Pakistan og økt fare for internasjonal terrorisme som også er i ferd med å ramme Kina som har opplevd en rekke angrep på interesser og folk i Pakistan. Den vil også bli en sterk ydmykende opplevelse for deler av NATO/EU, at det kan på sikte ødelegge relasjonen med USA og lede til motsetninger som kan bryte opp Europa fra innsiden. 

Vesten har sviktet. 

VESTEN HAR SVIKTET SEG SELV. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (2 timer siden):

EU gikk i samme fella som FN. Inkluderer flest mulig medlemmer, og later som om alle meninger er like verdifulle, og alle kulturer kan fredelig sameksistere.

Så viser det seg at noen land har helt forferdelige meninger, men vi kan ikke diskriminere dem. Vi gav dem makt til å bestemme over oss. Russland hadde vetorett i spørsmål om sanksjoner mot Russland. 

En organisasjon som i utgangspunktet har brukbare medlemmer, men senker kravene for å få flest mulig medlemmer, ender dysfunksjonell. 

FN er redusert til å masseprodusere klimakrav mot Vesten og resolusjoner mot Israel. Nå arbeides det for å redusere Vestens innflytelse i FN ytterligere.

EU klarer ikke å bli enige om å avslutte strømkrisen. 

En verdensregjering er en skikkelig dårlig ide. Land må ha uavhengighet. Vi kan samarbeide om handel og forsvar, uten å gi fra oss selvstendigheten. NATO fremstår som mindre ubrukelige enn FN og EU.

Faren er jo at EU på mange måter lever på en illusjon fra tiden da det liberale internasjonalismen var enerådende. EU har aldri hatt behov for å oppføre seg som en realpolitisk makt. De østeuropeiske landene ble trukket inn i folden på grunn av økonomien. Vest-Europa er fornøyd med et Tyskland som ikke er militarisert og ikke er ute etter hard makt. EU har sikret europeisk stabilitet med å avstå fra å bruke hard makt, til og med ved å avstå industriell makt! EUs epoke er egentlig et veldig merkelig mellomspill i europeisk historie!

Men hvor er makten i EU? Hva gjør EU til EU? Dette er jo ikke en ideologisk stat, men en demokratisk union! Hvor er tyngdepunktet? Hvor er Leitkulturen? Det er jo naturlig å se til tyskerne som kunne vært Europas "han-kinesere", selve kjernen i den europeiske sivilisasjonsstaten, men det er ikke den veien kontinentet har tatt. Dette er en viktig ting som skiller Kina som stormakt mot EU som i beste fall en regional aktør.

Jeg liker EU, men hvordan skal denne unionen klare seg i den nye verdenen som er i ferd med å åpenbare seg?

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (7 timer siden):

Jeg tror dessverre Russland overlever på handel med India, Kina, Saudi-Arabia, etc .. 😓

Jeg har heller ingen klokkertro på at Russland på magisk vis bare kollapser med det første, men det er jo også et vanskelig tema å skulle spå i.

Meninger i opinionen som jo tross alt finnes i Russland selv om Putin har gjort sitt beste for å utslette slikt er jo nettopp av den grunnen godt skjulte, og når de en gang i fremtiden bobler opp til overflaten fordi man har nådd en eller annen toleransegrense kan det bli en voldsom omveltning som vi har liten få eller ingen gode prediksjoner for.

I beste fall får vi en tsjekkisk type omveltning til et demokratisk styre, i verste fall (for Putin) en omveltning lik den de hadde i Romania. I et enda verre fall blir det en kaotisk omveltning med krig og kaos som til slutt ender opp med en ny "sterk mann" på toppen som straks erklærer en bråte med ytre fiender for å samle folket.

Det blir gjerne litt ullent dette her, men det jeg forsøker å si er at det russiske regimet og det russiske samfunnet er på en treg marsj mot en kollisjon som kan ende både bedre og verre enn vi håper og forestiller oss. Sanksjonene som de frie, demokratiske nasjonene i den såkalte "Vesten" har påført Russland er bare én av mange trusler mot dagens russiske regime. Krigen i Ukraina er en annen. Korrupsjonen i statsapparatet (og sikkert også i det private næringslivet) er en annen. Partnerskapet med Kina er gjerne også en trussel da man ikke vet om eller når Kina velger å begynne en kampanje mot Russland for å velte regimet og få inn et kinesisk påvirket marionettregime. Kanskje ikke overveiende sannsynlig, men på ingen måte umulig gitt Russlands naturrikdommer (ferskvann, tømmer, olje, gass ++) som "bare ligger der" rett nord for et Kina som etter eget syn mangler og fortjener alt det som sitt eget.

I sum gjør dette at det hele blir veldig uforutsigbart, i alle fall for oss som bare har åpne kilder å forholde oss til.

Endret av <generisk_navn>
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Quote

Artificial Intelligence Raises Ukrainian Drone Kill Rates to 80%

Ukraine has been called the “test lab for the future of war” nowhere more so than in the development of the technology and military use of drones, with a million UAVs to be fielded this year.

Quote

However, the critical edge comes from the ability of the AI to “learn” and for Ukrainian operators to “train” the software further it is said that SAKER can now distinguish Russian soldiers simply by their uniforms, their weapons and equipment and even by the way they move after being “fed” countless videos of Russian operational forces.

https://www.kyivpost.com/post/40500

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
GP950mAh skrev (13 timer siden):

Hva har det med EU å gjøre? EU har ikke senket kravene, tvert imot har de styrket dem gjennom å vedta København-kriteriene for medlemskap som alle kandidatland må oppfylle for å bli medlemmer.

Hjelper lite å heve kravene for inngang, når det allerede eksisterer medlemmer innenfor som aktivt motarbeider unionens mål. Hadde det vært noe glefs i EU, ville Ungarn vært kastet ut for lenge siden. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
VifteKopp skrev (21 minutter siden):

Hjelper lite å heve kravene for inngang, når det allerede eksisterer medlemmer innenfor som aktivt motarbeider unionens mål. Hadde det vært noe glefs i EU, ville Ungarn vært kastet ut for lenge siden. 

Å kaste ut nasjoner som i en periode oppfører seg dårlig er, og bør være siste utvei. Husk at selv land som Ungarn tross alle sine mørke sider har parlamentsvalg der sittende regime (i alle fall teoretisk) KAN bli avsatt. Hva gjør man da om det skje, og landet ble kastet ut i forrige parlamentsperiode? Skal man da kjøre ny søknadsprosess og forhandle, eller skal man gjenoppta medlemskapet slik det var ved utkastelsen?
Sett mot den bakgrunnen heller jeg mer i retning av at det er bedre å forsøke å håndtere Ungarn og tilsvarende nasjoner innenfor rammen av et EU-medlemskap enn utenfor rammen.

Men ja, jeg opplever EU-parlamentet som i overkant tregt i avtrekkeren i tilfellet Ungarn (les: Orbán)

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...