Gå til innhold

Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Sammendrag chatgpt  part 1 av flere grunnet lengden på video:

Spoiler

Australia har utviklet et nytt våpensystem kalt "Slinger" som skal hjelpe Ukraina med å bekjempe droner i krigen mot Russland. Dette systemet, utviklet av det australske forsvarsselskapet ElectroOptic Systems, er designet for å oppdage og ødelegge droner effektivt.

Slinger-systemet veier litt over 700 kg og er utstyrt med en 30 mm M230 Bushmaster-kjedekanon og en 7,62 mm FN MAG 58 maskingevær. Det har avansert deteksjonsteknologi, inkludert en fire-dimensjonal sensorsenhet og en elektronisk skannet radar fra USA kalt "EchoGuard". Denne radaren kan oppdage og spore mål i nesten sanntid og er effektiv under ulike værforhold.

Systemet kan nøyaktig sikte og engasjere mål selv når det er i bevegelse, og kan oppdage mål opptil 12 000 meter unna med dagslyskameraet og over 13 700 meter med termisk kamera. For å kunne skyte ned droner må de være innenfor 5 600 meter (dagslys) eller 5 100 meter (termisk).

Slinger-systemet kan også engasjere kjøretøy og soldater på bakken. Det har et vindmålingssystem som kontinuerlig justerer skytingen for vindforhold. Dette systemet kan monteres på ulike kjøretøy, inkludert pickup-trucker og pansrede personellkjøretøy, noe som gjør det svært allsidig i felten.

Ukraina har inngått en kontrakt på 160 enheter av dette systemet, hvor 110 skal monteres på M113 pansrede personellkjøretøy og 50 på Bushmaster 4x4 lastebiler. Slinger's lave kostnad og fleksibilitet gjør det til en verdifull ressurs for Ukraina i kampen mot russiske droner, spesielt de små, hurtigbevegelige dronene som har blitt en betydelig trussel på slagmarken.

 

Part 2:

Spoiler

Russland mottar våpenstøtte fra flere land, inkludert Nord-Korea og Kina, til tross for at de benekter det. Nord-Korea har sendt millioner av artillerigranater til Russland, og Ukraina hevder at de også har mottatt raketter som har blitt brukt i angrep som har forårsaket betydelige tap. Kina har levert kritiske komponenter, som mikroelektronikk og maskinverktøy, som Russland bruker til å bygge opp sitt krigsmaskineri. Selv om Kina ikke direkte har levert våpen, har de forsynt Russland med nødvendige deler for å opprettholde krigen.

Denne støtten fra utlandet gjør at Russland kan fortsette angrepene på Ukraina, samtidig som de kritiserer Ukraina for å bruke vestlige våpen i konflikten. Dette viser en dobbeltmoral i Russlands holdning. Ukraina ønsker nå å bruke de vestlige våpnene de mottar til å angripe russiske posisjoner, inkludert mål innenfor russisk territorium, for å jevne ut spillereglene. NATO-allierte som Storbritannia har gitt tillatelse til dette, men det gjenstår å se om USA vil følge etter.

Zelenskyj har oppfordret til mer støtte fra vestlige allierte for å styrke Ukrainas forsvar, og Jens Stoltenberg har understreket behovet for at Ukraina skal kunne angripe russiske posisjoner over grensen for å effektivt forsvare seg. Ukraina søker imidlertid ikke nødvendigvis å angripe Moskva, men snarere russiske militære installasjoner som støtter frontlinjen.

Dette er en avgjørende tid for Ukraina, da de med den rette støtten kan styrke sitt forsvar og øke presset på Russland i konflikten.

 

Part 3:

Spoiler

Krigen mellom Russland og Ukraina har ført til massive tap på begge sider, og konflikten fortsetter å eskalere. Ukraina har møtt betydelige utfordringer, inkludert mangel på artillerigranater, noe som har svekket deres evne til å forsvare seg effektivt mot russiske angrep. Russland har på sin side møtt store tap, spesielt blant soldatene, til tross for at de har en stor hær. De har vært avhengige av tung artilleri og støtte fra land som Nord-Korea for å opprettholde sine angrep.

I denne situasjonen har vestlige land, spesielt Danmark, trådt frem som viktige støttespillere for Ukraina. Danmark har besluttet å donere all sin artilleri til Ukraina, inkludert moderne våpensystemer som Caesar-selvgående haubitser og Cardom-mørtler. Disse våpnene, kombinert med støtte fra andre europeiske land, kan være avgjørende for å styrke Ukrainas forsvarsevne og hjelpe dem med å gjenvinne initiativet på slagmarken.

Den danske statsministeren Mette Frederiksen har vært en sterk forkjemper for at Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet og støtte Ukraina mer aktivt, selv om det betyr å tømme sine egne lagre av våpen. Dette markerer en betydelig endring i dansk sikkerhetspolitikk, som tidligere har vært preget av en viss militær nøytralitet. Danmark har også signalisert at de vil øke sitt forsvarsbudsjett og delta mer aktivt i det europeiske sikkerhetssamarbeidet.

Danmarks donasjon av artilleri til Ukraina viser en økende vilje blant europeiske land til å støtte Ukraina i deres kamp mot russisk aggresjon. Dette kan også være et tegn på en bredere europeisk oppvåkning, hvor flere land erkjenner at Russlands ambisjoner ikke bare truer Ukraina, men hele Europa.

 

Spoiler

Videoen diskuterer potensialet for å sette opp NATO-luftforsvarssystemer i Polen og Romania for å skape et beskyttet luftrom over det vestlige Ukraina, likt systemet som ble brukt av Israel under det iranske missilangrepet i april 2024. Denne forsvarsstrategien vil hjelpe Ukraina med å motvirke den økende trusselen fra russiske droner og missiler, spesielt kamikaze-droner som nå masseproduseres i Russland.

Israels suksessfulle forsvar mot det iranske angrepet, med hjelp fra allierte som USA, Storbritannia og Jordan, har inspirert tyske militæreksperter til å foreslå en lignende forsvarsoppsett for Ukraina. Imidlertid har den tyske regjeringens nøling, drevet av frykt for å eskalere konflikten til en fullskala krig med Russland, forsinket dette forslaget.

Ukrainas luftforsvarsevner, selv om de har blitt forbedret av systemene levert av Tyskland og andre allierte, sliter fortsatt med å håndtere volumet av russiske droner. Tyskland har spilt en betydelig rolle i å støtte Ukraina, ved å gi avanserte luftforsvarssystemer, økonomisk støtte og å oppfordre til mer internasjonal støtte. Imidlertid reflekterer landets forsiktige tilnærming til direkte involvering i Ukraina bredere bekymringer innen NATO om å provosere en større konflikt med Russland.

Videoen avsluttes med en diskusjon om Tysklands omfattende støtte til Ukraina, inkludert militær hjelp, humanitær bistand og diplomatiske anstrengelser, samtidig som den belyser utfordringene og de strategiske betraktningene som former Tysklands og NATOs engasjement i konflikten. Diskusjonen berører også Tysklands tilbakeholdenhet med å sende sine Taurus-missiler til Ukraina på grunn av frykt for russisk gjengjeldelse.

 

Spoiler

Sverige har ikke bare geografiske fordeler til sjøs, men også på land. Med Sveriges inntreden i NATO, samt avslutningen på to århundrer med militær nøytralitet, åpnes en ubrutt landkorridor mellom Norge og Finland. Hvis ett av disse landene skulle bli angrepet langs sine respektive grenser med Russland, kan Sverige fungere som et forsynings- og troppetransitthub for det andre landet.

Sveriges inntreden i NATO gir også militære fordeler. Selv om Sverige ofte blir latterliggjort som en nasjon uten militær styrke, er landet bedre forberedt på konflikt enn mange av sine europeiske naboer. Selv om Sverige ikke oppfyller NATOs mål om å bruke 2% av BNP på forsvar (bare 1,3% i 2022), har denne andelen økt jevnt fra et lavpunkt på 1% i 2018. Stockholm planlegger å fortsette denne trenden og fremskynde den. I 2022 erklærte Sverige at de ville nå 2%-merket innen 2026. I september 2023 forpliktet Sveriges forsvarsdepartement seg til å møte NATOs definisjon av 2%-merket allerede i 2024, selv om det svenske forsvarsdepartementet understreket at de ikke ville stoppe der og planlegger å foreslå ytterligere ressurser i årene som kommer.

Sverige har også en avansert militærstyrke til tross for historisk lavt forsvarsbudsjett. En av de mest nyttige ressursene er en flåte med 122 Stridsvagn 122-tanks, en oppgradert variant av den tyske Leopard 2. Sverige har også cirka 30 JAS 39 Gripen kampfly, fjerde generasjons jagerfly utstyrt med Meteor luft-til-luft-missiler som har en rekkevidde på cirka 150 km. Ukraina har uttrykt interesse for å motta Gripen-fly fra Sverige.

Sjø- og luftkapasiteter

Sveriges inntreden i NATO gir også betydelige fordeler på sjøen. Sverige har fem ubåter, hvorav tre er av den avanserte Gotland-klassen, som benytter Stirling-luftuavhengig fremdriftssystem (AIP). Dette systemet tillater ubåtene å operere i lengre perioder uten å måtte dukke opp til overflaten, noe som gir større stealth-fordeler. Disse ubåtene anses som de mest avanserte ikke-kjernefysiske ubåtene som noen gang er bygget, og gir NATO en betydelig etterretningskapasitet i Østersjøen, et område som tidligere har vært en svakhet for alliansen.

Sverige har også en robust overflateflåte med 35 fartøy, inkludert korvetter og patruljefartøy, samt ni minekrigsskip. Sveriges innlemmelse i NATO øker alliansens marinekapasiteter i Østersjøen betydelig, noe som ytterligere forverrer Russlands allerede svake posisjon i regionen.

Fremtidige forpliktelser

Sverige har planer om å øke størrelsen på hæren sin med 30,000 personell innen 2025, noe som vil bringe totalen opp til 90,000. Dette inkluderer investeringer i økt opplæring av offiserer og forsterkninger til NATOs multinasjonale kampgrupper som har blitt stasjonert i landene som grenser til Ukraina siden invasjonen startet. Sverige har også en reserve på 32,900 personell og 25,000 paramilitære styrker.

Sverige er i en unik posisjon med et robust forsvarsindustri som gjør det mulig å faktisk gjennomføre sine planer om å bygge et moderne militære. Dette kan også hjelpe andre NATO-medlemmer med å ruste opp tilstrekkelig.

Russlands invasjon av Ukraina har dypt forstyrret nasjonene i Europa. Sverige, som tidligere har vært en nøytral nasjon, har nå sluttet seg til NATO, noe som ytterligere begrenser Russlands tilgang til verdens havområder. Dette er et direkte resultat av Vladimir Putins handlinger, som nå har bidratt til å styrke NATO ved å få Sverige inn i alliansen.

 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

 

 

Chatgpt sammendrag;

Spoiler

On June 19, 2024, Russian President Vladimir Putin visited North Korea for the first time since 2000, meeting with Kim Jong-un. The visit included several public events to demonstrate the strengthening ties between Russia and North Korea. Behind closed doors, Putin and Kim signed a new "peaceful and defensive" pact, including a clause that commits each country to come to the other's aid if attacked, similar to NATO's Article 5. This agreement has raised concerns in the West, with many seeing it as a desperate move by Putin to secure support for Russia's ongoing war in Ukraine.

Western commentators suggest that Putin's visit to North Korea reflects desperation rather than strength, as Russia's military struggles in Ukraine. Reports indicate that Putin may have agreed to provide North Korea with technology for ballistic missiles and nuclear submarines in exchange for munitions to continue the war. Despite denials from both countries, there is evidence that North Korean missiles have already been used by Russia in Ukraine.

The video highlights that Russia is facing significant challenges due to Western sanctions, which have affected its ability to produce and maintain military equipment. Russia's reliance on older munitions and the need to replenish its stockpiles have led to increased dependence on countries like North Korea and Iran for military supplies.

Putin's actions are seen as a risky gamble, empowering an unpredictable ally like North Korea in exchange for short-term military gains. The video also notes the potential strain this pact could place on Russia's relationship with China, as China's leadership may view the growing Russia-North Korea alliance with suspicion.

Overall, the video portrays Putin's visit to North Korea as a sign of his desperation to secure military support and maintain his position both in the war and at home, despite the potential long-term risks to Russia's geopolitical standing

 

Vel vi vet nå at turen til nord-korea ga putin det han ønsket og det er nå på vei store mengder missiler og skyts på vei til russland. 

Er det mulig for Ukraina å ta ut disse forsendelsene "on-route"? Sprenge tog og eller senke skip med russlands våpen og missiler?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (21 minutter siden):

Jeg kan ikke gå god for hvor sant dette er, men det er kommet nye opplysninger om hvem som sprengte Nord Stream. 

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/klekket-ut-i-fylla/81803424

Visstnok ukrainere, men ikke med tillatelse fra Zelensky.

Tja, for oss utenforstående er det mer eller mindre umulig å si hva som er sant og hva som er plantet.

The Welt skriver føgende om saken.

Tyske myndigheter etterlyser en ukrainsk dykker som er mistenkt for sabotasje mot gassrørledningen Nord Stream høsten 2022. I forbindelse med etterlysningen er det imidlertid flere åpne spørsmål. En rekke etterretningsfolk mener det er usannsynlig at en liten gruppe dykkere kunne plassere sprengladningene på 80 meters dyp. Bevisene er så påfallende at de kan ha blitt plantet av russisk etterretning.

 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Markiii skrev (12 timer siden):

Et viktig poeng, synes jeg. Det virker bortkastet å ofre disse styrkene i skyttergravskrig når man får mye med "valuta for pengene" ved å bruke dem til steder de kan gjøre mer nytte.

La oss si at disse enhetene klarer å drepe dobbelt så mange russere, og ødelegge dobbelt så mye utstyr, som hvis de hadde vært i skyttergravene. Det virker som en no-brainer da.

Problemet er jo om de har nok folk til å bemanne skyttergravene, men da tenker jeg de kanskje heller gradvis bør gi opp litt landområder for å kunne maltraktere flere russerjævler inne i selve Russland.

Lurer forresten fortsatt på om de ikke har tenkt til å sable ned russerne i Königsberg og Transnistria. Dette måtte jo vært det perfekte tidspunktet å ydmyke nazijævlene enda mer, og hindre dem fra å kunne kontrollere disse områdene. Det er virkelig på tide med denazifisering av Europa.

Tullprat! Ukraina må gå over fleire land dersom dei skulle prøve seg på det sterkt militariserte Kaliningrad.

Derimot skjønar eg ikkje kvifor ein ikkje nyttar høvet til å "avnazifisere" Transnistria.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
.berZerk skrev (4 timer siden):

Det har vel vært sånn i flere år, Ukraina hadde tapt for lenge siden mot shaheed droner, alt håp var ute. Anbefaler å ta alt som skrives her uten kilder med en god dose salt. Realiteten ligger som oftest en plass i midten, det blir tåpelig å lese katastrofe poster når Ukraina har invadert Russland i retur i en krig som skulle vare tre dager.

Og i følgje andre skulle Russland ha gått tom for utstyr for fleire år sidan, og Ukraina vunne krigen forlengst.

Eg byrjar å bli lei av denne klaginga over at enkelte har eit meir pessimistisk (eller nyansert) syn på krigens gang. Om det er noko konkret som er feil er det viktig at det blir påpeika, men elles greier vi andre å gjere oss opp våre eigne meiningar utan denne sytinga.

Endret av torbjornen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Spoiler

Ukrainas militære har gjort betydelige fremskritt i Russisk territorium, noe som har ført til at russiske styrker nå graver skyttergraver inne i eget land for å bremse de ukrainske angrepene. Ukrainske styrker har rykket frem i flere retninger, og har nådd så langt som 20-22 miles (ca. 32-35 km) inn i Russland. Dette har ført til at russerne graver forsvarsgraver opptil 45 km inne i sitt eget territorium.

Ukrainas suksess skyldes god planlegging og stram kontroll over informasjon, noe som har forhindret russerne i å forberede seg effektivt. Dette står i kontrast til en tidligere ukrainsk offensiv som ble sterkt omtalt på forhånd, men som mislyktes fordi russerne fikk tid til å forberede forsvarslinjer.

Hovedmålet for Ukraina er å gjenvinne initiativet på slagmarken og tvinge Russland til å omplassere styrker fra andre områder i Ukraina, hvor de har presset ukrainske styrker tilbake. Denne fremgangen har hevet moralen blant både den ukrainske befolkningen og militæret.

Selv om Ukraina har oppnådd disse fremskrittene, er de klar over at Russland snart vil komme med et motangrep, og at de må være forsiktige med å ikke overbelaste sine forsyningslinjer. Ukraina ønsker å holde på det erobrede territoriet, ikke bare for å redusere russiske artilleriangrep mot sine grenseområder, men også for å bruke det som en forhandlingsbrikke i eventuelle fremtidige fredsforhandlinger, selv om slike forhandlinger ser ut til å være langt unna.

Rapporten gir innblikk i den nåværende situasjonen og strategiene til de ukrainske styrkene, samt de utfordringene de står overfor i konflikten med Russland.

Et godt poeng om hvordan denne okkupasjonen av russiske områder løfter moralen blant Ukrainas styrker etter mange måneders trasig og stadig tilbaketrekning på østfronten. Ellers er det en kort og konsis oppsummering av siste uke. 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Norges tidligere forsvarsattaché for Norge i Ukraina, Hans Petter Midttun har en meget god kronikk i danske Information som alle bør lese.

Han har et mye mer positivt syn på hva Ukraina har fått til i krigen mot Russland enn hva flere ivrige debattanter her i tråden har. Og jeg vil tro han har en mye bedre bakgrunn for sine antagelser.

https://www.information.dk/debat/2024/08/doedvande-metafor-faaet-overse-vaesentlige-udviklinger-ukraines-forsvarskrig

Endret av Jalla21
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
bojangles skrev (1 time siden):

 

 

Chatgpt sammendrag;

  Skjul innhold

On June 19, 2024, Russian President Vladimir Putin visited North Korea for the first time since 2000, meeting with Kim Jong-un. The visit included several public events to demonstrate the strengthening ties between Russia and North Korea. Behind closed doors, Putin and Kim signed a new "peaceful and defensive" pact, including a clause that commits each country to come to the other's aid if attacked, similar to NATO's Article 5. This agreement has raised concerns in the West, with many seeing it as a desperate move by Putin to secure support for Russia's ongoing war in Ukraine.

Western commentators suggest that Putin's visit to North Korea reflects desperation rather than strength, as Russia's military struggles in Ukraine. Reports indicate that Putin may have agreed to provide North Korea with technology for ballistic missiles and nuclear submarines in exchange for munitions to continue the war. Despite denials from both countries, there is evidence that North Korean missiles have already been used by Russia in Ukraine.

The video highlights that Russia is facing significant challenges due to Western sanctions, which have affected its ability to produce and maintain military equipment. Russia's reliance on older munitions and the need to replenish its stockpiles have led to increased dependence on countries like North Korea and Iran for military supplies.

Putin's actions are seen as a risky gamble, empowering an unpredictable ally like North Korea in exchange for short-term military gains. The video also notes the potential strain this pact could place on Russia's relationship with China, as China's leadership may view the growing Russia-North Korea alliance with suspicion.

Overall, the video portrays Putin's visit to North Korea as a sign of his desperation to secure military support and maintain his position both in the war and at home, despite the potential long-term risks to Russia's geopolitical standing

 

Vel vi vet nå at turen til nord-korea ga putin det han ønsket og det er nå på vei store mengder missiler og skyts på vei til russland. 

Er det mulig for Ukraina å ta ut disse forsendelsene "on-route"? Sprenge tog og eller senke skip med russlands våpen og missiler?

Kan kontrollen over Sudzha gjere det mogeleg å hacke det russiske jarnbanenettet?

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Krynky-operasjonen har blitt framstilt som ein fiasko. Men var det eigentleg det? Så lenge Ukraina heldt dette området måtte russarane ha soldatar og utstyr som dei elles kunne ha brukt andre stader på fronten. Russland mista også mykje utstyr.

Var uttrekkjinga av styrken i Krynky eit førevarsel om at Ukraina ville setje inn støytet ein annan stad? Vart desse soldatane sendt til Kursk-regionen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jalla21 skrev (21 minutter siden):

Norges tidligere forsvarsattaché for Norge i Ukraina, Hans Petter Midttun har en meget god kronikk i danske Information som alle bør lese.

Han har et mye mer positivt syn på hva Ukraina har fått til i krigen mot Russland enn hva flere ivrige debattanter her i tråden har. Og jeg vil tro han har en mye bedre bakgrunn for sine antagelser.

https://www.information.dk/debat/2024/08/doedvande-metafor-faaet-overse-vaesentlige-udviklinger-ukraines-forsvarskrig

Tormod Heier fra forsvaret er også positiv:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2024/08/14/196022375/professor-okt-tempo-og-mobilitet-skaper-uro-i-russisk-kommandokjede

Det samme er forsvarssjef Eirik Kristoffersen som kaller offensiven fornuftig:

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/PpgO76/forsvarssjefen-ukraina-har-ydmyket-putin

Tidligere forsvarssjef Disen er også positiv men litt mer nyansert og avventende.

  • Liker 8
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
torbjornen skrev (7 minutter siden):

Krynky-operasjonen har blitt framstilt som ein fiasko. Men var det eigentleg det? Så lenge Ukraina heldt dette området måtte russarane ha soldatar og utstyr som dei elles kunne ha brukt andre stader på fronten. Russland mista også mykje utstyr.

Var uttrekkjinga av styrken i Krynky eit førevarsel om at Ukraina ville setje inn støytet ein annan stad? Vart desse soldatane sendt til Kursk-regionen?

Sammenlignet med hva russerne ellers kunne gjort så var det kanskje en suksess til tross for høye ukrainske tap. (Alternativet hadde kanskje vært ennå høyere tap et annet sted). Jeg har ikke nok kunnskap til å vurdere om det var en suksess eller ikke.

En fordel med Krinky-offensiven var at det la stort beslag på russisk logistikk. Avstanden fra Russland til Krinky hadde den lengste logistikken av alle steder langs frontene.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Quote

Lekkede dokumenter: Russland har utpekt norske mål

Norges største marinebase er blant målene som blir nevnt.

Dokumenter Financial Times har fått tilgang til skal vise russiske planer for hva som er aktuelle mål i Europa dersom det skulle bryte ut en større krig.

Ifølge TV 2 er flere norske militære installasjoner nevnt i dokumentene. Blant disse finner vi Haakonsvern i Bergen, som er landets største marinebase.

Rena leir, som blant annet huser Forsvarets spesialkommando og Telemark bataljon, og flybasen Rygge er også blant stedene som er omtalt.

 

Hm ja hva skal en si? russerne har nok langt flere norske mål enn dette. russerne har med et spionskip tilhørende FSB foretatt 2 forskningstokt spiontokt opp og ned norskekysten med norske myndigheters tillatelse, og dette i løpet av de siste 12 måneder. Hva er i veien med Støre og gjengen? Skjønte de ikke alvoret sist sommer?

Eller at noen ufrivillig er blitt ofre for russisk informasjonskrig og uten å forstå det selv er det blitt en av putins marionetter? Eller er det mer noe mer alvorlig bak, at noen i forvaltningen eller andre organ som skal ivareta rikets sikkerhet sørget for at tillatelsene ble gitt? Aka en eller flere russiske spioner/sympatisører er plassert i gunstige posisjoner i Norge?

Resultatet er uansett at russerne nå har fått korrigert alle sine kart, har gjort nøyaktige dybdemålinger både i seilingsled, uthavner, norske havner og ikke minst har de fått nøyaktige nedtegninger av kritisk norsk infrastruktur langs hele vår kyst, inkludert kartlegging av bunn og strømforhold, kabler og rørledninger og olje og gass installasjoner. Samt alt knyttet til det norske forsvaret opp og ned langs hele norskekysten nå er nøyaktig nedtegnet i russiske arkiver. 

Endret av bojangles
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 6
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...