Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]

[Jalla21]

torbjornen skrev (5 minutter siden):

Så Ukraina har allereie fått danske F16 i tillegg til dei nederlandske?

Nei, det er kun 2 stk danske fly som er operative. De to flyene som sto bak Zelenskyj når han talte er ikke flyvedyktige. De er kun for opplæring av bakkepersonell.

Tipper flere fly er inngående utover i august.

[torbjornen]

bojangles skrev (9 timer siden):

 

Det virkar som at russarane i større og større grad får smake sin eigen medisin.

[torbjornen]

oddeh skrev (6 timer siden):

Det positive med dette er at Russland blir stadig meir isolert.

[Serpentbane]

TheKims skrev (2 timer siden):

Russisk pilot filmer flyet sitt som ble skutt ned. Synd at ikke han ble med flyet når det kræsjer mot bakken.

 

Det potensielt mest interessante med videoen er de to første sekundene. Nå er det litt dårlig kvalitet, men flyet virker å være veldig høyt, og trolig var det enda en god del høyere når det ble beskutt.

Det kan tyde på at de presses bak fra fronten og tvinges til å fly høyere for å gi glidebombene rekkevidde, som gjør dem mer synlige og sårbare over lengre tid, og at Ukraina har radarer som ser og missiler som kan nå helt dit.

Evt. flyr de nært fronten og høyt for å unngå MANPADS i et forsøk på å bruke konvensjonelle bomber, men det er mindre trolig da faren for større radarstyrte missiler er betydelig og godt kjent, og det ville innebære både mangel på glidebomber og høy risikovolje. 

Endret 5. august av Serpentbane

[Dragavon]

 

[Thor.]

On 5.2.2024 at 1:07 PM, Brother Ursus said:

Ukrainas forsvarsminister har angivelig sagt at ukrainske F-16 vil få AGM-158 JASSM kryssermissiler i fremtiden.

Gravde opp en tidligere artikkel om JASSM.

https://www.kyivpost.com/opinion/23035

"The author, a renowned aerospace and nuclear engineer, believes it would just take few JASSMs to destroy the Kerch Strait Bridge and isolate the Crimea Peninsula."

Siterer et gammelt innlegg nå, for nå er temaet aktuelt igjen.

 

[Thor.]

En annen sammenligning av flybasen Morozovsk før/etter.

[Kahuna]

Og nå, sport!

De olympiske leker avholdes i Paris i disse dager og det er mindre dop og juks enn på lenge siden...russland ikke er med.

Men de har så lyst til å delta! Så lyst at de helt uten å ha blitt spurt deltar i en av sine paradegrener, skape dårlig stemning!

 

Youtuberen Combat Veteran Reacts leverer sin oppsummering/tolkning av hva som ligger bak bråket rundt den kvinnelige algeriske bokseren Imane Khelif. TLDR: Det er russerne.

Litt lenger, IBA har blitt flyttet til Moskva og ledes av en person med koblinger til russiske kriminelle miljøer. Forbundet får penger fra Gazprom. De er ikke lenger involvert i OL og mange klubber/atleter har søkt andre forbund. Khelif pådro seg første gang IBAs vrede etter å ha slått en tidligere ubeseiret russisk bokser, 3 dager senere måtte hun ta en kjønnstest hun i følge IBA feilet på. IBA har ikke spesifisert hva denne testen innebar. Khalif ble dermed disket og den russiske bokseren kunne fortsatt kalle seg ubeseiret.

 

Edit: her er en artikel fra bbc om samme. De er ikke like paranoide som Paul..

Olympics 2024 boxing controversy: What we know and what we don't know - BBC Sport

Endret 5. august av Kahuna
link

[Dragavon]

 

[Markiii]

Gjest MKII skrev (På 4.8.2024 den 10:57 PM):

Ja, skikkelig "pirk" å skulle diffrensiere mellom land/stater og de som kjemper mot land/starter, det er jo i den sammenhengen bare stikk motsatt...

Poenget er at det denazifiseres/derussifiseres.

[JK22]

På felten er situasjonen fremdeles kritisk for ukrainerne. Materielt sett har forholdet jevnet seg ut, men russerne har et meget stort overtak i infanteri, som overrasker gamle krigsveteraner som sliter med at de fremdeles får ikke forsterkninger fordi flere hundretusener soldater som nå trenes, ikke kan settes inn - og bare i mindre puljer. Ukrainerne måtte retirere hver eneste dag, det er bare på Kharkivfronten og Nordøstfronten hvor det ikke hendt. I Nordøstfronten er de ukrainske forsvarerne skikkelige hardhauser av den verste typen, som russerne nå har meget stor respekt for - spesielt for "den svenske brigaden" som er mer svensk enn ukrainsk i publiseringstendens. Det er ikke mye opptak som kom derfra. Der måtte russerne blø for hver eneste meter. 

Men annetsteds er det ikke bra. To tredjedeler av alle vinninger medregnet Robotyne fra året 2023 er tatt tilbake av russerne, som fortsetter med å prøve å tvinge seg dypere i den nordøstre flanken av Sør-Donbassfronten gjennom Krasnohorivka og Kostyantynivka på sørenden av Donetskfronten. I selve Donetskfronten rykker russerne framover skritt for skritt, men det virker som de er ekstremt fokusert på å vinne all terreng omkring jernbanen mellom Avdijivka og Pokrovsk - og har utnyttet gjennombruddet mot New York i nord for å utvide sin territorial kontroll mot vest. Dette hendt samtidig som russerne angrep Tsjasiv Yar gjennom Ivanivske der de prøver å krysse kanalen - og muligens lykte med det. 

En jernbane fra Mariupol til Donetsk har blitt åpent. Dette muliggjør økt logistisk støtte til de russiske styrker, som ved å se på kartet, har en jernbaneessensiell strategiplan. Angrepsaksene skjer nemlig fra knutepunkter nær jernbanestasjoner og langs jernbanelinjer. Det er nemlig jernbane mot Pokrovsk, New York (videre mot Kostjantynivka) og Tsjasiv Yar som i praksis er angrepsretningene for den pågående offensiven. Dette kan forklarer hvorfor russerne hadde større suksess i Donetskfronten og Bakhmutfronten i motsetning til annetsteds. Da er man nødt til å ødelegge all jernbanevirksomhet. Absolutt alt, selv i bebygde strøk. Det som gjort at russerne led store problemer i nord, er rett og slett snakk om fravær på jernbaneinfrastruktur. 

Så det finnes bare en løsning; absolutt og total tilintetgjøring av all jernbanevirksomhet, alle traseer må brytes opp, alle fasiliteter må brennes ned, all signalsystem må tilintetgjøres og alle fasiliteter - brensel for diesellokomotiver - må ødelegges. Dette er nå blitt meget kritisk viktig. Ukrainerne har omsider kontroll på det russiske artilleriet og kampluftforsvaret, men infanteriet kan bare stoppes ved å ødelegge den logistiske kapasiteten. Da er totalødeleggelse det eneste alternativet. Det er hundrevis av dronefly som kan benyttes, det er på tid å sende dem inn i sann taktisk bombing a la de taktiske bombeflyflåtene under 2.vk. Dessuten må elektrisitet essensielt for signalsystemet slås ut. 

Dette må skje før russerne når Pokrovsk, som sannsynlig kom til å bli omstridt i høsten. Det har vært en meget ekstrem varm sommer som slet sterkt på begge parter, gressbrann, skogbrann og knusktørr vegetasjon har blitt et stort problem - og mange burde be om voldsomme regn så snart som mulig. Høstregnet MÅ komme allerede i august, for å redde situasjonen og kjøpe tid for ukrainerne. 

I dag hadde det vist seg at Putin valgt å gi faen i sørkoreanernes advarslene og tok i bruk nordkoreansk missilvåpen på nytt, en ATACMS-klone, en KN-23, var funnet i rester etter å ha eksplodert i luften like over grensen mot Kyiv. Deretter lansert de ballistiske missiler om kvelden mot Kyiv. 

Det kan være fordi russerne hadde "kartlagt" luftvernsforsvaret omkring Kyiv med billige dronefly som var sendt ut som speiderdroner, men på den andre siden hadde de opplevd at ukrainernes suksessgrad mot Shahed-dronene hadde blitt nært total. Ukrainerne har sanntidsovervåkningskapasitet og har hentet ut kamphelikoptre og transporthelikoptre - de hadde egentlig blitt litt for mange, og disses innsats på felten upraktisk - og armert disse med luftmålsmissilvåpen for å skyte ned dronefly. To ganger var svermer sendt inn, og to ganger var de 100 % utryddet. Her kan F-16 ha spilt en meget viktig rolle for å dirigere luftforsvaret med sine radarsystemer og sitt kommunikasjonsutstyr samtidig som de kunne tjene som eskorte mot inntrengere. Russerne vet hvor F-16 er gjennom elektronisk nedsporing, og ettersom disse så ut til ha 100 km+ AMRAAM missilvåpen betyr det at bare MiG-31 kan konfrontere disse. Su-35S sliter med kapasitetsproblemer i bruk av det samme våpenet som MiG-31. 

Og vi ser ekte luftvernsdroner stadig ta ned russiske speiderdroner hver eneste dag, samtidig som skolefly flyr rundt både som spottere for å oppdage droner og rapportere disse, og som avskjæringsfly med enkelte håndvåpen. Dette frustrere russerne som mer og mer opplever at de sliter. Ennå er det ikke tilstrekkelig. Ukrainsk ECCM kapasitet er det viktigste feltet, og det er ennå ikke på NATO-standard selv om det nå er bedre enn russernes. 

[JK22]

Mer data; russerne rykket fram langs en tredje jernbanelinje, denne gangen fra Horlivka mot Topesk nordøst for New York. Der har ukrainerne mistet forsvarsverk som hadde stått der i mange år. 

Ettersom ødeleggelsen av Morozovsk flybase - jeg antar det er et dusin ødelagte og skadd fly fordi flere hangarer var penetrert og fordi småbiter regnet i flere kilometers radius - har bevist at ukrainerne nå har en kapasitet for å ta ut Su-34 flybaser, samtidig som disse tar ut kraftanlegg og oljedepoter i sørvestre Russland opptil 300 km i dybde, betyr det at ukrainerne kan deretter konsentrere seg om et nytt oppdrag; taktisk bombing mot depotområder, reparasjonsfasiliteter og spesielt jernbaneinfrastruktur. 

Det statlige jernbaneselskapet i Russland kalles OAO. Inntil videre hadde bare sabotasjeangrep og enkelte angrep like over grensen hendt, men nå burde ukrainerne deretter konsentrere seg om jernbane i okkuperte Ukraina og Russland. Jernbane er sterkt synlig, lett å overvåke og deretter enkelt å lansere effektive angrep på. Ettersom elektrisitetsdrift er sterkt sårbar, vil det være naturlig at russerne i likhet med ukrainerne ensidig satser på diesellokomotiver. Det er rundt 3,500 diesellokomotiver, men bare få hundre vil være tilgjengelig fordi mye av jernbanen i Russland er meget sterkt industriorientert med høy godsbehov.

For mange som ikke er kjent med russisk jernbane, vil finne det meget merkelig at mesteparten av diesellokomotivene er veiskiftelokomotiver av nærmest samme utseende som de amerikanske. Et veiskiftelokomotiv kunne fungere både som trafikklokomotiv og skiftelokomotiv, Norge har ikke noe tilsvarende, og det er aktuelt få land som hadde disse veiskiftelokomotiver i store mengder med USA i førsteplassen. ChME3-lokomotivet opprinnelig fra Tsjekkoslovakia, basert på amerikansk teknologi, er det meste vanlige. De har aktuelt ikke mange ordinære diesellokomotiver som enkelt - og leddelt sett, da disse er ment for langdistansefrakt. 

Det er på tid å ta ut disse med dronefly. Nå som ukrainerne masseprodusere dronefly og kan ha flere titusener i det neste året, samtidig som de har utviklet fram egnede typer og skaffet seg betydelig ekspertise, er det på tid for å introdusere taktisk bombing i krigen. Under 2.vk var taktiske bombefly essensielt for de krigførende makter for å angripe taktiske mål, logistikk, sivilinfrastruktur og baseinfrastruktur opptil flere hundre kilometer i dybden. Ukrainerne og russerne har under krigen ikke vært i stand til å gjøre dette fordi kampluftvernsforsvaret på begge sider var for formidable, og ved å ha kun bemannede fly - flere dusin fly var skutt ned i nærstøtteoppdrag. 

Mini-kryssermissiler, billige stand-off presisjonsrakettvåpen og enveisdronefly som bombedronefly er fremtidens taktiske bombeflyene. Bayraktar TB2 som kunne ha vært egnet, hadde vist seg for dyrt å benytte med altfor høy tapsrate, men det var i en tid da russisk jamming var ennå nytt for ukrainerne og NATO. De har lært fra den strategiske bombingen inn i Russland og utviklet AI-styrte droner samt jammingsimmune dronefly som dermed kan benyttes. 

Og; hvis F-16 får våpen som kan ta ut jammingsplattformer opptil 150 km vekk... i Pentagon løper offiserer over hverandre for å få tak på anti-ECCM DEAD våpen snarest mulig. 

[Mannen med ljåen]

Scroll forbi om du blåser i sport:

Jeg følger ikke olympisk boksing, men har registrert at det er noe kontrovers med kvinneboksing og anklager om trans. 

Combat Veteran Reacts på YouTube argumenterer for at boksing er i lomma på Putin, og at dette er en del av propaganda/kulturkrigen. Diktatorer elsker som kjent OL. Det gir dem sjansen til å vise frem landets styrke.

VGs dekning av saken: 

https://www.vg.no/sport/kampsport/i/XjMAgr/kort-fortalt-dette-er-imane-khelif-saken

Endret 6. august av Mannen med ljåen

[bojangles]

 

 

Spoiler

Oppdateringer fra Kurakova-fronten

Nylig har de russiske styrkene lansert en rekke angrep rundt Kostantina, hver av dem mislykket i å bryte de motstandsdyktige ukrainske forsvarene. En av de mest betydningsfulle og intense mekaniserte angrepene i krigen fant sted nylig, med et massivt flankangrep fra nord for Kostantina som lovet å dramatisk endre dynamikken på slagmarken.

Nord for Kostantina ligger den lille landsbyen P, som falt i russiske hender for en måned siden. Ved å utnytte nærheten til Marinka har de russiske styrkene bestemt at fremskritt utover P bør bli deres primære mål. Denne bevegelsen tar sikte på å styrke deres nordlige fremmarsj og lamme ukrainske forsyningsveier i området. Hvis vellykket, vil denne dristige strategien legge press på ukrainske styrker i Kostantina fra nord, øst og sør, samtidig som de russiske styrkene kan bevare personell og utstyr ved å unngå kostbare frontalangrep.

Taktisk fordel og hindringer

Kjernen i denne offensive operasjonen er bruken av den lokale veien fra Marinka til Kostantina, som gir russerne en avgjørende taktisk fordel for raske mekaniserte angrep. De største hindringene for deres fremmarsj er de befestede ukrainske forsvarsposisjonene i skoglinjene og vingården ved siden av veien. Militære bloggere rapporterte at for å undergrave disse, bortsett fra å bruke vanlig artilleri, engasjerte de russiske styrkene ukrainske stridsvogner som var plassert rundt vingården. Forsvarerne brukte dem ikke bare til å undertrykke enhver fiendtlig fremmarsj med sine kraftige kanoner, men også til å gjennomføre motangrep.

Geolokalisert opptak utgitt av russiske kilder viser hvordan en ukrainsk Leopard-tank blir angrepet med en FPV-drone i en skoglinje, noe som fører til brann og detonasjon av kjøretøyet. Etter å ha gjennomført ulike forberedelser, startet russerne mekaniserte angrep gjennom landsbyen P.

Russisk plan og utførelse

Den russiske planen besto av to kritiske trinn. Først siktet de på å overvelde det lokale forsvaret med en tilstrekkelig sterk angrepsgruppe og raskt ta kontroll over vingården og de nærliggende befestningene. Denne innledende fasen var avgjørende for å sikre et fotfeste i området. Deretter hadde de til hensikt å utnytte dette momentumet til å erobre mer territorium sørvest for P. Dette trekket hadde som mål å styrke deres posisjoner mot potensielle ukrainske motangrep, som sannsynligvis ville bli lansert for å hindre russerne i å befeste seg ytterligere sør for landsbyen.

Ved å gjennomføre disse trinnene håpet russerne å skape en stabil frontlinje og redusere risikoen for å miste nylig erobret grunn. Ukrainske styrker ansvarlige for forsvaret av denne delen av frontlinjen utgav en video som viser hvordan de reagerte på det første trinnet i den russiske planen, nemlig frontalangrepet ved bruk av ulike pansrede kjøretøy på motorveien fra Marinka.

Ukrainsk forsvar og resultat

Videoen gir en god oversikt over ikke bare den store styrken russerne brukte i denne operasjonen, men også hvor godt forberedt det ukrainske forsvaret var, selv med svekket støtte på grunn av de russiske forberedelsesangrepene mot forsvarsressurser rett før angrepet. Ukrainsk artilleri og droneoperatørenheter utløste all sin ildkraft mot den fiendtlige panserkolonnen. Flere russiske infanterikampkjøretøy ble sett skadet av miner, artillerigranater og kamikaze-droner før de klarte å passere gjennom P. Andre ble ødelagt rett før vingården, og de overlevende russiske troppene ble raskt engasjert av ukrainerne med granater droppet av droner.

Til tross for den harde ukrainske motstanden og det mislykkede første trinnet i den russiske planen, klarte de russiske styrkene delvis å oppnå det sekundære målet. De gjennomførte et vellykket angrep vestover fra Povjeta, og avanserte noen hundre meter inn i feltet. Dette manøvreringen tillot dem å øke en bufferzone, og dermed beskytte seg mot potensielle ukrainske flankemanøvrer.

Totalt sett understreker det mislykkede russiske flankangrepet fra nord for Kostantina en kritisk feilkalkulasjon i deres planlegging. Til tross for deres formidable styrke og omfattende forberedelser, klarte de russiske troppene ikke å trenge gjennom de robuste ukrainske forsvarene og en flersjiktet defensiv taktikk som førte til gradvis eliminering av de russiske styrkene under bevegelse. Dette mislykket hindret ikke bare deres umiddelbare taktiske mål, men ytterligere begrenset deres ressurser, spesielt etter det forrige massive mekaniserte angrepet. Avvisningen av dette angrepet bekrefter Ukrainas forsvarsposisjoner nord for Kostantina, og kjøper dem verdifull tid til å styrke sine posisjoner ytterligere.

 

[bojangles]

 

 

Pga lengden av videoen må den deles opp i mindre deler for at chatgpt skal fikse sammendraget. Så her er sammendraget i 5 deler.

Denne omfattende videoserien går i dybden på de komplekse dynamikkene rundt moderne militærteknologi, spesielt med fokus på konflikten mellom Russland og Ukraina og de bredere implikasjonene av militære fremskritt.

Del 1: Oversikt og Introduksjon til S-400 Systemer

• Introduksjon til S-400: S-400 luftforsvarssystemet, ansett som svært effektivt, spesielt innenfor integrerte luftforsvarsnettverk med ressurser som AWACS-fly.
• Operasjonelle Begrensninger: Tyrkia og Syrias bruk av S-400, uten full integrering i luftforsvarsnettverk, ga suboptimale resultater.
• Utfordringer i Ukraina: S-400s effektivitet i Ukraina har vært blandet. Problemer inkluderer sårbarhet for lavtflygende angrep, demonstrert da et flaggskip ble senket til tross for S-400s nærvær.

Del 2: S-400 Ytelse og Feil

• Ukrainske Angrep: I august 2023 ble et S-400 system i Krim ødelagt, muligens av en britisk eller fransk rakett, noe som viser dets sårbarheter.
• Operasjonelle Tap: Russland har mistet flere komponenter av S-400 systemene i Ukraina, noe som påvirker deres forsvarsevne.
• Begrensninger mot Stealth: Til tross for påstandene, har S-400 problemer med å håndtere avanserte stealth-fly som F-35 og F-22, spesielt i en konflikt mot USA eller NATO-styrker.

Del 3: F-35 Kapabiliteter og Potensiell Innvirkning i Ukraina

• Introduksjon til F-35: F-35 Lightning II, kjent for sine avanserte stealth- og kampegenskaper, kan betydelig endre luftmaktsbalansen i Ukraina.
• Teknologisk Fordel: Med overlegen situasjonsforståelse og evne til å integrere med andre militære ressurser, tilbyr F-35 en strategisk fordel.
• Rolle i Konflikten: F-35s evne til å utføre ulike kamproller og dens kommende block 4-oppgraderinger forsterker dens potensielle innvirkning i Ukraina, med mulighet for å oppnå luftdominans raskt.

Del 4: Sammenligning av F-35 og Su-57 Kapabiliteter

• Oversikt over Su-57: Russlands Su-57, selv om den er avansert, møter mange utviklingsmessige utfordringer og produksjonsforsinkelser.
• Head-to-Head Analyse: Mens Su-57 har imponerende egenskaper, faller den kort sammenlignet med F-35 i stealth, sensorfusjon og nettverkskapabiliteter.
• Strategisk Utplassering: Det begrensede antallet operasjonelle Su-57 og deres forsiktige bruk av Russland reflekterer en mangel på tillit til deres ytelse mot avanserte vestlige fly.

Del 5: Bredere Strategiske Impliksjoner og Fremtidsutsikter

• Nåværende Konfliktdynamikk: Ukrainas forbedrede luftforsvarssystemer og effektive bruk av droner har betydelig utfordret russiske luftoperasjoner.
• Fremtidig Militærteknologi: Potensiell introduksjon av F-16 og andre avanserte fly til Ukraina vil ytterligere styrke deres kapabiliteter.
• Global Geopolitisk Kontekst: Involveringen av internasjonale aktører og overføringen av militærteknologi fortsetter å forme konfliktens dynamikk.

Konklusjon

Serien gir en grundig analyse av moderne luftforsvar og kampfly, og fremhever de teknologiske og strategiske utfordringene Russland står overfor i Ukraina-konflikten. Reintroduksjonen av avanserte systemer som F-35 og effektiv bruk av eksisterende teknologier understreker den stadig utviklende naturen av militære engasjementer og den kritiske rollen internasjonal støtte spiller i å forme utfallet av slike konflikter.

 

 

 

Sammendrag del 1:

Spoiler

Hvorfor Putin Frykter F-16

Innledning

Putin har uttrykt selvtillit om at leveringen av F-16 jagerfly til Ukraina ikke vil endre situasjonen på slagmarken. Han hevdet at Russland ville ødelegge enhver F-16 som kom inn i Ukraina, akkurat som de nå ødelegger tanks, pansrede kjøretøy og annet utstyr. Til tross for denne selvsikre tonen, frykter Putin ankomsten av F-16, som snart vil bli levert til Ukraina av en koalisjon av land inkludert Norge, Belgia, Danmark og Nederland.

Betydningen av F-16 for Ukraina

Ukraina har i lang tid etterspurt F-16 jagerfly for å forbedre sin luftkapasitet, spesielt mot de russiske glidebombene som avfyres fra langt bak frontlinjene. F-16 vil gi Ukraina flere alternativer i luftkampen, noe som bekymrer Putin.

Dramatikken rundt F-16

Ukrainas president Volodymyr Zelensky har siden de tidlige dagene av invasjonen bedt sine vestlige støttespillere om å levere F-16 jagerfly. Disse flyene er svært allsidige og kan utgjøre en betydelig motvekt til de fleste russiske jetfly. I tillegg er F-16 en stor oppgradering fra de sovjetiske Su-jetflyene som Ukraina har vært tvunget til å bruke så langt.

Amerikansk Motstand og Godkjenning

USA representerte den største hindringen for å få F-16 til Ukraina, da de fryktet at dette kunne øke spenningene med Russland og potensielt utvide krigen utover Ukrainas grenser. I sommeren 2023 ga Washington imidlertid grønt lys for at Danmark og Nederland kunne sende F-16 til Ukraina, forutsatt at de ukrainske pilotene ble trent først.

Treningsutfordringer

Å trene ukrainske piloter til å fly F-16 vil være en lang og komplisert prosess, og Pentagon-ansatte tror at Ukrainas flyvåpen først vil oppnå operasjonell kapasitet med F-16 mot slutten av 2024. Dette gir Russland en midlertidig pusterom, men skaper samtidig en frykt for hva disse flyene kan gjøre når de blir fullt operative.

Symbolikk og NATO-støtte

Ankomsten av F-16 symboliserer en hardere holdning fra USA og NATO-allierte mot Russlands invasjon. Tidligere sendte NATO-nasjoner penger og militær støtte, men stoppet ofte før de sendte kraftige våpen som Zelensky mente var nødvendige. Nå endres denne holdningen, og dette intensiverer Putins frykt for F-16.

F-16s Spesifikasjoner og Fordeler

F-16 er raskere og mer allsidig enn de nåværende ukrainske jetflyene, og kan gjennomføre operasjoner som involverer AGM-88 høyhastighets anti-radar missiler. Ukraina har fått disse missilene fra USA, men har hittil vært begrenset av sine gamle sovjetiske jetfly. Med F-16 kan Ukraina bedre utnytte disse missilene mot russiske mål, noe som ytterligere truer russiske forsvarsposisjoner.

Konklusjon

Putin frykter ikke bare F-16 på grunn av deres militære kapasitet, men også på grunn av hva de representerer. Ankomsten av F-16 symboliserer en forpliktelse fra Europa og USA til å stå imot hans ambisjoner i regionen. Mens det er usannsynlig at Ukraina vil få nukleære våpen fra USA, gir F-16 Ukraina en sterkere posisjon i forsvaret mot russiske angrep, og markerer en betydelig eskalering i støtten fra vestlige allierte

 

Del 2:

Spoiler

Hvorfor Putin Frykter F-16 (Del 2)

Mulige Konsekvenser av F-16s Ankomst

Ankomsten av F-16 i Ukraina kan gi landet flere alternativer for å bekjempe Russlands fremmarsj. Kanskje kan disse jagerflyene utløse en motoffensiv mot de sakte fremrykkende russiske styrkene, eller de kan være en katalysator for en bredere krig mellom Russland og store deler av Vest-Europa. Utfallet gjenstår å se. Dette gir oss et viktig spørsmål: Hva tror du ankomsten av F-16 i Ukraina kan bety for krigen og Europas fremtid? Tror du Ukraina effektivt kan bruke disse jetflyene til å kjempe mot Russland, eller er de for begrenset i antall til å ha en reell innvirkning nå som Russland har avansert så dypt inn i ukrainsk territorium?

F-16s Rolle i Moderne Krigføring

Luftoverlegenhet er den mest avgjørende faktoren i moderne krigføring. Den siden som kontrollerer luftrommet, kan diktere slagets gang både på land og til sjøs. I to lange år har Russland vært den dominerende styrken i luften over Ukraina, men Ukraina kan snart kunne vippe balansen i sin favør og gjenvinne kontrollen over luftrommet, alt takket være F-16 Fighting Falcon.

Behovet for F-16 i Ukraina

Som situasjonen står, har Ukraina en beskjeden luftstyrke, hovedsakelig bestående av sovjetisk utstyr som Su-27 og MiG-29. Selv om disse flyene kan være formidable i de rette hendene, mangler de avanserte evner som moderne slagmarker krever. Ukraina har også mistet mange fly siden invasjonen begynte, og de har hatt store utfordringer med å reparere og erstatte skadede fly, spesielt fordi Russland produserer de nødvendige reservedelene.

Fordelene med F-16

F-16 jagerfly er betydelig mer effektive til å målrette og ødelegge bakkemål sammenlignet med Ukrainas sovjetiske fly. Deres laserstyrte presisjonsbomber kan forårsake store skader på fiendens posisjoner med enestående nøyaktighet. I tillegg kan F-16 fly i dobbel lydhastighet og treffe mål over 800 km unna, noe som gjør det lettere for Ukraina å ta ut russiske bakkeforsvar.

Pilotvennlighet og NATO-kompatibilitet

F-16 er også mer pilotvennlig enn sovjetiskproduserte fly, med intuitive kontroller og skjermer designet for å redusere pilotens arbeidsbelastning og forbedre situasjonsbevisstheten. Dette er avgjørende ettersom pilottrening er en stor utfordring for Ukraina. Å bruke F-16 forbedrer også interoperabiliteten og kompatibiliteten med NATO-styrker, noe som bringer Ukraina nærmere sitt mål om å bli en NATO-medlem.

Trenings- og Infrastrukturelle Utfordringer

Til tross for fordelene med F-16, tar pilottrening tid – opptil 18 måneder ifølge Pentagon. Språkbarrierer og behovet for å ta piloter bort fra frontlinjen forlenger også treningsprosessen. Ukrainas bakkemannskaper må også lære å vedlikeholde flyene, som krever rundt 20 vedlikeholdstimer mellom flygninger. Infrastruktur som glatte rullebaner og konsoliderte baser er også nødvendige for å operere F-16 sømløst.

Russiske Trusler og Internasjonal Respons

Russlands stedfortreder utenriksminister advarte om at levering av F-16 til Ukraina vil medføre enorme risikoer for de vestlige landene involvert. Han hevdet at Russland vil ta denne anskaffelsen med i alle sine planer og har alle nødvendige midler for å oppnå sine mål. Vestlige land tar disse vage truslene på alvor, noe som har ført til en forsinket levering av F-16.

Antallet F-16 som Trengs

Mens Ukraina har bedt om 200 F-16, mener militære eksperter at rundt 100 fly vil være nok til å gi Ukraina luftoverlegenhet. Men uten nødvendig trening, støtte og infrastruktur vil selv tusenvis av F-16 være lite mer enn kostbare dekorasjoner.

Langsiktig Forpliktelse

Ankomsten av F-16 er et langsiktig engasjement for å bygge en sterkere ukrainsk luftstyrke, selv etter den nåværende konflikten. De første flyene forventes å ankomme i juni eller juli 2024, hovedsakelig fra Nederland og Danmark. USA vil også bidra med utstyr og opplæring, men har valgt å unngå direkte konfrontasjon med Russland ved å la europeiske partnerland levere flyene.

Fremtiden for Ukrainas Luftstyrke

Selv om F-16s ankomst ikke garanterer umiddelbar luftoverlegenhet, gir de Ukraina en betydelig taktisk og strategisk fordel. På lang sikt vil disse jagerflyene tillate Ukraina å gjennomføre mer komplekse oppdrag og forbedre sin evne til å forsvare og gjenerobre territorium.

Konklusjon

Ankomsten av F-16 i Ukraina markerer en viktig endring i Vestens holdning til Russlands aggresjon og gir Ukraina bedre muligheter til å forsvare seg. Selv om de ikke umiddelbart vil vinne krigen, gir F-16 Ukraina en sterkere posisjon i kampen mot Russland og signaliserer en økt forpliktelse fra vestlige allierte til å støtte Ukrainas suverenitet.

 

Del 3:

Spoiler

Hvorfor Putin Frykter F-16 (Del 3)

Russiske Begrensninger og Slitasje

Mens Ukraina må redusere flyoperasjoner for å motvirke flytap, har også Russland måttet moderere bruken av sitt flyvåpen. De eldste russiske flyene, som MiG-29 og Su-27, nærmer seg slutten av deres levetid. Russland må ofte fly fra fjernere baser, noe som gjør hver operasjon mer krevende på flyene. Krigens varighet har også introdusert begrepet "imputed losses", som refererer til tap av nøkkelutstyr på grunn av slitasje snarere enn fiendens ild. Ifølge Rand Corporation har Russland mistet mellom 30 og 60 fly på grunn av slike tap de siste to årene.

Russiske Produksjonskapasiteter og Prioriteringer

Russlands produksjonskapasitet for moderne fly er begrenset til mellom 18 og 36 fly per år. For å opprettholde sin eksisterende flåte har Russland måttet redusere driftskapasiteten for sitt luftvåpen. Siden landet fortsatt er i ferd med å erstatte gamle sovjetiske fly med Su-35, er det sannsynlig at de vil prioritere bruken av Su-27 som "offerlam" i kampene for å gi de mer moderne flyene en bedre overlevelsessjanse.

Ukrainas Potensielle Fordeler med F-16

Med ankomsten av F-16 fra Danmark (ca. 25 fly) og Nederland (ca. 52 fly), kan Ukraina få en betydelig fordel. Disse flyene er sannsynligvis godt bevart ettersom de involverte landene ikke har brukt sine luftstyrker i stor grad de siste 20 årene. Russland vil måtte aktivere flere av sine fly for å kompensere, noe som vil øke bruken av både moderne og foreldede fly, og dermed øke de "imputed losses".

Ukrainsk Luftoverlegenhet og Moraleffekter

Hvis Ukraina klarer å oppnå luftoverlegenhet, kan de bruke F-16 til å gjennomføre offensive angrep dypere inn i russisk territorium, ta ut nøkkelartilleristillinger og forbedre moralen til de ukrainske styrkene. Soldatene, som allerede har klart å avverge invasjonen med begrenset tilgang til nyere teknologi, kan med mer avanserte og pålitelige fly presse russerne ytterligere ut av Ukraina.

Geopolitisk Usikkerhet og Russiske Trusler

Leveringen av F-16 til Ukraina har blitt forsinket på grunn av den volatile geopolitiske situasjonen. Russlands utenriksdepartement har sett på levering av F-16 som en direkte trussel mot Russland, da disse flyene teknisk sett kan bære atomstridshoder. Selv om trusselen om kjernefysisk konflikt har blitt brukt av Putin før, har Vesten nå valgt å handle, delvis fordi Russlands gjentatte angrep på sivil infrastruktur har økt offentlig støtte for Ukraina.

Operasjonelle Utfordringer med F-16

F-16 krever omfattende pilottrening og en annen militær flyplassoppsetning sammenlignet med sovjetiske fly. De er også mer krevende å vedlikeholde. Likevel er det forventet at F-16 vil begynne å bli brukt aktivt i Ukraina innen andre kvartal 2024, med leveranser som fortsetter til 2025.

Langsiktig Forpliktelse til Ukrainsk Luftforsvar

Til tross for utfordringene, representerer F-16 en langsiktig forpliktelse til å styrke Ukrainas luftforsvar, selv etter den nåværende konflikten. Mens Russland har en større flåte, vil F-16 tillate Ukraina å komme på nivå med teknologisk moderne fly og gi dem en bedre sjanse til å konkurrere med Su-27 og Su-35.

Konklusjon

Ankomsten av F-16 er en kritisk utvikling i Russlands krig mot Ukraina. De gir Ukraina muligheten til å bedre forsvare seg og gjennomføre mer komplekse militære operasjoner. Dette markerer en viktig forandring i Vestens støtte til Ukraina, som nå er bedre rustet til å møte russisk aggresjon.

 

Del 4:

Spoiler

Performance of the S-400 in Combat Situations

The S-400 air defense system has shown varied performance in different combat scenarios. Although it has advanced capabilities, its effectiveness can be limited by several factors.

Integration and Efficiency The S-400 system works best when integrated with other assets like AWACS (Airborne Warning and Control System) planes. However, in tests conducted by Turkey, the system was not used in such an integrated manner, which may explain less than optimal results. Similarly, in 2017, the S-400 system in Syria failed to prevent a cruise missile strike on a key airbase, highlighting its vulnerabilities.

AWACS Planes and Air Defense AWACS planes significantly enhance the efficiency of the S-400. Nonetheless, Ukraine has demonstrated proficiency in detecting and neutralizing these planes. As of early 2024, Russia lost two of its nine modernized A-50 AWACS planes to Ukrainian air defense missiles, which complicates Russia's air defense capabilities against sophisticated adversaries like the United States.

Combat Challenges and Limitations The S-300 and S-400 systems have shown limitations in dealing with low-altitude, poor-weather conditions. For instance, during a Ukrainian strike involving drones and Neptune cruise missiles, the S-300 system failed to protect the Russian Black Sea Fleet flagship, Moskva, resulting in its sinking. Moreover, in August 2023, an S-400 system in Crimea was destroyed, potentially by a long-range air-launched Storm Shadow cruise missile, underscoring the system's vulnerabilities even in integrated networks.

Operational Losses and Deployment According to the Oryx blog, Russia has lost multiple components of the S-400 system, including command posts, launchers, radar stations, and support trucks as of March 2024. This indicates that the system, despite its reputation, has suffered significant operational losses.

Technological and Tactical Shortcomings While the S-400 is often touted as capable of neutralizing stealth aircraft, real-world scenarios suggest otherwise. Its effectiveness against stealth fighters like the F-22 and F-35 is questionable. Although it can detect their presence with low-frequency radar, successfully targeting and destroying these aircraft is far more challenging. Future American sixth-generation fighters are expected to be even less detectable, further complicating the S-400's ability to defend against them.

Comparative Analysis The S-400's situational awareness and capabilities are enhanced by digital systems, allowing pilots to access necessary information efficiently. However, the F-35's advanced situational awareness and integration with other military assets create a "kill web" that complicates the S-400's defense tasks. The F-35 can detect S-400 systems and coordinate strikes using cruise missiles or drones, reducing its vulnerability to counterattacks.

Conclusion The S-400 remains a capable air defense system but does not fully live up to its claims, particularly against modern stealth aircraft. Its limitations in ammunition capacity and susceptibility to integrated and technologically advanced adversaries suggest it would struggle in a full-scale confrontation with NATO forces. The system's performance in Ukraine and its operational losses highlight the need for continual improvements and realistic assessments of its capabilities.

 

Del 5:

Spoiler

Performance and Deployment of the Su-57 in the Ukraine Conflict

Russian Air Force Losses and Adaptations The Russian Air Force has incurred significant losses in the Ukraine conflict, with over 300 aircraft lost from an operational strength of around 900 pre-war. The improved Ukrainian air defense system has effectively deterred Russian aerial incursions, forcing Russia to adopt more cautious strategies. Russian aircraft are now primarily launching long-range missile attacks from Russian airspace, but even these are not entirely safe from Ukrainian defenses, which include Patriot missiles with ranges of 50 to 100 miles, drones, and other missile systems.

Su-57's Limited Deployment The Su-57, Russia's fifth-generation stealth fighter, has seen limited use in the conflict. Russian military strategists are likely wary of exposing the aircraft to the risk of being shot down, which would be a significant propaganda blow and a potential intelligence windfall for Ukraine and its Western allies. Consequently, the Su-57 has been used sparingly, conducting enough operations to claim combat experience but not enough to jeopardize the limited fleet.

Challenges and Comparisons The Su-57 faces several challenges, including production delays, design issues, and technological shortcomings. Despite its advanced features, the aircraft has not demonstrated a convincing operational capability. Comparatively, the F-35 Lightning II, with its superior stealth, situational awareness, and Sensor Fusion capabilities, presents a formidable challenge to the Su-57. The F-35's ability to link with other assets and create a "kill web" significantly enhances its combat effectiveness, making it a more versatile and potent aircraft in modern warfare.

Future Prospects and Developments The Su-57 program continues to evolve, with plans for upgraded versions such as the Su-57M and potential naval variants. However, international interest and sales have been limited. Countries like India and Brazil have opted for other aircraft, and Turkey, after brief interest, is also pursuing its own stealth fighter. Algeria and Iraq have expressed interest, but their decisions may hinge on the Su-57's performance in Ukraine and the broader geopolitical landscape.

Conclusion The Su-57, despite its advanced design, struggles to compete with Western fifth-generation fighters like the F-35. Its limited deployment in Ukraine underscores the caution with which Russia approaches its use, likely due to the aircraft's vulnerabilities and the strategic implications of losing one in combat. As the conflict continues and technological advancements progress, the true capabilities of the Su-57 and its role in modern air combat remain subjects of significant interest and scrutiny.

 

Endret 6. august av bojangles

[bojangles]

 

[bojangles]

Ungarn skal på død og liv støtte putin? 

 

[bojangles]

 

[Dragavon]

Sitat

Russland:
Mystisk skip ved russisk gassfelt
Et tankskip som tilsynelatende forsøker å skjule seg, antas å omgå sanksjonene for å frakte russisk gass.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/mystisk-skip-ved-russisk-gassfelt/81606664

[bojangles]