Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]

[JK22]

Jalla21 skrev (2 timer siden):

Det ser ut som de høye dødstallene på russisk side holder seg, og de mister også mye materiell.

Ukraina skulle hatt F-16 som kunne gått etter bombeflyene som slipper FAB-500/FAB-1500 glidebombene som har blitt et problem langs fronten. Noen av disse er også av clustertypen, og er et problem for infanteriet til Ukraina.

Nå har Norge gitt mye bistand til Ukraina, men skulle vi ikke vært snille og gitt litt til Russland også?
Ettersom det snart er jul så synes jeg vi skulle sende noen titusen likposer til Moskva som en fin hilsen.......

Vi kan også håper på at S-300/Patriot SAM vil bli virkelighet, da er det mulig å sende rakettramper meget nært frontlinjen og bruker S-300 radar for å peile inn mål, disse uansett variant fra 36D6 til 96L6E er i stand til å lokalisere enkelte fly omtrent 300 km vekk selv om de ikke kunne "låse" disse flyene på mer enn 120 km som en regel for missilbruk, og S-300/S-400 missiler er for sløv for å treffe et bevegende mål på minst hundre kilometer hold, og artilleri i begge sider gjør at S-300/S-400 ikke kan angripe fly mer enn 50 km dypt inn i hverandres luftterritorier. 

Patriot er forskjellig. Raskere, mer presise og selvsøkende med minimal radarassistanse slik at den har mye kortere reaksjonstid og kan i tillegg dekke et mye større område. Hvis ukrainerne kan finne et Su-34 fly som må være i store høyder for bruk av glidebomber som egentlig er i fallende glidingskurs, kan de sende ut en Patriot fra en rakettrampe flere titalls kilometer vekk. Patriot som sendes dit målet lokaliseres, vil da søke det - og som Bryansk-massakren har bevist, er helt ustoppelig. Hvis rakettrampen skulle bare være 20 km fra linjen, kan den sende ut PAC-3 MSE opptil 120 km og PAC-2 opptil 160 km - maksimal skuddvidde ikke kjent.

Hvis det er mulig for ukrainerne å bruke S-300 radar i samarbeid med Patriot rakettramper som kan flyttes, kan de teoretisk sett skyte ned alle mål opptil 100 km vekk.

F-16 som vil være i Ukraina, må være rundt 50 til 80 km fra sitt mål for et effektiv BVR-angrep og kan unngå bakkebaserte SAM og endog eskortefly av type Su-30 og Su-35 som vil ha betydelig dårligere BVR-kapasitet. Men MiG-31M med Phoenix-kloner (basert på den amerikanske Phoenix tatt fra F-14 flyet) utgjør en meget alvorlig trussel for de ukrainske F-16 flyene, minst et dusin Su-27 og MiG-29 var skutt ned av MiG-31 slik at radarvarsling er svært essensielt for de ukrainske pilotene. Disse russiske klonene som kalles R-33/R-37, var opprinnelig utviklet med mindre dimensjoner og forskjellig elektronisk innmat fram til en Phoenix falt på sovjetisk grunn i 1970-årene, avfyrt av en iransk F-14. Russiske opplysninger i ettertiden har søkt å forfalske denne bakgrunnen, men det har kommet fram at R-33 ble ikke operativt før 1981. Disse Phoenix-klonene basert på 1970-tallets teknologi er fremdeles de beste BVR-missilene i Russland, under luftkampene i 2022 var det oppdaget at nærmeste alle BVR-missiler utenom R-33 var håpløst. 

Dette gir F-16 et overtak med sine AMRAAM og andre BVR-missiler, men MiG-31M kan bli for mye for dem. Da HIMARS og Storm Shadow kryssermissiler samt ATACMS gjør stasjonære SAM batterier altfor sårbart, var det besluttet å hente inn nye batterier fra annetsteds og deretter satse på patruljerende MIG-31M som hver dag er over Azovhavet og grensen mellom Donbass og Russland. Trolig er det bare stealth kampfly som kan komme nær disse MiG-31M og skyte disse ned. 

[Brother Ursus]

Selv om russerne er nærmere slagmarken, så tror jeg Vesten/Ukraina har enorm fordel i AWACS og digital samkjøring med særlig nyere radarsystemer, samt samhandling med annet luftvern som er mye bedre på ukrainsk side.

Ukraina sier også at de trenger rundt 200 F-16, men får 60 stykk, pluss antagelig 6 Mirage 2000 og kanskje noen Gripen.

Personlig tror jeg ikke selve antallet fly er sååååå viktig. Det er mer kapabilitetene de bringer. Og man kan uansett fly et begrenset antall av dem. De kunne åpenbart fly fler enn tre ganger så mange sortier med 200 fly, men man skal også ha logistikk og vedlikehold på plass. F-16 er fortsatt en diva.

[Dragavon]

JK22 skrev (8 minutter siden):

Dette gir F-16 et overtak med sine AMRAAM og andre BVR-missiler, men MiG-31M kan bli for mye for dem. 

No veit eg ikkje kva slags radar som står i F-16 flya som Ukraina får, men eg tviler sterkt på at sjølv dei beste russiske flya har noko betre. Eg trur F-16 vil klare seg godt.

[Brother Ursus]

Hvis de får nederlandske, belgiske, norske og danske F-16 så er det vel dugandes radar selv om det ikke er nyeste og ypperste. SU-35 skulle ha bedre, men som vi har skjønt så er nesten alle tall Russland oppgir teoretiske... slik at vi vet nesten ikke før F-16 flyr over ukrainske åkre...

[Dragavon]

Det er jo nettopp det som er tilfellet her.

Alle erfaringer frå Ukraina viser at russisk utstyr som regel er oppskrytt og overvurdert, mens vestlig utstyr er betre enn det vi visste. Når Ukrainerene klarer å ødelegge S-400 i fleng så trur eg ikkje flyene til russland har betre sjanser mot F-16.

[JK22]

Brother Ursus skrev (1 minutt siden):

Selv om russerne er nærmere slagmarken, så tror jeg Vesten/Ukraina har enorm fordel i AWACS og digital samkjøring med særlig nyere radarsystemer, samt samhandling med annet luftvern som er mye bedre på ukrainsk side.

Ukraina sier også at de trenger rundt 200 F-16, men får 60 stykk, pluss antagelig 6 Mirage 2000 og kanskje noen Gripen.

Personlig tror jeg ikke selve antallet fly er sååååå viktig. Det er mer kapabilitetene de bringer. Og man kan uansett fly et begrenset antall av dem. De kunne åpenbart fly fler enn tre ganger så mange sortier med 200 fly, men man skal også ha logistikk og vedlikehold på plass. F-16 er fortsatt en diva.

Det er ikke våpnene som vinner krig, det er hjelpemidler knyttet til kommando, kommunikasjon, kontroll, organisering og logistikk som er essensielt. 

Det vil være bedre om ukrainerne får et svensk Erieye AEW&C fly som kan "se" 450 km vekk og detektere fly opptil 350 km vekk, med kommando/kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig å varsle luft- og bakkestyrker, kontakte og kontrollere luftvernsystemer som BVR-kapable jagerfly. For NATO kan slike taktiske AEW&C fly som er billigere og lettere å erstatte enn AWACS, være en meget stor fordel - hvilken er hvorfor Hellas og Polen kjøper Erieye. 

F-16 som er avhengig av et stort støtteapparat med begrensede kapasitet for bruk av motorveger og alternative flystriper, vil ha sin viktigste rolle som en ren flygende våpenplattform for luft-til-bakke angrep, ECCM tiltak og som BVR-jagerfly i ren defensiv rolle. Sannsynlig vil disse flyene aldri noensinne komme inn i russiskkontrollerte luftrom. Det kan derimot Mirage 2000 og spesielt Gripen. 

[Brother Ursus]

https://www.reuters.com/world/europe/kremlin-reported-polish-plan-send-troops-finnish-border-says-it-will-stoke-2023-11-29/

Kremlin warns of tensions if Poland sends troops to Finnish-Russian border

MOSCOW/HELSINKI, Nov 29 (Reuters) - Any decision by Finland to allow a "concentration" of troops on its border with Russia would be viewed by Moscow as a threat, the Kremlin said on Wednesday, after Poland offered to send military advisers to help Helsinki police the frontier.

The head of the Polish National Security Bureau, Jacek Siewiera, said in a post on social media X late on Tuesday that Poland would send military advisers to its NATO ally Finland, in response to "an official request for allied support in the face of a hybrid attack on the Finnish border".

 

Polen har altså god erfaring med å håndtere illegale migranter sent av Russland. Når russerne reagerer så kraftig på at det muligens skal sendes folk med erfaring for å håndtere dem viser vel det bare at Russland faktisk bruker disse menneskene som hybridvåpen.

Jeg tror Russland håper på at polakker, finner eller noen andre skal åpne ild mot flyktninger eller behandle dem dårlig. Russland og Belarus har gjort det de kan for å øke spenninger og tom. forsøkt å væpne illegale migranter for å skape grensetrefninger.

[bojangles]

10 hours ago, Brother Ursus said:

En rekke russiske baser ble truffet i går og i natt.

Som andre har påpekt minner noen av disse ukrainske sabotasjeaksjonene minner om ting som skjedde i Norge under WWII.

Ukraina har både imponerende nøyaktig og korrekt intel, og har fått riktig stor rekkevidde på sine spesialoperasjoner inne i russland. Fremover er ingen depot, fabrikker, logistikk-knutepunkt eller flyplass i russland trygge. Det må jo skape hodebry for russerne? Vi så jo hvordan russerne måtte rokkere om på fly, helikoptre og krigsskip etter aksjoner og missiler fra UA. Den siste uken viser jo russerne at depoter, og større ansamlinger med materiell og utstyr ikke er trygt selv langt inne i russland. Nydelig. 

Litt flere aksjoner av dette kaliberet og kanskje vi også får se ytterligere aksjoner fra de russiske rebellene slik vi så i sommer?

Endret 2. desember 2023 av bojangles

[Brother Ursus]

https://www.newsweek.com/five-top-ranking-russian-officials-killed-during-meeting-1848187

Five Top-Ranking Russian Officials Killed During Meeting

 

[Brother Ursus]

https://www.euronews.com/business/2023/11/27/turkey-faces-scrutiny-as-exports-to-russia-surge-fuelling-concerns-of-sanctions-evasion

Turkey faces scrutiny as exports to Russia surge, fuelling concerns of sanctions evasion

"Turkey recorded a staggering €144 million in exports of 45 goods, including microchips marked as "high priority" by the US, to Russia and five "former Soviet countries" suspected of acting as intermediaries for Moscow during the first nine months of 2023."

 

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Føkk Tyrkia.

[Dragavon]

Rhabagatz skrev (2 timer siden):

En forklaring kan være at tapene ikke er så store som Ukraina påstår.

Sitat

 

Verken russiske eller ukrainske myndigheter forteller om hvilke tap de selv har. Men fra ukrainsk side blir det hevdet at 931 russiske soldater ble såret eller drept hver eneste dag i november.

Britisk militær etterretning sier at disse tallene er sannsynlige.
Dette er de høyeste tallene hittil i krigen.Tidligere i år skal det høyeste tallet ha vært 776 drepte og sårede hver dag i forbindelse med kamper ved byen Bakhmut.

 

https://www.nrk.no/urix/norske-eksperter-mener-russland-har-storre-tap-enn-noen-gang-1.16660685

[Brother Ursus]

https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/politiaksjon-mot-skeive-klubber-i-moskva.cSqevE2Mj

Politiaksjon mot skeive klubber i Moskva

Russiske sikkerhetsstyrker har i løpet av to døgn raidet flere utesteder for skeive i hovedstaden Moskva. Nylig ble LHBT-bevegelsen stemplet som ekstremistisk.

Blant lokalene russisk politi ransaket, er en nattklubb, en mannlig badstue og en bar som var brukt til LHBT-fester fredag kveld, ifølge lokale medier.

Øyenvitner observerte at politiet sjekket gjestenes legitimasjon og fotograferte dem. Noen klarte å komme seg unna før politiet ankom fordi klubbestyrerne fikk advart dem i forveien.

Raidene skjer to dager etter en avgjørelse fra Russlands høyesterett om å stemple landets LHBT-bevegelse som en ekstremistisk organisasjon. Avgjørelsen er den siste av flere restriksjoner på uttrykk for seksuell legning og kjønnsidentitet i Russland.

[Simen1]

JK22 skrev (På 1.12.2023 den 3:35 AM):

Har lest litt opp om den venezuelansk-guyanske konflikten; dette er direkte skammelig for det venezuelanske folket og dessverre en permanent del av det demokratiske sinnelaget i Venezuela. 

Det finnes i realiteten intet som helst tradisjonelt kravgrunnlag! Guyana ligger nemlig langs en kyststrekning som kalles "den ville kysten" med mange elvemunninger mellom Amazonas i sørøst og Orinoco i nordvest som helt siden begynnelsen av 1500-tallet var omstridt, fordi mens nederlenderne basert deres krav på formell okkupering på "uetablert land" hadde spanjolene basert deres krav på den famøse Tordesillastraktaten som praktisk talt delt verden i to mellom Spania og Portugal i 1494 - og som har siden vært grunnlaget for det spanske imperiets fornektelse av fremmede kolonier langs den ville kysten, selv da disse måtte gi avkall på Esequiba - vestbredden av floden Esequibo - til Nederland etter fredsslutningen i 1648. Den nederlandske kolonien var skapt i skyggen av den nederlandske selvstendighetskrigen eller åttiårskrigen. 

Men spanjolene og nederlenderne kunne ikke bli enig om hvor grensen går fra vestbredden av Esequibo i innlandet, selv om kyststrekningen forbli under nederlandsk kontroll uten grenseendringer - fram til i dag. Dette tilspisset seg i 1777 da Spansk Amerika reorganiseres, da ble Generalkapteinskapet Venezuela skapt - som utgjør det historiske grunnlaget for dagens Venezuela. Selv om nederlenderne hadde ekspandert og dermed tatt mesteparten av dagens Esequiba under kontroll, reist spanjolene et krav på området til tross for at de ikke hadde tilstedeværelse siden 1648, på grunnlaget av dannelsen av Guyana-provinsen på sørbredden av Orinoco. Nederland avvist dette kravet som var urimelig selv etter dagens standard den gang. Men det kom ikke til krig fordi det var ressursfattige og øde land - tradisjonelt sluttet den spanske administrasjonen ved Orinoco - ikke minst etter den franske revolusjonen i 1789. 

Britene overtok de nederlandske koloniene og reorganisert dem inn i Britisk Guyana, og siden hadde de ekspandert vestover inn i det som var et ingenmannsland som verken nederlenderne eller spanjolene hadde etablert permanent tilstedeværelse, men i 1822 hadde generalkapteinskapet brutt seg ut og blitt en selvstendig stat, som i dette året valgt å adoptere det spanske imperiets krav fra 1777, uten å ense Münsterfreden i 1648 og Londontraktaten i 1814 som bare gjort det klart at det var grensen som kan bestrides, ikke kontroll over Esequibo på begge bredder. Her må det huskes at Bolivar var en imperialist som straks kom i konflikt med andre, da han aktet å skape et gigantisk rike mellom de to havene uten å ense de regionale og historiske forskjellene. 

Siden 1824 har Venezuela kommet med forfalskninger og uholdbare erklæringer som gang på gang måtte avvises, om at 1777-grensen som de mente er der, skulle respekteres. Selvsagt avvist britene dette på stående fot. Men det bli ikke bedre av Schomburgk, som kartlagt hvor den venezuelanske administrasjonen sluttet i 1840, da hadde det vist seg at hele innlandet fram til Orinoco var "uokkuperte land" - og dette fulgt til en britisk ekspandering. Venezuelanerne protestert, og vist et anfall av stormannsgalskap ved å gjøre krav på hele området, også medregnet kysten i 1844. Da gull var funnet i Cuyuni-området i 1876, skjøt den britiske ekspanderingen fart - ikke minst fordi det var engelskspråklige som tvinger seg inn i innlandet. Dette fulgt til konflikt som sluttet med at USA ble involvert i 1895. 

Men amerikanerne vil ikke hjelpe ut venezuelanerne, selv om de ikke satt pris på den britiske grådigheten, og istedenfor overført tvisten til voldgiftsdomstolen i 1897. Da hadde president Cleveland satt britene under press ved å utvide Monroe-doktrinen (som gjort venezuelanerne lite likt...) fra å kun forby kolonisering av fremmede makter i Amerika til å gjelde amerikanske interesser, dvs. ha en intervensjonsfullmakt. Alle vet om konsekvensene av dette. Cleveland var likevel ikke villig til å gjøre mer, og da venezuelanerne og britene inngikk avtalen, ble Russland trukket inn som nøytral megler. 

I 1899 ble voldgiftsdommen avsagt, alle venezuelanske kravene ble avvist på stående fot til fordel for britene, som allikevel måtte akseptere at Cuyuni-området tilfalt Venezuela. Ved en skjebnes ironi bli gullgruvene stående på britisk side av den nye grensen, som i 1904 ble fastslått. 

Voldgiftsavgjørelsen står ved lag da FN skiftes i 1945 og dermed er en del av folkeretten. Men i 1949 ble dødsboet etter Severo Mallet-Prevost, den amerikanske sekretæren for USA under voldgiftsretten sendt til den venezuelanske regjeringen av juristen Otto Schoenrich. Der påstå Mallet-Prevost at det var en britisk-russisk konspirasjon. Dessuten ble disse opplysningene noe svekket fordi de var nedskrevet senest i 1944. Dette skulle offentliggjøres etter hans død, ennå havnet dette i hendene på venezuelanerne.

Venezuela var ved dette tidspunktet underlagt diktaturstyre, og da "den demokratiske vekkingen" startet, ble Mallet-Prevost påstandene hentet fram av forkjemperne som dermed gjør kravet på Esequito til et meget viktig symbolpolitisk emne for nasjonal folkesamling. Diktatoren Marcos Pérez Jiménez ville komme dem i forkjøpet ved å invadere Britisk Guyana i 1958, men ble fjernet med et kupp før dette hendt. Den gang var Storbritannia ikke i humør. Demokratene som overtok, gikk straks med å gjøre denne ambisjonen til realitet - det var blitt en del av deres myteidentitet selv om de ikke fatte den gang som i dag at dette er imperialistisk, og avvist voldgiftsavgjørelsen i 1962. 

Den gang hadde venezuelanerne fordelen i antikoloniseringens tid, da det var meget mange som arbeidet for å avskaffe kolonisering, og flere kom til med deres støtte. Men; selv om voldgiftsavgjørelsen i 1899 var basert på en politisk avtale mellom britene og russerne - var det i tråd med datidens standard den gang, og har blitt verifisert som en del av folkeretten. Britene som forsto de kunne ikke stå i mot, spesielt da de skulle oppgi Britisk Guyana, valgt å inngå en avtale som i praksis betyr at man skulle lage en avtale om hvor grensen skal gå, eller løse tvisten - denne kalles Geneve-traktaten fra 1966. En avtale om å megle fram en ny avtale.

Som var umiddelbart brutt av venezuelanerne like etterpå. De okkuperte øya Anoko i det samme året og dette satt avtalens gyldighet i et grelt lys. Dessuten er avtalen kun mellom Storbritannia og Venezuela, for Britisk Guyana ble selvstendig få måneder senere - og var akseptert noe motvillig av den nye staten. Okkuperingen av Anoko og et lokalt opprør som var støttet av venezuelanerne (det var en amerikansk kvinne som var rebelleder...) fulgt til et anstrengt forhold, som forverres da de andre selvstendige statene og Spania gikk inn med full styrke. For nå er situasjonen snudd; alle ser en rovgrisk og stor, rik land med imperialistiske drømmer truer et lite, sårbart og fattig land. 

Dessverre har venezuelanerne helt til nå blitt hjernevasket til å tro at deres krav på Esequibo er "gudgitt" og "naturlig", da konflikten i 1970 stoppes med "Port of Spain Protocol" med tolv års stillstand fram til 1983, reiste nesten alle politikerne med unntak av regjeringen (som var under et voldsomt press av USA og Europa) seg i protester. De hadde mistet evnen for å innse at det var helt galt moralsk og etisk sett. For dem er 1777-grensen blitt en dødelig besettelse. Opposisjonen mot Maduro aktuelt støtter imperialismen mot Guyana - som gjort at de har i de siste årene mistet mye av USAs støtte. 

Generalsekretæren i FN overtok ansvaret å løse tvisten, men da det vist seg at man ikke kom noe vei, ble det besluttet i 2018 at den skal overføres til ICJ i Haag. Venezuela nektet å akseptere det, utvilsomt da man forsto at rettsdomstolen i Haag ikke deler deres oppfatning. 

Og for å være ærlig; hele saken er ABSURD! Hvordan i all verden kan Venezuela gjøre krav på et annet land uten å ha hatt noe tilstedeværelse i ett halvt årtusen der, ved å gjenoppta et krav fremmet av et imperialt rike for flere århundrer siden, og som de aktuelt hadde gjort opprør mot for å få selvstendighet? Som nå vil stjele til seg et annet land og innføre et fremmedåk som sanne imperialister? 

Men dessverre har venezuelanerne siden 1950-tallet fått det for seg at Esequibo er deres land og at deres krav er ubestridt, som en "ufravikelig del av deres land". Det er som med russerne og Ukraina. 

Dette må knuses. 

Svært interessant, men jeg føler det fortjener en egen tråd. Derfor oppretter jeg en. Klikk dere inn og trykk  for å følge med i tråden.

 

[Brother Ursus]

[Copium247]

3 hours ago, Dragavon said:

https://www.nrk.no/urix/norske-eksperter-mener-russland-har-storre-tap-enn-noen-gang-1.16660685

Sitter igjen med et inntrykk etter å ha lest denne og tilsvarende artikler at det kun er Russland som har tap av mannskap og at Ukraina har få eller ingen tap av mannskap. Personlig tror jeg at forholdet mest sannsynlig er mellom 1:30 til 1:50 i Ukr favør.

[Dragavon]

Det veit vi rett og slett ikkje.

Ukraina sjølve har så vidt eg veit aldri offentlegjort tapstall. Vi trur at dei har tatt store tap dei og, men kor mange det faktisk er veit vi veldig lite om.

[minim]

Rhabagatz skrev (7 timer siden):

En forklaring kan være at tapene ikke er så store som Ukraina påstår.

På en av disse statistikkene som postes her jevnlig om tap hadde de vel bikket 140-150% av tilgjengelig utstyr i tap. Altså tapt 40-50% mer enn de hadde av utstyr å tape. Eller var det mer? Så kan en stikke fingeren i jorda å tenke skal en stole på tallene eller så kan en finne alt mulig av bortforklaringer uansett hvor lite plausible de er å tro på dem i stede. 

@Simen1 har sikkert nøyaktig tall i prosent. Dette var bare fritt fra minnet. 

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Copium247 skrev (1 time siden):

Sitter igjen med et inntrykk etter å ha lest denne og tilsvarende artikler at det kun er Russland som har tap av mannskap og at Ukraina har få eller ingen tap av mannskap. Personlig tror jeg at forholdet mest sannsynlig er mellom 1:30 til 1:50 i Ukr favør.

Ukraina har også store tap ved fronten. Ikke så høye som Russland åpenbart, men det er intense kamper. Ser du på flere videoer (også hva Russerne selv slipper) ser du at også Ukrainerne tar tap.

[Simen1]

minim skrev (1 minutt siden):

På en av disse statistikkene som postes her jevnlig om tap hadde de vel bikket 140-150% av tilgjengelig utstyr i tap. Altså tapt 40-50% mer enn de hadde av utstyr å tape. Eller var det mer? Så kan en stikke fingeren i jorda å tenke skal en stole på tallene eller så kan en finne alt mulig av bortforklaringer uansett hvor lite plausible de er å tro på dem i stede. 

@Simen1 har sikkert nøyaktig tall i prosent. Dette var bare fritt fra minnet. 

I prosent av hva? Det du husker fra i fjor må være halvveis glemt. Prosentene som ble nevnt var prosent av et estimert antall utstyr ved krigens start. Nå vet vi at estimatene var mye lavere enn reelt, derfor ble også prosentandelene kunstig høye. Vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hvor mye utstyr Russland hadde, eller har. Men alt dette er egentlig irrelevant. Det som spiller noen rolle er gjenværende kampevne og den må ikke undervurderes med lave estimater. Russerne har en enorm offerevne og drar fram utstyr som ingen trodde kunne bli brukt igjen. De har også klart å skaffe mer utstyr utenfra og produsert noe mer.

Tapstallene fra Ukraina er neppe helt korrekt, men de er kanskje ikke så hakkende gale heller. Det er helt normalt å forvente at ikke alle tap vil bli dokumentert. Det betyr at det er i tråd med forventningene at Ukraina rapporterer høyere tap på russisk side enn det som er mulig å verifisere. Det er en naturlig matematisk konsekvens av at det ikke er mulig å verifisere alle tap.

Andre ting det går an å tolke ut fra tapstallene er trender. Økende eller minkende tap av hver ressurstype og alder og tilstand på de ressursene som tapes. Det er indikasjoner på blant annet svært dårlig kampmoral, stadig eldre og dårligere utstyr, knapphet på enkelte ressurser gir et skifte til bruk av andre ressurser.

Som du ser så går det an å tolke mye ut av tallene som kommer fra Ukrainske kilder, selv om de er partiske og har både systematiske og tilfeldige svakheter. Det er lite troverdige russiske kilder på tap både blant egne og på Ukrainsk side, så de ukrainske tallene er sannsynligvis de som er nærmest sannheten.

Merk også de ulike tellemåtene: Drepte vs casualties (drepte+sårede), Kun ordinære russiske statsborgere vs alle som kjemper på russisk side. Skal man sammenligne noe så må man sammenligne epler mot epler. Samme tellemåte.

[torbjornen]

minim skrev (23 minutter siden):

På en av disse statistikkene som postes her jevnlig om tap hadde de vel bikket 140-150% av tilgjengelig utstyr i tap. Altså tapt 40-50% mer enn de hadde av utstyr å tape.

Tilgjengeleg ja. Altså 40-50% meir enn det utstyret som var kampklart i utgangspunktet då krigen byrja.