Gå til innhold

Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

41 minutes ago, Kanlu said:

Fordi de er veldig billige å produsere i hopetall og svært effektive hvis de kommer mange samtidig. Kost nytte effekten av å ha disse i arsenalet sitt er stor. Når droner til 20K$ tar ut utstyr til 200K$++ vinner du på langt sikt i en war of attrition

Vel, kan vel ikke akkurat si at de er effektive for Russland sin del, ved forrige angrep tok Ukr Luftforsvar ut 71 av 75 droner (95%) og de resterende 4 dronene gjorde mest sannsynlig liten eller ingen skade. Men godt mulig dette endrer seg når Ukr sender de mot en fiende som har lite eller intet luftforsvar, stort sett gammelt ræl der de eventuelt måtte ha noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Reg2000 skrev (7 minutter siden):

Dersom det skjer kommer Nato til å bli oppløst. Ihvertfall i sin nåværende form med USA som den ledende nasjonen. Kanskje kan EU overta.

Trump blir president, USA trekker seg ut av NATO, Russland er ikke lenger redd for artikkel 5 og utløser WW3! 

Lenke til kommentar
2 minutes ago, bottiB said:

Trump blir president, USA trekker seg ut av NATO, Russland er ikke lenger redd for artikkel 5 og utløser WW3! 

Tror ikke russerne sånn uten videre vil prøve seg når de har bl.a. Tyskland, Polen, Frankrike, England, Sverige, Finland, Norge, Estland, Latvia, Litauen og fremdeles Ukraina på dørstokken. Hva skal de gjøre liksom? Blø på de?

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
bottiB skrev (6 minutter siden):

Trump blir president, USA trekker seg ut av NATO, Russland er ikke lenger redd for artikkel 5 og utløser WW3! 

Russland har ikke kjangs! Selv uten USA på noen sider. De er en gjeng med alkoholikere som stort sett sendes ut for å fange kuler/bomber med livet som innsats.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
sedsberg skrev (4 minutter siden):

Tror ikke russerne sånn uten videre vil prøve seg når de har bl.a. Tyskland, Polen, Frankrike, England, Sverige, Finland, Norge, Estland, Latvia, Litauen og fremdeles Ukraina på dørstokken. Hva skal de gjøre liksom? Blø på de?

Ja de har ikke kjangs, klarer ikke invadere promiller av Ukraina engang og de har brukt om mye folk og utstyr allerede. Eneste de kan er å nuke, men utstyret er gammelt og utilregnelig. Og de vill umiddelbart bli møtt med mot nukes.

Lenke til kommentar
13 minutes ago, bottiB said:

Trump blir president, USA trekker seg ut av NATO, Russland er ikke lenger redd for artikkel 5 og utløser WW3! 

Det blir vel heller slik at USA med Trump gjør som russland vil og slutter å støtte Ukraina. EU klarer ikke se på at USA støtter russland og lager ett nytt NATO. De fortsetter anagelig støtten til Ukraina, men russland får fritt spillerom til å ødelegge de resterende gamle sovjetrepublikkene. Russland tør ikke angripe EU direkte.

USA ender opp som et diktatur/oligarki som likner Russland, evt så blir det en ny borgerkrig i landet.

Endret av Reg2000
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Det kommer til å bli en hard vinter. Så hard, at Abrams-stridsvognene kanskje kan se strid sammen med de mange svenskproduserte beltevognene. Egentlig er det ikke overraskende; det hadde vært mange varme vintre i flere år som et resultat av el Nina-værfenomenet, nå har el Nino overtatt med større temperaturstabilitet - som betyr at det vil oppstå meget sterke temperaturforhold fra ekstremt varmt til meget kaldt. Det var akkurat dette ukrainerne hadde håpt på for ett år siden.

Men nå er det forskjellige, med litt flaks kan stridsvognminene bli ubrukelig når det er så tykt med tettpakket snø - og dårlig sikte med sterk vær kan betyr at ukrainerne og russerne kan vanskelige bruke deres droner. Dette vil sette sterke begrensninger på bevegelser til fots, slik at de må deretter bruke kjøretøyer med mobilitetsevne i vinterforhold - det kommer ikke på tale å ha tusener av menn i det åpne i snøstorm eller på nakne snøvidder. Kanskje russerne vil fortsette deres angrepene - men nå kan de ikke bruke motoriserte kjøretøyer, det vil si hjuldrevne kjøretøyer. Litt for mange MRAP i Ukraina er hjuldrevet. Selv BMP med disses smale belteavtrykk vil ha problemer. 

Leo1 som nå ser strid, kan bli en blandet velsignelse fordi de har lav bakketrykk selv sammenlignet med T-72 og større motorytelse slik at de kan lett ta seg fram - hvilken var hvorfor Norge hadde tvileholdt på Leo1 i meget lang tid. Men det er ikke mulig å sette ERA bokser på dem fordi pansertykkelsen er for tynt. I snøforhold er artilleri med anslagsbrannrørammunisjon ineffektivt, så klasevåpen, VT-ammunisjon og tidsinnstilt ammunisjon vil være nødvendig i møte med angripende fiender. Morterskytset kan bli svært viktig. 

I mellomtiden har Bildt-artikkelen opprørte meget mange i Vesten, og det har fått ringvirkninger - i  Tyskland signaliseres det at de må øke forsvarsbudsjettet opptil 3 % i verste fall, noe som Scholz ikke hadde ønsket seg. Og i Washington virker det som at mange i begge partier er ved å bli lut lei Sullivan-politikken, da det kom ut at Sullivan hadde klarte å få Biden til å gå med på å knytte betingelser til fremtidig hjelp til Israel. Det er Jake Sullivan som må ansees som hovedmannen bak Biden-administrasjonens dårlige støtte til Ukraina. Mange eksperter sier nå rett ut at støtten til Ukraina må styrkes fordi motoffensiven hadde blitt en global katastrofe for Vesten og at det sår tvil om USA som en alliansemakt globalt sett. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 7
Lenke til kommentar
JK22 skrev (På 25.11.2023 den 10:02 AM):

Mye snakk om undervannstunnel til Krim-halvøya, men det er umulig. Allerede i 2014 var russerne nødt til å gå fra en slik plan fordi forholdene i Kertsjstredet er svært dårlig; havbunnen består av tykke lag med sedimenter, mudder og aktiv muddertilstand som "muddervulkaner", man må bore langt ned for å treffe steingrunnen i et seismisk aktivt område.

Du kan fryse mudderet før du borer og legger tunnelelementer i betong.

En av de foreslåtte traseene til ny oslofjordtunell ville måttet krysse et stykke med løsmasser. Den foreslåtte løsningen var å fryse berget i forkant av boremaskinen. De frosne løsmassene ville da være stabile nok til å drive tunnel i. Så skulle man forsterke løpet med betongelementer før løsmassene tinte. Det tunnelalternativet ble ikke valgt, jeg er usikker på om frysemetoden har blitt brukt i noen utstrekning til å drive tunell.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (8 minutter siden):

Du kan fryse mudderet før du borer og legger tunnelelementer i betong.

En av de foreslåtte traseene til ny oslofjordtunell ville måttet krysse et stykke med løsmasser. Den foreslåtte løsningen var å fryse berget i forkant av boremaskinen. De frosne løsmassene ville da være stabile nok til å drive tunnel i. Så skulle man forsterke løpet med betongelementer før løsmassene tinte. Det tunnelalternativet ble ikke valgt, jeg er usikker på om frysemetoden har blitt brukt i noen utstrekning til å drive tunell.

Både Oslotunnelen (jernbane) og den eldste jernbanetunnelen på Gardermobanen ved Eidsvoll ble drevet med nedfrysing på deler av strekningen. 

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (11 minutter siden):

Du kan fryse mudderet før du borer og legger tunnelelementer i betong.

En av de foreslåtte traseene til ny oslofjordtunell ville måttet krysse et stykke med løsmasser. Den foreslåtte løsningen var å fryse berget i forkant av boremaskinen. De frosne løsmassene ville da være stabile nok til å drive tunnel i. Så skulle man forsterke løpet med betongelementer før løsmassene tinte. Det tunnelalternativet ble ikke valgt, jeg er usikker på om frysemetoden har blitt brukt i noen utstrekning til å drive tunell.

Skulle likt å se russerne prøver å fryse Kertsjstredet. Bunnvannet er altfor varmt i et stred med sterk strøm. Denne metoden bare virker når det ikke er for dypt og på landfast grunn. 

Endret av JK22
  • Innsiktsfullt 5
Lenke til kommentar
JK22 skrev (1 minutt siden):

Skulle likt å se russerne prøver å fryse Kertsjstredet. Bunnvannet er altfor varmt i et stred med sterk strøm. Denne metoden bare virker når det ikke er for dypt og på landfast grunn. 

Du fryser selvfølgelig ikke selve stredet. Du måtte laget en frossen 'kanal' langt ned i mudderet med god overdekning av ikke-frossent mudder over. Metoden ble som sagt foreslått brukt under oslofjorden. Jeg husker ikke lenger eksakt hvor traseen var(i nærheten av Horten-Moss ferjestrekningen?) men der er stort sett fjell på havbunnen, bortsett fra en solid undervannskløft midveis som er fylt av løsmasser. Forslaget var å drive tunnel i stein under havbunnen og så bruke frysemetoden for å krysse stykket med løsmassser.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (12 minutter siden):

Du fryser selvfølgelig ikke selve stredet. Du måtte laget en frossen 'kanal' langt ned i mudderet med god overdekning av ikke-frossent mudder over. Metoden ble som sagt foreslått brukt under oslofjorden. Jeg husker ikke lenger eksakt hvor traseen var(i nærheten av Horten-Moss ferjestrekningen?) men der er stort sett fjell på havbunnen, bortsett fra en solid undervannskløft midveis som er fylt av løsmasser. Forslaget var å drive tunnel i stein under havbunnen og så bruke frysemetoden for å krysse stykket med løsmassser.

Interessant, men Oslofjorden nord for Horten-Moss er smalt der Kertsjstredet er bredt og hvis en kanal skal ligges på havbunnen, er det ingeniørmessig sett komplisert. Dessuten; det tar tid og penger. Var det overhodet gjennomført noe slikt annetsteds under åpen vann? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
4 minutes ago, JK22 said:

Interessant, men Oslofjorden nord for Horten-Moss er smalt der Kertsjstredet er bredt og hvis en kanal skal ligges på havbunnen, er det ingeniørmessig sett komplisert. Dessuten; det tar tid og penger. Var det overhodet gjennomført noe slikt annetsteds under åpen vann? 

Kertsjstredet er ganske grunt (ca 18 meter iflg Wikipedia). Kan det ikke lages en senketunnel à la Bjørvikatunnelen? Dybden det er snakk om er sammenlignbar, men Kertsjstredet er jo selvfølgelig mye bredere enn Bjørvika.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Sitat

Adrenalinet pumper i blodet til Roman. Han må ikke bli oppdaget.Oppdraget: Å feste et overvåkingskamera øverst på en boligblokk i Kherson.Det skal gi ukrainerne full oversikt over den russiske militære trafikken over Antonovskij-brua.En viktig bru som både de russiske og ukrainske styrkene har kjempet om siden invasjonen.Monteringsjobben kan koste Roman livet.Finner russerne ham, er det slutt.

https://www.nrk.no/urix/xl/ukrainske-roman-spionerte-pa-russiske-soldater-i-hjembyen-kherson-1.16575093

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Arve Synden skrev (1 time siden):

Kertsjstredet er ganske grunt (ca 18 meter iflg Wikipedia). Kan det ikke lages en senketunnel à la Bjørvikatunnelen? Dybden det er snakk om er sammenlignbar, men Kertsjstredet er jo selvfølgelig mye bredere enn Bjørvika.

Senketunneler består av separate segmenter som må settes sammen så tett og perfekt som mulig - på muddergrunn, med store mengder sedimenter, sterk strøm og bevegelser i grunnen - en slik senketunnel vil ha kortere levetid enn broen, som kommer til å bli umulig å bruke om ikke så mange år. Ingen ingeniør som vil ha en femtiårsgaranti på bro eller tunnel, vil satse på Kertsjstredet. Hele ideen omkring Ketsjstredet var på grensen på galskap helt fra begynnelsen. 

Det er sett at russerne foretrakk å sende tyngre og farlige gods med ferger fremfor på broen, og det virker som det er vektpåkjenningsbegrensninger på all trafikk. Muligens er forskyvningseffekten på bropilarene i ferd med å forverre seg, og det var ikke bedre ettersom det var et middelmådig arbeid under byggingen.

Og om det ikke er nok, har springflo og storm rammet Krim-halvøya som har ganske sårbare kystterreng mot vest. 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Fryseteknikken er fullt gjennomførbar og har vært utført mange steder i verden. Det er spesielt gunstig i løsmasser eller oppsprukket berg med høyt vanntrykk og høy vannføring. Frysingen kan f.eks foregå med lanser som bores inn i berget foran borehodet, eller bores ned fra overflaten. Når berget har frosset foran borehodet så borer de. Frysing er også et mye brukt alternativ til giftige og vanskelige tettemasser i oppsprukket berg. Altså permanent nedkjøling av berget rundt tunellen. Det koster en del energi i starten, men energibehovet synker år etter år fordi permafrosten rundt tunellen strekker seg lengre ut i berget og berget isolerer permafrosten pga lav varmeledningsevne. Det har noen likheter med energibrønner der man utnytter for mye av bergvarmen uten å tilføre ny varme f.eks på sommerstid. Energibrønner forutsetter egentlig at man tilfører like mye på lang sikt som man henter ut, så det fungerer som et termisk energilager som lades opp og ut i sykluser. Men når man bare henter ut, uten å lade opp, så fryser borehullet og får permafrost. Sånn kan det være i årevis etter at hullet er "tømt" for varme og anlegget har stoppet opp.

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...