Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

Simen1 skrev (40 minutter siden):

Jeg håper kanalen 1420 stiller spørsmål til vanlige folk på gata i Russland om hva de mener om masseløslatelsene.

"Jeg forstår meg ikke på politikk, men hvis de ble lovet løslatelse mot å tjenestegjøre for spesialoperasjonen så støtter jeg at myndighetene våre holder det de har lovet".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
5 minutes ago, DukeNukem3d said:

"Jeg forstår meg ikke på politikk, men hvis de ble lovet løslatelse mot å tjenestegjøre for spesialoperasjonen så støtter jeg at myndighetene våre holder det de har lovet".

det blir fort ned den gaten når staten kontrollerer alt av nyheter. Russland er nok ikke helt på Nord-Korea nivåer helt enda

Lenke til kommentar

Vanlige russiske konskripter som kommer tilbake fra slagmarken har allerede laget masse kaos i Russland. Alt i høst var væpnet kriminalitet i Russland massivt opp. En grenseregion til Ukraina rapporterte over 600% økning. Moskva rapporterte i November 203% økning. Nå 3-4 måneder senere er det angivelig steget ytterligere til 247%.

Jeg tror det farligste med Wagnerittene ikke nødvendigvis er det som skjer umiddelbart (dog kaos blir det sikkert), men det som skjer på sikt. Russland er allerede et bandittstyre med Putin som mafiadon. Wagnerbandene kommer nesten helt sikkert til å forme kriminelle nettverk som har en dødelig kombinasjon av krigserfaring, kriminelle bakgrunner og militære våpen.

Dersom Putin ikke klarer å gjeninnrulle Wagneritter i hæren eller nasjonalgarden, eller på annen måte få kontroll over dem, så kommer de til å finne sin vei til den russiske underverdenen og ganske sikkert ta den over. Russisk mafia har per i dag sansyneligvis en form for pakt med Putin.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ta dette med en klype salt, men det virker faktisk som russerne har tatt frem amerikanske lastebiler fra andre verdenskrig;

Flere av disse ligner mistenkelig på ulike varianter av Studebaker;

Studebaker%20US6x6%20U-3%20M-8-48_small.jpg

 

Studebaker%20US6x4%20U-8%20Left_small.jpg

 

Disse bilene ble dels donert og dels gitt på lend lease vilkår av amerikanerne fra 1941 til 1945. Den Sovjetiske hæren hadde svært dårlig transportkapasitet og amerikanerne leverte over 400.000 kjøretøyer av ulike typer, der "Stude" - som russerne kalte den - var den var den viktigste. Og uten denne bistanden ville den Røde Arme måtte fraktet forsyningene på vei mot Berlin på hest eller på ryggen til soldatene.

Kanskje Biden burde minne Putin på denne hjelpen som var helt avgjørende for at russerne kunne slå Tyskland. Det er nøyaktige samme type hjelp Ukraina mottar i dag. 

 

PS: Jeg har sjekket litt mer, flere på Twitter mener at dette ikke skal til Ukraina men er en del av en historisk parade. Bl.a. er det en som påstår at bilene har sivile skilt, og at den andre bilen i kolonnen er en GAZ AA - en kopi av en amerikansk Ford AA - som ble produsert i Sovjetunionen fra 1932 til 1938.

Endret av Windfarmer
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar

Fra dagens ISW:

Putin hevdet at Vesten ikke kan opprettholde våpenforsyninger til Ukraina og overdrev Russlands potensial til å mobilisere sin egen forsvarsindustrielle base (DIB) for å skape et falskt inntrykk av at ytterligere ukrainsk motstand og vestlig støtte til Ukraina er nytteløst. Putin hevdet at ukrainske styrker bruker opp til 5.000 granater om dagen, mens USA produserer i gjennomsnitt 14.000 og 15.000 granater i måneden. Putin påsto at planlagte vestlige forsvarsproduksjonsøkninger ikke vil samsvare med russiske planlagte økninger. Putin kunngjorde at Russland vil bygge over 1.600 nye stridsvogner innen utgangen av 2023, og at Russland vil ha mer enn tre ganger så mange stridsvogner som Ukraina på det tidspunktet. [2] Putin benyttet sannsynligvis anledningen til å fremme dette narrativet basert på The Financial Times' rapport den 19. mars om at europeiske våpenprodusenter er «hobbled» av mangel på eksplosiver. [3] Putin hevdet at fortsatte vestlige våpenforsyninger til Ukraina bare er et forsøk på å forlenge krigen. [4]

Putin sammenlignet tilstanden til den russiske krigstidens DIB med dagens vestlige militærindustrielle produksjoner, og sa at Vesten måtte gjøre betydelige ofre for sivile prosjekter for å øke militærproduksjonen for å støtte krig i Ukraina. Putin la til at i motsetning til Vesten, trenger ikke Russland overdreven militarisering av økonomien for å utvide sine DIB-evner. Disse påstandene kan ikke støttes. USAs BNP alene er 10 ganger så stort som Russlands. Tyskland, Storbritannia og Frankrike har til sammen økonomier som er nesten fem ganger så store som Russlands. [5] USA og dets allierte må absolutt ta valg når de vurderer å bruke de store summene som kreves for å støtte Ukraina, men valgene de står overfor er ikke så vanskelige som de som konfronterer Russland. Balansen mellom samlede tilgjengelige ressurser og industriell kapasitet er avgjørende vektet mot Vesten. Det russiske militærindustrielle potensialet er faktisk håpløst utkonkurrert av vestlig militærindustrielt potensial. Putins budskap er ment å overtale Vesten til å forplikte mindre av dette potensialet til å støtte Ukraina ved å overbevise Vesten, feilaktig, om at den ikke kan matche Russland. Russland må gå over til fullt krigsfotfeste for å opprettholde sine nåværende militære operasjoner – noe Putin har vært veldig motvillig til å gjøre. Vesten trenger ikke å skifte til krigstid for å fortsette å støtte Ukraina hvis den velger å gjøre det.

Putins uttalte mål for russisk tanksproduksjon i 2023 og sammenligninger med ukrainske tanklagre ser også bort fra Russlands begrensede industrielle kapasitet til å produsere mer avanserte stridsvogner raskt og ignorere russiske stridsvogntap på slagmarken. Russlands eneste tankproduksjonsfabrikk, UralVagonZavod, produserer angivelig 20 stridsvogner i måneden. [6] Det ville ta over seks år å nå Putins mål i den hastigheten. UralVagonZavod er usannsynlig å utvide produksjonen av moderne tanker som T-90 raskt nok til å møte disse målene på ni måneder på grunn av internasjonale sanksjoner og mangel på faglært arbeidskraft. [7] Kreml vil dermed trolig fortsette å trekke arkaiske stridsvogner fra lageret og kan forsøke å pusse opp noen eldre stridsvogner for å oppfylle den oppgitte kvoten. En Kreml-kommentator uttalte på en direktesending den 25. mars at Russland ville trekke gamle T-34-stridsvogner fra lager og monumenter om nødvendig for krigsinnsatsen, mens de forsøkte å rettferdiggjøre Russlands nylige utplasseringer av T-54- og T-55-stridsvognene til frontlinjene. [8] Disse stridsvognene er ikke sammenlignbare med moderne Abrams-, Challenger- eller Leopard-stridsvogner, eller til og med T-72-er, verken når det gjelder bevæpning eller panserbeskyttelse.

Selv Putins annonserte (og urealistiske) produksjonsmål er faktisk nær minimumsnivået som kreves for å erstatte russiske tap på slagmarken. Russland har angivelig mistet 150 stridsvogner per måned, og vil derfor måtte produsere 1.350 stridsvogner i løpet av de neste ni månedene bare for å forbli på dagens nivå. T9

Putins observasjoner ignorerer også det faktum at Vesten har gitt Ukraina et mindre antall teknologisk avanserte systemer, delvis for å kompensere for kravet om å sende masser av ammunisjon og utstyr. Vestlige militære har historisk sett hatt lavere lagre av konvensjonelle artillerirunder, for eksempel fordi de er avhengige av presisjons langtrekkende branner som HIMARS-systemene USA har gitt Ukraina. Det ukrainske militæret og dets vestlige støttespillere kan trygt forvente at tapsratene i tankdueller mellom M1s, Leopards og Challengers, på den ene siden, og T-55s, T-62s, eller til og med T-72s, på den andre, vil være langt fra en-til-en. Det amerikanske militæret har tross alt gjentatte ganger demonstrert den relative effektiviteten til M1 og T-72 på slagmarkene i Irak.

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
germanwhip skrev (15 timer siden):

Kina har vel satt en klar rød strek ved bruk av atomvåpen, spørsmålet er vel om Russland har forstått at Kina mest sannsynlig legger samarbeidet på is dersom de blir brukt. Jeg antar egentlig ja, men det er så mye prat om det at jeg er redd for at de egentlig bare hisser hverandre opp helt til en eller annen skrotnisse trykker på knappen.

Jeg er nysgjerrig på hva resultatet hadde blitt dersom Kina kuttet all støtte til Russland, selv om de er per i dag er tjent med det.

Det er derfor de nå har flyttet A-våpen til Belarus. Da kan Russland bare tvinge Belarus til å bruke, for så å legge all skyld på Belarus. 

Lenke til kommentar
6 minutes ago, iblazeqt said:

Det er derfor de nå har flyttet A-våpen til Belarus. Da kan Russland bare tvinge Belarus til å bruke, for så å legge all skyld på Belarus. 

Hmm, det er vel gjort klart fra Russland at det er de som disponerer disse A-våpnene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
iblazeqt skrev (17 minutter siden):

Det er derfor de nå har flyttet A-våpen til Belarus. Da kan Russland bare tvinge Belarus til å bruke, for så å legge all skyld på Belarus. 

Neppe, disse våpen er under russisk kommando.

Putin: Russia to station nuclear weapons in Belarus - BBC News

På den annen side, hvem som gir kommandoen eller ikke spiller neppe noen rolle hvis disse våpen først blir benyttet. Da er alt av regler og forventninger om hvordan en atommakt skal opptre gått i vasken. Og Kina har gitt klart uttrykk for at de ikke vil akseptere bruk av atomvåpen, det ville være en invitasjon til Taiwan om å skaffe seg atomvåpen, noe Taiwan sannsynligvis kan produsere selv på relativt kort varsel. Russland, Kina og USA har en felles interesse av at disse våpen ikke spres mer enn de allerede er.

 

Endret av Windfarmer
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Taktiske atomvåpen kan brukes uten noen som helst sikring eller ordre fra sentralt hold. De har ingen safeguards slik strategiske atomraketter har. En individuell kommandant kan helt fint beordre taktiske atomvåpen benyttet med mindre han blir motsagt av sine undersåtter. Levende taktiske atomvåpen benyttes også iblant i trening, og da er det potensielt bare f.eks 2 piloter og buddy-systemet som står i veien for at taktiske atomvåpen kan stjeles eller benyttes i terror f.eks. Dersom én pilot f.eks skulle drepe den andre, så er det gjort.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I natt drømte jeg at jeg dro til Kreml med et maskingevær og drepte Putin og alle andre som var der. Jeg satt og ventet i et blodig, filleskutt Kreml på at sikkerhetsstyrker skulle komme og ta meg. Men når de ankom ble hele Russland så imponert over hvor macho og sterk jeg var, at de knelte foran meg, og gjorde meg til den nye Putin. Ikke Tsar, ikke president, men Putin den andre 😄

  • Liker 7
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

 

Stadig fler tror nå at forberedelsene til konsentrasjonsleire som startet før krigen, de 45.000 likposene som ble bestilt, og kanskje også de mobile krematoriene, i realiteten var tiltenkt den ukrainske sivilbefolkningen.

Altså et planlagt holocaust. Dette er folkene vi er i krig med.

Endret av Brother Ursus
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar
4 minutes ago, Svein M said:

Utplassering at atomvåpen i Belarus er ikke noe bra utvikling. Merklig hvordan Putin bare eskalerer situasjonen til det verre hele tiden.



Det er bare atomvåpenjukking for å spre frykt blant de som allerede er mottagelige for det i Vesten.

I praksis har det null militær effekt. Det kan til og med slå tilbake på Lukashenko og Putin ved at den jevne belarusser øker sin motstand mot regimet ved å bli utpekt som førstelinjemål i en krig med taktiske atomvåpen, eller en krig med NATO der NATO nøytraliserer russiske atomvåpen utenfor Russlands landegrenser.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, Brother Ursus said:

I natt drømte jeg at jeg dro til Kreml med et maskingevær og drepte Putin og alle andre som var der. Jeg satt og ventet i et blodig, filleskutt Kreml på at sikkerhetsstyrker skulle komme og ta meg. Men når de ankom ble hele Russland så imponert over hvor macho og sterk jeg var, at de knelte foran meg, og gjorde meg til den nye Putin. Ikke Tsar, ikke president, men Putin den andre 😄

Haha. Kollegaen min drømte i går natt at han reiste til kreml og kvalte putin på det enorme bordet. Fikk en høyst levende beskrivelse i går. Denne krigen gir litt spesielle fantasier😁

  • Liker 3
  • Hjerte 5
Lenke til kommentar

I starten av krigen fikk jeg høre drømmen til ei jente på 13. Det var at hun troppet opp i Kreml med gratis kaker til Putin - med saktevirkende dødelig gift sånn at kvalitetskontrolløren til Putin ikke umiddelbart omkom og Putin ville ant fred og ingen fare, forsynt seg av godsakene og dødd etter at jenta hadde stukket av. Jeg kommenterte selvsagt ikke realismen, men sa det var en omtenksom og flott drøm som kunne spart mange liv. En gutt på 8 kommenterte at et kamikazefly med atombombe rett inn i Kreml måtte være tingen. Alternativt pent innpakket atombombe med sløyfe levert på døra til bunkeren hans, sånn at det smeller når døra er åpen. Artige fantasier! :grin:

Endret av Simen1
  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar

Dette er en interessant utvikling, uken etter at XI var i Moskva arranger han et nytt møte denne gang uten Putin:

"Kinas leder, Xi Jinping, har kalt inn til et møte med tidligere sovjetiske sentralasiatiske land, i et dristig maktspill i Russlands bakgård uken da toppmøtet hans med Russlands president Vladimir Putin.

Xi inviterte lederne av Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan til det første toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia onsdag, rapporterte nyhetsbyrået AFP. Det er fortsatt uklart om den tilbaketrukne staten Turkmenistan er invitert.

Statene er alle tidligere medlemmer av Sovjetunionen, og Moskva har lenge sett på dem som i sin innflytelsessfære etter at det daværende russiske imperiet erobret dem på 1800-tallet."

Xi snubbed Putin after their summit, calling a meeting of Central Asian countries as part of an audacious power play (msn.com)

 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/rlVejw/ut-mot-putins-atomvaapenuttalelser-ukraine-krever-hastemoete-i-fn

Ut mot Putins atomvåpenuttalelser – Ukraina krever hastemøte i FN

 

Fabelaktig at Putins egne ablegøyer blir brukt mot ham :)

Når det gjelder Kina og Eurasia, så har de lenge ønsket seg mer innflytelse der. Kanskje Putin tom. har velsignet et fremstøt fra Kina, for å forhindre at de flytter seg mot EU og USA.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Mearsheimer og andre Westsplainere har vært hyppig omtalt her på forumet. Her er et intervju med den første utenriksministeren i Russland etter Sovjetunionens oppløsning. Andrei Kozyrev er 71 år og var utenriksminister fra 1990 til 1996 og bor nå i USA. I intervjuet ber han om hvor han oppholder seg ikke blir opplyst. I dette intervjuet får Mearsheimer og likesinnede så hatten passer. Og en kan vel neppe få en mer autorativ kilde enn det. Det er kjørt gjennom GT, men det meste er forståelig.

Hvis jeg noen gang har vært i tvil om hvor Andrei Kozyrev sto på skjebnen til sitt hjemland, ble jeg lettet da han fortalte meg at han ikke hadde veldig lang tid på seg til å snakke med meg over Zoom da han var planlagt til et intervju med " heltene fra Navalnyjs TV-kanal.»

Den tidligere utenriksministeren i Russland - og dens første etter oppløsningen av Sovjetunionen - beklager da hans "produsent" (kona) ber ham om å forbedre belysningen rundt datakameraet sitt. Med nesten 71 år er Kozryev hyggelig og pratsom. Han bor nå i USA, men har bedt meg om å holde den nøyaktige plasseringen hans utenfor protokollen, uten tvil på grunn av det han vil si. Og han skjærer rett på sak. Det Russlands president Vladimir Putin har bygget «ser mer ut som en totalitær stat enn et diktatur i latinamerikansk stil».

På Twitter har Kozyrev vært åpenhjertig i sin fordømmelse av Putins krig mot Ukraina og også behjelpelig med å bedømme visse diplomatiske overturer (eller finter) fra russisk side. For eksempel angrep han Russlands «freds»-delegasjon i Minsk som en samling av flunker og ikke-entiteter på lavt nivå, noe som burde ha gjort den internasjonale pressen oppmerksom på disse diskusjonenes kaotiske natur. Kozyrev har også hatt et noe kontraintuitivt perspektiv (et foranlediget av en tweet publisert av denne skribenten) at så mye som ting virker forferdelige i Europa, på nivå med 1939, er det også lovende tegn til 1989 hvis du vet hvor du skal lete etter dem.

"Jeg tror det som fikk Putin og hans indre krets," forteller Kozyrev til meg, "er at de ser at dette virkelig er et avgjørende øyeblikk, et vippepunkt for Europa og verden. Til tross for visse avvik i for eksempel Ungarn og Tyrkia, har det vært en generell bevegelse mot mer demokrati og åpenhet. Dette skremmer Putin.»

For Kozyrev mangler det poeng å snakke om en «ny» kald krig, fordi den gamle, i hvert fall ifølge siloviki (sterkmenn) i Moskva, aldri tok slutt. «Alle disse gutta, for det meste fra KGB, var aldri enige om at Sovjetunionen tapte den kalde krigen til det russiske folket sammen med den demokratiske verden utenfor. De kjøper det ikke. De ønsker å stoppe det. Og nå tror de at dette er deres siste avgjørende kamp.»

I sin egenskap som Russlands øverste diplomat fra 1990 til 1996, under Boris Jeltsins administrasjon, så Kozyrev da NATO begynte prosedyrer for å tillate nye medlemsland inn i sin allianse, inkludert tidligere medlemmer av den nedlagte, sovjet-justerte Warszawapakten. Før invasjonen av Ukraina forsøkte Putin å relitisere og revidere denne omstridte perioden av historien, og gikk så langt som å kreve at den USA-ledede kollektive sikkerhetsarkitekturen for Europa ble rullet tilbake til 1997-nivåer for å unngå at han trakk avtrekkeren.

Jeg spør Kozyrev om en debatt som har rasert det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet i forkant av denne krigen. Gikk NATO for langt? Tvert imot mener han at det ikke gikk langt nok.

"En ting blant mange jeg beundrer med den amerikanske karakteren, er din evne til å se nærmere på hva du gjorde og være veldig, veldig kritisk til dine feil," sier Kozyrev, i det jeg har rett til å anta er en litt filosofisk innledning til en innkommende polemikk. «Som da kongressen enstemmig vedtok et forbud mot enhver form for lynsjing. Det er litt sent, men det er viktig fordi det er en form for nasjonal omvendelse. Det er det Russland ikke gjør. Russland angrer ikke. Det har egentlig ikke vært for stalinismen eller for å inngå en avtale med Hitler. I stedet gir den Ukraina skylden for nazismen, noe som er latterlig.»

Når det gjelder forståsegpåerne og politiske mandariner som tror Vesten gikk i søvne inn i denne krisen, som nå truer med å blø ut utenfor grensene til Russland og Hviterussland og Ukraina, mener Kozyrev at det rett og slett er tull. «Dessverre er det mange ønsketenkere, spesielt i akademia her, og intellektuelle som har bånd til Russland. De går til Valdai [et russisk tenketankforum]. De spiser kaviar og vodka og blir behandlet som konger av de som eksisterer utelukkende for å manipulere dem. Dette argumentet om NATO er bare propaganda matet til amerikanere som deretter gjengir det i sine menings- og journalessays. De eneste virkelige analytikerne som kommer hit fra Russland er dissidenter. Resten er frontfolk, akkurat som i Sovjetunionen, og de produserer vestlige forkjempere for Putin-regimet, tåper og nyttige idioter.»

Da så.

Der Amerika tok feil, insisterer Kozyrev på, var å ikke investere som et spørsmål om "strategisk nødvendighet" i Russlands begynnende og skjøre demokrati, som han og Jeltsin – i hvert fall i den tidligere fasen av karrieren – representerte.

«Vi hadde betydelig offentlig støtte i 1993. Jeg ble valgt inn i Dumaen [underhuset i Russlands parlament] i Murmansk, og en stor del av min base var marineoffiserer ved den byens store marinemilitærbase. Sytti prosent av dem stemte på meg. Hvorfor? Fordi vår partnerskapspolitikk med Vesten hadde betydelig støtte på den tiden.»

USA sendte mange økonomiske rådgivere, investeringsbankfolk og McKinsey-konsulenter for å hjelpe til med privatiseringen av statlige eiendeler, men Washington, D.C., mobiliserte ikke alle ressursene sine, mener Kozyrev, "for å hjelpe oss å vinne borgerkrigen mot revansjistene, harde russiske nasjonalister. Det var den eneste måten å bli kvitt denne gale situasjonen. Vi var klare til å kutte atomvåpen til et minimum og avslutte vår strategiske doktrine om å forberede et oppgjør med Vesten. Mulighetens vindu eksisterte frem til 1994. Og for Amerika var dette ikke bare et moralsk imperativ – å hjelpe oss. Det var en eksistensiell.»

Kozyrev har stor ros for president George H.W. Bush og hans kabinett, spesielt utenriksminister James Baker og forsvarsminister Richard B. Cheney. «Disse gutta var kalde krigere. De forsto omfanget av problemet - og også muligheten. Dessverre tapte Bush gjenvalget. [Bill] Clinton kom inn og han var generelt sett hjelpsom. Men han kunne ikke helt forstå utfordringen med å styrke det russiske demokratiet.»

USA, sier Kozyrev, tenkte på Russland som et annet Frankrike: "en partner, en alliert kanskje, men en vanskelig og egeninteressert." Clintons utenriksminister Warren Christopher var «en grei fyr, men bare en byråkrat fra utenriksdepartementet og en advokat som håndterte alt byråkratisk. Jeg trengte ikke en profesjonell diplomat som motpart. Jeg trengte en revolusjonær som meg selv.»

NATO kom inn i bildet i det hengslede øyeblikket, ifølge Kozyrev, fordi Russlands harde opposisjon, ikke bare nasjonalister, men også de ikke-rekonstruerte kommunistene, så det som «den siste forsvarslinjen mot en grunnleggende endring i russisk utenrikspolitikk. NATO var veldig nyttig for dem; Sovjetunionens store fiende.»

I desember 1991, like før dette imperiet kollapset, sendte Jeltsin et brev til NATO. «Selv i min tjeneste forberedte vi brevet, men vi gjorde en feil – en skrivefeil. Den ble trykket i russisk presse og vi ble hånet. Uttrykket var noe sånt som «Vi krever ikke umiddelbar medlemskap i NATO, men vi vil insistere på det videre.» Men «ikke» ble utelatt, så det hørtes ut som om vi ba om øyeblikkelig NATO-medlemskap. De gale i Russland ble enda galere.»

"Men frem til 1994 ønsket det russiske militæret - mange generaler - samarbeid med NATO fordi de likte ideen om at de ville være på samme fot med førsteklasses militære i verden."

Østeuropeiske land som ble med i NATO ble ikke, i motsetning til mye opphetet retorikk om emnet, bare slukt av det. «De ønsket å være i NATO, og til å begynne med ønsket ikke Amerika og dets partnere å ta dem inn. Men de hadde ikke noe valg, fordi de ikke kunne nekte medlemskap for kvalifiserte liberale demokratier. På samme måte kan de ikke nekte det for Ukraina.»

Den store feilen var å plassere Russland i en "lavbrennende prosess" mot partnerskap med, om ikke medlemskap i, alliansen, sier Kozyrev. "Selve ideen om at NATO var kilden til problemer er basert på det gamle sovjetiske fiendebildet av det, et bilde som aldri endret seg og nå utnyttes av alle de gamle kundene fra KGB."

"Hvis NATO ble oppløst i morgen, ville de fortsatt hevde at Vesten var Russlands fiende."

Jeg spør Kozyrev om Putins nå beryktede tale på sikkerhetskonferansen i München i 2007, der han artikulerte et konspiratorisk syn på EU, NATO og til og med OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) som agenter for amerikansk hegemoni. Mange analytikere har med tilbakevirkende kraft tilskrevet Putins daværende verdensbilde på den tiden til bølgen av "fargerevolusjoner" som hadde skylt over Ukraina, Georgia og sentralasiatiske republikker. Kozyrev hevder at en slik analyse er å si saken baklengs.

"Putins tale var faktisk forventningsfull. Han ante at flere revolusjoner kom, at land rundt Russland var modne til å gå lenger med demokratisering og vestliggjøring. De strevde etter å slutte seg til de strukturene han kritiserte, og talen hans var å forebygge denne faren.»

Så mye for fortiden. Hva med fremtiden?

Kozryev mener at vestlige sanksjoner mot Russland ikke bør oppheves hvis og når Russland trekker troppene sine fra Ukraina, men at de bør holde seg på plass til visse forhold i Russland er oppfylt. «Det er så viktig å ikke behandle Russland som et normalt land som gjorde en feilberegning i Ukraina. Hvis de trekker seg og vi går tilbake til business as usual, det vil ikke endre noe. Vesten burde kjenne sin fiende, slik den en gang kjente Sovjetunionen, og behandle den deretter.»

Kozyrev argumenterer for at sanksjonene bør forbli inntil Russland har en fri presse, «ikke en Potemkin-fri presse», og til det avholder frie og rettferdige valg.

Jeg kontrar med at dette virker ganske usannsynlig gitt at Putin ikke viser noen tegn til å ønske noen form for tine; om noe, gjennomgår Russland en nesten øyeblikkelig dypfrysing av dissens, reiser og til og med fri tenkning (hvis rapporter er sanne om at russisk politi spot-inspiserer folks mobiltelefoner for tegn på samizdat antikrigsmateriale).

"Dette handler ikke om Putin selv," korrigerer Kozryev meg. "Det er ikke én figur fordi personligheten kan endres. Problemet er karakteren til regimet, og den karakteren må endres.»

«Denne krigen er en katastrofe. Hvis de fortsetter, vil det være en total og fullstendig katastrofe. For hundre år siden var det tsaren, legemliggjørelsen av Gud selv i den russiske mentaliteten. Men da han presset landet sitt inn i en katastrofal krig, akkurat som i dag, fant han det umulig å vinne. Så signerte han sin avskjed som tsaren og ble statsborger Romanov. At til og med noen som er utnevnt av Gud selv kunne gå av fredelig og overføre makt, burde fortelle deg at Vladimir Putin ikke er usårbar.»

Russia’s Ex-Foreign Minister on His ‘Totalitarian’ Country - New Lines Magazine

  • Innsiktsfullt 6
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...