Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

Putin’s alleged war crimes: who are the Ukrainian children being taken by Russia?

https://www.theguardian.com/world/2023/mar/17/vladimir-putin-war-crimes-icc-arrest-warrant-ukraine-children

 

det virker å være en blanding av litt av hvert mht. hvorfor barna endte opp i Russland. Noen var der allerede på såkalte sommerleire og ble "holdt igjen" (eller ikke sendt til der hvor det er krig om man vil) andre kom over grensen for egen maskin (husk at "barn" defineres som under 18 år) andre var foreldreløse, noen var på institusjoner, noen hadde slektninger, men som ikke var i stand til å ta seg av dem, osv.

Endret av Mr.M
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
torbjornen skrev (3 minutter siden):

Poenget er uansett å viske ut den ukrainske identiteten og å gjere dei til russarar.

nei det blir litt for konspiratorisk for meg.

hvordan vet du om de ikke allerede var "russiske i sinn", pga. påvirkning av egne foreldre, og at de frivillig var på sommerleire i Russland?

Jeg mistenker at ICC i samrøre med ukrainske myndigheter, bruker nettopp barna som brekkstang for å reise en eller annen krigsforbryteranklage mot Putin. Sjøl trodde jeg initialt han var tiltalt pga. bombing av sivile mål, men det var før jeg leste hva tiltalen egentlig gikk ut på. De har funnet noe som var enklest å ta ut tiltale på.

Lenke til kommentar

1/3

Jeg er helt enig med Andre1980. Her har jeg mye kompetanse og kan svare (jeg har jobbet mye med dette på universitetet). Her baserer jeg med på Nicolai N. Petro's bok The Tragedy of Ukraine: What Classical Greek Tragedy Can Teach Us About Conflict Resolution (2022). Her er et foreløpig utkast (tre deler). 


1.1. Ukraina-konflikten

I krigen i Ukraina kan man skille tre konflikter: (1) Stormaktrivaliseringen mellom Russland og Vesten; (2) Konflikten mellom Russland og Ukraina; og (3) Konflikten i Ukraina selv, om dets nasjonale identitet, dets forhold til Russland og dets rolle i verden. Post-Maidan-regimet i Ukraina har forsøkt å dehumanisere sine motstandere og å fremstille sin motstand mot Russland som et sammenstøt av sivilisasjoner, noe som forhindrer konfliktløsning. Her vil jeg fokusere på punkt 3: Ukrainas indre anliggender, som også involverer punkt 2 på grunn av Russlands tradisjonelt store innflytelse i landet. 

1.2. Galicia og Maloross

Noen ukrainere, basert i Galicia omkring Lviv, på jakt etter et raskere middel for Ukrainas kroniske mangel på enhet, har vendt seg til nasjonalisme. Vanskeligheten med nasjonalisme er imidlertid at den i stor grad øker problemet med å oppnå sosial harmoni. Det er fordi nasjonalister har en tendens til å tro at ukrainsk historie og ukrainsk identitet først må renses grundig for russisk kulturell påvirkning før befolkningen kan få lov til å delta i nasjonsbygging. Slike forsøk på å lobotomere Ukrainas nasjonale bevissthet, ved å slette alle positive minner fra Russland, har utløst motstand blant de 40 prosent av ukrainerne (to tredjedeler i øst, altså «Maloross»), som så sent som i 2021 fortsatt så på de to som ett folk.

Hele Ukrainas historie er en kamp mellom to forskjellige Ukrainer oppsummert i setningene «Vekk fra Moskva» (Galicia) på den ene siden, og «Sammen for alltid» (Maloross) på den andre. Denne «bort fra Moskva» forener Mazepa, forskjellige uavhengighetsaktivister og tilhengerne av Bandera. I både 1917 og 1990 var galiciske ukrainernes ideologer forent i å prøve å ikke nevne det endelige målet så lenge som mulig. Og siden 2014 er det mer sannsynlig at analytikere og politikere sier at en slik inndeling av Ukraina i øst og vest er en oppfinnelse av russisk propaganda.

Galicia var en del av det østerriksk-ungarske riket, og Maloross var en del av det russiske imperiet. I løpet av store deler av det tjuende århundre slet de med å eksistere side om side og finne felles grunnlag. Oppnåelsen av uavhengighet i 1991 så ut til å gi håp om suksess, men den knusende virkningen av Maidan-opprørene i 2004 og 2014 fornyet deres gjensidige varsomhet. I dag er kontrasten mellom de to visjonene om Ukraina så sterk at den gjennomsyrer nesten enhver politisk og kulturell debatt i Ukraina. Dette er grunnleggende for å forstå mye av det som skjer i Ukraina i dag.

1.3. Språk

Utbredt bruk av ukrainsk er stort sett begrenset til historiske Galicia og Volyn. Russisk er mer vanlig i byer, mens en blanding av de to kjent som Surzhyk er vanlig på landsbygda. Ukraina er derfor tradisjonelt tospråklig, og det er en stor debatt om det har oppstått «naturlig» eller via «kolonialisme».

I 2012 vedtok et parlament dominert av Regionpartiet Kivalov-Kolesnichenko-loven, som tillot bruk av andre språk enn ukrainsk i lokale saker, hvis deres regionale parlament tillot det. Halvparten av Ukrainas regioner stemte umiddelbart for å gjøre det. Vedtakelsen av denne loven ga imidlertid tilsvarende galvanisering av ukrainske nasjonalister, hvis aller første handling, i en rest av Rada som fjernet Janukovitsj fra makten i februar 2014, var å oppheve Kivalov-Kolesnichenko-loven. For ukrainere å bruke russisk er «ensbetydende med forræderi», ble det sagt. Det motsatte av toleransen for kulturelt mangfold med andre ord.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

2/3

2.1. Viktor Jusjtsjenko, 2004-2010

Fargerevolusjonen i 2004 er historien om hvordan en populær regjering med entusiastisk vestlig støtte ble den mest upopulære regjeringen i ukrainsk historie. Det korte svaret er at i et forsøk på å forene alle ukrainere, fremmet man den galiciske identitet som den eneste legitime identiteten for alle ukrainere, og dermed oppnår man å forene resten av Ukraina mot seg. Et mønster man ser gjentatt i 2014.

Viktor Janukovitsj (forenklet sagt Maloross’ presidentkandidat) og Viktor Jusjtsjenko (Galicia’s presidentkandidat) signerte en «universal of National Unity» som blant annet fastslo at Ukraina ville avstå fra å søke Nato-medlemskap. Det Janukovitsj ikke ble fortalt, var at det allerede var oppnådd enighet om å sende Ukraina til en Nato-handlingsplan på neste Nato-toppmøte i Bucuresti 2008. Jusjtsjenko ble Ukrainas president (2005-10) etter fargerevolusjonen i 2004 og adopterte Galicias regionale identitet som den nasjonale modellen for alle ukrainere. Han fremmet galicisk nasjonalisme, tre av dens kjernetemaer: "Hær, språk og tro". Han erklærte OUN-UPA-ledere for å være nasjonale helter, han reverserte mer enn et tiår med toleranse i språkpolitikken, støttet aktivt avlegger av Kiev patriarkatet (Ortodokse kirke) – alt sammen samtidig som han unngikk personlig tilknytning til ytre høyre. Han brakte med andre ord høyreekstreme synspunkter inn i den politiske hovedstrømmen.

I tillegg, for å etablere den galiciske tolkningen av ukrainsk historie som den nye nasjonale standarden, opprettet Jusjtsjenko to nye oppstartsbyråer dedikert til å fremme synspunktet om at samarbeidet mellom OUN-UPA og Nazi-Tyskland under andre verdenskrig var en kamp for ukrainsk uavhengighet, altså Institute of National Memory (INP) og det OUN-tilknyttede senteret for studier av frigjøringsbevegelsen (Center for the Study of the Liberation Movement). INP’s første direktør, akademiker Ihor Yukhnovskyi, støttet offentlig det nynazistiske, sosialnasjonalistiske partiet i Ukraina, og argumenterte for at all regjeringspolitikk burde være «basert på den ukrainske ideen». Senteret for studiet av frigjøringsbevegelsen skulle ledes av Voledymyr Vyatrovych, hvor hans oppgave var å «frigjøre ukrainsk historie fra løgner og forfalskninger og kun arbeide med sannferdige dokumenter». Alt dette resulterte i at Jusjtsjenko led et ydmykende nederlag i første runde av presidentvalget i 2010, hvor han fikk mindre enn 6 prosent av stemmene. Hans siste handling som president var å rehabilitere OUN-leder Stepan Bandera og erklærte ham for å være en nasjonal helt. En USAID-rapport fra 2007 erklærte triumferende at «Fargerevolusjonen anses som irreversibel.»

2.2. Viktor Janukovitsj, 2010-2014

Mens Janukovitsjs seier i 2010 ble sett på som en tilbakevending til normaliteten i Maloross Ukraina, ble det for det galiciske Ukraina sett på som et svik som beviste at valg alene ikke lenger kunne stoles på for å garantere ukrainsk uavhengighet. Janukovitsj begynner å reversere noe av Jusjtsjenkos pro-galiciske politikk.

Hans parti presset gjennom i Rada en lov som tillot alle regioner med en etnisk minoritet som utgjør mer enn 10 prosent av lokalbefolkningen, til å la språket brukes til offisielle formål i den regionen. I løpet av uker (og i byen Odessa, allerede dagen etter) utpekte tretten av Ukrainas tjuesju regioner russisk som andre offisielle språk.

En kritisk hendelse var forhandlinger om tilknytning til EU. Janukovitsj undertegnet loven som gjør EU-medlemskap til en grunnleggende ambisjon for Ukraina. Det ble klager fra industrifolk og oligarker om EUs insistering på at assosiasjonsavtalen også betydde at Ukraina måtte trekke seg fra CIS (Samveldet av uavhengige stater). To tredjedeler av landets eksport vil miste sine nåværende handelspreferanser med Russland – et ødeleggende slag for ukrainsk industri. Janukovitsjs strategi var å spille Russland og EU mot hverandre. Han oppnådde det mange andre ukrainske politikere bare hadde drømt om: Å få Russland og Vesten til å konkurrere med hverandre om Ukrainas gunst. Men han trengte innenrikspolitisk støtte noe motstanderne var bestemt på å ikke gi ham. Janukovitsjs avslo å signere med EU for å få en enda mer fordelaktig avtale med Moskva, men dette ble tolket som et svik mot Ukrainas riktige "sivilisasjonsvalg". De første demonstrantene samles: Maidan november 2013, kjent som Euromaidan. Den offisielle vestlige fortellingen er Galicisk syn på hendelsene.

Væpnede radikale (1. desember 2013), kalt «Right Sector», forsøkte uten hell å storme presidentens administrasjonsbygning. Det var koordinert med lederne av den politiske opposisjonen. 19. januar 2014 gikk de til angrep på en politi i Hrushevsky-gaten og i løpet av de neste dagene ble nesten hundre mennesker drept av snikskyttere. Noen av dem, skulle den ukrainske statsadvokatens kontor senere fastslå, var lokalisert i bygninger kontrollert av Maidan-demonstrantene. Allerede dagen etter, i det kommandanten for Maidan, Andriy Parubiy, senere beskrev som en koordinert innsats for å kaste regimet i uro, ble regionale administrasjoner i flere vestlige regioner av landet grepet av høyreorienterte grupper lojale mot Maidan. Arsenalene til flere politistasjoner ble plyndret, og innholdet ble distribuert til demonstrantene i Maidan. Det førte til misnøye i Maloross i sør og øst som krevde å få slutt på volden. 20. februar 2014 fløy utenriksministre fra Tyskland, Frankrike og Polen (senere sammen med den russiske) til Kiev for å megle en fredsavtale. En ny runde med snikskyttere – hundre drepte.

Janukovitsj ga fra seg presidentmaktene og gikk med på et tidlig presidentvalg. Det ble avvist av Maidan-radikale som stormet parlamentet (Rada). I strid med riksrettsprosedyrene fastsatt i den ukrainske grunnloven, stemte de for å fjerne Janukovitsj fra vervet og erstatte ham med sin egen kandidat, Oleksandr Turchynov. Over natten ble Regionspartiet og alle venstre-for-sentrum-partiene erklært ulovlige. 2014 Maidan ble et vannskille. Øyeblikket da nasjonal politikk skiftet fra jakten på konsensus, til jakten på eksplisitt galicisk politisk og kulturell dominans. Parlamentet vedtok amnesti for alle voldshandlinger begått på vegne av Maidan, inkludert plyndring, voldtekt og til og med drap.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

3.1. Galicisk nasjonalisme – Post-Maidan regimet

Petro Porosjenko tok etter en midlertidig overgangsfase over som Ukrainas nye president. Han gikk fra å være en motstander av ukrainsk nasjonalisme til å bli en av hovedsponsorene. Nasjonalismen fikk også økonomisk bistand fra det ukrainske emigrantmiljøet i Vesten. En militær fløy, det ukrainske nasjonale selvforsvaret (UNSO), deltok i militære konflikter i Transnistria, Abkhasia og Tsjetsjenia, og bidro til å organisere «vennskapstog» sendt for å skremme befolkningen på Krim i 1992. Mest synlig er Social National Party of Ukraine (SNPU) som ble etablert 13. oktober 1991 i Lviv. De revitaliserte «The commandments of the Ukrainian nationalist», som ble komponert i 1929 av OUN-ideolog Stepan Lenkavsky, og adopterte den teutoniske ulve-engelen. De nasjonale selvforsvarsbataljonene er modellert etter Schutzstaffel (SS). Andriy Parubiy, kommandant for Maidan 2014 – ble senere taler for det ukrainske parlamentet. Oleh Tyaknybok omdøpte SNPU til Frihetspartiet (Svoboda). Tyahibok ble godt kjent under Maidan 2014, som et av de tre offentlige ansiktene på opposisjonen sammen med Vitaly Klichko og Arseny Yatsenyuk, og møtte hyppige vestlige politikere. Den amerikanske ambassaden i Kiev fortalte den gangen til journalister at Svobodas ideologi hadde endret seg. Tyahnybok insisterte derimot på at synspunktene hans ikke hadde endret seg.

Første oppgave for den nye ukrainske nasjonen måtte være «en radikal rensing» som sikrer landets åndelige blodsenhet. Den utøvende, lovgivende og dømmende grenen skal kombineres i én person – statsoverhodet – som vil være personlig ansvarlig for nasjonens «blod og eiendom». Svoboda jobber i tillegg om å gjenopprette Ukrainas atomvåpenarsenal, og partiet er imot kosmopolitisme og multikulturalisme. De avviste også Minsk-avtalene, og insisterte på en fullstendig blokade av opprørsregionene og Krim. Etter frigjøring av opprørsregionene i Donbass og Krim forestiller de seg at innbyggerne der gjennomgår en lojalitetseksamen. Først etter at disse regionene er grundig renset for russisk innflytelse, kan lokalvalg vurderes.

 

3.2. Nasjonalistenes involvering i Maidan, 2014

En ledende forsker innen radikale bevegelser i Ukraina, Volodymyr Ischenko, analyserer over 3000 Maidan-protester over hele landet, og viser at både Svoboda og «Right Sector» var dens primære aktører. Ischenko utfordrer også synet om at Svobodas manglende oppslutning er et bevis på dens irrelevans. Som et parti med en ideologi som var dypt støtende for de fleste Maloross-ukrainere, konkurrerte Svoboda aldri om nasjonal ledelse, sier han. I stedet forsøkte den å etablere sin egen uangripelige støttebase i kjerneregionene i det historiske Galicia – Lviv, Ternopil og Ivano-Frankivsk. Som et parti i det vest-ukrainske politiske etablissementet, ble det automatisk også en del av den nasjonale politiske dialogen. Det former landets medie-, kulturelle og religiøse diskurs. Partiet har også vært i stand til å plassere egne kandidater i sentrale rettshåndhevelses- og sikkerhetsstillinger. Svoboda fikk politisk og medieinnflytelse – spektakulær valgsuksess i 2012, da den fikk 10 prosent av setene i Rada. «Right Sector» begynte å appellere til unge mennesker som den nye, mer radikale versjonen av Svoboda.

Maidan – dens eskalering og vold – ble koordinert av Svoboda og «Right Sector». For å velte Janukovitsj sementere liberale og nasjonalister sammen i fellesskap i den landsomfattende protestaksjonen «Reis opp, Ukraina!» tidlig i 2013. Noe av de ytre høyres taktikk var å lage flere versjoner av samme organisasjon slik at det blir vanskelig å anklage dem, «Patriots of Ukraine» kjent som Azov-bataljonen var en av dem. Etter midten av januar 2014, ifølge den russiske pro-Maidan-journalisten Evgenii Kiselyav, var «Right Sector» ansiktet til Maidan; om ikke i vestlige medier, så absolutt i Ukraina. Dens uttalte mål var å fjerne Janukovitsjs regjering, noe som ville sette scenen for den nasjonale revolusjonen de hadde forberedt for å gjennomføre en «langvarig geriljakrigføring» fra det vestlige Ukraina (Galicia), der flere regionale administrasjoner allerede var registrert for å støtte væpnet opprør, om nødvendig, løsrivelse.

Snikskytterne under Maidan 2014 ble etterforsket av åtte forskjellige ukrainske statsadvokater, men ingen offisiell rapport har noen gang blitt offentliggjort. I stedet for å forfølge straffeforfølgelsene, ga Rada amnesti for alle voldelige forbrytelser begått «i navnet til verdighetens revolusjon».

3.3. Mot borgerkrig

Den nye regjeringens neste oppgave ville være å utvide omfanget av revolusjonen og sikre den mot intern revansjisme. Denne oppgaven ble imidlertid snart forbigått av behovet for å forsvare den territoriale integriteten til Ukraina, og her spilte igjen «Right Sector» en avgjørende rolle.

Allerede i 2014 hadde «Right Sector» våpen nok til å bevæpne 10 000 soldater. Gruppen er fullt i stand til å kjempe en borgerkrig, skryter de av. Disse væpnede enheter tjente tre forskjellige formål i det nye Ukraina: (1) Forsvare ukrainsk territorium. Den ukrainske ordinære hæren nektet først å kjempe mot lokalbefolkningen på Krim og Donbass, men Yarosh, en kommandant for «Right Sector», hevder å personlig ha ledet det første ukrainske angrepet – og med det torpederte man fredsprosessen i Genève. (2) Å pasifisere lokalbefolkningen i de områdene av Donbass som er gjenerobret (med andre ord dødsskvadroner). Mange påstander om menneskerettighetsbrudd som førte til blant annet at «Tornado»-bataljonen ble tvunget til å oppløse (de ansvarlige individene skiftet ofte bare til en ny avdeling). Og 3, ideologisk tilsyn med den ukrainske regjeringen. De utgjorde altså en politisk trussel.

Yarosh, før han ble seniorrådgiver for forsvarsministeren i 2016, truet rutinemessig med å marsjere troppene sine mot Kiev. Også rutinemessig skremte de lokale tjenestemenn, dommere, religiøse ledere, journalister, lærere, kulturdeltagere og sportsfigurer, mistenkt for å være illojale mot den nye ordenen. Svoboda tjente på dette kaoset. Til tross for at de bare hadde en brøkdel av setene i parlamentet, fikk de ledende stillinger i de parlamentariske komiteene for nasjonal sikkerhet og forsvar, og rettshåndhevelse, fem regionale guvernører og fem guvernørdepartementer innen nasjonal og indre sikkerhet. Etter hvert som konflikten med Russland ble dypere, ble flere lokale sikkerhetsstillinger også besatt av medlemmer av ytre høyre. Ytre høyre bidro også til å fremme en viktig ideologisk innovasjon i regjeringen – den nasjonalistiske fortellingen om evig krig med Russland. Poroshenkos brukte begrepet «femte kolonne» mange ganger. Alt dette ble applaudert av Vesten. Ellers i Ukraina mistet man troen på nesten alle de politiske og sosiale institusjonene.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Sitat

Biden: Putin er skyldig i krigsforbrytelser

USAs president Joe Biden sier at Russlands president Vladimir Putin har begått krigsforbrytelser, og at ICCs arrestordre på ham er berettiget.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte arrestordre på Putin og landets barneombud Maria Lvova-Belova fredag.

Arrestordrene på Putin og Lvova-Belova blir i stor grad sett på som symbolske ettersom Russland, i likhet med land som USA, Kina og India, ikke anerkjenner ICCs jurisdiksjon. Ukraina har heller ikke ratifisert Roma-vedtektene som domstolen bygger på. (NTB-Reuters)

https://www.nrk.no/nyheter/biden_-putin-er-skyldig-i-krigsforbrytelser-1.16342339

Sitat

Britisk etterretning: Russland rykker fram i Bakhmut

Russiske styrker har gjort framgang i kampen om den østlige ukrainske byen Bakhmut, ifølge etterretning fra Storbritannias forsvarsdepartement.

Flere russiske militære enheter har fått fotfeste på vestbredden av elven Bakhmutka, som tidligere har utgjort fronten i kampen om å få kontroll over byen, heter det i etterretningsrapporten publisert fredag.

Kampene om byen har utviklet seg til å bli ett av de blodigste slagene i den drøyt ett år lange krigen. Den private militære Wagner-gruppen har ledet an i angrepene fra russisk side. Ukraina har stått hardt på at de vil holde fram med å forsvare byen.

Andre steder ved fronten i Ukraina har det derimot vært færre angrep de siste to månedene enn noen gang siden invasjonen startet, ifølge departementet. Men det vil trolig ta seg opp når Russland får sendt flere styrker og ammunisjon til Ukraina, heter det videre.

(NTB)

https://www.nrk.no/nyheter/britisk-etterretning_-russland-rykker-fram-i-bakhmut-1.16341129

Sitat

Finsk president avviser byttehandel med Tyrkia

Finlands president Sauli Niinistö sier han ikke har gjort en byttehandel med Tyrkia for å få president Erdoğan til å si ja til den finske Nato-søknaden.

På en pressekonferanse med finske journalister fredag fikk Niinistö spørsmål om det var noe i spekulasjonen om at Finland hadde sagt ja til en byttehandel som innebærer at Tyrkia skal få F16-fly, skriver Yle.

Ifølge Niinistö ligger det ikke mer i avtalen enn det partene ble enige om i Madrid i fjor. Det eneste kravet fra Erdogan var at Niinistö måtte komme på besøk til Tyrkia.

På spørsmål om når Finland blir opptatt som medlem, sa Niinistö at det kunne skje så tidlig som i starten av mai.

Niinistö undertegner riksdagens vedtak 23. mars. Det tyrkiske parlamentet starter behandlingen ganske raskt, og det er ventet at den skal være ferdig til valgkampen begynner midt i april.

Ungarn tar stilling til den finske søknaden 27. mars.

https://www.nrk.no/nyheter/finsk-president-avviser-byttehandel-med-tyrkia-1.16342345

Sitat

Ungarn fremskynder behandling av finsk Nato-søknad

Ungarn fremskynde avstemningen om finsk Nato-medlemskap til 27. mars, sier en talsperson fra regjeringen i Ungarn.

Fredag sa Tyrkia sier ja til finsk natomedlemskap. Alle de 30 Nato-landene må si ja før Finland kan tas opp som medlem, og Ungarn er siste land i rekka.

https://www.nrk.no/nyheter/ungarn-fremskynder-behandling-av-finsk-nato-soknad-1.16342140

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Sitat

ChatGPT foreslo Anders Behring Breivik som «norsk helt»

Tale (17) ble veldig overrasket over svaret hun fikk da hun brukte kunstig intelligens til en skoleoppgave om norske helter.

Sitat

– Det er jo litt skummelt at ChatGPT kan gi sånne svar, men det viser jo nok en gang hvor viktig det er å være kildekritisk. I dette tilfellet visste jeg jo hvem Anders Behring Breivik var og at han absolutt ikke er noen helt, men hvis ChatGPT hadde skrevet noen tilsvarende jeg ikke visste hvem var, hadde jeg jo trodd at informasjonen var riktig, sier hun.

https://www.vg.no/nyheter/i/WRkK5K/chatgpt-foreslo-anders-behring-breivik-som-helt

Endret av torbjornen
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Andre1980 skrev (10 timer siden):

Jeg støtter selv Ukraina og deres uavhengighet uten vilkår, men når en diskuterer motparten så blir alle hendelser eller utspill minimert, latterliggjort  og minimalisert på en hver mulig måte. Dette tror jeg er uklokt. 

Jeg er ikke veldig enig i denne påstanden, det er veldig mulig og diskutere motparten, men når åpenbar falsk propaganda og konspirasjonsteorier blir gjentatt i det uendelige så kan det bli reaksjoner, og det er det oftest reageres på, naturlig nok. Falsk propaganda, konspirasjonsteorier og lignende som veldig ofte dukker opp, ja det blir slått ned på, takk faen for det sier nå jeg. 

 

Andre1980 skrev (10 timer siden):

La oss også prøve å se dette fra den andre sidens perspektiv. Det bor over 100 mill i Russland. vi vet at mange der støtter invasjonen. Hvorfor? De er ikke alle dumme, og jeg nekter å tro at de alle er hjernevasket. 

De er ikke alle dumme og de er ikke alle hjernevasket, men mange er hjernevasket og det generelle perspektivet deres er selvfølgelig påvirket av det. Jeg vet ikke hvor mange som støtter vesten, men det ser ut til og være en del yngre i byene som gjør akkurat det, med andre ord de med tilgang til nyheter som ikke er diktet opp av lakeiene til putler.

 

https://www.youtube.com/@1420channel

Denne fyren har intervjuer med folk på gata, ganske interessante greier.

https://www.youtube.com/@roman_nfkrz

En ung youtuber som flykta til Georgia etter krigens start, snakker mye om livet i russland, hvordan ting har endret seg, inntog av z propaganda osv osv.

 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Jeg snakket med han som skapte 1420 for noen få uker tilbake, og han er hellig overbevist om at de fleste russere, hvert fall i byene, og særlig unge, er imot krigen, men ikke tør å si det høyt pga. paranoia. KGB, selv med nytt navn, er fortsatt KGB sies det. Og folk angir både naboer og egne familiemedlemmer.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
torbjornen skrev (2 timer siden):

Kva for eit universitet er dette? Er du forskar? Innanfor kva for fagfelt? Eller er dette produsert av ChatGPT?

Det er vel ikkje berre eg som er skeptisk når nokon melder seg inn i forumet for å poste lange innlegg som tilsynelatande består av russisk propaganda? Men kanskje det er noko i dette likevel?

Uansett rettferdiggjer ikkje framstillinga at Russland skal gå til krig. Og der det før 2014 kunne vere interne konfliktar har Russland greidd å samle det ukrainske folket. Ukraina vil for alltid vere vendt mot vest, og ukrainarar uansett etnisitet vil hate Russland i generasjonar for det dei har gjort.

Jeg kjørte teksten gjennom GPTZero. Et AI verktøy for å detektere AI-generert tekst. Jeg er forøvrig enig i at jeg også blir litt skeptisk/satt ut når det er så mye tekst fra en bruker jeg aldri har sett postet før, jeg har heller ikke lest alt. 

image.png.3d2e49e80a5e1df98c4d1e11d3f44668.png

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 6
Lenke til kommentar
Brother Ursus skrev (1 minutt siden):

Jeg snakket med han som skapte 1420 for noen få uker tilbake, og han er hellig overbevist om at de fleste russere, hvert fall i byene, og særlig unge, er imot krigen, men ikke tør å si det høyt pga. paranoia. KGB, selv med nytt navn, er fortsatt KGB sies det.

Jeg har selv fått det inntrykket via videoene hans, ja vertfall i blant de unge i byene, blant de eldre i distriktene derimot, herre satan det er jo som å gå inn i en sundowner town ganger 100, kort og godt skremmende hvordan de uttrykker seg. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
18 minutes ago, skaftetryne32 said:

Jeg har selv fått det inntrykket via videoene hans, ja vertfall i blant de unge i byene, blant de eldre i distriktene derimot, herre satan det er jo som å gå inn i en sundowner town ganger 100, kort og godt skremmende hvordan de uttrykker seg. 



Det er utvilsomt et stort demografisk informasjonsgap. Det ser vi også i alle andre land, selv om det ikke kommer like sterkt til uttrykk overalt.

Bedre internett og utdanning i by enn på land, og bedre informasjon og utdanning blant yngre enn eldre.

Yngre som intervjues på disse videoene gir også uttrykk for at de har tilgang på andre informasjonskilder enn TV-propaganda mens for de eldre er det omtrent den eneste informasjonen de får.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
18 minutes ago, lada1 said:

Jeg er spent på hvordan arrest-ordren på Putin påvirker russere flest. Noen som har hørt tidlige ryker?

Og har det kommet kommentarer om dette fra Kina?



Jeg vil tippe det snart kommer en 1420 som spør om nettopp det - om de tør å lage den. For da er de farlig nær å trå Putin personlig på tærne.

Kina ville nok bare avfeid det om de måtte svare, men aller helst tror jeg de bare vil late som om det ikke har skjedd. Det er ingen oppside for dem ved å annerkjenne hendelsen.

Lenke til kommentar
torbjornen skrev (5 timer siden):
  Sitat

Biden: Putin er skyldig i krigsforbrytelser

USAs president Joe Biden sier at Russlands president Vladimir Putin har begått krigsforbrytelser, og at ICCs arrestordre på ham er berettiget.

såvidt jeg husker, ble titusenvis av vietnamesiske barn fraktet ut av Vietnam og sendt til USA og Europa for adopsjon under Vietnam-krigen, av amerikanske militære. En spesiell hendelse ble sågar viet ekstra oppmerksomhet, Operation Babylift, som tragisk endte med at flyet barna satt i, styrtet og 78 av de omkom.

https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Babylift

hvorfor er det krigsforbrytelse når Putin evakuerer barn, mens det er humanitært når USA gjorde det samme?

Endret av Mr.M
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...