Forhold «dør ut»

[Gjest e1515...d33]

Jeg har vært i noen få lange forhold. Når man akkurat har møttes er selvsagt alt rosenrødt og fint.

Når årene går så blir det en dynamikk hvor bare jeg tar initiativ til sex og intimitet, og dama enten er med eller ikke. I stadig større grad ikke. Fordi trøtt, mye å gjøre, god bok. Dette gjør noe med samspillet vårt, jeg blir på «tilbudssiden» og misliker det. Frustrert så kan jeg slutte å vise initiativ i uker eller måneder, uten at det skjer noe.

Jeg forstår at ingen «skylder meg« noe som helst og jeg håndterer fint å være uten sex i noen mnd. Men det er ødeleggende for forholdet. Jeg mister gradvis interessen, og jeg har ikke lyst til å «holde hender» og gi komplimenter til en kjæreste som ikke merkbart tenner på meg. Kanskje opplever jentene det motsatt, at de ikke vil være intim med en som har «skrudd av», men jeg har altså en tydelig oppfatning av hva som skjer først.

Jeg lurer litt på om dette er en situasjon som andre kjenner seg igjen i. Spesielt jenter hvis det finnes noen her. Vil vi helst leve livet i en serie avgrensede 5-årige forhold, eller er vi fanget i mønster som tar fra oss det vi vil ha?

Anonymous poster hash: e1515...d33

[Baranladion]

Er vel litt som med jobben... Man anbefaler vel å bytte jobb hvert 5-10 år. Så finnes det jo måter å få jobben til å bli mer interessant på, og det er ved å endre litt på arbeidsoppgaver, og finne på nye ting å gjøre på jobb. jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver, og tror det er vanlig at forhold blir kjedelig og havner i en rutinepreget hverdag der intimeten og det spennende forsvinner ut av vinduet etterhvert. 

Det får bli min anbefaling, sett av tid til å gjøre litt andre ting enn kun det dagligdagse, kom dere ut av rutiner og finn på og oppdag nye sider ved dere selv i forholdet. Da kan det også hende at den intime gnisten kommer tilbake. 

[Skandinav]

Gjest e1515...d33 skrev (11 timer siden):

Jeg lurer litt på om dette er en situasjon som andre kjenner seg igjen i. [...]
Vil vi helst leve livet i en serie avgrensede 5-årige forhold, eller er vi fanget i mønster som tar fra oss det vi vil ha?

Dette er overveiende normalen.
Det kan se ut som at vi faktisk vil leve livet som "seriemonogame".

[Tåka]

Tror ikke at man er skapt for å leve sammen i årevis, man må finne nye personer å dele hverdagen med etter noen år tror jeg.

[Ratleto]

Det er vel forskning som sier at gjennomsnittsforholdet er 7 år. Så begge parter må nok stå på hardt for å få ting til å fungere lenger enn det. Men det er vel ganske vanlig at en eller begge bare er med på at det "glir ut i ingenting", dessverre.

[Solsikke]

Hei.

Har du prøvd å ta det opp med henne? Kommunikasjon er nøkkelen. 

Har du lest boka, fem kjærlighetspråk? eller på engelsk: The five love languages? Den kan være til STOR hjelp. Les den sammen, kanskje? 

Man kan heller ikke bare forvente at alt skal gå som smurt hele veien, det går opp og ned, og noe må man jobbe for. Å være i et forhold så lenge, og hele livet er også en selvutviklingsreise. Det er ikke alltid den andres feil etc, men så klart kan det være ting man kan bli litt mer bevisst over selv også, for å vise kjærlighet og omsorg ovenfor den andre. Sier ikke at det er sånn, men jeg snakker bare av erfaring. Kanskje dama de er lei av at du ikke vasker, rydder opp, fikser ting, ikke gir komplimenter, ikke setter av nok tid med hverandre etc. Som igjen kanskje kan resultere i at hun ikke har så lyst til å ta initiativ til intimitet. Snakk med henne. Les gjerne den boka. 

Connection kan være der den, men det som kreves for et vedvarende forhold er emosjonell modenhet. Jeg liker det quotet her: "the connection brings you togheter, but the emotioanal maturity is what makes it work." Og det gjelder fra begge sider
 

[Sentinelle]

Du er VERDT hennes kjærlighet og affeksjon, akkurat som du var på starten av forholdet. Husk det.

Dette betyr dog ikke at du har krav på noe som helst, så ikke bli skuffet om du ikke får det. Men ikke tro på noe vis at du ikke fortjener livets gaver.

[Gjest e1515...d33]

Solsikke skrev (På 23.2.2022 den 19.07):

Har du prøvd å ta det opp med henne? Kommunikasjon er nøkkelen. 

Ja. Men det er et vanskelig tema. Hvis dama ikke har noe behov for å ligge med deg men gjerne vil holde hender og dra på kino så blir det typisk ikke bedre av å påpeke det.

Det «mekaniske» ved ikke å ha sex er ikke så vanskelig. Hvis vi pga sykdom eller bosituasjon ikke kunne ha sex så kunne det sikkert ha gått fint. Men det at damen heller vil lese en bok enn å ha sex i måneder av gangen er døden for interessen min.

Så kunne man si at man må bestemme seg for å godta det eller gå videre, men med barn så er det kanskje egoistisk å gjøre dem til deltidsbarn fordi faren ikke føler at forholdet er så givende.

 

Anonymous poster hash: e1515...d33

[Baranladion]

Gjest e1515...d33 skrev (20 minutter siden):

Så kunne man si at man må bestemme seg for å godta det eller gå videre, men med barn så er det kanskje egoistisk å gjøre dem til deltidsbarn fordi faren ikke føler at forholdet er så givende.

 

Anonymous poster hash: e1515...d33

Nei, ikke nødvendigvis. Hvis man klarer å holde forholdet bra uten sex og begge parter er fornøyd med det så er det jo greit å holde sammen, men jeg tror de fleste forhold vil surne over tid dersom ikke begges ønsker innfris til en viss grad. Å stå i et dårlig forhold fordi man tror det er det beste for barna er heller ikke alltid en god løsning. 

For mange er sex en viktig del av et forhold, jeg mener disse behovene er like viktige som det å holde hender og ha det bra sammen.