Hvordan komme seg ut av destruktivt forhold med en anxious borderline

[RaymondK]

Har måttet innse at jeg de to siste årene har vært i et forhold som ikke fungerer og i det store og hele er ganske ødeleggende for begge parter. Jeg har vært åpen om at jeg ikke tror at forholdet kommer til å bli sunt, og at jeg føler at jeg er i en gisselsituasjon der det er attachment, og ikke kjærlighet som tvinger det sammen. Har sagt flere ganger at jeg ikke orker mer og vil ut. Hun reagerer med raseri, nekter, starter straff i form av svertekampanjer, ødelegging av gjenstander og sier hun skal gå til politiet for å få meg anmeldt for alt mulig jeg har gjort hittil i livet som ikke har vært helt på den rette siden. Hun er diagnostisert med borderline personlighetsforstyrelse, PTSD og har mye frykt rundt dette med å bli forlatt, så det gjør vel sitt til at reaksjonene blir så voldsomme. 

Jeg synes det er så pinlig å innrømme det, men vil være verre å late som ingenting og bare la det stå til. Hun vil ikke dra, og selv om jeg skulle drite i "konsekvensene" og er fysisk overlegen, så kan man jo ikke bare bruke makt og kaste noen ut i snøen. Eller må mennesker i min situasjon gjøre netopp det?

[vidor]

Hun trenger åpenbart hjelp, noe hun nå bruker deg feilaktig til hvor hun også truer deg for å få dekket behovene sine.

Er hun klar over at hun er syk og får hun hjelp via terapi ?

Det er vanskelig å forholde seg til en med borderline, så skjønner ditt behov for å få fred.

Denne tråden kan vel være til nytte for deg;

 

[Milhouse85]

Jeg har jobbet i psykiatrien i en årrekke - og noen av de absolutt vanskeligste pasientene jeg har måtte forholde meg til; er dessverre borderline. En forferdelig sykdom. Noen er sterkere rammet enn andre, eller har bedre kontroll over symptomene. Det finnes medisiner. Men også medisiner som forverrer sykdomsbildet. 

Jeg antar at det ikke bare er sykdomsbildet som gjør at du vil ut av forholdet. Men det er klart at hun (mest sannsynlig) og for så vidt også andre lett kan dømme deg for nettopp dette. Noe som gjør det vanskeligere å gå ut av forholdet. Uavhengig av sykdomsbildet.

Det beste er å gå "cold turkey". Om ikke hun vil ut av leiligheten. Kan du flytte? Det er tross alt enklere. Deretter må du blokkere henne fra absolutt alle kontakter. Kanskje også vurdere å få nytt telefonnummer. Det høres ekstremt ut. Men dette vil faktisk også gjøre det enklere for henne (paradoksalt nok?) i denne prosessen. Dersom hun oppnår kontakt i ettertid av et brudd. Kan det igjen forverre sykdomsbildet. Men er er det igjen store individuelle forskjeller. Mange med borderline har også et talent for manipulering (det trenger ikke nødvendigvis være bevist fra vedkommende). Noe som kan gjøre det enda vanskeligere for deg. 

1. Flytt
2. Kutt absolutt all kontakt. 
3. Hindre vedkommende til å ta kontakt.. 

Når det er sagt: Du er ikke ansvarlig for hennes helse. Vi har et godt helsesystem her i Norge.

Du kan også få profesjonell hjelp og rådgivning som pårørende i en slik situasjon:
https://www.helsenorge.no/parorende/tilbud-for-parorende-innen-psykisk-helse-og-rus/

 

[RaymondK]

Jo hun er godt klar over at hun ikke er frisk. Får fra tid til annen ganske voldsomme anfall med selvskading og masse galskap. Hun har prøvd noen behandlere siste to år. En sa klart ifra med en gang at han ikke hadde noe å tilby. Han siste var veldig positiv i starten, men har nå blitt ganske sliten og unnvikende. Han føler vel at hun ikke kommer noe vei, og da er sikkert arbeidet lite tilfredsstillende.Har også vært inne på et kartleggingsopphold på et behandlingssted, men dem vil ikke tilby behandling da hun er i et destabiliserende forhold. Medisiner vil ihvertfall ikke fastlegen gi henne, da hun en gang i verden prøvde å ta selvmord etter å ha blitt veldig syk etter å ha blitt satt på antipsykotika.

Så da er det nå liksom oss da som looper rundt her. Ender med at jeg blir sliten og må innrømme at jeg ikke orker mer, men etter en voldsom pushback resignerer, og går med på at ting kanskje kan bli bedre. Tror for det meste av tiden ikke at hun elsker meg, men vil for enhver pris unngå å bli forlatt.

Må vel pakke et barger, gjøre oppbrudd og reise fra alt sammen. Ingen enkel øvelse.

[Skandinav]

Du vet hva du må gjøre. 

[Mroy]

Var i en lignende situasjon, men min ex hadde kun fått ptsd som offisiell diagnose. Men nekta for at ho trengte hjelp og skyldte alt på meg, Jeg mistenker det var litt andre ting der også. Vi har også ett barn sammen så det gjorde det ekstra vanskelig. Hadde prøvd ett par ganger og gjøre det slutt, men endte alltid i trusler om det ene og andre, så jeg kom meg ikke ut. Men én dag fikk jeg virkelig nok. Og presiserte for henne at nå var det virkelig slutt. Ble masse Grining og standard prosedyre. Men jeg var knallhard og sto på mitt. Så gikk jeg ut døra og sov med foreldrene mine fra den dagen. Etter det  snakket hun ikke med meg på noen uker, det var foreldrene mine som tok seg av kommunikasjonen oss i mellom  og henting og bringing av sønn den tiden. Men etterhvert løsna det litt. Og vi var inne til mekling. Fikk en 50/50 ordning. Og vi samarbeider bra med sønnen vår. Ingen kommunikasjon utenfor dette. Tror hun fikk seg et sjokk, når jeg gikk ut døra. Og søkte den hjelpen hun trengte. Dette ble veldig langt. Men det jeg ville fram til, du må bare være knallhard og bestemme at nå er det over. Hun er nødt til å akseptere det til slutt. Og det med å true med politi annmeldelse for ditt å datt, gjorde min ex også, og trua med å gjøre at jeg ikke fikk treffe sønnen min om jeg gjorde det slutt, trua med og si at jeg var voldelig, ditt og datt. Men bare tomme trusler alt sammen. Og uten bevis har hun ingenting, da blir det ord mot ord uansett. Så dette hadde jeg ikke vært redd for.

Endret 3. mars 2022 av Mroy

[Dukien]

vidor skrev (På 20.2.2022 den 14.05):

Hun trenger åpenbart hjelp, noe hun nå bruker deg feilaktig til hvor hun også truer deg for å få dekket behovene sine.

Er hun klar over at hun er syk og får hun hjelp via terapi ?

Det er vanskelig å forholde seg til en med borderline, så skjønner ditt behov for å få fred.

Denne tråden kan vel være til nytte for deg;

 

Jeg kom meg ut av det - beste valget jeg har tatt, men du verden hvor langt det dro ut (i etterkant fant jeg ut at jeg faktisk var et såkalt "offer".) 

Til trådstarter: Håper du finner ut av det, som jeg gjorde, men vet det er vanskelig der og da.

Endret 11. mars 2022 av Dukien

[AnnonymG]

Jeg forstår du er i en utrolig vanskelig situasjon. Jenta er veldig syk, og det er kanskje ingenting man kan gjøre med det. Dere har blitt sammen, og du kommer deg ikke ut av det. Dette er det flere av oss som har vært igjennom. Tankene mine var; hva kommer til å skje når jeg ikke er i livet hennes mer? Jeg må innrømme jeg var mer redd for hvordan livet ville utarte seg for henne, og ikke meg. Men jeg kan ikke være den personen som holder livet hennes gående - fordi det tar knekken på meg også.

Jeg måtte lese boken "stop walking on eggshells", som handler om hvordan en nær relatert person skal forholde seg til en med borderline. Det gav meg mange verktøyer, og mye forståelse, men jeg var bare ikke rett person.

Du har lov til å si at forholdet deres ikke går lenger, og du kan reise. Hvordan hun velger å reagere er helt opp til henne, og ikke deg. Blir det i form av raseri og utagering, ja så må hun selv ta ansvar for det. Det er ikke bærekraftig å ha det slik, og det kommer ikke til å bli noe som helst bedre. 

Det er tøft, vondt og sårt. Skal det være noe igjen av deg selv, så vet du hva du må gjøre. 

[Brirene]

Hei! Dette høres ut som en veldig tøff og vanskelig situasjon,men jeg kan kun snakke fra egen erfaring! Jeg vet nå at når man er i ett dysfunksjonelt forhold så nytter det ikke hvor mye man tenker at jeg skal klare og forandre han el.hun! Kanskije det går i noen tilfeller ,men jeg måtte bare kutte vedkommende rett ut uansett hvor vondt det gjorde pga i det lange løp så¨blir det enda vonderte og ikker gjøre noe i ett usunt forhold!!Det er hvertfall min erfarfing! All Lykke til deg <3 

[MassiveSky]

On 2/20/2022 at 1:40 PM, RaymondK said:

Har måttet innse at jeg de to siste årene har vært i et forhold som ikke fungerer og i det store og hele er ganske ødeleggende for begge parter. Jeg har vært åpen om at jeg ikke tror at forholdet kommer til å bli sunt, og at jeg føler at jeg er i en gisselsituasjon der det er attachment, og ikke kjærlighet som tvinger det sammen. Har sagt flere ganger at jeg ikke orker mer og vil ut. Hun reagerer med raseri, nekter, starter straff i form av svertekampanjer, ødelegging av gjenstander og sier hun skal gå til politiet for å få meg anmeldt for alt mulig jeg har gjort hittil i livet som ikke har vært helt på den rette siden. Hun er diagnostisert med borderline personlighetsforstyrelse, PTSD og har mye frykt rundt dette med å bli forlatt, så det gjør vel sitt til at reaksjonene blir så voldsomme. 

Jeg synes det er så pinlig å innrømme det, men vil være verre å late som ingenting og bare la det stå til. Hun vil ikke dra, og selv om jeg skulle drite i "konsekvensene" og er fysisk overlegen, så kan man jo ikke bare bruke makt og kaste noen ut i snøen. Eller må mennesker i min situasjon gjøre netopp det?

Blokker fra alle plattformer, flytt, ikke ditt problem.