Vet ikke Hva jeg ska gjøre/ trenger hjelp eller tips!

[Gjest bedf7...569]

Lang historie kort. Jeg har jobba på samme jobb i 8 år. Har blitt sexuellt trakkasert på jobb, mye snakk om utseendet mitt Ellers av kollegaer. Jobber turnus og i service. Har fått mye positive kundetillbakemeldinger men også Noen svært få dårlige tillbakemeldinger. Har lenge følt at jeg ikke orker å stå i jobben pga arbeidstidene, at jeg begynner å grue meg til å gå på jobb osv. Jeg holder meg unna kollegaer fordi jeg ikke orker pratet om utseende mitt. Jeg er ofte sliten og trøtt på fritiden fordi jeg jobber rare tider. Og idag fikk jeg bare nokk. Jeg orker ikke mer. Jeg må slutte nå! Ikke Noen oppsigelsetid , jeg er ferdig lissom. Mange forsjellige ting som har hopet seg opp og er mer negative ting ved jobben en positive. Min største ønske nå er å si opp idag, få sykemelding, og få hjelp av nav, flytte på meg så jeg kommer nærme Noen nære og kjere. Og få meg en jobb jeg trives med. Men jeg kommer ikke å klare dette alene i oppsigelsetiden. Det skjedde en ting på jobb idag og jeg vil aldri mer tillbake! Hva bør jeg gjøre? 

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hei! 

Synes det er stort av deg å skrive åpent om situasjonen din. En ting jeg kan se for meg at er aktuelt er å ta dette opp med nærmeste leder på arbeidsplassen og forklare situasjonen. Om ikke dette hjelper så er også fagforening en vei å gå da det du opplever overhode ikke er akseptabelt. Du er på jobb og skal ikke føle deg takkasert av medarbeidere. 

Men om du overhode ikke klarer tanken på å gå tilbake på jobb så får du rett og slett gjøre som du selv sier å ta en time hos fastlegen din og deretter eventuelt si opp stillingen din. Men jeg vil råde deg til å tenke godt igjennom valgene dine. Det er også en god ide å avslutte arbeidsforholdet med din arbeidsgiver på en god måte slik at du kan bruke det som referanse dersom du trenger det. Prøv å ha hodet litt kaldt. 

Jeg kan også anbefale å finne en psykolog så du kan få litt hjelp med å bearbeide det du nevner. Det kan hjelpe på å også finne en løsning på situasjonen din.

Jeg er ingen ekspert på dette men håper dette hjelper litt. 

Ønsker deg lykke til og håper situasjonen din blir bedre etterhvert. 

[Gjest bedf7...569]

Takk for svar. Min nærmeste leder snakket om dette med meg for 4 år tillbake i tid. Og hun nevnte at hun hade hørt fra andre at jeg hade blitt tafset på av manlige kollegaer osv. Men jeg sa bare Nei Nei tar ikke det personligt osv. Jeg er veldigt Flink på å skyve ifra meg ting. Men nå er det ikke kun det uten masse ting som har hopet seg opp. Og mitt foretak er så obbsessed ved service at nå er det ikke lengre service uten vi ska rett og slett ”slikke” skone til kundene. Vi ska drite i selve jobben og kun fokuserar på kundene så jeg føler meg ikke lengre tillstrekkelig. Også det konstante maset om utseende mitt på jobb. Jeg orker ikke mer. Har tenkt lenge nå, Sikkert i 6 mnd tid at jeg vil si opp. Og idag hade jeg to kunder som var så frekke at det lissom bare tokk stopp. Jeg var så nærme på å bare gå fra jobb. Så ikke har det blitt. Og jeg har snakket med kollegaer om Hva som skjedde og får bare høre at jeg ikke kunne gjort så mye og at jeg ikke gjorde noe feil. Jeg er så drit Lei av alt sammen. Liker Noen ting ved jobben min, men er mer negative ting som bare hoper seg opp. Og jeg orker ikke. God referens vil jeg nokk få uansett, men jeg trenger hjelp. Føler meg ikke deprimert men føler jeg sakte men Sikkert er på vei i den riktningen. Jeg var sykmeldt 3 mnd for 4 år siden og sjefen min trodde først det var pga den sexuelle trakkaseringen og fordi jeg misstrivdes. Men det var fordi jeg var utbrent pga turnus- var sengliggendes. Så har jobba 80% siden dess så jeg ikke ska bli dårlig og det funker utmerket. Men jeg er så Lei, og rett og slett Lei meg. Og gruer meg til å gå på jobb. Og di positive tingene klarer ikke lengre veie opp. 
Jeg vet lissom ikke Hva som er riktig vei å gå, enten å ta ut egenmelding idag og på søndag. Ta en tur til fastlegen og snakke med vedkommende. Eller om jeg bare ska stå i det. Hvis jeg tar ut egenmelding idag og på søndag så må jeg ringe sjefen. Hva ska jeg si? Jeg er Lei? Jeg har heller ikke lyst å ta opp ting med sjefen heller fordi jeg føler meg ferdig. 

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Gjest bedf7...569]

Tingen er at Hvis jeg sier op og jobber 3 mnd til… jeg vet ikke om jeg orker det. Jeg har også aldri mer lyst å jobbe i service og trenger rett pg slett veiledning fra nav. Om utandning- rett vei å gå. Så at jeg kan få ha det bra. Og det vil jeg aldri orke mens jeg jobber i oppsigelsen. Jeg er mye Lei meg pga jobb og gruer meg allrede til å gå på jobb idag. Jeg vil ikke snakke med noe - jeg har lissom fått nokk. Jeg vil få hjelp av lege, nav og ha folk rundt meg som kan veilede meg. Så at jeg får et bra liv. For dette gidder jeg ikke mer.

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Roger Moore]

Det viktigste her er å slutte å skyve på ting og sette tydelige grenser for deg selv. Dette er et tema du må ta opp med sjefen din sånn at andre ikke blir skadelidende på samme måte som deg. Dette er ikke noe du skal stå i, men noe du skal få slutt på. Om ikke arbeidsgiver evner å få slutt på ting så må du bytte jobb.

[Gjest bedf7...569]

Roger Moore skrev (17 minutter siden):

Det viktigste her er å slutte å skyve på ting og sette tydelige grenser for deg selv. Dette er et tema du må ta opp med sjefen din sånn at andre ikke blir skadelidende på samme måte som deg. Dette er ikke noe du skal stå i, men noe du skal få slutt på. Om ikke arbeidsgiver evner å få slutt på ting så må du bytte jobb.

Sant. Men jeg er forbi det stadiet…. Jeg orker ikke å bruke energi mer på den arbeidsplassen. Jeg er så ferdig. Så Hvis jeg får sykemelding tils jeg er sagt opp. Og jeg trenger jo ikke si Hva som feiler. Kan bare si at jeg ikke har det bra for tiden. Tror du jeg vil få dårlig referens fordi jeg har vart utbrent 4 mnd tid og blir sykemelding ut oppsigelsetiden? På 8 år? Og Ellers lite sykefravar, hyggelig og står på. Jeg vet ikke men jeg vil bare vekk derfra. Starte på nytt, og jobbe med noe som får meg å må bra. Og da trenger jeg veiledning fra nav og karriere . Som det ser ut nå så klarer jeg ikke det alene. Og hvartfall ikke Hvis jeg blir igjen på den arbeidsplassen. 

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Roger Moore]

Jeg vil råde deg til å si hvorfor. Ikke for at du skal bli, men for at arbeidsgiver skal kunne ta grep som forhindrer at andre kommer i samme situasjon som deg. Å sette ord på ting er en viktig bit i det å finne sut hvem en selv er, ha som er greit og ugreit og hvor en vil. Ikke forvent mirakler for deg selv der du er ved å fortelle, men du kan håpe på at du hjelper de som kommer etter deg, og at du får gjort noe med deg selv på veien som gjør deg selv mer bevisst på når og hvor du skal sette grenser for deg selv.

For veien videre i arbeidslivet ville jeg råde deg til å tenke gjennom alt du er bra på, og hvor det kan brukes i arbeidslivet. Det er alltid noe en har som er verdifullt for en arbeidsgiver.

[Gjest 8561a...d3c]

Jeg vil tro du kan være sykemeldt ut oppsigelsestiden.

Anonymous poster hash: 8561a...d3c

[Gjest bedf7...569]

Roger Moore skrev (2 minutter siden):

Jeg vil råde deg til å si hvorfor. Ikke for at du skal bli, men for at arbeidsgiver skal kunne ta grep som forhindrer at andre kommer i samme situasjon som deg. Å sette ord på ting er en viktig bit i det å finne sut hvem en selv er, ha som er greit og ugreit og hvor en vil. Ikke forvent mirakler for deg selv der du er ved å fortelle, men du kan håpe på at du hjelper de som kommer etter deg, og at du får gjort noe med deg selv på veien som gjør deg selv mer bevisst på når og hvor du skal sette grenser for deg selv.

For veien videre i arbeidslivet ville jeg råde deg til å tenke gjennom alt du er bra på, og hvor det kan brukes i arbeidslivet. Det er alltid noe en har som er verdifullt for en arbeidsgiver.

Men hvorfør skulle det hjelpe? Alltså den der sexuelle trakasseringen er ikke noe jeg egt vil snakke om. Og speciellt ikke med kollegaer eller sjefen. Det er ikke bare bare og jeg fleiper det bort fordi det er extremt tabubelagt. Sen har jeg fått høre fra Noen kunder at jeg er svensk og at jeg bare burde dra tillbake til Sverige. Og mye annet. Jeg tror ting vil bli nye veree for meg selv Hvis jeg blir igjen. Jeg vil bare komme meg vek fra både selve jobben og arbeidsplassen. Så fort som mulligt. For mit eget beste. Har presset meg selv nå i Lang tid og det går ikke mer. Og siden jeg holder meg mye unna kollegaer og går på jobb for å gjøre jobben min så er jeg lengre  ikke utsatt for mye ting lengre. Det at Noen kollegaer hvar uke ska kommenterer utseende mitt det går Greit jeg klarer å slå det ifra meg. Men når alt sammen i tillegg med turnus og rare arbetstider og fysiskt belastande jobb så føler jeg at jeg idag gikk på en knekk. Jeg kjenner at det er nokk. Og jeg vet ikke, men kommer ikke å klare å sove i natt og ska på jobb 12… fordi jeg er forvirret, og bare så jævla Lei. Jeg føler meg verdiløs og at jeg ikke bra nokk. Jeg vil hjem til kjeresten min, jeg vil få veiledning fra nav, ha fri og sove ut en Ikea tid, få hjelp til å finne en jobb der jeg er bra nokk som jeg er. 

Anonymous poster hash: bedf7...569

[srbz]

Sitat

Hva gjør du hvis du blir utsatt for trakassering?

• Si fra til arbeidsgiver. Som arbeidstaker har du plikt til å si ifra til arbeidsgiver dersom du blir kjent med at det forekommer trakassering på arbeidsplassen.
• Det er viktig å si fra om trakassering slik at arbeidsgiver får vite at det forekommer og får muligheten til å håndtere saken og å følge deg opp. I tillegg skal arbeidsgiver, sammen med de ansatte, jobbe systematisk forebyggende for å forhindre at dette skjer igjen.
• Du kan også si fra til verneombud, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten.
• Dersom du sier fra gjennom virksomhetens avvikssystem, og saken ikke blir håndtert av arbeidsgiver, har man etter lovens bestemmelser rett til å varsle.
• Du har rett til å varsle arbeidsgiver, verneombud, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg.
• Dersom ikke saken blir løst internt, kan du varsle Arbeidstilsynet.

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/trakassering/#Hvagjørduhvisdublirutsattfortrakassering?

[Gjest bedf7...569]

srbz skrev (1 minutt siden):

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/trakassering/#Hvagjørduhvisdublirutsattfortrakassering?

Ja sjefen min tokk det opp meg meg og jeg sa at jeg ikke ville snakke om det og at det mer. Jeg vil ikke snakke om det. Men hun vet jo det og hun vet vem det er siden andre har reagert og sagt ifra. Hun har jo skjønn for at jeg ikke vil snakke om det.

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Gjest Baardsen]

Høres ut som du takler dårlig negative opplevelser på jobben. Vi har vel alle forskjellige måter å takle problemer på men hvis/når dette begynner å gå deg på nervene er du ferdig. Du må lære å takle slike situasjoner og hevde din rett. Drit i hva som er tabu, og da mener jeg DRIT i det. Gå rett i strupen på de som skaper problemer for deg og vær like frekk eller mer tilbake. Stand your ground !   

[Gjest bedf7...569]

Gjest Baardsen skrev (6 minutter siden):

Høres ut som du takler dårlig negative opplevelser på jobben. Vi har vel alle forskjellige måter å takle problemer på men hvis/når dette begynner å gå deg på nervene er du ferdig. Du må lære å takle slike situasjoner og hevde din rett. Drit i hva som er tabu, og da mener jeg DRIT i det. Gå rett i strupen på de som skaper problemer for deg og vær like frekk eller mer tilbake. Stand your ground !   

Jeg er ferdig der uansett så gidder ikke bruke mer energi der. Har hatt andre arbeidsplasser tidligere som var langt mye bedre. Dette er noe jeg aldri har vart borte i før. Det er extremt. Kan Sikkert stand my ground men da er jo sparken rett rundt hjørnet. Hvis jeg står opp for meg selv mot kunder Fex. Og hvor gøy er det å ha 300 kollegaer som snakker om en bak ryggen ”stakers jente” hun får ikke være ifred. Det er rett og slett ikke gøy. Jeg vil bare bli left alone, gjøre jobben min og føle at jeg gjør en go jobb. 

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Gjest bedf7...569]

Uansett Takk for svar alle sammen! Jeg leverer oppsigelse på mandag også jobber jeg ut di 3 mnd. Men jeg vet at jeg kommer å må psykiskt dårligt av dette fordi jeg føler depresjonen er påvei tillbake. Og det er stor risiko at jeg står uten jobb når jeg er ferdig. Og da får en vel ikke heller dagpenger på 4,5 mnd? Kan hende jeg klarer å spare lit extra nå fremover men ikke nok til å leve for 4,5 mnd. Og jeg kommer å kontakte nav uansett fordi jeg trenger veiledning og hjelp til å finne en jobb som jeg trives i og der jeg kan få vare meg selv. Har dere tips på Hva jeg gjør da? Eller Hva gjør jeg Hvis jeg blir psyiskt dårlig allrede i oppsigelsetiden? 

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Gjest bedf7...569]

Vil også tillegge at jeg har sagt opp jobb før og fått ny jobb flere ganger på egen vilje. Men da har det vært fordi jeg ville gjøre nye ting. Var veldigt dreven og gla. Men er ikke det lengre. Jeg er mer Lei ofte, føler at jeg er forvirret. Og mestparten er pga jobben jeg er i nå. Så det drivet får jeg lissom ikke startet lengre. Det tar stop. Og Nei er ikke utbrendt for det er noe helt annet. Men føler meg mer lei. 

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Gjest bedf7...569]

Sen vet jeg ikke heller om jeg vil få ny jobb pga utseende! Får høre stadig på jobb at jeg ser trøtt og sliten ut. Og det er helt sant. Ikke noe ”Hvordan ge det” uten mer ”idag er du fin” ”idag ser du trøtt ut”. Det er daglig. Men er rart for det er kun mot meg. Og jeg selv føler meg fin. Er bara så mye rart på denne arbeidsplassen som jeg aldri har vart borte i før. Er precis som at det er Noen feil på meg.

Anonymous poster hash: bedf7...569

[aomt]

Eg føler med deg, det er ikkje hyggelig situasjon å være i. Men la meg kommer med litt konstruktivt kritikk? 

Du sier, du orker ikkje 3 månader oppsigelse tid. Men du har tenkt på å slutte i over 6 månader. Hallo? Ser du kva som er galt her? Velkommen til det voksne livet. Det er ikkje barnehage der du kan trampe med føtene og få din vilje.
Du har jobbet der i 8 år. Du har vurdert å slutte i over 6 månader. Eg trur du greier å være på jobb i 3 månader til. 

Altså, eg veit ikkje nøyaktig kva som skjedde "nå sist". Kanskje det er så pass alvorlig. Men da må du snakke med sjefen/arbeidstilsynet/politiet. Om det er ikkje "så gale", vel, då er ikkje det så gale.

Du trenger ikkje nav for å "hjelpe deg å flytte" heller. Det er ikkje slik nav fungerer. Godt voksen dame må vel greie å bytte jobb/flytte selv?

Lag CV. Søk på jobber du kunne tenkt deg. Finn leilighet der du har tenkt å flytte. Når du har fått deg nytt jobb - slutt på den gamle, si opp leien, flytt og nytt livet. Det er ikkje verre enn som så. 

[aomt]

Gjest bedf7...569 skrev (10 minutter siden):

Og jeg kommer å kontakte nav uansett fordi jeg trenger veiledning og hjelp til å finne en jobb som jeg trives i og der jeg kan få vare meg selv.

NAV kan hjelpe deg å skrive god CV. Snakk med de snarest mulig og begynn å søke på jobber. 

Gjest bedf7...569 skrev (3 minutter siden):

”idag er du fin” ”idag ser du trøtt ut”

Vi alle er forskjellige. Personlig så syns eg det er heilt ok. Det er noe eg kunne sagt og kunne ikkje bry meg mindre om noen sier det til meg. 
Igjen, ingen her tjener situasjonen din. Men kan det hende at det er du som fokuserer litt for mye på slike ting? For meg høres det ut som ein måte å starte samtalen på/icebreaker, det er derfor eg sier det er heilt innenfor. Anyway, lykke til! Håper det ordna seg!

[Gjest bedf7...569]

aomt skrev (1 minutt siden):

Eg føler med deg, det er ikkje hyggelig situasjon å være i. Men la meg kommer med litt konstruktivt kritikk? 

Du sier, du orker ikkje 3 månader oppsigelse tid. Men du har tenkt på å slutte i over 6 månader. Hallo? Ser du kva som er galt her? Velkommen til det voksne livet. Det er ikkje barnehage der du kan trampe med føtene og få din vilje.
Du har jobbet der i 8 år. Du har vurdert å slutte i over 6 månader. Eg trur du greier å være på jobb i 3 månader til. 

Altså, eg veit ikkje nøyaktig kva som skjedde "nå sist". Kanskje det er så pass alvorlig. Men da må du snakke med sjefen/arbeidstilsynet/politiet. Om det er ikkje "så gale", vel, då er ikkje det så gale.

Du trenger ikkje nav for å "hjelpe deg å flytte" heller. Det er ikkje slik nav fungerer. Godt voksen dame må vel greie å bytte jobb/flytte selv?

Lag CV. Søk på jobber du kunne tenkt deg. Finn leilighet der du har tenkt å flytte. Når du har fått deg nytt jobb - slutt på den gamle, si opp leien, flytt og nytt livet. Det er ikkje verre enn som så. 

Jeg greier ikke det selv nå Nei fordi jeg har det ikke bra. Hade jeg vart meg selv - sån jeg var før jeg begynte i denne jobben så hade jeg klart det fint. Har flytta 9 gng, jobbar flere steder uten hjelp av Noen. Men nå er det annerledes. Denne jobben trykkker med selfølelsen min og jeg kjenner ikke igjen meg selv. Er jo derfør jeg spør om råd. Jeg vet at jeg trenger hjelp, av folk som vil hjelpe, veilede og en sikkerhet. For å komme meg på beina igjen. Denne jobben er ikke bra for meg og har aldri vært det. Jeg har bara skyvd ting unna men nå har jeg gruet meg lang tid. Og nå idag så orket jeg ikke mer. Tenk deg selv- mår selvtilliten din er rett i dass Etter maaaange år med det jeg har opplevd på jobb, og ikke minst kunder som rett og slett er frekke på en helt ny måte. Det er ikke lengre kunder som blir sinte eller Lei seg fordi dem er stressa. Uten kunder som rett og slett er frekke. Det har tatt til en helt ny nivå. Og i tilleg tung fysisk jobb, turnus, mye å tenke på. Og kollegaer som ska kommentere utseende mitt daglig, eller menn på jobb som har tafset på meg og slappet meg på rompa. Det er lissom blitt for mye av alt på en å samme gang.

Anonymous poster hash: bedf7...569

[Gjest bedf7...569]

aomt skrev (3 minutter siden):

NAV kan hjelpe deg å skrive god CV. Snakk med de snarest mulig og begynn å søke på jobber. 

Vi alle er forskjellige. Personlig så syns eg det er heilt ok. Det er noe eg kunne sagt og kunne ikkje bry meg mindre om noen sier det til meg. 
Igjen, ingen her tjener situasjonen din. Men kan det hende at det er du som fokuserer litt for mye på slike ting? For meg høres det ut som ein måte å starte samtalen på/icebreaker, det er derfor eg sier det er heilt innenfor. Anyway, lykke til! Håper det ordna seg!

Så du synes det er greit at masse kollegaer sier så sliten og trøtt du ser ut hvar dag men ikke til andre? Det er bare meg. Fordi jeg var veldigt pen når jeg startet der Skjønner du, og veldigt mange som sa så fin du er og men på job som ville date meg osv, og tafset på meg på fest osv. Uten at jeg ville eller var intressert. Jeg holdt mye avstand. Og Etter jeg var sykmeldt 4 mnd så begynner det evige maset om Hvor trøtt å sliten jeg ser ut. Hvar eneste dag i 3 års tid. Og plutseligt en dag - idag så du fresh ut. Alltså jeg gidder ikke sån oppforsel hvartfall. Har aldri kommentert andres utseende noensinne på jobb og skulle aldri  gjøre det men mindre det er positivt. Og det går faktiskt av å spørre Hvordan går det isteden for så trøtt sliten du ser ut. Og Nei jeg synes ikke det er normalt heller at jeg er den eneste som får høre det rundt bordet i pausen og ingen andre. En kollega av meg har til og med stått opp for meg og svart tillbake. La hun vare hun begynner å bli eldre- er helt normalt å se Litt sliten ut men veldigt venlig tone. 
 

men Takk  ska prøve 

Anonymous poster hash: bedf7...569