Vedum vil gi folk bedre fastpris på strøm

[qualbeen]

sverreb skrev (1 minutt siden):

Som var poenget jeg ville frem til. Man har overinvestert uten å ha gode måter å transportere produksjonen på. Resurssløsning kalles det.

Og hva som er en realistisk hydrologisk situasjon kan vise seg å endre seg med tiden ettersom vi fortsetter å gjøre noe med været og ikke bare snakke om det.

Å installere en turbin som kan produsere 10 GWh, i et område som kun bruker 7 GWh er altså sløsing med ressurser? 

Noe færre vassdrag kunne sikkert vært utbygget i nord, men hvor nærme eksakt behov bør man gå?

Og hvordan ta unna toppene, dersom man ikke skal ha mulighet til å produsere mer enn hva som trengs i snitt?

[Simen1]

Hvorfor bygge ut færre vassdrag i nord? Det vi trenger er mer kraftkrevende industri. F.eks fortgang på den batterifabrikken i Narvik. Eller begynt å produsere noe i akademikerbyen Tromsø.

[Solas]

sverreb skrev (8 minutter siden):

Som var poenget jeg ville frem til. Man har overinvestert uten å ha gode måter å transportere produksjonen på. Resurssløsning kalles det.

Og hva som er en realistisk hydrologisk situasjon kan vise seg å endre seg med tiden ettersom vi fortsetter å gjøre noe med været og ikke bare snakke om det.

Og det baserer du på? 2021?

Ser vi på prisstatistikk for perioden 2000 til 2020 hadde faktisk NO2 noe lavere snittpris enn NO4. Men din logikk er det Sør-Norge som har "overinvestert" i produksjon, ikke Nord-Norge. 

Men det "problemet" har vi jo effektivt løst nå med NordLink og NSL.

[sverreb]

Just now, Solas said:

Og det baserer du på? 2021?

Ser vi på prisstatistikk for perioden 2000 til 2020 hadde faktisk NO2 noe lavere snittpris enn NO4. Men din logikk er det Sør-Norge som har "overinvestert" i produksjon, ikke Nord-Norge. 

Men det "problemet" har vi jo effektivt løst nå med NordLink og NSL.

Nei, vi bør fortsatt ha mer overføringskapasitet. Hele norge har historisk overinvestert i kraftproduksjon.

Og at vi endrer været baserer jeg ikke på et enkelt år nei.

[Mr.M]

Simen1 skrev (27 minutter siden):

SE1 og 2 har ikke lav kapasitet sørover. SE2 sender nå ca 7 GW sørover til SE3 altså fra billig til dyrt område. Det er mer enn noen annen kraftoverføring i Skandinavia og det mangedobbelte av selv den kraftigste utenlandskabelen vi har.

javel, men Elområde 1 & 2 (SE1/2) har uansett det til felles med NO4 og NO3 at strømprisen gjennomgående er en brøkdel av den i sør, i respektive land.

selv om noe kraft går sørover innenlands, er de ikke direkte berørt av EU-prisnivået som vi søringer er.

[Solas]

sverreb skrev (19 minutter siden):

Nei, vi bør fortsatt ha mer overføringskapasitet. Hele norge har historisk overinvestert i kraftproduksjon.

Og at vi endrer været baserer jeg ikke på et enkelt år nei.

Nei, du påstod at det var "overinvestert" i kraftproduksjon i nord fordi prisene var mye lavere her enn i sør i 2021. Og så viser historisk prisstatistikk at prisene har vært lavere i sør. "Overinvesteringene" har dermed vært størst i sør.

[qualbeen]

Simen1 skrev (31 minutter siden):

Hvorfor bygge ut færre vassdrag i nord? Det vi trenger er mer kraftkrevende industri. F.eks fortgang på den batterifabrikken i Narvik. Eller begynt å produsere noe i akademikerbyen Tromsø.

Helt enig. Men visstnok er det sløsing å bygge ut så mye energi at prisen synker. 

Ergo mitt tøysete forslag om mindre utbygging. Dersom vi var konstant underdimensjonert, og helt og holdent var nødt til å importere strøm fra utland, kunne hvertfall ikke @sverreb beskyldt oss for sløsing. Eller? 

Å utnytte fornybare ressurser er dog noe ikke jeg ser på som sløsing. Tvert i mot. Synes det på generelt grunnlag låter svært fornuftig, jeg.

[jonathanjorstad]

qualbeen skrev (9 timer siden):

Da er det bedre å sikre kapasitet med noe så banalt som demninger. Dersom man planlegger for å alltid ha nok vann på bok til å dekke inn 5-6 måneders tørke, er mye gjort. 

Teknisk sett kunne man jo gjort noe slikt. Men det ville dratt med seg mange andre problemer. For det første miljø. Man måtte dempet opp et ganske stort område og ødelegge all naturen der. Dessuten fylles ikke en demning av seg selv. Vannet til den ville gått på bekostning av vannføring i elver og bekker, med sine miljøproblemer. Kanskje er et vassdrag nedstrøms utbygget fra før og det vil da skape krøll for det. Jeg er derfor usikker på om det ideelle stedet for en slik demning med et 'i tilfelle tørke'-kraftverk finnes i Norge, i hvert fall noe sted utenfor verneområder. Det ville kostet milliarder å bygge. Jeg tipper at selv en ganske grunnleggende samfunnsøkonomisk analyse ville vist en negativ nytte. Men det er altså gjetting. 

Hvis alle kraftverk med demninger alltid skulle hatt 5-6 mnd tørke på bok i magasinet, ville man mistet mye vann i nedbørstider og ironisk nok derfor endt opp med å produsere mindre kraft enn i dag, fordi så mye vann ville gått tapt. Da ville strømprisene gått opp...

Markedsmekanismen sikrer at ressursen utnyttes optimalt (for samfunnet, ikke for forbrukeren isolert). 

[Simen1]

@qualbeen Vi har allerede magasiner nok til 5-6 måneders tørke. Hvert år har vi tørke fra omtrent desember til mai. Magasinene ligger i høyfjellet så det spiller liten rolle at det er vått i lavlandet. Det er svært lite tilsig disse månedene og magasinene tappes ned. Laveste registrerte fyllingsgrad noen sinne er 18% eller 15,7 TWh i uke 13 i 2011. Det er nok til å drifte hele landet i ca 1 måned, men merk at dette var i månedsskiftet mars-april, et tidspunkt der magasinene begynner å etterfylles av snøsmelting og gå over i en oppfyllingsfase. Det er viktig at vannstanden ikke er f.eks 5-6 måneder på det tidspunktet fordi demningene også fungerer som flomvern. Dersom det var så mye vann i magasinene da så ville de ikke vært i stand til å ta i mot nok snøsmelting og kunne ført til flomkatastrofer i ca mai.

Merk at vindmøller som ofte blir kritisert for å være naturinngrep produserer mye energi når vi tapper mest av magasinene (om vinteren) og erstatter behov for naturinngrep som magasinering. Norges energiforbruk er på vei opp og vi kan altså klare oss uten økt magasinering takket være vindmøller.

Edit: Tenk på magasinene som et elbilbatteri. Dersom man bare skal bruke det mellom 60 og 80% SoC så vil jo resten av kapasiteten være bortkastede ressurser.

Endret 20. februar 2022 av Simen1

[sverreb]

15 hours ago, Solas said:

Nei, du påstod at det var "overinvestert" i kraftproduksjon i nord fordi prisene var mye lavere her enn i sør i 2021. Og så viser historisk prisstatistikk at prisene har vært lavere i sør. "Overinvesteringene" har dermed vært størst i sør.

Les det jeg sa en gang til du.

[Solas]

sverreb skrev (26 minutter siden):

Les det jeg sa en gang til du.

Eh?

Du påstod at det var "overinvestert" i kraftproduksjon i nord fordi prisene var mye lavere her enn i sør i 2021. Og så viser historisk prisstatistikk at prisene har vært lavere i sør. "Overinvesteringene" har dermed vært størst i sør, dvs. motsatt av det du antydet.

[Solas]

sverreb skrev (17 timer siden):

Tja, det var det da. Vinteren har ikke hatt mye nedbør. Snømagasinene er ikke store.

Dette stemmer ikke.

Deler av østlandet har lite snø, men de store magasinene ligger ikke der. 90 % av magasinkapasiteten ligger i NO2/NO5. Her begynner det å bli mye snø.

Beregnet nedbørenergi i uke 1-6 utgjør hele 37 TWh. Det er 15 TWh over snittet for 2001-2020, og bare et par TWh bak 2020 som har rekorden. Mesteparten av dette har falt som snø. Snømagasinet i uke 6 er beregnet til snaut 45 TWh. Det er ca. 5 TWh over snittet for 2001-2020.

[sverreb]

54 minutes ago, Solas said:

Eh?

Du påstod at det var "overinvestert" i kraftproduksjon i nord fordi prisene var mye lavere her enn i sør i 2021

I innlegget du siterte sa jeg:

17 hours ago, sverreb said:

Hele norge har historisk overinvestert i kraftproduksjon

 

[Solas]

sverreb skrev (29 minutter siden):

I innlegget du siterte sa jeg:

 

Nei, dette var et senere innlegg. Om Nord-Norge skrev du at:  "Man har overinvestert uten å ha gode måter å transportere produksjonen på."

Så viser altså historikken at Nord-Norge har hatt høyere priser enn Sør-Norge. Altså motsatt av det du antydet.

Endret 20. februar 2022 av Solas
.

[sverreb]

40 minutes ago, Solas said:

Nei, dette var et senere innlegg. Om Nord-Norge skrev du at:  "Man har overinvestert uten å ha gode måter å transportere produksjonen på."

Så viser altså historikken at Nord-Norge har hatt høyere priser enn Sør-Norge. Altså motsatt av det du antydet.

Om man har overinvestert i hele norge så inkluderer det også nordnorge. Ser du på kronologien i inleggene så ser du at innlegget jeg svarte deg at du burde lese nøyere etter var eksakt til det jeg sa at man historisk har overinvestert i hele norge.

Endret 20. februar 2022 av sverreb

[qualbeen]

Simen1 skrev (10 timer siden):

@qualbeen Vi har allerede magasiner nok til 5-6 måneders tørke. 

[…]

Edit: Tenk på magasinene som et elbilbatteri. Dersom man bare skal bruke det mellom 60 og 80% SoC så vil jo resten av kapasiteten være bortkastede ressurser.

Ja, var i grunn dette jeg siktet til.

Vi har evne til å magasinere opp, som gjør det ganske så usannsynlig at det plutselig blir manko på strøm (som var tematikken som var oppe i et tidligere innlegg). Skal vi gå tom for vann, må vi enten oppleve ekstrem tørke i svært mange måneder (>6 mnd), eller på annet vis ha tømt ned magasinene på en ugunstig (og uansvarlig) måte forut for perioden hvor det er normalt mindre vannføring. 

Jeg prøvde ikke å argumentere for vannmagasiner som alltid har fyllingsgrad over 75%. Vi har et klima som sikrer tilsig av smeltevann hvert år. Den fordelen skal vi selvfølgelig fortsette å benytte.

😊

[Simen1]

Statnett kutter i nettleien. Forbruksavgiften settes til null fra og med april fordi de allerede har oppnådd inntektsmålene. NB. Denne avgiften utgjør ikke hele nettleien, så nettleien blir ikke null selv om denne avgiften blir det.

https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=85933

Endret 21. februar 2022 av Simen1

[Jens Kr. Kirkebø]

Solas skrev (18 timer siden):

Dette stemmer ikke.

Deler av østlandet har lite snø, men de store magasinene ligger ikke der. 90 % av magasinkapasiteten ligger i NO2/NO5. Her begynner det å bli mye snø.

Beregnet nedbørenergi i uke 1-6 utgjør hele 37 TWh. Det er 15 TWh over snittet for 2001-2020, og bare et par TWh bak 2020 som har rekorden. Mesteparten av dette har falt som snø. Snømagasinet i uke 6 er beregnet til snaut 45 TWh. Det er ca. 5 TWh over snittet for 2001-2020.

Østlandet har mye elvekraft, og snøen ender som regel opp i ett eller flere av disse. Med lav snømengde får man lavere produksjon i elvekraftverkene, som igjen kan føre til høyere forbruk fra magasinene. 

Men klart, effekten er slettes ikke 100% da elvekraftverkene ikke er dimensjonert for å utnytte 100% av vannmengden som passerer. 

[Solas]

Jens Kr. Kirkebø skrev (3 timer siden):

Østlandet har mye elvekraft, og snøen ender som regel opp i ett eller flere av disse. Med lav snømengde får man lavere produksjon i elvekraftverkene, som igjen kan føre til høyere forbruk fra magasinene. 

Men klart, effekten er slettes ikke 100% da elvekraftverkene ikke er dimensjonert for å utnytte 100% av vannmengden som passerer. 

I praksis er forskjellen på snørike og snøfattige vintre liten. De fleste elvekraftverk har begrenset slukeevne, og store deler av flomvannet går tapt uansett. Tall fra Nordpool over østlandsk (NO1) kraftproduksjon i april-mai siste fem år:

2017: 2,48 TWh (svært lite snø 1. april)
2018: 3,10 TWh (mye snø 1. april)
2019: 3,03, TWh (lite snø 1. april)
2020: 2,99, TWh (lite til middels snø 1. april)
2021: 3,05 TWh (lite til middels snø 1. april)

0,6 TWh var ikke all verden.

[PosteMonopolet]

Reguler ned eksporten, og fjern de diskriminerende støtteordningene så blir alle fornøyde igjen.