SSB og statistikk for inflasjon - korrekt eller jukser de

[Hjelperytter]

Hei

I forbindelse med en diskusjon kom påstanden om at inflasjonen er høyere enn det som fremkommer av SSB sine indekser. Poenget er at "kvaliteten" på det som SSB måler i kroner er dårligere, og det fanges ikke opp.

Feks matvarer har lavere kvalitet enn tidligere. Som et tenkt eksempel, la oss si sjokolade, dersom produsenten senker kakaoinnholdet og øker sukkerinnholdet, så synker kvaliteten. Samme kan gjelder klær, møbler osv. Mitt inntrykk er i hvert fall at varer ble lagd mer solid enn nå. 

Annet eksempel er flyreiser, klart en kommer seg fra A til B, men service hos flyselskapene er jo dårligere enn for en del år siden. 

Er det noe hold i en slik påstand, dvs at inflasjonen er egentlig høyere enn det statistikken viser?

Eneste som holder seg uforandret i kvalitet er vel rene råvarer, som metaller, olje, korn, vodka osv. 

 

Endret 7. februar 2022 av Stålkjerne

[Kajac]

Godt poeng. Men det jeg synes vi ser en del av for tiden er "shrinkflation", altså at innholdet i pakkene krympes, mens prisen holdes på det samme nivået. Et godt eksempel er Gildes Bogskinke. Når de gikk fra hermetikkboks til pappkartong økte prisen, men innholdet i pakken økte med tilsvarende mendge. I det siste har de imidlertid krympet innholdet (fra 500 g til 350 g) uten å senke prisen. Atpåtil har de nerver til å skrive på kartongen at det er mer innhold (men da sammenlignet med den gamle hermetikk-boksen, ikke den 500-grams kartongen som var før).

[Gunnar Mo]

Fra SSB's siden om KPI:

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i KPI inn tre hovedtyper målefeil som baseres på forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som påvirker konsummønsteret over tid. Husholdninger som over tid får endringer i inntekten endrer også forbruksandelene på ulike varer og tjenester. For å vekte prisendringer riktig i KPI bør vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For å tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i KPI en gang i året. Det er ikke gjort beregninger på målefeil forårsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter forårsaket av endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette påvirker også forbruksandelen til husholdningene, og forårsaker samme måleproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i den norske KPI. Derimot har en sammenholdt flere lands undersøkelser på dette området og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia anslår at den samlede målefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent målt som årlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til å anta at den norske KPI overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at nivået med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent målt som årlig endring.

Det du tenker på er da c her. SSB tar høyde for en viss endring i kvalitet, men de er bevisste på at kvalitetsendendring er vanskelig å kvantifisere, og at det dermed kan medføre feil. Ut fra sånn jeg forstår den siste setningen, så tror de at prisstigningen i praksis er lavere enn antatt.

[The Avatar]

Stålkjerne skrev (20 timer siden):

Hei

I forbindelse med en diskusjon kom påstanden om at inflasjonen er høyere enn det som fremkommer av SSB sine indekser. Poenget er at "kvaliteten" på det som SSB måler i kroner er dårligere, og det fanges ikke opp.

Feks matvarer har lavere kvalitet enn tidligere. Som et tenkt eksempel, la oss si sjokolade, dersom produsenten senker kakaoinnholdet og øker sukkerinnholdet, så synker kvaliteten. Samme kan gjelder klær, møbler osv. Mitt inntrykk er i hvert fall at varer ble lagd mer solid enn nå. 

Annet eksempel er flyreiser, klart en kommer seg fra A til B, men service hos flyselskapene er jo dårligere enn for en del år siden. 

Er det noe hold i en slik påstand, dvs at inflasjonen er egentlig høyere enn det statistikken viser?

Eneste som holder seg uforandret i kvalitet er vel rene råvarer, som metaller, olje, korn, vodka osv. 

 

Sjølv om dårlegare kvalitet kan ha betydning for statistikken når ein samanliknar produktet 100g sjokolade i 2021 mot 100g sjokolade i 2022 så vil eg rekne med at aukninga med sukker og reduksjonen i kakao i dei fleste tilfeller også påvirker prisen på produktet direkte slik at sjokoladen totalt sett blir billegare.
Sjølv om det i teorien kan være slik at alle sjokoladeprodusentane samarbeider ved å selge mindre kakaoinnhold til lik eller høgare pris så vil vanlege markedskrefter og konkurranse gjere at prisen går ned slik at ein kan selge meir av den nye sjokoladen av dårlegare kvalitet. Kundane er både kvalitets og prisbeviste så det vil nok i eit konkurranseutsett marked være vanskeleg å klare å selge eit lavkvalitetsprodukt til premiumpris.

Alt i alt så vil nok kvalitetsforringinga i stor grad utlikne seg ved at produktet i seg sjølv får nedsatt pris.

 

Eigentleg trur eg at det er eit større problem at den berekna inflasjonen kan ha store geografiske forskjellar slik at landsgjennomsnittet ikkje nødvendigvis er representativt. Bur du i Trondheim med høg verdiaukning på bustadar og forholdsvis lave straumprisar så sitt du igjen med større kjøpekraft enn om du bur i ei bygd på Sørlandet med negativt eigedomsmarked og veldig høge straumprisar.

[kremt]

1 hour ago, The Avatar said:

høg verdiaukning på bustadar

Jeg vil vel heller kalle det "høg verdisenking på penger". Når rentene går mot 0 % blir pengene mindre verdt for hvert eneste år. Da er priskarusellen i gang. "Alle" som eier bolig jubler for pris stigningen, men det er egentlig lønna deres som blir tilnærmet verdiløs over tid.