Gå til innhold

Kansellering


Anbefalte innlegg

Sitat

Cancel culture er en engelsk betegnelse som ennå ikke har fått en god norsk oversettelse.[trenger referanse] «Kanselleringskultur», «utestengingskultur» og «utfrysingskultur» er blitt foreslått som norske navn.[1] Fenomenet er beslektet med scenenekt, en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten. 

«Utfrysingen» innebærer at folk trekker seg unna og slutter å støtte, eller like, en offentlig person grunnet holdninger eller uttalelser fra denne personen. Kravet om utfrysing formidles ofte via sosiale medier.


A. Kansellering finnes ikke. Det er en fantasi skapt av høyre-ekstreme for å slippe å ta ansvar for sine ord. Eksemplene som trekkes fram er homofobe eller transfobe. Hvis sånne mennesker får kjeft og blir lei seg så er det helt greit. Med ytringsfrihet følger også ytringsansvar. Hvis folk ikke liker det du sier så må du være forberedt på at de ikke vil være venner med deg.

B. Kansellering er et problem. Spesielt i USA men også begynnende i Norge så er det eksempel på en kultur som polariserer, som dømmer frittalende mennesker til profesjonell og personlig utestengelse. Problemet er ikke begrenset til de få som blir utsatt for offentlig gapestokk, den farligste effekten er at alle andre ser hva som skjer om de sier noe galt, om de «liker» noen som noen gang har sagt noe galt, eller om de feiler i å straks rette pekefingeren mot enhver som hevdes å ha gjort noe galt slik at de unngår mistanke mot seg selv.

C. Det er lite nytt med kansellering. Det har til alle tider vært slik at dominerende krefter har søkt å undertrykke motstemmer. Det var slik når McCarthy hundset skuespillere og andre for å være «kommunister». Det nye her er bare at illiberal venstre-side har tatt til seg strategien til illiberal høyre-side og bruker digitale medier til etterforskning, dom og gapestokker.

Alex Iversen:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wOkV1P/fortjente-kate-clanchy-aa-bli-stemplet-som-rasist

Svar fra Lisa Elhohel Knudsen:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/dnaaqX/har-kanselleringskultur-rot-i-virkeligheten-det-er-helt-naturlig-aa

Alex Iversen har kommentert kritikken her:

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10166085830630437

Hvis redaktører i New York Times har sagt at «we do not tolerate racist language regardless of intent» så er det oppsiktsvekkende. Presumptivt så forstår en redaktør i NYT bedre enn de fleste at ord betyr noe, spesielt i en pågående oppsigelse. Det er ikke tillatt å referere til Hillbillies’ hit fra 1996, «en neger står på Ål stasjon», uavhengig av intensjon? Eddie Murphys stand up fra 80-tallet må sakses ut fra dagens aviser fordi Eddie er en rasist?

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mange av disse sakene har ingen annen bakgrunn enn at noen har misforstått med vilje når velmenende gode mennesker har sagt har gjort noe så menneskelig og naturlig "som å tråkke i salaten" og ordlagt seg feil, noe som er helt normalt og som alle mennesker i et normalt samfunn gjør hele tiden. Man burde slutte å ta hensyn til hva Twitter-mobber holder på med og ikke la hensynet til vilt fremmede individer som samler seg på Twitter for å ødelegge karrieren og livet til en person og heller stå last og brast rundt en kollega og ikke kaste dem under bussen for en vits de kom med for 20 år siden eller lenger tilbake.

Heldigvis har vi et bedre stillingsvern i Norge og kan ikke bare sparke folk fra jobbene deres på grunn av noe de sa på ungdommskolen for 40 år siden. Men slik er det altså blitt i USA.

Lenke til kommentar
Morromann skrev (52 minutter siden):

Heldigvis har vi et bedre stillingsvern i Norge og kan ikke bare sparke folk fra jobbene deres på grunn av noe de sa på ungdommskolen for 40 år siden. Men slik er det altså blitt i USA.

Hvis du er kunstner så er du ofte selvstendig næringsdrivende. Forskere er ofte ikke fast ansatt før de er over 40. Toppledere har jobb på styrets nåde. Det er mange brøytebilsjåfører og barnehageassistenter som har krasse meninger i Norsk offentlighet.

Vi trenger en offentlighet hvor også unge, radikale mennesker med spesiell innsikt eller spesiell evne til å kommunisere føler seg fri til å si krevende og ubehagelige ting. Det føles lett uvirkelig å si noe slikt i Norge i 2022.

Selv i (særlig i) spørsmål hvor debattanten lett framstår som bakstreversk, latterlig eller tåpelig.

 

Det snodige her er at vi har et bakteppe hvor enkelte grupper (folk med en annen etnisk bakgrunn enn majoriteten, kvinner, religiøse minoriteter, …) blir utsatt for krasse kommentarer på nett og i kommentarfelt. Vi har en debatt om f.eks. kvinner som unngår politikken fordi det følger så mye ubehag med. Det virker som om offentligheten i stor grad er enige om at dette er problematisk for dem det gjelder - og for alle oss andre. Da er det oppsiktsvekkende at man ikke ser noen problemet med at mennesker som fronter litt andre ståsteder møter jobbnekt, hets og kampanjer designet for å drive dem i skjul. Er det sånn at SV-damer er spesielt skjøre, mens feminister med «feil» syn på kjønn fint får tåle all galle som måtte komme i deres vei? I så fall så er det vel ikke omsyn til den enkelte som er motivatoren for empatien man viser offentlig, men omsyn til egen politisk agenda, og tildeling av offer-roller og skurke-roller ut fra hva som synes opportunt?

-k

Endret av knutinh
  • Liker 2
Lenke til kommentar
41 minutes ago, Morromann said:

Heldigvis har vi et bedre stillingsvern i Norge og kan ikke bare sparke folk fra jobbene deres på grunn av noe de sa på ungdommskolen for 40 år siden. Men slik er det altså blitt i USA.

Det er faktisk langt på vei det samme her.  Blant annet har flere undervisere mistet jobben på grunn av politisk overbevisning selv om den ikke kom til uttrykk på skolen. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
tigerdyr skrev (1 minutt siden):

Det er faktisk langt på vei det samme her.  Blant annet har flere undervisere mistet jobben på grunn av politisk overbevisning selv om den ikke kom til uttrykk på skolen. 

Har noen i Norge blitt sparket fra jobben på bakgrunn av ikke-jobbrelaterte ting som strekker seg flere tiår tilbake i tid?

Lenke til kommentar
Morromann skrev (1 time siden):

Har noen i Norge blitt sparket fra jobben på bakgrunn av ikke-jobbrelaterte ting som strekker seg flere tiår tilbake i tid?

Hvis en foreleser på Universitetet serverer en dårlig vits om Tyskere og en Tysk student blir såret, eller en lærer på videregående snakker om «å se lyst på livet» og enkelte elever oppfattet det som et kolonialistisk nedlatende spark til mennesker med mørk hud.

Da virker det rimelig at elever og studenter går inn i en diskusjon med lærer/foreleser. Argumenterer. Kritiserer. Bruker sine ord til å formidle mening og følelser. I noen tilfeller så er kanskje foreleseren lite åpen for diskusjon. Kanskje bør debatten løftes til en generell, offentlig diskusjon. Eller en bekymring til vedkommendes leder.

Hva skal en institusjon gjøre dersom elever eller studenter erklærer at de nekter å la seg undervise av en person? Kan aktivisme overstyre stillingsvern?

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...