Bør jeg tolerere dette? Kjæresten treffer andre kvinner.

[Nins..]

Jeg er så i stuss.. Min kjæreste er verdens fineste på mange måter, men har en del mørke sider. Vi har vært sammen i 5 år. En av de største utfordringene er at han har et helt enormt behov for bekreftelse. Det får han ofte gjennom sitt arbeid, men det er liksom aldri nok. Han har en veldig utstråling, og mange kvinner blir tiltrukket av ham. Og der er problemet. Han elsker dette - ikke fordi han er interessert i dem, men fordi han får tilfredsstilt sitt behov for bekreftelse. Han elsker å snakke om seg selv, og når disse kvinnene lytter til ham med stjerne i øyene så føles det godt for ham. I begynnelsen av vårt forhold ønsket han å ha kontakt med 3 av sine eksdamer. Jeg syns dette var vanskelig, spesielt med den ene som åpenbart er forelsket i ham enda. Hun postet romantiske bilder av dem med tekster som "min beste venn" osv. Han innrømmet til slutt at hun nok var interessert enda, men han mener at det er hans intensjoner som betyr noe. Mange episoder som dette, men jeg har bare valgt å stole på ham. Helt til jeg en dag satt med hans meldinger rett i trynet og ikke klarte å dy meg. Så viser det seg altså at han har møtt en kvinne flere ganger, delt dype tanker med og løyet til meg om hvor han har vært når han treffer henne. Når jeg konfronterer ham, så sier han bare at det er hvite løgner for å beskytte meg, og at det ikke er noe romantisk der i det hele tatt. Han trenger bare å føle "connection" for å føle seg levende. Så blir han sint på meg, og jeg føler meg som en klengete kjæreste som krever for mye av ham. 

Det skal sies at jeg er helt sikker på at han ikke har noen romantiske følelser for noen av disse. Og jeg tror på at det aldri har skjedd noe fysisk. Problemet mitt er bare at jeg syns ikke det er riktig å pleie slike relasjoner når man er i et forhold, spesielt når man gjør det bak ryggen. Jeg ønsker å være åpen og fri, og ikke så firkantet. Men jeg ønsker meg også en relasjon der tillit og ærlighet står høyt. Og jeg vil gjerne være nok for min partner. 

Er jeg for trangsynt her? Jeg stoler ikke lenger på min egen dømmekraft, er bare lei meg.. 

[Gjest 4b56f...eac]

Jeg tenker problemet her er at han ikke kan være åpen og ærlig om dette. - Hvis han er avhengig av damevenner som han kan snakke med for å få bekreftelse og tilbakemelding så er nå det én ting, men at han ikke kan være helt åpen og ærlig med deg om det - stort rødt flagg..

Anonymous poster hash: 4b56f...eac

[Nins..]

Gjest 4b56f...eac skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker problemet her er at han ikke kan være åpen og ærlig om dette. - Hvis han er avhengig av damevenner som han kan snakke med for å få bekreftelse og tilbakemelding så er nå det én ting, men at han ikke kan være helt åpen og ærlig med deg om det - stort rødt flagg..

Anonymous poster hash: 4b56f...eac

Ja, jeg er jo enig. Men jeg forstår også at han ikke har lyst å fortelle meg om det når han vet jeg blir skuffet / sur. Men setter egentlig spørsmålstegn ved prinsippet her; bør dette egentlig være greit at han treffer andre kvinner på denne måten? At det bare er meg som er urimelig? Jeg blir jo så lei meg. Det føles som han er utro. 

[Påkrevdnavn]

Altså, om han trenger å få "bekreftelse/connenction" av/med andre kvinner, å synes det er helt fair er opp til deg om du synes dette er innafor i ditt forhold. Dere to sammen skal jo sette begrensninger på hva som er greit/ikke greit mellom dere to. 

Hva jeg mener om det er urelevant, selv om jeg synes det er litt spesielt. 

Det jeg tenker jeg ville reagert på er løyner og unnvikelse av informasjon. Om han selv mener det er så sykt stuerent å innafor å bli "jakta på" av andre kvinner, hvorfor lyver han om det til deg? Grunnen til at det føles ut som utroskap er nok fordi han skjuler ting å lyver for deg, å de færreste synes det er greit i ett forhold. 

 

Personlig så ville jeg nok ikke hatt et forhold til denne mannen. En ting er jo at man er sosial og omgjengelig, men om man går å fyrer opp under på mennesker som tydelig er ute etter et forhold med min kjæreste, OG han lyver om det å møter de/tekster de i det skjulte så blir det jo veldig ensomt for meg i dette forholdet. Mye finere å ha en kjæreste hvor man har fine venner sammen. 

[Gaea]

Røde flagg:

- Bekreftelser fra deg er ikke nok. Egentlig burde han hadde vært så trygg på seg selv at han ikke trenger å hente bekreftelser fra andre, ikke engang deg. 

- Hvite løgner for å "beskytte deg". En forutsetning for å kunne stole på folk er tillit, og det får du ikke uten ærlighet og åpenhet. Man må gjøre seg fortjent til tillit. 

- Han blir sint og viser ingen forståelse når du forsøker å si ifra om hva som plager deg. 

- Kaller deg nedsettende ting som klengete når du er bekymret. 

Hadde det vært meg ville jeg gått ifra ham. 

[Kajac]

Han høres ut som en typisk narsisist. 

Endret 4. februar 2022 av Kajac

[RRhoads]

Kajac skrev (2 minutter siden):

Han høres ut som en typisk narsisist. 

Det var det første jeg tenkte også!

Endret 4. februar 2022 av RRhoads

[BadCat]

Har dere et formål med å være sammen eller er det overfladisk uten mål og mening? Skjer det noe positivt innen 5 år hvis dere er sammen?  Har det skjedd noe positivt til nå?

[WiiBoy]

43 minutes ago, Nins.. said:

...

Er jeg for trangsynt her? Jeg stoler ikke lenger på min egen dømmekraft, er bare lei meg.. 

Det du skriver er på grensen til absurd. Det er fullt av røde flagg og fullstendig uakseptabel oppførsel.

Han gir deg skylden for å "måtte" juge til deg når han treffer andre kvinner???

Det er din skyld at han må treffe andre kvinner?????

Dette virker veldig som han har klart å trykke din selvtillit og selvstendighet laaaangt ned i løpet av fem år, og nå er i et forhold han fullt og helt dominere og kontrollere.  

 

[setarcoppiH]

Innlegg om forhold. Queue echo chamber. 

Uavhengig av innhold, så burde folk virkelig holde seg for gode til å skrive ting som "jeg ville gått fra han" basert på 15 linjer med tekst. Hvordan kan man i det hele tatt mene at man kan trekke en slutning basert på èn side av en historie og 15 linjer med tekst? 

Fascinerende. 

[Nins..]

BadCat skrev (6 minutter siden):

Har dere et formål med å være sammen eller er det overfladisk uten mål og mening? Skjer det noe positivt innen 5 år hvis dere er sammen?  Har det skjedd noe positivt til nå?

Vi har et godt forhold utenom dette. Han har avsluttet kontakten med sine ex´er for min skyld (så langt jeg vet) i løpet av disse årene. Han er en helt fantastisk stefar til min sønn, og min sønn ville blitt knust om han forsvant. Han er også på mange måter en fantastisk kjæreste. Men han er en spirituell person som setter dype samtaler og dyp kontakt med andre mennesker høyt. Han er altså ikke en A4-person i utgangspunktet, og han er veldig bevisst på at han må få være seg selv. Ikke minst elsker jeg ham utrolig høyt. Det er altså mange grunner til å holde ut videre. Men jeg har behov for å høre hva andre egentlig mener om dette - om jeg er helt urimelig som reagerer. Kanskje det jeg opplever som behov for bekreftelse bare er et behov for å kjenne på kontakt mellom sjeler.. 

Jeg vet jeg høres patetisk ut - jeg er en ressurssterk kvinne med egne bedrifter og tradisjonelt mye bein i nesa. 
Bare ikke i forholdet mitt.. 

[Kajac]

Fra et forholdsperspektiv så er det største problemet her at han er/har vært uærlig. Uavhengig av bekreftelsesbehov og narsisistiske tendenser så bør ærlighet være øverste prioritet i et forhold dersom det skal fungere. Alle er forskjellig og alle forhold er forskjellige. Det viktigste er at dere er ærlige med hverandre om egne grenser og egne forventninger til forholdet og til hverandre. I de aller fleste forhold må man inngå noen kompromisser. Dere må finne ut hvilken, og om forholdets positive sider veier opp for kompromissene.

[BadCat]

Men hva skal skje? Skal du spille gitar og han synge så det blir gitt ut plate eller går årene uten at det skjer noe? Hvis forholdet ikke er positivt for det du driver med er det vel bare å avslutte? Det høres ut som du har en fyr på slep som egentlig gjør deg lite godt i det lange løp. Jeg antar at din tvil er temmelig stor siden du har tatt deg bryet med å poste her.

Jeg må kutte ut flere og flere av mine venner for det er ikke tilstrekkelig at vi holdt på med noe fornuftig for 20 år siden. Noen ganger må man dumpe dødvekt hvis man skal få til å fly. 

Endret 4. februar 2022 av BadCat

[Baranladion]

Du beskriver behovet hans ganske godt, noe han var åpen om (?) men som du ikke aksepterer. Da blir det en vanskelig situasjon. Egentlig så er det vel ingen av dere som har feil i denne situasjonen, dere må finne ut selv hva dere tolerer, og om det er greit å ha det sånn. Så er det ikke bare å snu seg rundt å stole på noen, det er ikke like lett for alle, så jeg skjønner at du ser på dette som vanskelig. 

Er det at han lyver en konsekvens av at du har satt foten ned for at han har kontakt med andre damer, eller er det slik at han har løyet hele tiden?  det kan virke som deres personligheter ikke matcher helt, og at dersom tilliten ikke kan bygges opp med de behov dere har individuelt, så kan det bli vanskelig. Det er også et rødt flagg at du leser hans meldinger, selvom det er forståelig dersom man mistenker feks utroskap. Hvis du vil stole på han, så må du nesten gi han tillit, og en del av dette innebærer åpenhet og ærlighet. det kan jo tenkes at han liker disse samtalene med andre uten at det skal bli noe mer, og hadde han hatt de med en guttevenn så hadde det sikkert vært helt greit. Jeg har flere ekser jeg har et godt forhold til, uten at jeg har noen tanker om at det skal bli noe mer. 

Så er det dette med bekreftelse da, jeg skjønner tanken om at alle skulle ønske at man som kjæreste var bekreftelse nok for sin motpart, men jeg tror at de aller fleste i større eller mindre grad også trenger bekreftelse fra andre innimellom, uten at det nødvendigivs betyr at man ønsker å agere noe mer på slikt. 

Likes, meldinger, kle seg pent, blikk eller lett flørting er alle former for bekreftelse eller ønske om bekreftelse, og er også grobunn for sjalusi for mange. 

 

 

Endret 4. februar 2022 av Baranladion

[BadCat]

Min eks-forlovede var venn med menn som saboterte forholdet for å kunne overta. Hun fikk raskt et ultimatum. Hun er gift og skilt flere ganger etterpå så jeg er glad jeg kom meg unna.

Hvor glad man er i og hvor fint det har vært er ikke nødvendigvis solide argumenter for å fortsette.

Endret 4. februar 2022 av BadCat

[Nins..]

Baranladion skrev (6 minutter siden):

Du beskriver behovet hans ganske godt, noe han var åpen om (?) men som du ikke aksepterer. Da blir det en vanskelig situasjon. Egentlig så er det vel ingen av dere som har feil i denne situasjonen, dere må finne ut selv hva dere tolerer, og om det er greit å ha det sånn. Så er det ikke bare å snu seg rundt å stole på noen, det er ikke like lett for alle, så jeg skjønner at du ser på dette som vanskelig. 

Er det at han lyver en konsekvens av at du har satt foten ned for at han har kontakt med andre damer, eller er det slik at han har løyet hele tiden?  det kan virke som deres personligheter ikke matcher helt, og at dersom tilliten ikke kan bygges opp med de behov dere har individuelt, så kan det bli vanskelig. Det er også et rødt flagg at du leser hans meldinger, selvom det er forståelig dersom man mistenker feks utroskap. Hvis du vil stole på han, så må du nesten gi han tillit, og en del av dette innebærer åpenhet og ærlighet. det kan jo tenkes at han liker disse samtalene med andre uten at det skal bli noe mer, og hadde han hatt de med en guttevenn så hadde det sikkert vært helt greit. Jeg har flere ekser jeg har et godt forhold til, uten at jeg har noen tanker om at det skal bli noe mer. 

Så er det dette med bekreftelse da, jeg skjønner tanken om at alle skulle ønske at man som kjæreste var bekreftelse nok for sin motpart, men jeg tror at de aller fleste i større eller mindre grad også trenger bekreftelse fra andre innimellom, uten at det nødvendigivs betyr at man ønsker å agere noe mer på slikt. 

Likes, meldinger, kle seg pent, blikk eller lett flørting er alle former for bekreftelse eller ønske om bekreftelse, og er også grobunn for sjalusi for mange. 

 

 

Hei, og takk for nyansert svar!

Ja, han lyver nok fordi jeg tidligere har satt foten ned. 

Jeg har valgt å stole på ham, og har levd godt med det en lang stund.
Grunnen til at jeg til slutt leste hans meldinger er dette: 

Vi har hatt en konkret avtale om to ting.
Begge disse tingene er et stort kompromiss fra min side, men jeg gjør det for at han skal føle at han beholder seg selv. 

1) Han er det jeg vil kalle en velfungerende rusmisbruker ("kun" marihuana). Han bruker dette for å holde ut hverdagen, som han mener er for innholdsløs og tung ellers. Jeg har godtatt dette, for det er et ufravikelig krav fra hans side. Og han blir uutholdelig å leve sammen med uten at han får det. Det eneste jeg har krevd tilbake, er at han holder det unna trening og andre offentlige plasser der andre kan merke det på ham. For jeg vil ikke at min sønn eller noen i hans krets (eller min) skal vite dette. Det finnes nok av andre steder han kan være ruset. 

2) Han skal få treffe andre kvinner som er viktige for ham, så lenge han forteller meg om det (med unntak av de han vedgår er romantisk interessert i ham). Til gjengjeld skal jeg forsøke å ikke bli skuffet og la ham føle på skyld. 

Nå har det seg sånn at jeg oppdaget at han brøt punkt nummer 1 helt uanfektet. Da ble jeg litt sjokket og lurte på om han også brøt punkt 2. Det viste seg altså å være rett. Etter at jeg sjekket hans meldinger. 

 

[Baranladion]

Det høres ut som dere har kommunikasjon på plass ihvertfall, og så er det jo nå mer tydelig at det er han som bryter tilliten du har gitt han. Når jeg leser svaret ditt, så mener jeg det her dukker opp en rekke grunner til å ta en seriøs vurdering av forholdet. Ikke nødvendigvis pga hans oppførsel og væremåte, men fordi det for din del kan bli et veldig vanskelig og slitsomt forhold å være i på sikt.

Begrepet velfungerende rusmisbruker er for meg noe selvmotsigende... og høres ut som trøbbel, speselt når du har et barn også. 

List opp det du mener er positivt med forholdet, og så veier du det du mener gjør deg trist , lei og slitsomt med forholdet. Så må du ta med i vurderingen om dette har sjans til å bedre seg på sikt, eller om du må finne deg i å leve med at han er som han er. Det er ganske vanskelig å forandre andre mennesker

Når noen først har brutt tilliten, så er denne veldig vanskelig å vinne tilbake, og du kan komme til å føle på den kjipe følelsen hver gang han får en melding og hver gang han er ute av huset. Hvis dere finner en måte å bli trygge på hverandre igjen, så kan det selvfølgelig hende at det løser seg. Dersom du har troen på forholdet, så er nok det veien å gå , finne ut sammen hvordan du skal kunne stole på han. 

 

Endret 4. februar 2022 av Baranladion

[Gjest 8cd82...a4f]

Nins.. skrev (6 timer siden):

Hei, og takk for nyansert svar!

Ja, han lyver nok fordi jeg tidligere har satt foten ned. 

Jeg har valgt å stole på ham, og har levd godt med det en lang stund.
Grunnen til at jeg til slutt leste hans meldinger er dette: 

Vi har hatt en konkret avtale om to ting.
Begge disse tingene er et stort kompromiss fra min side, men jeg gjør det for at han skal føle at han beholder seg selv. 

1) Han er det jeg vil kalle en velfungerende rusmisbruker ("kun" marihuana). Han bruker dette for å holde ut hverdagen, som han mener er for innholdsløs og tung ellers. Jeg har godtatt dette, for det er et ufravikelig krav fra hans side. Og han blir uutholdelig å leve sammen med uten at han får det. Det eneste jeg har krevd tilbake, er at han holder det unna trening og andre offentlige plasser der andre kan merke det på ham. For jeg vil ikke at min sønn eller noen i hans krets (eller min) skal vite dette. Det finnes nok av andre steder han kan være ruset. 

2) Han skal få treffe andre kvinner som er viktige for ham, så lenge han forteller meg om det (med unntak av de han vedgår er romantisk interessert i ham). Til gjengjeld skal jeg forsøke å ikke bli skuffet og la ham føle på skyld. 

Nå har det seg sånn at jeg oppdaget at han brøt punkt nummer 1 helt uanfektet. Da ble jeg litt sjokket og lurte på om han også brøt punkt 2. Det viste seg altså å være rett. Etter at jeg sjekket hans meldinger. 

 

Så begge tingene dere har avtale om er ting du har vært nødt til å svelge store kameler om, og han bryter likevel begge punktene uten å få dårlig samvittighet? 

Denne mannen setter seg selv og sine ønsker høyere enn noe annet, og rettferdiggjør at han oppfører seg respektløst og umodent med at han "må få være seg selv".

Han vil aldri forandre seg.  Så valget ditt må bli om du orker å leve slik i 5-10 år til, eller om du faktisk må sette deg selv og sønnen din først. For akkurat det kommer aldri han til å gjøre.

Tenk også gjennom om det er dette du vil at sønnen din skal vokse opp med. At han ikke holder ord ang rusmisbruket vil før eller siden gå utover sønnen din. Er du villig til å godta det?

Anonymous poster hash: 8cd82...a4f

[Gjest 178bd...7ed]

Å være en velfungerende rusmisbruker er ikke noe bra. Det at han ikke fungerer uten å ha røkt er bare tull. Jeg har kjent på dette selv da jeg også har til tider røkt mye (10+ år). Det var vanskelig å slutte, og hver gang jeg forsøkte eller hadde periodisk opphold følte jeg også at jeg ikke fungerte og gikk raskt tilbake til daglige trekk bare for å føle meg normal. Man blir så vant med å være ruset at til slutt føles det unaturlig å være rusfri.

Jeg godtok et liv i rus da jeg var mye alene, og hang en del med andre som også røkte. Jeg hadde lite selvrespekt for meg selv, men de gangene jeg var i forhold, eller oppholdt meg sammen med barn og onkelunger så hadde jeg ingen problemer med å ha røykeopphold da jeg hadde såpass mye respekt for damen og barna at jeg ikke godtok å være ruset i deres nærvær, i tillegg til det at jeg syntes det var lite kult for damen at hun skulle måtte være sammen med noen med slike usunne interesser.

Merkelige greier egentlig. Når jeg er sammen med noen har jeg alltid klart å ha lengre opphold uten noen tegn på symtomer. De gangene jeg har vært alene har det vært så og si umulig å slutte, vi snakker irritabel, søvnløshet, kaldsvetting m.m.

Det kan vel nevnes at jeg hadde et langvarig forhold da jeg var yngre, og da røkte damen også i starten av forholdet. Siden hun godtok at jeg røkte var det umulig for meg å slutte etter at hun sluttet.

Har typen din forsøkt å slutte med røkingen mens dere har vært sammen? Om dere én dag konkluderer med at han skal forsøke å slutte, så regn med at det kan bli ulevelige vilkår for deg i en stund fremover, men ting vil også bli bedre etterhvert som han lærer seg å leve rusfri. Jeg tolker det slik at han har lite respekt for deg og dine når han bringer rusmidler i hus.

Anonymous poster hash: 178bd...7ed

[Nins..]

Gjest 178bd...7ed skrev (9 timer siden):

Å være en velfungerende rusmisbruker er ikke noe bra. Det at han ikke fungerer uten å ha røkt er bare tull. Jeg har kjent på dette selv da jeg også har til tider røkt mye (10+ år). Det var vanskelig å slutte, og hver gang jeg forsøkte eller hadde periodisk opphold følte jeg også at jeg ikke fungerte og gikk raskt tilbake til daglige trekk bare for å føle meg normal. Man blir så vant med å være ruset at til slutt føles det unaturlig å være rusfri.

Jeg godtok et liv i rus da jeg var mye alene, og hang en del med andre som også røkte. Jeg hadde lite selvrespekt for meg selv, men de gangene jeg var i forhold, eller oppholdt meg sammen med barn og onkelunger så hadde jeg ingen problemer med å ha røykeopphold da jeg hadde såpass mye respekt for damen og barna at jeg ikke godtok å være ruset i deres nærvær, i tillegg til det at jeg syntes det var lite kult for damen at hun skulle måtte være sammen med noen med slike usunne interesser.

Merkelige greier egentlig. Når jeg er sammen med noen har jeg alltid klart å ha lengre opphold uten noen tegn på symtomer. De gangene jeg har vært alene har det vært så og si umulig å slutte, vi snakker irritabel, søvnløshet, kaldsvetting m.m.

Det kan vel nevnes at jeg hadde et langvarig forhold da jeg var yngre, og da røkte damen også i starten av forholdet. Siden hun godtok at jeg røkte var det umulig for meg å slutte etter at hun sluttet.

Har typen din forsøkt å slutte med røkingen mens dere har vært sammen? Om dere én dag konkluderer med at han skal forsøke å slutte, så regn med at det kan bli ulevelige vilkår for deg i en stund fremover, men ting vil også bli bedre etterhvert som han lærer seg å leve rusfri. Jeg tolker det slik at han har lite respekt for deg og dine når han bringer rusmidler i hus.

Anonymous poster hash: 178bd...7ed

Takk for svar! Veldig greit å høre fra noen som kjenner til begge sider. 

Jeg er enig med flere over her at "velfungerende rusmisbruker" er en selvmotsigelse i seg selv. Når jeg likevel sier det, så er det fordi man normalt sett ikke merker på ham at han er ruset. Han har en god jobb og forholder seg til mennesker hele dagen. Han er heller aldri ruset foran min sønn eller andre familiemedlemmer. Det er bare av og til han tar den "ekstra ut", og det er vel egentlig det han innerst inne foretrekker. Jeg ville aldri hatt en synlig rusmisbruker i mitt hjem med min sønn. Så kan man jo også ta diskusjonen om hvor mye bedre alkohol er i den sammenheng, men det er ikke relevant i denne sammenheng.

Problemet kommer jo når han "slutter" eller ikke har mer. Jeg merker det nesten umiddelbart - selv mener han at det da er meg og min "energi" som er problemet. Det skal veldig lite til før han blir irritert og sint på meg, og det går bare nedover med tiden. Jeg har flere ganger bedt ham om å reise bort og slutte alene, men det vil han nok ikke. Han mener han har det under kontroll og vil selv også kutte ned. Men jeg har en mistanke om at de gangene han skal "slutte", så er det for å få en pause så det virker bedre når han starter igjen.. Så skal jeg da holde ut med en humørsyk samboer i noen uker, bare for å rykke tilbake til start. Jeg tror ikke han er villig til å ofre det helt og slutte, og jeg er ganske overbevist om hvilket valg han hadde tatt om han fikk et ultimatum. Og jeg vet at det burde være et svar i seg selv. 

Jeg vet jo hvilket råd jeg ville gitt meg selv som venn. Det er vel også grunnen til at jeg ikke snakker med venner om dette. Men han er altså en veldig fin ressurs i vårt liv, og han har tonnevis med gode egenskaper også. Det er enormt vanskelig å bryte opp, er så redd for å gjøre en feil. Ingen forhold er perfekte..