Mer havvind-energi: Men hva gjør vi når det ikke blåser?

[Odd R. Valmot]

Mer havvind-energi: Men hva gjør vi når det ikke blåser?

[Mr Dr PHD President]

Nusselig når ingeniører er redd for at CO2 fra mennesker kan lage klimakrise på jorda.

[KjeRogJør]

Jeg trodde kanskje de skulle foreslå at alle på dugnad skulle gå ut å "lufte magen", på signal,

samme vei, og samtidig...🤭😋

Endret 3. februar 2022 av KjeRogJør

[hoj]

"Bare i Sør-Norge er det et potensial til å øke genereringskapasiteten med 20 GWh."

Skulle vel vært 20 GW? Men selvsagt lett å gå i surr.....

[Roger Moore]

Vi kjøper strøm fra Tyskland siden vi har tappet ned vannkraften vår…

[Proton1]

Det blir sagt så mye rart om kraftsituasjonen i landet vårt av mennesker som burde vite, at det snart er umulig å vite hva som er riktig. SSB, om vi kan tro på deres tall, viser at norske husholdningers strømforbruk i 1993 var 34 TWh. Fordelt på folketallet det året på 4,3 mill gir strømforbruk 7900 KWh/person. Tilsvarende tall for 2019 er 42 TWh, 5,4 mill og forbruk 7780 KWh/person. Så over en periode på nesten 30 år, bruker altså hver av oss stadig mindre strøm. I samme periode har vi årlig hatt netto eksport av kraft på 10 TWh, mens det kreves 6 TWh for å drive hele vår private bilpark - så hvorfor har vi bruk for 64 TWh til? Produksjonskostnad for bunnfast vindkraft i UK er 125-150 GBP/MWh, eller mer enn 150 øre/KWh. Flytende vind vil koste langt mer. Når det private forbruk i Norge ikke øker, må ny kraft gå til norsk industri, eller til eksport. Norsk kraftkrevende industri kan ikke leve med en slik kraftpris. Så hva er poenget med å bygge ut ulønnsom vindkraft vi ikke trenger, og som vi mest sannsynlig må selge til andre med tap?

[Proton1]

6 minutes ago, Roger Moore said:

Vi kjøper strøm fra Tyskland siden vi har tappet ned vannkraften vår…

Mellom våre offentlige eide kraftprodusenter, og oss strømkunder, sitter et kobbel med kraftmeglere og strømselskaper med en enkel forretningside - kjøpe kraft billigst mulig fra produsentene, og selge den dyrest mulig videre til oss. Noen få ganger i senere tid har det vært langt lavere kraftpriser i våre naboland enn hos oss. Hvorfor i huleste må vi finne oss i slik parasittvirksomhet? 

[Lab Roy]

Økt effekt og flere turbiner i eksisterende kraftverk. Hva vil det bety for samkjøringen?

Hvis fyllingsgraden i Sør-Norge (N01, N02 og N05) ligger på feks 5% så betyr det at samtlige vannkraftmagasiner da også vil ligge på 5% (eller vil feks halvparten av vannkraftmagasinene da allerede ligge på 0% mens de andre ligger på 10% eller noe slikt)?

[likferd]

Quote

Men hva gjør vi når vinden ikke blåser i Nordsjøen? Det, mener professor ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskaps ved institutt for energi- og prosessteknikk, Ole Gunnar Dahlhaug, kan løses. Vi må bare sørge for at vi kan kjøre mer vann gjennom flere turbiner samtidig.

Hvilket vann? Om vi er på det nivået at vi har fjernet siste gram av co2 utslipp og Norges el-behov har vokst med 50%, har Europas elektrisitetsbehov vokst med flere hundre prosent samtidig. Med tanke på kapasiteten i kablene i dag, og planlagte kabler, vil vannet være nedtappet for året før sommeren.

Om det blåser i nordsjøen, blåser det i Danmark, Storbritannia, Nederland osv også, så alle landene vil ha store energioverskudd samtidg. Når det ikke blåser, vil alle ha enorme energiunderskudd samtidig, og norsk vannkraft vil bli tappet ut av landet i rekordfart.

Denne planen KUNNE virket, om de ikke hadde utenlanskablene og ACER som umuliggjør en rasjonering av vann.

Endret 3. februar 2022 av likferd

[OPLQC90R]

En del av energien fra vindturbinene kan brukes til å produsere hydrogen som lagres der. Denne energien kan så brukes når det er vindstille. Hydrogendrevne skip kan også hente hydrogen ved vindturbinene.

[Proton1]

Når det blir hevdet i artikkelen over at "Hvis vi skal elektrifisere alt som slipper ut CO2 i dag så trenger vi 64 TWh ekstra årlig produksjon", så.er det en tåpelig og feil påstand. Når vi produserer aluminium, og (nesten) alle andre metaller, bruker vi elektrisk strøm som energikilde, mens karbon kun inngår som et reduksjonsmiddel. Det kan ikke erstattes med elkraft like lite som disse ekspertene kan unngår å produsere CO2 når de puster. Er kunnskap og innsikt i ferd med å forsvinne i landet vårt?

[Kai]

Mere vann gjennom flere turbiner? Eller . Mener han flere turbiner på samme rørgate? For om det bare er å bygge flere turbiner for å slippe ut mere vann, blir det jo fort mindre vann,, spørsmålet må jo være om man taper eller tjener på å sette en turbin til lenger opp eller nedfor eksisterende

[G723jt]

.

Endret 12. februar 2022 av G723jf

[Simen1]

Proton1 skrev (På 3.2.2022 den 22.26):

så hvorfor har vi bruk for 64 TWh til?

For å eksportere, for å erstatte fossil kraft, for å bidra til mindre klimautslipp. NB- Energieksporten må ikke være i form av strøm. Det kan fint være andre energivarer som kunstgjødsel og metaller.

Proton1 skrev (På 3.2.2022 den 22.26):

Så hva er poenget med å bygge ut ulønnsom vindkraft vi ikke trenger, og som vi mest sannsynlig må selge til andre med tap?

Nå legger du ord i munnen på folk her. Det er en businesscase, der poenget er å tjene penger. Din påstand om ulønnsomhet må du gjerne legge fram for de som regner på dette.

[Simen1]

Lab Roy skrev (På 3.2.2022 den 22.59):

Økt effekt og flere turbiner i eksisterende kraftverk. Hva vil det bety for samkjøringen?

Hvis fyllingsgraden i Sør-Norge (N01, N02 og N05) ligger på feks 5% så betyr det at samtlige vannkraftmagasiner da også vil ligge på 5% (eller vil feks halvparten av vannkraftmagasinene da allerede ligge på 0% mens de andre ligger på 10% eller noe slikt)?

Jeg vet ikke om jeg helt fikk grep om spørsmålet, men prøver å svare på det jeg gjetter på at du spør om.

- Effektkapasitet og fyllingsgrad er ikke direkte proporsjonale med hverandre. 5% fyllingsgrad betyr altså ikke 5% effektkapasitet.

- Ja fyllingsgrad er et mål på gjennomsnittlig øyeblikksmengde utnyttbar energi i vannmagasinene delt på maks kapasiteten. Det er ikke målt i % høyde vannstand ettersom magasinene er smalere nede enn øverst. Det er også litt forskjell i energimengde pr kubikk i et fullt magasin enn i et nesten tomt fordi fallhøyden er ulik.

[oysteink]

Proton1 skrev (På 3.2.2022 den 22.26):

Det blir sagt så mye rart om kraftsituasjonen i landet vårt av mennesker som burde vite, at det snart er umulig å vite hva som er riktig. SSB, om vi kan tro på deres tall, viser at norske husholdningers strømforbruk i 1993 var 34 TWh. Fordelt på folketallet det året på 4,3 mill gir strømforbruk 7900 KWh/person. Tilsvarende tall for 2019 er 42 TWh, 5,4 mill og forbruk 7780 KWh/person. Så over en periode på nesten 30 år, bruker altså hver av oss stadig mindre strøm. I samme periode har vi årlig hatt netto eksport av kraft på 10 TWh, mens det kreves 6 TWh for å drive hele vår private bilpark - så hvorfor har vi bruk for 64 TWh til? Produksjonskostnad for bunnfast vindkraft i UK er 125-150 GBP/MWh, eller mer enn 150 øre/KWh. Flytende vind vil koste langt mer. Når det private forbruk i Norge ikke øker, må ny kraft gå til norsk industri, eller til eksport. Norsk kraftkrevende industri kan ikke leve med en slik kraftpris. Så hva er poenget med å bygge ut ulønnsom vindkraft vi ikke trenger, og som vi mest sannsynlig må selge til andre med tap?

Hovedpoenget er at vi trenger mye kraft til elektrifisering av industri, skips- og tungtransport. Så er det spørsmål om hvor mye som LAR seg elektrifisere og tallene vil derfor variere noe. Men mye ér det. Ja, vi er blitt mer energiøkonomiske i det private forbruk og enda mer skal det bli, men det er bare en del av løsningen.

[oysteink]

Økt effekt betyr bare at det blir større variasjon i effektproduksjonen, ikke at det tappes ned raskere. At noen legger seg på 5 % restmagasin tidlig i sesongen ville svært uvanlig, hvis man fortsatt regner å selge kraft til gode priser. På våren/sommeren "vet" man at behovet for magasinkraft er lavere. 0 % restmagasin forekommer vel ikke hvis man ikke er tvunget.