Derfor tror de ikke på pumpekraft i Norge [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Derfor tror de ikke på pumpekraft i Norge [Ekstra]

[UBWB96K9]

Øyner vi noen syke mødre her ?

Tillater meg å legge ved informasjon om pumpekraftverket i Wales

https://en.wikipedia.org/wiki/Dinorwig_Power_Station.

Kværner hadde et prosjekt i London for glatting av forbrukstopper, Toppbelastningen var ca det dobellte av snittet og største og enkelt forbruker London Subways og tog, morgenrush og kveldsrush..

Dokk system tilknyttet tThemsen var tenkt brukt som reservoirer.

Hovedproblematikken her var ikke å skaffe strømmen , men å få strømmen frem til forbukernes hovedtrafoistasjoner som lå midt i London.

Hovedproblemet var derfor Kabelfremføringen i en multimillionby.

Prosjektet var meget interessant og lønnsomt grunnet eliminering av utfordringen med kabelfremføringen og gode priser i rushtiden

Vi hadde et tilsvarende prosjekt på idestadiet i New york hvor man ville benytte en gammel kalkgruve som vannreservoir.

...

Jeg er ikke spesielt imponert over argumrentene for motviljen mot å benytte Pumperkraft i Norge og tillater meg å være Djevelens Advokat

[UBWB96K9]

Heri tillater meg å sende innlegget en gang til da følrste forsøk ikke var komplett.Beklager

Øyner vi noen syke mødre her ?

Tillater meg å legge ved informasjon om pumpekraftverket i Wales

https://en.wikipedia.org/wiki/Dinorwig_Power_Station

.

Kværner hadde et prosjekt i London for glatting av forbrukstopper, Toppbelastningen var ca det dobellte av snittet og største og enkelt forbruker London Subways og tog, morgenrush og kveldsrush..

Dokk system tilknyttet tThemsen var tenkt brukt som reservoirer.

Hovedproblematikken her var ikke å skaffe strømmen , men å få strømmen frem til forbukernes hovedtrafoistasjoner som lå midt i London.

Hovedproblemet var derfor Kabelfremføringen i en multimillionby.

Prosjektet var meget interessant og lønnsomt grunnet eliminering av utfordringen med kabelfremføringen og gode priser i rushtiden

Vi hadde et tilsvarende prosjekt på idestadiet i New york hvor man ville benytte en gammel kalkgruve som vannreservoir.

...

Jeg er ikke spesielt imponert over argumrentene for motviljen mot å benytte Pumperkraft i Norge og tillater meg å være Djevelens Advokat mot de Statsdomunerte selskapene og foreslå mer innovative løsninger som krever mer andre grep enn å flå de norske husholdningene.

Kanskje eieren er blitt for tilbakelent ?.

Spørsmålet er herved stilt,

[oysteink]

Omtrent ingen andre land (og de landene du nevner) har så stor magasinandel av årsforbruket. 2/3 (av 135 TWh) kan magasineres.

Vil tro at pumping i landene som nevnes her var en dyd av nødvendighet i ikke-vannkraftdominerte og isolerte kraftsystemer.

Vi har en ganske stor effektinstallasjon som er enklere å utvide enda mer, enn å bygge pumpekraftverk. Enkelt å stoppe verk i stedet for pumping.

Pumping er gunstig for å ta vare på energi for land med mye vind og sol, men for vannkraftprodusentene er det et ekstra energitap som må dekkes inn.

Det er heller ikke uproblematisk med store hurtige vannstansvarisjoner i mange vann

[Hårek]

UBWB96K9 skrev (5 timer siden):

Jeg er ikke spesielt imponert over argumrentene for motviljen mot å benytte Pumperkraft i Norge ...

UK kan ikke sammenlignes med Norge. Electric Mountain i Wales brukes for å dekke kraftige og kortvarige kraftbehov på døgnbasis. De har mye kull og atomkraft som er lite regulerbar. 
Norge har derimot mye av hurtig regulerbar vannkraft, så vi har ikke bruk for den typen. Våre 10 pumpekraftverk brukes for sesongvariasjoner, pumping på sommeren for å gi mer vinterkraft.

[UBWB96K9]

Hei,

Mye saklig og sikkert kvalifisert prosa her., takk for repons.

Mitt spørsmål gikk på det faktum at Norge har 10 kraftverk bygget for pumpe funksjon.

Investeringen er gjort, men benyttes ikke.,

.Dette ble sikkert vurdert som lønnsomt ved byggingen av anleggene , og hvorfor brukes de ikke i dag med de skyhøye kraftprisene vi har inklusive effekt tariffer...

Kostnad for ubrukt investering kontra inntektspotendsiale ved bruk og innflytelse på markedspris etterspørres i all beskjedenhet..

Jeg skal vokte meg for insinuasjoner, men med den etablerte blokkavregningen av pris er vel neppe glatting av etterspørselkurven i produsentenrs interesse..

Avventer svar på spørsmål med tall og fakta knyttet til vurderingen av økonomien ved etableringen av pumpemulighet følr og fravær av bruk i dag.med de skyhøye kraftprisene vi har og effektmåling i tillegg iberegnet mulig innflytelse på maks prisen i løpet av døgnet..

[Gazer75]

Variasjonane på pris gjennom døgnet er ikkje stor nok og stabil nok til at det er lønnsamt vil eg tru.
Det er og eit tap på 20-30% som må dekkast inn ved pumping.
Det tek nok også tid å stoppe turbinane og sette dei i revers.

Pumpekraftverka våre er mest bygde slik pga magasinstorleik. Nedre magasin som er brukt av eit kraftverk lenger nede har mindre kapasitet eller får meir tilsig enn det som ligg høgare. Då kan dei pumpe opp på sommaren for å lagre meir til vinteren.

F.eks. så har det største pumpekraftverket vårt, Saurdal, 4x160MW der to kan reverserast.
Då pumpar dei vatn frå Sandsvatn ved 605moh og opp i Oddatjørn, som er den nordlege delen av Blåsjø, og som ligg på 1055moh.
Kapasiteten i Sandsvatn er kun på 230 millionar kubikkmeter medan Oddatjørn har plass til 861 millionar kubikk. Heile Blåsjø har totalt plass til over 3100 millionar kubikk.

Einaste pumpekraftverket som ikkje er slik er Nygard i Modalen. Dette har kun bekkeinntak som kan pumpast opp i Skjerjavatnet, magasinet for Nygard. Ved normal drift så renn vatnet frå desse inntaka berre vidare ned til Steinsland kraftverk saman med vatnet som er brukt i Nygard.

[oysteink]

UBWB96K9 skrev (8 timer siden):

Hei,

Mye saklig og sikkert kvalifisert prosa her., takk for repons.

Mitt spørsmål gikk på det faktum at Norge har 10 kraftverk bygget for pumpe funksjon.

Investeringen er gjort, men benyttes ikke.,

.Dette ble sikkert vurdert som lønnsomt ved byggingen av anleggene , og hvorfor brukes de ikke i dag med de skyhøye kraftprisene vi har inklusive effekt tariffer...

Kostnad for ubrukt investering kontra inntektspotendsiale ved bruk og innflytelse på markedspris etterspørres i all beskjedenhet..

Jeg skal vokte meg for insinuasjoner, men med den etablerte blokkavregningen av pris er vel neppe glatting av etterspørselkurven i produsentenrs interesse..

Avventer svar på spørsmål med tall og fakta knyttet til vurderingen av økonomien ved etableringen av pumpemulighet følr og fravær av bruk i dag.med de skyhøye kraftprisene vi har og effektmåling i tillegg iberegnet mulig innflytelse på maks prisen i løpet av døgnet..

Som Hårek og Gazer75 skriver er ikke de store pumpene (reversible turbiner) bygget for hurtige skifter mellom pumpe og turbin. Aurland 3 f.eks, har et startsystem som ikke egner seg for annet enn sesongvariasjoner - ta vare på vann om sommeren. I tillegg til antallet nevnt i artikkelen av store pumpeturbiner, finnes det en del mindre pumper, som bare kan kjøres som pumpe for å utnytte vann som ligger noe lavere enn inntaket.

[pis74]

Hva med å bruke "ram pump" (Vet ikke noe norskt navn for denne) til å pumpe vann tilbake i magasinene?

Denne pumpen bruker ikke strøm eller annet drivstoff, men har begrensing på 150 meters høyde. Men det går vel å lage flere etapper med disse pumpene for å nå helt opp.

Linker til en artikkel til verdens største ram pump som pumper 1800 liter i timen via 500 mm rør. Men den kan kanskje lages ennå større for norske forhold?

The Largest Ram Pump In Ihe World The “Venturo” - Zero Energy Water Pump (siamagazin.com)

[trikola]

2 hours ago, pis74 said:

Denne pumpen bruker ikke strøm eller annet drivstoff

Nei, ikke strøm. Men annen 'drivstoff' - ren 'vannkraft': For at denne skal pumpe vann oppover så må mer vann enn det den pumper oppover renne gjennom pumpa nedover.

There is no free lunch.

Flott å pumpe litt vann opp til huset når en bekk med mye mer vann renner over tomta nedover - man må bare lede bekken (delvis) gjennom pumpa.