I Stockholm oppga hele 13 prosent av 9. kl skoleguttene at de hadde blitt ranet

[Gjest Slettet+6132]

Den svenske barndommen, "bussing" av elever inn i belastede områder.

Den svenske barndommen er definitivt i endring. I den siste Stockholm-undersøkelsen oppga 8 prosent av alle guttene i niende klasse og 4 prosent av jentene at de var blitt ranet i 2020. Men i Skarpnäck-distriktet i Sør-Stockholm oppga hele 13 prosent av guttene at de hadde blitt ranet.

Barn ned i 10-årsalderen utsettes for ran og trusler. Mens frykten etser seg fast i de yngste barna, går de under radaren i svenske statistikker. Samfunnet er rett og slett ikke forberedt på grov kriminalitet mot så små barn, men kriminaliteten foregår likevel. Da vi belyste den svenske barndommen for et år siden, skrev vi følgende:

Noen barn tør heller ikke rapportere til politiet av frykt for å bli kontaktet av de som raner og truer. De er så redde at de ikke tør dele opplevelsene sine med noen, langt mindre anmelde.

– De er truet. «Vi vet hvor du bor, og vi vil knulle mora di hvis du anmelder», kan de få høre. Disse truslene etser seg fast, og det er frykt for at gjerningsmennene vil oppsøke dem hjemme. Det som er skremmende er at det er en resignasjon i deres vitnesbyrd. “Sånn er det bare”, sier de, sier Madeleine Adaktusson.

Sveriges såkalte «utsatte områder» er de segregerte bydelene i landets storbyer, der normaltilstanden er at elevene ikke kan svensk når de begynner i første klasse, der miljøet er sterkt preget av importert klankultur og kriminalitetsstatistikken er skyhøy. Det er i disse områdene barnehager har innført trening for at barna skal takle skyteepisoder, der ran, trusler og ydmykelser er hverdagen for en stor mengde barn.

Inn i disse områdene vil Miljøpartiet sende etnisk svenske barn, gruppevis, slik at andelen svensktalende barn blir høyere. Partiet påstår at foreldre «bidrar til segregering» ved å velge å la barna sine gå på andre skoler.

Kilder:  Internett, Wiki : om feilet bussing-tiltak i USA, debatt om bussing til Groruddalen 2011, Rights.no, Aftenposten,

Gøteborgsposten 31. jan i år: MP: Uppmuntra föräldrar att välja skola i utsatt område

GöteborgMiljöpartiet hoppas att fler svensktalande föräldrar ska ta ansvar för segregationen, genom gruppmöten där de uppmuntras att placera sina barn på skolor i utsatta områden i Göteborg.

– En förälder kanske tänker – oj, det är bara mitt barn som har svenska som modersmål på den här skolan. Men stimulerar man dem istället att göra skolvalet i grupp, då blir de inte lika oroliga, säger Karin Pleijel.

Hvorfor skulle foreldrene bli urolige? Sende barna inn i en "krigssone" for å være solidariske er da edelt. Ofre dem på solidaritetens alter er helt OK, og barna kommer til å takke sine foreldre. NOT. Foreldre kommer ikke til å stille, ikke barna heller. De kommer til å flytte fra områdene som er aktuelle for bussing og liste seg stille bort med fårete smil: "Dessverre, jeg har bare et liv og et barn..... Det er ikke vår skyld at det gikk galt med integreringen, vi har ikke bedt om dette, det angår ikke oss" Danskene prøvde, under stor ståhei og stor ære. Men så ble det stille.... dørgende stille. Ingen vet hvordan det gikk med bussingen etter at kameraene var slått av og de sosialistiske bladfykene borte. 

Sverige nærmer seg 500 påsatte skolebranner i fjor. Brannøvelsene er skolerutine hver uke og mange "øvelser" blir skremmende realistiske....

[Gjest Slettet+6132]

"Vi går ut fra at Karin Pleijel selv ikke er villig til å sende egne barn til de utsatte områdene, men at det utopiske multikultiprosjektet med barn som innsats gjelder alle andre. Det har en tendens til å være sånn for høytlønnede politikere. De kan enkelt moralisere over andre, mens de selv er bosatt i områder som ikke berøres av slike vanvittige prosjekter. Det er lite som bidrar mer til å opprettholde klasseskiller enn viljen til å ofre de svakeste." 
Julie Dahle