Kollektivtransporten sliter: – Er basert på behov fra forrige århundre [Ekstra]

[Redaksjonen.]

Kollektivtransporten sliter: – Er basert på behov fra forrige århundre [Ekstra]

[Memento scientiam (takk for meg)]

Komfort, må også nevnes. Spesielt om man har med seg ting, som sekker og poser og kofferter, og andre ting, er bytte av transportmiddel lite trivelig. Likevel, så tar jeg fly i ny og ne (skulle ønske jeg kunne reise mer miljøvennlig), og da tar jeg ofte vanlig buss framfor flybuss. Flybussen er for meg direkte, men koster 130 kr per tur. Vanlig buss betaler jeg allerede periodevis for, så der får jeg turen til flyplassen uten ekstra kostnad. Problemet mitt er det når man har med seg 2-3 kofferter, og skal bytte buss flere ganger på veien. Flybussen gjør det desidert enklest. Med vanlig buss, må jeg ta 2-3 busser, og gå et stykke, men jeg ofrer nå en del komfort for pengenes skyld. Men hvorfor er det i det hele tatt en flybuss? Enkelte av de fylkeskommunale bussene som går til flyplassen har også egen lagerplass til bagasje. I tillegg går det også et tog til flyplassen, som også er dekket i periodebilletten min. Og ikke nok med det, hvis jeg likevel velger å ta flybussen, så er mer enn ett flybusselskap jeg kan benytte. Det er to, med nesten samme rute! Så mye styr og unødvendig kompleksitet. 

[Simen1]

Kollektivt går på sine egne tider, det er bare flaks om det stemmer over ens med egne behov. I de aller fleste tilfeller ender man opp med å unødvendig tidsbruk på venting, enten det er på busstoppet, eller hjemme eller andre steder. Kjører man så slipper man alltid venting, bilen kjører akkurat når man selv vil, uten at man må springe til bilen for å rekke den noen ganger.

Kollektivt går sine egne veier, det er veldig sjeldent raskeste vei fra der man skal fra til der man skal til. Også må den stoppe stadig vekk på steder man hverken skal av eller på (alle andres behov). Begge disse tidstyvene slipper man i bil. I tillegg må man kanskje gå et stykket for å komme til holdeplassen og det samme ved destinasjon.

Kollektivt er forrige århundrets løsning på et transportproblem. I 2022 er vi verdig et nytt og bedre system med økt grad av kundetilpassede reiser. Både i avgangstid og retning. For å få det til må enhetsstørrelsen ned fra 40+ seter til under 10. Antallet kollektivkjøretøy må opp og sjøførkostnaden ned. Da kommer vi ikke unna enten samkjøring (gratis sjåfør) eller selvkjøring. På forespørsel-tjenester og mer direkte reiser dør-dør er framtida!

[knutinh]

Simen1 skrev (17 minutter siden):

I de aller fleste tilfeller ender man opp med å unødvendig tidsbruk på venting, enten det er på busstoppet, eller hjemme eller andre steder. Kjører man så slipper man alltid venting, bilen kjører akkurat når man selv vil, uten at man må springe til bilen for å rekke den noen ganger.

Enig med ett unntak: å kjøre bil i kø krever oppmerksomhet men gir meg ingenting. Den samme tida brukt på t-bane lar meg sove eller lese.

Sitat

I 2022 er vi verdig et nytt og bedre system med økt grad av kundetilpassede reiser. Både i avgangstid og retning. For å få det til må enhetsstørrelsen ned fra 40+ seter til under 10. Antallet kollektivkjøretøy må opp og sjøførkostnaden ned. Da kommer vi ikke unna enten samkjøring (gratis sjåfør) eller selvkjøring. På forespørsel-tjenester og mer direkte reiser dør-dør er framtida!

Fornuftig. Arealbruken på vei i en viss hastighet er vel forbundet vel så mye med bremselengde som med selve kjøretøyet. Dvs at mange små biler tar opp uforholdsmessig mye areal.

Løsningen på det er potensielt selvkjørende biler/kolonner som snakker sammen og bremser synkront.

-k

[N8591NB4]

Den unødvendige nasjonale byrden av millioner av arbeidsreiser kan reduseres betydelig om man oppretter lokale kontorsenter over hele landet. Arbeidsreisen stjeler familietid fra småbarna. Barna trenger foreldrene, men hvor mye tid har de egentlig når de må bli levert kl 0700 og hentes kl 1700, pga tidkrevende arbeidsreise, og hvor mye omsorg får foreldrene gitt og hvor godt kjent blir de egentlig med sine egne barn den korte hektiske tiden før leggetid. 

Lokalt kontorsenter bør defineres som en nasjonal infrastruktur på lik linje med fly tog og havner. Da vil folk kunne logge seg på en free seating kontor i sitt eget nabolag og vitterlig ha ekte gange eller sykkelavstand og ungene få mer tid med foreldrene.

Lokale kontorsenter stilles krav og standarder som kan utarbeides av arbeid og fornyingsdepartementet. Private entreprenører / eiendomsselskaper kan tilby kontorlokalene. 
 

Jobber man i DNB i sentrum kan det fort bli slik at man ikke trenger å komme inn til hovedkontoret mer enn 4-6 ganger i mnd. Dermed kan man bo lenger vekk fra byen og ungene kan vokse opp i småhus / rekkehus istedenfor trange leiligheter i byen. Kontorsenterne finansieres over arbeidsgiver avg. Type 1 som er tilknyttet lokalt kontornett løsningen, eller type 2 uten. F.eks frisør, butikk håndverker etc. Store arbeidsgivere trenger langt mindre kontorbygg når de ansatte jobber distribuert.
 

Hjemmekontor er en uting da ette ikke er standardisert enhetlig vare. Det er like mange forskjellige hjemmekontor som det er hjem. Hjemmekontor kan fortsatt finnes, men ikke fordi det er lang vei til jobben. Hjemmet bør være fristed for å hvile ut og restituere til neste arbeidsdag. Hjemmekontor visker ut skillet mellom jobb og privat. Nødvendig under pandemien, men bør erstattes av noe langt bedre nå som vi skal inn en ny hverdag. Fraværet av det uendelige sløset av unødvendige arbeidsreiser, vil være inflasjonsdempende og sikre unge mennesker skikkelige familiehjem litt mer unna de store byene uten tidssløset det er å pendle, og uten å bli flådd og være gjeldsslave i uoverskuelig fremtid som alternativt det å kjøpe dyr bolig i byen 

Indirekte betyr dette at fraværet av matpakkekjørerne gir en betydelig forbedret fremkommelighet for de som må bruke veiene, som transport, håndverkere profesjoner som har ansatte i direkte relasjon med kunden butikk ansatte tannleger etc. Veiene skal fortsatt bygges for å fremme effektivitet og trafikksikkerhet, men trenger ikke lenger 6 felter inn og ut av byen, med dertil mindre beslag av dyrket mark /natur etc. til veibygging. Betyr også at man kan redusere og reversere frihetsberøvende innskrenkinger som beboerparkering og dyre bompenger, fordi mange ikke trenger bil i hverdagen med kort vei til lokal kontoret. 
 

Ett eller flere kontorsentere i hver kommune skal være innovasjon sentere. Her kan alle med gode ideer få hjelp til forretningsplan og 3D Printing etc. Her burde Oljefondet brukes til å investere i egen befolkning og utvikling næringsliv. Satse mye på unge folk med gode ideer. Kommunen kan f.eks. gi gratis kontorarbeidsplass i en oppstarta periode. F.eks ett eller to år.  
 

Vi må styrke de ansatte. Hver og en burde ha rett og plikt til å holde seg selv oppdatert. Rett til permisjon fra jobb for etterutdanning og at den enkelte kan trekke fra utgifter til skole/kurs på egen selvangivelse. Det må bli slutt på å stå med lua i hånden å tigge sjefen om kurs og videre utdanning. 
 

Norge vil aldri få noe internasjonal konkurransekraft av å bygge større byer. Uansett om alle flyttet til de 3 største byene blir vi små internasjonalt. Dersom vi får brukt hele landet å gjort kompetanse tilgjengelig langt utover de 45min reisevei hver vei til jobb, får frigjort betydelige ressurser, mye høyere kompetanse mobilitet, men viktigst er at barnefamiliene får mer tid med barna sine og oppvekst vilkårene betydelig forbedret. 
 

Om du ønsker en slik endring så meld det til dine lokale politikere. Omtal det som «lokalt kontornett», så blir en bevegelse til noe bedre, mer familievennlig og noe som skaper nasjonal konkurransekraft. At det er miljøvennlig og reduserer klimabelastning er ikke det viktigste men hyggelig bivirkning. At det er tids, kostnadsbesparende og klimavennlig vil heller være en katalysator for at dette kan implementeres raskt.