Knut B Skrevet 31. januar 2022 Del Skrevet 31. januar 2022 Enova lanserer nye støttetiltak for boligeiere [Ekstra] Lenke til kommentar
elysium74 Skrevet 31. januar 2022 Del Skrevet 31. januar 2022 Strømsparing i norge kan vel bare kalles kilmatiltak dersom elektrisiteten man sparer uavkortet går til eksport og fortrenger fossil energi i andre land? Erstatning av oljefyring og fossil norsk 'varme/el' er vel ikke lenger et stort tema. Skjønner godt at de svarer 'forsiktig' om de politiske føringene de er underlagt. Før skulle de hjelpe oss og spare energi (noe som alltid er fornuftig nok), mens nå skal Enova bidra til å redde verden (dvs politkernes klimamålsetninger). Lenke til kommentar
OlavEH Skrevet 31. januar 2022 Del Skrevet 31. januar 2022 elysium74 skrev (3 minutter siden): Før skulle de hjelpe oss og spare energi (noe som alltid er fornuftig nok), mens nå skal Enova bidra til å redde verden (dvs politkernes klimamålsetninger). Bør dog påpekes at Enova alltid har hatt som mandat å utløse tiltak som ellers ikke ville vært lønnsomme. Uansett om det dreide seg av bygging av et fjernvarmeanlegg i 2007 eller et landstrømanlegg eller hydrogenskip i 2022. Deres viktigste premiss har vært å bidra til kommersialisering av nye teknologier og nye løsninger. Når det blir lønnsomt har de fjernet støtteordningen. Det kan imidlertid diskuteres om dette alltid er en riktig tilnærming. Det kunne også hatt mye for seg å støtte tiltak for energieffektivisering selv om disse tiltakene kunne/ville vært lønnsomme også uten statlig støtte. 2 Lenke til kommentar
kremt Skrevet 31. januar 2022 Del Skrevet 31. januar 2022 Kostnaden til å administrere disse løsningene er vel 3-4 ganger så stor som støtten i seg selv? Virker ikke veldig fornuftig sånn sett. Unntatt den at man skal skape offentlige arbeidsplasser da.... 1 1 Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 31. januar 2022 Del Skrevet 31. januar 2022 Det er vanskelig å se for seg at man kan spare energi uten å oppgradere bygningen til et lavere varmetap. I klimasammenheng er jo det av en annen dimensjon. Investeringen vil ha en levetid på 40-60 år med marginale vedlikeholdskostnader. For varmepumper, solceller og elektronikk/programvare og "smarte" systemer er jeg redd regnestykket blir ganske anerledes på grunn av levetid. Det er "sirkulærteknologi" med en kostnad for miljø og ressurser for "all fremtid". Et hus av kvalitetsmaterialer er varig "teknologi" og bruksverdi. Jeg forstår ikke prioriteringene, særlig ikke hvis tiltakene skal være bærekraftige investeringer? Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 31. januar 2022 Del Skrevet 31. januar 2022 NERVI skrev (58 minutter siden): Det er vanskelig å se for seg at man kan spare energi uten å oppgradere bygningen til et lavere varmetap. I klimasammenheng er jo det av en annen dimensjon. Investeringen vil ha en levetid på 40-60 år med marginale vedlikeholdskostnader. For varmepumper, solceller og elektronikk/programvare og "smarte" systemer er jeg redd regnestykket blir ganske anerledes på grunn av levetid. Det er "sirkulærteknologi" med en kostnad for miljø og ressurser for "all fremtid". Et hus av kvalitetsmaterialer er varig "teknologi" og bruksverdi. Jeg forstår ikke prioriteringene, særlig ikke hvis tiltakene skal være bærekraftige investeringer? Min egen varmepumpe (kjøpt 2013) ble innspart på 3 år (med en strømpris på ca 1 kr per kWh den gang). Så luft til luft varmepumper er totalt overlegne med hensyn til liten ressursbruk til energisparing. Varmepumpene blir i stor grad resirkulert etter bruk (mye metaller), så for langsiktig klima er disse varmepumpene ganske overlegne. Om jeg skulle ha oppnådde samme energisparing (fra 10.000 kWh i oppvarming til ca 3.500 kWh), måtte jeg ha brukt hundretusener av kroner (uten å komme i mål). Per nå vil jeg heller investere i solceller i taket fram for å bytte ut mine koblede vinduer som var nye i 1966. Jeg ser ikke for meg at jeg vil gjøre noe med bygningskroppen til tross for at den er helt akterutseilt i forhold til dagens krav! Sett opp et regnestykke NERVI med kostnader og materialbruk (i kg) som forklarer hvorfor oppgradering av bygningskropp er bedre enn bruk av luft til luft varmepumper (og solceller på taket)! 2 1 Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø Skrevet 31. januar 2022 Del Skrevet 31. januar 2022 Vår vann/vann varmepumpe innkjøpt i 2006 ble nedbetalt på 7 år og lever fortsatt i beste velgående. Satser på at den holder minst 10 år til. Vi gikk ned fra 2500 liter fyringsolje + 6000kWh strøm (til varmtvann på sommeren) til nåværende 10.000kWh for varme og varmtvann til to husholdninger. Husker jeg fikk 10.000,- fra Enova den gangen. Det skal sies at vi har oppgradert huset også. Nye vinduer og dører overalt, dampsperre og stort sett 5cm ekstra isolasjon de fleste steder. 2 Lenke til kommentar
Eivind Kolstad Skrevet 2. februar 2022 Del Skrevet 2. februar 2022 Det ble innrapportert salg av drøye 125.000 varmepumper i 2021. Av disse var 6000 vannbaserte varmepumper (ned fra 10.000 i 2018). Det vil si at kun 5% er vannbaserte varmepumper som også varmer opp tappevann. I nyere boliger kan tappevannsbehovet være like stort eller større enn behovet for oppvarming. Det at Enova henviser til at varmepumpemarkedet er modent og det ikke vil være avhengig av støtte gjelder for luft/luft varmepumper, men ikke vannbaserte varmepumper. Støtte til smart strømstyring av for eksempel varmtvannsberedere vil være konkurransevridende og favorisere leverandører av slike løsninger, mens varmepumper som i tillegg til å ha lavere toppeffekt også varmer vann og bolig med forhold 1 til 3 eller bedre vil oppleve en enda vanskeligere konkurransesituasjon. Det er ikke rart at vi har en strømkrise i Norge når vi i 2022 fortsatt varmer opp boligene våre og tappevannet vårt med direktevirkende elektrisitet – og fortsatt kan gjøre det ihht gjeldende TEK. Lenke til kommentar
trikola Skrevet 2. februar 2022 Del Skrevet 2. februar 2022 (endret) On 1/31/2022 at 12:04 PM, OlavEH said: Bør dog påpekes at Enova alltid har hatt som mandat å utløse tiltak som ellers ikke ville vært lønnsomme. Uansett om det dreide seg av bygging av et fjernvarmeanlegg i 2007 eller et landstrømanlegg eller hydrogenskip i 2022. Deres viktigste premiss har vært å bidra til kommersialisering av nye teknologier og nye løsninger. Når det blir lønnsomt har de fjernet støtteordningen. Det kan imidlertid diskuteres om dette alltid er en riktig tilnærming. Det kunne også hatt mye for seg å støtte tiltak for energieffektivisering selv om disse tiltakene kunne/ville vært lønnsomme også uten statlig støtte. Nå heter denne institusjonen ENOVA og ikke ESPARA - så måten de agerer på er helt i tråd med intensjonen Energi & inNOVAsjon. https://www.enova.no/om-enova/ Endret 2. februar 2022 av trikola Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 2. februar 2022 Del Skrevet 2. februar 2022 (endret) Eivind Kolstad skrev (5 timer siden): Det ble innrapportert salg av drøye 125.000 varmepumper i 2021. Av disse var 6000 vannbaserte varmepumper (ned fra 10.000 i 2018). Det vil si at kun 5% er vannbaserte varmepumper som også varmer opp tappevann. I nyere boliger kan tappevannsbehovet være like stort eller større enn behovet for oppvarming. Det at Enova henviser til at varmepumpemarkedet er modent og det ikke vil være avhengig av støtte gjelder for luft/luft varmepumper, men ikke vannbaserte varmepumper. Støtte til smart strømstyring av for eksempel varmtvannsberedere vil være konkurransevridende og favorisere leverandører av slike løsninger, mens varmepumper som i tillegg til å ha lavere toppeffekt også varmer vann og bolig med forhold 1 til 3 eller bedre vil oppleve en enda vanskeligere konkurransesituasjon. Det er ikke rart at vi har en strømkrise i Norge når vi i 2022 fortsatt varmer opp boligene våre og tappevannet vårt med direktevirkende elektrisitet – og fortsatt kan gjøre det ihht gjeldende TEK. Gode betraktninger som nok en gang viser hvilket supperåd Enova er! Nå har Enova i flere tiår brukt masse millioner på totalt meningsløse ting som pelletsovner og "smart-styring" av boliger. Altså kastet penger etter folk som har alt for mye penger fra før og på ting som ikke har redusert strømforbruket i Norge med en kWh. Såkalt smarte strømstyringssystemer som koster titusener og som ikke bidrar en millimeter til innsparing av strøm (eller penger). Selv har jeg klart å halvere mitt strømforbruk med enkle midler. Så legg ned Enova i sin nåværende form og flytt folkene til en ny virksomhet rettet mot næringslivet og offentlig virksomhet. Gjenopprett deretter Enova som skal kun virke mot husholdningene og hvis eneste formål skal være å redusere strømforbruket i norske husholdninger. Hele budsjett skal altså gå til de ordninger som gir mest reduksjon per krone, altså stimulere alle etternølere til å få seg luft til luft varmepumper, inspirere de som må ha nye varmepumper til å se på luft til vann varmepumper (for å få både varme og varmt vann), inspirere folk til å legge solceller på takene sine, fortelle folk hvordan de med minst mulig penger kan spare strøm ved isolering. Alle ordninger må være basert på direkte kontakt mellom Enova og husholdningen uten mellommenn. Når du kjøper en varmepumpe skal altså ikke leverandøren vite at du får støtte fra Enova og det samme om du gjør oppgraderinger av bygningskroppen (om noen gjør jobben for deg, så skal ikke de trekkes inn). Ordningene må være enkle og en bør få støtte også på etterskudd, så lenge en kan dokumentere det en har gjort. For en byråkrat så høres kanskje slike regler forferdelig ut, men de (byråkratene) bør innstille seg på nye tider! Hvorfor dette fokuset på reduksjon på strømbruken? Jo fordi vi er i starten på en enorm elektrifisering som vil kreve enorme mengder ny strøm (for å erstatte fossile brensler). Effektivisering av strømbruken og solceller på takene er mye bedre enn å bygge ut ny strømproduksjon (som også må gjøres i stor skala). Enova's nåværende politikk som har vært å introdusere nye teknologi for bedre energibruk, må bare erkjennes å ha vært en fiasko over årene med hensyn til husholdningene (nytten ovenfor næringslivet vet jeg for lite om). Folk har god nese for hvilke tiltak som som gir redusert strømbruk og sparte penger, så vi behøver ikke en storebror (Enova) som forteller oss hva som er åpenbart for de fleste av oss. Tanken med Enova var god, men i praksis forfeilet. Endret 2. februar 2022 av Ketill Jacobsen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå