Batteri-industrien i Norge trenger tusenvis av ansatte. De som skal utdanne folk, har ikke kompetansen selv [Ekstra]

[jannicken]

Batteri-industrien i Norge trenger tusenvis av ansatte. De som skal utdanne folk, har ikke kompetansen selv [Ekstra]

[NERVI]

Det er pumpet så mye oljepenger inn i norsk industri de siste tiår at ambisjonene er ute av proporsjoner med de menneskelige ressursene vi har. Eller sagt på en annen måte; det er på høy tid å omskape det videregående skolesytemet til noe mer virkelighetsnært enn hva det er nå. Reform 94 var et akademisk makkverk, og flikkingen på dette i ettertid har på langt nær gjort noen forskjell. Det sitter fortsatt flere10-tusener tennåringer og vrir seg på skolebenken som ville blitt fanget av interessen for praktisk/tekniske fag om de tidsnok hadde fått en anledning. Så kan industrien selv koste på seg å bidra litt, med enkle tiltak som å besøke videregående skoler med videoer fra innsiden av virksomhetene for å vise de en virkelighet som deres lærere knapt vet eksisterer. Jeg tror ikke jeg tar feil om dette ville motivere svært mange unge til selv å søke seg til industrifag.

Det blir også en utfordring å gire opp havvind nå som man har bundet opp så store ressurser på utbygging av oljevirksomheten i Barentzhavet og ellers. For å bevare kompetansen?! Men man må øve på havvind også, om det skal bli arbeidsplasser i Norge av dette. Det er vel den eneste inntekten /tilbakeføringen av offentlige kostnader og tilskudd man kan forvente, både fra Barentzhavet og de to havvindmøllene som er bygget. Så er det karbonfangsten, også flere 10-talls milliarder som neppe vil gi inntekter i overskuelig tid.

 

Endret 31. januar 2022 av NERVI

[taus]

Dette minner meg om tilstanden sent på 1970-tallet. Microprocessoren hadde gjort sitt inntog og undertegnede var i ferd med å avslutte min ingeniørutdanning. Det fantes, meg bekjent ingen norske lærebøker om temaet og kompetansen innen høyskolene var beskjeden når det gjaldt programmering i assembler/maskinkode. Det var likevel relativt god tilgang på s.k. application notes fra leverandørene av microprocessor brikkene (Motorola og Intel).

Jeg var heldig å ble ansatt i et lite selskap som hadde opparbeidet solid kompetanse. Dette etter å skrevet/utviklet hovedoppgaven min i samme firma.

Poenget mitt er at læringen kanskje skjer mest effektivt nettopp i arbeidslivet.

 

[Samms]

Gode kunnskaper i  matematikk, fysikk, kjemi, elektronikk og evna til å setje seg inn i nye problem og det går greitt å lære seg det spesefikke ved batteriproduksjon. Læring for spesifikk jobb skjer i jobben, det er grunnkunnskapane som må vere på plass.

[OlavEH]

Samms skrev (17 minutter siden):

Gode kunnskaper i  matematikk, fysikk, kjemi, elektronikk og evna til å setje seg inn i nye problem og det går greitt å lære seg det spesefikke ved batteriproduksjon. Læring for spesifikk jobb skjer i jobben, det er grunnkunnskapane som må vere på plass.

Kunne dog vært nyttig med muligheten til å velge et par spesifikke fag rettet mot batterier og elektrokjemi i løpet av studiet. Spesielt i løpet av en såpass lang grad som sivilingeniør er det rom for ganske mange fag i løpet av 5 år. Jeg har vel noe sånt som 35 fag fra tiden på NTNU. Da er det mulighet for ganske mye mer enn bare generelle fag innen matte, fysikk, kjemi og elektro. Og studiet jeg gikk hadde definitivt rom for justeringer som kunne gjort det et hakk eller to bedre.

Endret 31. januar 2022 av OlavEH

[Samms]

2 hours ago, OlavEH said:

Kunne dog vært nyttig med muligheten til å velge et par spesifikke fag rettet mot batterier og elektrokjemi i løpet av studiet. Spesielt i løpet av en såpass lang grad som sivilingeniør er det rom for ganske mange fag i løpet av 5 år. Jeg har vel noe sånt som 35 fag fra tiden på NTNU. Da er det mulighet for ganske mye mer enn bare generelle fag innen matte, fysikk, kjemi og elektro. Og studiet jeg gikk hadde definitivt rom for justeringer som kunne gjort det et hakk eller to bedre.

Heilt klart at det bør være fag retta direkte mot spesifikke fagområder, men alltid når det er ny teknologi så blir dette noko begrensa.

[OlavEH]

Samms skrev (16 minutter siden):

Heilt klart at det bør være fag retta direkte mot spesifikke fagområder, men alltid når det er ny teknologi så blir dette noko begrensa.

Akkurat for batterier bør det være fullt mulig med et basisemne innen elektrokjemi (noe som allerede finnes ved NTNU) og et annet litt mer spesifikt rettet mot batteriteknologi og ulike aspekter ved dette. Oppbygging av celler, ulike typer, styresystemer, osv. 

[bruker-540634]

Nærmest helt utenkelig st vi kan klare å konkurrere med koreanske og japansk selskaper på batteriteknologi, de er fremst i verden og bruker milliarder på milliarder årlig til utvikling.

Blir vel til at vi kjøper ferdig utviklede kjemikalier og produksjonsutstyr, nærmest hyllevare og setter det i samme i Norge pga billig og ubegrenset tilgang på arbeidskraft gjennom eøs.

Når vi har fått en av verdens høyeste strømpriser så er det egentlig dømt til å feile uansett.