Har man noen obligasjoner til å skaffe seg unger?

[Baranladion]

knutinh skrev (3 minutter siden):

Verden har overbefolkning, men Norske kvinner føder 1.48 barn. Det er ikke nok til å opprettholde befolkningen - hvis alle menn og kvinner som ble født fant seg en partner og fikk barn som levde opp og fortsatte sykelen så måtte hvert par få 2 barn for å holde nivået stabilt.

Det er ikke gitt at verden blir et bedre sted av at Norge får få barn, selv om verden under ett burde få færre. Man kan kanskje  argumentere at det beste for verden ville ha vært om Norske par adopterer foreldreløse utenlandske barn heller enn å få egne barn.

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/nok-en-gang-rekordlav-fruktbarhet

Ja, det er "smart", men det er jo ikke ønskelig for folk flest å overta andres barn og ville nok vært en uakseptabel løsning for å øke antall barn pr kvinne

[knutinh]

Quakecry skrev (Akkurat nå):

Kvinner får for få barn. Men dette hører vel under en annen tråd, diskuterer gjerne videre der. 

Jeg er uenig. Det hører hjemme i denne tråden. Trådstarter spør om man har en slags plikt til å få barn. Det å unngå overbefolkning eller fortsatt ha en befolkning i Norge kan av noen sees på som en plikt til å få / ikke få barn.

-k

[knutinh]

Baranladion skrev (1 minutt siden):

Ja, det er "smart", men det er jo ikke ønskelig for folk flest å overta andres barn og ville nok vært en uakseptabel løsning for å øke antall barn pr kvinne

Hvis konteksten var "pliktfølelse" så er spørsmålet hvem man føler plikt ovenfor. Plikt ovenfor egne (og egne foreldres) gener til å føre dem videre? Da bør man ut fra pliktfølelse få egne barn.

Hvis pliktfølelsen er ovenfor landet som trenger skattebetalere og sykepleiere de neste 67 årene så vil jeg si at man oppfyller den forpliktelsen akkurat like bra ved å adoptere.

Hvis vi snakker om global oppvarming, overbefolkning, epidemier og menneskelig lidelse så vil jeg kanskje si at plikten tilsier å ta var på de barna som (andre) allerede har født før man får noen egne.

Men ja, jeg synes ikke at man skal få barn av pliktfølelse, og jeg selv foretrakk å få egne barn.

-k

[Skjelvgråt]

11 minutes ago, knutinh said:

Jeg er uenig. Det hører hjemme i denne tråden. Trådstarter spør om man har en slags plikt til å få barn. Det å unngå overbefolkning eller fortsatt ha en befolkning i Norge kan av noen sees på som en plikt til å få / ikke få barn.

-k

Forsåvidt. Det er vel slik i dag at det er ikke mangel på kvinner som bruker 20 årene på utdannelse primært og andre ting, et liv som ikke passer overens med barn. Dette er nok den største årsaken til at det fødes lite barn, i tillegg ønsker man gjerne friheten og økonomien som hører til å være uten barn i 30 årene. Et liv som appellerer for mange og ikke passer overens med barn. Siden vi ikke kan tvinge kvinner til å la vær å ta utdanning, eller leve livet de ønsker så er det jo ikke noen umiddelbar løsning slik jeg ser det. 

[knutinh]

Quakecry skrev (1 minutt siden):

Forsåvidt. Det er vel slik i dag at det er ikke mangel på kvinner som bruker 20 årene på utdannelse primært og andre ting, et liv som ikke passer overens med barn. Dette er nok den største årsaken til at det fødes lite barn, i tillegg ønsker man gjerne friheten og økonomien som hører til å være uten barn i 30 årene. Et liv som appellerer for mange og ikke passer overens med barn. Siden vi ikke kan tvinge kvinner til å la vær å ta utdanning, eller leve livet de ønsker så er det jo ikke noen umiddelbar løsning slik jeg ser det. 

Ingen bør tvinges til å få barn, det er jeg enig i.

Hvis man skal snakke om pliktfølelse så som "du bør ta vare på din far og mor" så kan man diskutere hvilke "plikter" kjønnsmodne menn og kvinner bør føle for å videreføre sine gener og befolke nasjonen og planeten. Det er i så fall ingen tvang men en appell til indre motivasjon, aka pliktfølelse.

Ingen bør føle plikt til å få barn.

-k

[knutinh]

BadCat skrev (30 minutter siden):

Norge er ikke et bra sted å føde barn i. 

Jeg har prøvd å få barn i Norge, men ikke i andre land. Jeg jobber og har jobbet sammen med mange som har fått barn andre steder i verden, eller som reiste til Norge før de fikk barn. Mitt inntrykk er det motsatte av deg: Norge er et utmerket sted å få barn i.

Samfunnet legger veldig godt til rette for at mor og far skal kunne jobbe men samtidig få betalt fri når fødsel/barn tilsier det. Barselpermisjonen og utbredelsen/sponsingen av barnehageplass er svært god. Arbeidsgivere er svært fleksible mot oss som har barn.

Jeg har ofte spurt meg selv hvorfor de barnløse aksepterer å gi så mye til oss som har barn.

Selv om jeg som forelder gjør dårlige valg eller er lite kompetent så strekker samfunnet seg langt i at barnet skal ha en god oppvekst på tross av mine begrensninger. Skoleutflukter har en veldig lav makspris. Andre foreldre kjører barn som har foreldre uten bil til fotballtrening.

 

Jeg vil spesielt vektlegge det at jeg kan la barna mine gå på landets beste institusjoner for høyere utdanning og således være potensielle kandidater som toppledere i private bedrifter, nobelprisvinnende forskere eller statsminister uten å sette meg selv i bunnløs gjeld. Faktisk kan det hele løses med offentlige stipend, moderat gjeld for barnet, og litt kveldsjobbing for å betale øl.

-k

Endret 2. februar 2022 av knutinh

[BadCat]

Norge er sikkert et bra sted for folk med små eller moderate ambisjoner (partner, barn, jobb, utdanning, hus, bil). For folk som ønsker noe mer så er det ikke egnet. Den største utfordringen hvis man starter et selskap i Norge er ikke situasjonen i markedet, men hele rammen som det norske samfunnet gir. Jeg vil sammenligne det med å leke i ei sandkasse. Man vil nødig velge den sandkassa med hundelort i, men lete etter bedre forhold.

Det er ca 15% som er gründere, så da vil flertallet av de som ikke er det kunne finne seg til rette under relativt dårlige vilkår fordi de skal ikke utrette noe i målbar skala i løpet av sitt liv uansett. Det finnes folk som tenker litt høyere enn å leve fra hånd til munn hele livet.

Norge er lagt opp til middelmådighet og da kan man vanskelig trives med mindre det er hva man søker.

Endret 2. februar 2022 av BadCat

[Larzen_91]

Det er et ganske naturlig og dypt instinkt hos de fleste å ønske seg barn en gang i løpet av livet. Men det bør absolutt ikke anses som en plikt eller et krav. Dersom man er helt overbevist om at man aldri skal ha barn, eller helt overbevist om at man må ha barn, så er det noe man bør ta opp i et forhold i et tidlig stadie da det kan være ødeleggende om det ikke blir en enighet. Begge sider av saken er forståelig, enten om man vil eller ikke vil ha seg barn.

Det som nevnes angående overbefolkning er et problem som vil løse seg selv, i den grad vi klarer å utrydde fattigdom (noe vi har klart ganske godt frem til nå), og i den grad vi klarer å utdanne kvinner og gi de kontroll over egen reproduksjon (abort/prevensjon). I industrialiserte land, spesielt der kvinner fokuserer på karriere slik som menn gjør, går fødselsrate drastisk ned.

[knutinh]

BadCat skrev (7 minutter siden):

Norge er sikkert et bra sted for folk med små eller moderate ambisjoner (partner, barn, jobb, utdanning, hus, bil). For folk som ønsker noe mer så er det ikke egnet. Den største utfordringen hvis man starter et selskap i Norge er ikke situasjonen i markedet, men hele rammen som det norske samfunnet gir. Jeg vil sammenligne det med å leke i ei sandkasse. Man vil nødig velge den sandkassa med hundelort i, men lete etter bedre forhold.

Det er ca 15% som er gründere, så da vil flertallet av de som ikke er det kunne finne seg til rette under relativt dårlige vilkår fordi de skal ikke utrette noe i målbar skala i løpet av sitt liv uansett. Det finnes folk som tenker litt høyere enn å leve fra hånd til munn hele livet.

Så det du sier er egentlig at Norge er et dårlig sted å være gründer i, ikke spesifikt et dårlig sted å få barn i?

Det er mulig, jeg kjenner ikke andre land så godt på det feltet. Jeg kjenner noen som har prøvd seg som grundere. Noen som har feilet, og noen som har truffet godt. Inntrykket mitt er at det handler om å ha gode ideer, å ha et nettverk, å skaffe kapital og en solid dose flaks mer enn noe annet. Serie-grunderne har en enorm fordel ved at de kan gjenbruke mange av faktorene fra forrige runde, og de kan vise til tidligere suksess.

-k

Endret 2. februar 2022 av knutinh

[BadCat]

Jeg hadde ønsket mer for mine barn enn det norske skatte- og velferdssystemet som passer best for de som er midt på og heller dårlig for de som er over og under. Omfordeling av rikdom fungerer kun så-så langt. Den fattige møter seg selv i døra den dagen han lykkes med noe.

I Norge ligger ikke kortene til rette for en som er fattig fordi det er lagt opp til at han i beste fall kan gå fra fattig til middelmådig, ikke massiv suksess. Rikdom over tid er det heller ikke egnet for da formuesskatten på allerede beskattede verdier kommer enten det går bra eller dårlig det året.

Endret 2. februar 2022 av BadCat

[Larzen_91]

Ønsket mer for dine barn enn å bo i et av verdens beste land å bo i?

Elendighet går kanskje i arv miljømessig mer enn genetisk. Fordelen med et "stakkarslig og kjipt middelmådig land som Norge" er at man i det minste er relativt sikret livets opphold uansett hva slags situasjon man har som utgangspunkt eller hva slags situasjoner man havner i i løpet av livet. Suksess som sådan handler mer om flaks og uflaks, enn talent og stå-på-vilje. Om man ser bredt på det.

[knutinh]

BadCat skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ønsket mer for mine barn. Elendighet går i arv, sies det.

Hvis det å ikke være (suksessfull) grunder er å sende "elendighet i arv" til barna sine så har du et litt annet perspektiv på livet enn meg.

-k

[BadCat]

54 minutes ago, Larzen_91 said:

Suksess som sådan handler mer om flaks og uflaks, enn talent og stå-på-vilje. Om man ser bredt på det.

Kanskje hvis man gir opp etter ett eller noen få mislykkede forsøk. Det krever mye innsats å bli god. De fleste kommer ikke langt fordi de ikke prøver. Jeg var elendig i det meste til jeg ikke var det mer. I følge min lærer på barneskolen var jeg en solskinnshistorie siden jeg gikk fra å være den svakeste i fagene til å bli den beste.

Jeg har både hatt elendige ferdigheter og hatt så fattige foreldre at andre barn hadde forbud fra sine foreldre mot å leke med meg, så jeg har kjempet mye for min suksess. Med de bursdagsgavene som jeg hadde råd til å gi så ble man ikke invitert mer enn en gang og kanskje ikke i det hele tatt hvis de hadde hørt av andre at jeg gav elendige gaver min mor hadde funnet i en bargain bin full av skrot.

Hvor man starter er kanskje flaks og uflaks. Hvor man kommer etter hvert er ikke nødvendigvis det. Folk flest legger for stor vekt på hvor de starter og ikke på hvor langt de kan komme. Jeg mener at Norge er dårlig tilrettelagt for å nå langt uten hinsides innsats.

Da jeg var i 20-årene jobbet jeg ikke 9-17. Jeg hadde kundeoppdrag ute i fylket utenfor by og så sent at jeg måtte sove i bilen fordi siste ferge hjem var gått. På lørdager hadde jeg ikke fri men tok oppdrag 5-10 mil unna. Jeg hadde bommet litt med firmanavnet, så folk trodde at jeg og kompanjongen dekket et mye større geografisk område enn vi egentlig gjorde.

Endret 2. februar 2022 av BadCat

[knutinh]

BadCat skrev (18 minutter siden):

Jeg har både hatt elendige ferdigheter og hatt så fattige foreldre at andre barn hadde forbud fra sine foreldre mot å leke med meg, så jeg har kjempet mye for min suksess. Med de bursdagsgavene som jeg hadde råd til å gi så ble man ikke invitert mer enn en gang og kanskje ikke i det hele tatt hvis de hadde hørt av andre at jeg gav elendige gaver min mor hadde funnet i en bargain bin full av skrot.

Nå er det heldigvis normen at man må invitere alle guttene, alle jentene eller begge i alle fall for hele barneskolen.

k

[Larzen_91]

Jeg tenker bredere enn som så @BadCat. Var det din fortjeneste at du tilfeldigvis ble født uten skavanker som forhindrer din suksess, f.eks. alvorlig mentalt handicap? Er det din fortjeneste at samfunnet du ble født i hadde, om kanskje ikke perfekte omstendigheter, i hvert fall gode nok omstendigheter til at du kunne utvikle deg til noe mer?

Jeg prøver ikke å si at innsats har null verdi. Men suksessrike folk har en tendens til å attribuere all suksessen til innsats, og lite/ingenting til flaks.

[BadCat]

Jeg er ikke født uten mentale handicap. Hvis jeg fikk 6- på matteprøve var det så vanskelig for meg at jeg ikke ble helt ferdig innen tiden var ute. Alle andre hadde gått for lengst. Jeg ville heller ha vært av de som gikk etter 1/3 tid og fått 5.

I tillegg så har jeg en OCD som er så omfattende at jeg gjerne kunne ha tenkt meg aktiv dødshjelp. Jeg sliter med å få i land nye prosjekter da det er alt for mye vasking og det går i alle fall med 5 liter 91,5% desinfeksjon per uke. Jeg har forsøkt utallige behandlinger. Før var det beste som kunne tilbys 12 dager i løpet av 3 uker (presentert som 3 uker behandling) nå redusert til 3-4 dager av dårligere kvalifiserte behandlere. Man fikser ikke en alvorlig lidelse på ei halv uke.

Det er temmelig likt det Howie Mandel lider med, som kan beskrives som et mareritt. Kommer noen borti deg så må man bytte klær og en time i dusjen. Jeg hadde 10-15 år hvor dette var nesten ble borte, men så kom det tilbake mye sterkere. Utdannelse ble tatt og bedrifter ble startet.

Quote

Mandel, 65, has suffered from OCD since childhood (although he wasn't officially diagnosed until he was an adult). In an interview with Everyday Health in 2010, Mandel said: "I was always incredibly obsessed with germs and cleaning and taking shower after shower after shower.

OCD-scenene i "The Aviator" er også som en blåkopi av min hverdag. Det eneste som gjør det bedre over tid er bedre strategier til å mestre det. At folk holder mer avstand under pandemien har gjort livet mye enklere. Vanligvis tar ikke folk hensyn og kommer helt oppi deg når det er det siste du ønsker. Det er ikke behagelig å gå rundt med en konstant frykt om at noen skal komme borti deg fysisk slik at hele dagen er ødelagt. Noen ganger kan man ha en skitten dag hvor man gjør det som må gjøres etterfulgt av en time i dusjen og ikke ha noe med seg fra skitten til ren sone. Takk og pris for at det finnes hansker og er mer akseptert å bruke det nå, så slipper man å stå 5-10 minutter og vente på at noen skal åpne døra etter at man har vasket seg ren nok på et offentlig toaeltt.

Hvis man har tvangsvaske-OCD bør man helst ha god økonomi, ellers er man fucked. Folk flest har ikke råd til å kjøpe ny mobil til 15k hver gang den blir uren eller utallige nye PC-er til 50-60k stk.

Små lysglimt i hverdagen kan være at noen gir et kompliment for at man ikke har rød og avskallet betent hud i ansiktet. Kjekt å kunne bevege seg offentlig uten at det kommer bort folk og spør om du har lupus.

Nå har jeg veldig lyst ut, men snøstorm og OCD er en dårlig kombinasjon hvis man ikke tåler å få snø fra bakken blåst over hele seg.

Endret 2. februar 2022 av BadCat

[Zeph]

Du er ikkje født her på jorda med fleire forpliktingar enn du pålegg deg sjølv, så det er eit spørsmål du må svara på.

Det største problemet på jorda i dag er at me er for mange menneske, så i det store biletet gjer du verda ei bittelita teneste ved å ikkje få born. Hjelper ikkje stort når det er storproduksjon ellers, men men.

[bzzlink]

19 hours ago, Quakecry said:

Det er klart det er en uheldig utvikling og derfor er det vel bare å øke på med innvandring. Klarer vi 1-2 millioner ekstra innvandrere som også har/eller får barn vil vi jo få mange flere skattebetalere. 

Det høres jo lurt ut, men det har vi forsøkt i over 30 år. Det regnskapet går i minus viser det seg. I hvert fall de første 30 årene. 

For å redde verden og velferdsstaten så burde vi alle føle oss forpliktet til å få minst 3 barn pr par, i den delen av verden som har ressurser for å takle befolkningsvekst.

Den vonde sannheten er at det å flytte mennesker fra der det er for mange, såkalte R3 land, og til R1 land virker ikke. Det gjør problemet verre.

Kilde:

 

[Skjelvgråt]

1 hour ago, bzzlink said:

Det høres jo lurt ut, men det har vi forsøkt i over 30 år. Det regnskapet går i minus viser det seg. I hvert fall de første 30 årene. 

For å redde verden og velferdsstaten så burde vi alle føle oss forpliktet til å få minst 3 barn pr par, i den delen av verden som har ressurser for å takle befolkningsvekst.

Den vonde sannheten er at det å flytte mennesker fra der det er for mange, såkalte R3 land, og til R1 land virker ikke. Det gjør problemet verre.

Kilde:

 

Det var egentlig litt trolling fra min side. Det å øke befolkningen og sikre velferdsstaten via innvandring er jo et tapsprosjekt uten like, men hva er løsningen når kvinner her ikke får barn nok, eller ønsker det i noe særlig stor grad. 

[OlavEH]

bzzlink skrev (1 time siden):

For å redde verden og velferdsstaten så burde vi alle føle oss forpliktet til å få minst 3 barn pr par, i den delen av verden som har ressurser for å takle befolkningsvekst.

Og hvilken del av verden er det? Det er ganske mange land i f.eks Vest-Europa som har svært høy befolkningstetthet, sannsynligvis en god del høyere enn det som er nødvendig. Norge med 15 innbyggere/km2 er en ting, men land med 10 eller 20 ganger høyere tetthet enn dette er noe helt annet.