Hvorfor har vi ikke metrisk tid eller desimaltid?

[Redaksjonen.]

Hvorfor har vi ikke metrisk tid eller desimaltid?

[djedje]

Kudos for å nevne RISC OS! Jeg skrev et program (på RISC OS selvsagt) som viste vanlig tid og nettopp denne desimaltid ved siden av hverandre en gang på åtti- eller tidlig nittitallet. Med klokker og pekere. Trengte en del matte for det som var ferskere da (men tror vel jeg hadde klart det i dag også kanskje)

Endret 28. januar 2022 av djedje

[Viggo Stenbekk]

 Når jordkloden helt tilfeldigvis er rund, og elegant kan deles opp i 60 deler, er det like elegant at klokken også er delt i 60 deler. 
Da stemmer plutselig det meste når man skal navigere på noe som er rundt. Det er hovedingrediensen i at luftfart og sjøfart bruker knop, som stemmer perfekt med resten av inndelingene. 
Det går selvsagt fint å bruke andre inndelinger, men da blir lengde og breddegrad inndelingen problemet. 

[DBS]

Hva, er ikke alle på Swatch Internet Time? Jeg teller alt i .beats ..

[mosedotten]

 

Har et spørsmål angående nomenklaturen til "16" tall systemet. "Hexadecimal systemet." Jeg forstår ikke hvordan "Hexadeci" kan bli 16? Hex er 6 og deci er 1/10. Så Hexa-deci burde bety 6/10?. Googlet litt og fant at 16 på gresk er decaexi (deca er 10, exi (6) (avledet av hex ?)) Så forslag til navn kunne være "decaexi-mal-systemet" (Det ville i det minste være et 16 tall system)

Hvis man tar utgangspunkt i det engelske navnet for titallssystemet; "The decimal-system" (Tidels-systemet) så burde kanskje 16 tallssystemet hete 16-dels systemet? 1/16-mal system... Men der strekker ikke gresken min til.....

 

[Simen1]

Viggo Stenbekk skrev (2 timer siden):

 Når jordkloden helt tilfeldigvis er rund, og elegant kan deles opp i 60 deler, er det like elegant at klokken også er delt i 60 deler. 
Da stemmer plutselig det meste når man skal navigere på noe som er rundt. Det er hovedingrediensen i at luftfart og sjøfart bruker knop, som stemmer perfekt med resten av inndelingene. 
Det går selvsagt fint å bruke andre inndelinger, men da blir lengde og breddegrad inndelingen problemet. 

Grader og klokka henger selvsagt nøye sammen. Skulle man metrifisert klokka ville det vært naturlig å gjøre noe med gradeskiva også. 1 døgn = 10 desimaltimer a 100 desimalminutter kunne f.eks gitt en sirkel med 10, 100 eller 1000 desimalgrader. Min personlige favoritt hadde vært 10, siden jeg synes det er for mange med hele 24 tidssoner. 10 ville gjort det enklere.

 

Sitat

Fordelen, om man kan kalle det det, var at datoer alltid falt på samme ukedag. Men er nå det egentlig så viktig?

De overtroiske hadde sikkert blitt fornøyd med å bli kvitt fredag den 13. for godt. Min personlige favoritt med det er at påske nog pinsen kommet på samme dato hvert år. Nasjonaldagen hadde vært naturlig å legge til en fredag så man får langhelg.

____________________

Egentlig liker jeg tanken på 6-dagers uka, der man jobber 4 og har helg 2 dager. Hver dag er 28 timer av den vanlige typen og arbeidstida er 10 timer med 0,5 timer lunsj = totalt 38 timer i uka. Kunne evt sluttet en halvtime tidligere før helga for å gå det til å gå opp med 37,5t. Helga ville blitt mye lengre enn med dagens helger. Men litt for høy praktisk terskel til at jeg gidder innsatsen med å prøve det ut.

[mosedotten]

Har en del spørsmål omkring det norske navnevalg av "titall-systemet" kontra det tilsvarende engelske "decimal-system" (engelsk). Decimalsystem kan oversettes til "ti-dels-systemet" (Deci = 1/10). Går da ut fra at hele tallsystemet defineres som et tidelssystem.? Begge sider av komma.? Og det er jo forsåvidt korrekt. Alle sifferposisjoner er en tidel av sifferet til venstre for seg.

Tusen/10 er hundre, hundre/10 er ti....En/10 er en tidel, Tidel/10 er hundredel osv.

Hvorfor har vi valgt så ulikt navn på tallsystemet i Norge sammenlignet med engelsktalende land?

På norsk definerer vi at tidelstallene/decimaltall kun er tallene til høyre for komma. Samsvarer dette med engelske bruk av decimal-number?

 

Grensen mellom heltall og tidelstall er flytende. (komma). Posisjon av komma er ikke statisk. Det kan flyttes (både mot høyre og venstre). Vil man at enheten ikke skal være liter men milliliter flyttes komma tre plasser mot høyre. Liter til hektoliter (to plasser mot venstre) osv. (En sifferposisjon er tidels-tall i det ene øyeblikk og hel-tall i neste. Og motsatt.) Verdiene i hver enkelt tallposisjon forblir uendret selv om komma flyttes.

 

Selve betydning av "Titallssystem" er i tillegg uklart for meg. Hvilke ti tall? Noen sier 0-9.

Men det beskriver ikke systemet. Bare grensebetingelser for systemet? Systematikken i systemet vil jeg heller beskrive som et "Ti-dekade-system". Eksempelvis: Ti tusendeler er hundredel. Ti hundredel er ti-del.....osv... Ti enere er ti... Ti hundre er tusen, ti tusen er "ti-tusen"...osv. Hvordan kan 0-9 beskrive tallsystemet?

 

[Ove Kvam]

Jeg synes man burde kuttet ut tidssonene. I et internasjonalt samfunn er det mer praktisk at alle bruker samme tid, enn at klokken 12 er midt på dagen lysmessig.

[Peccable]

1. Synes ett døgn burde måles i radianer. Man står opp ca kl 1, og kl π er det lunsj.

[Fibonacci]

Ove Kvam skrev (1 time siden):

Jeg synes man burde kuttet ut tidssonene. I et internasjonalt samfunn er det mer praktisk at alle bruker samme tid, enn at klokken 12 er midt på dagen lysmessig.

Akkurat dét er et godt poeng, og jeg lurer på hva argumentene imot er.

Tidssoner har så vidt jeg har forstått mest en praktisk betydning for at man skal ha en felles oppfatning av at når "klokka er midt på dag" er det lyst ute, uansett hvor man er.

For å gjøre forvirringen komplett:

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Nautical_time

Men spiller det egentlig noen rolle at det er mørkt i Australia på samme klokkeslett som det er lyst i Norge? Når man vet at den man samhandler med befinner seg på motsatt side av jorda, har det liten betydning. Det eneste er at man må regne ut dagslysdifferansen selv, da det ikke er gjort på forhånd (tidssoner).

Man må altså bruke omregningstabeller, men det må man strengt tatt i dag også. Om jeg spør noen hva klokka er på Tonga nå, er det få som kan si det på stående fot. Man må sjekke det først om man skal ringe noen der.

Eksempel på "universaltid":

Om f.eks. onkel Kåre er på tur i USA, vet han at når klokka er 22 "universaltid", er det kveld der borte men midt på natta i Europa (avhening av hvor "nullpunktet" for dagslys blir satt), så han ringer ikke hjem da, selv om klokka er 22 i Norge også.

Dagens nullpunkt tidssonemessig (med utgangspunkt i lengdegrader) er vel så vidt jeg vet en politisk konstruksjon, da bare breddegrader har en faktisk geografisk og uomtvistelig senterlinje (ekvator).

Hadde jorda rotert rundt den aksen også på 24 timer, måtte vi hatt tidssoner nord/sørover i tillegg, og da hadde i alle fall universaltid vært mer praktisk.

I stedet bruker vi den idiotske sommer/vintertiden her på bjerget.

Endret 29. januar 2022 av Fibonacci

[knutinh]

Peccable skrev (26 minutter siden):

1. Synes ett døgn burde måles i radianer. Man står opp ca kl 1, og kl π er det lunsj.

Pai til lunsj?

-k

[knutinh]

mosedotten skrev (7 timer siden):

Har en del spørsmål omkring det norske navnevalg av "titall-systemet" kontra det tilsvarende engelske "decimal-system" (engelsk). Decimalsystem kan oversettes til "ti-dels-systemet" (Deci = 1/10). ..

«Siden uttrykket desimale tall (tall i titallsystemet) lett kan forveksles med desimaltall («kommatall»), kalles titallsystemet av noen for det dekadiske tallsystem – fra gresk δέκα déka, «ti».»

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Titallsystemet
 

10 på latin er forøvrig «decem». Ikke så veldig ulikt «decim» (tiende). Jeg har aldri hatt latin men det virker som om man har latt tiende (decim) bety «en tiende» som i 1/10.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Latin_numerals

[J-Å]

Hvis det først skal ryddes opp i dette, så bør en begynne med å fase ut 10-tall systemet. Den opprinnelige tabben her var vel at tommelfingrene ble tatt med da en begynte å telle på fingrene. Et oktalt tallsystem ville ha vært mye bedre, også for tidsregning og navigasjon. 

[mosedotten]

Det oktale tallsystem vil vel også overlappe mer med tallsystem hvis opphav er de med bare to tomler, eller 16 fingre....(IT-folk) . Det binært og hecadecimale (decaexi...) tallsystem. Mer enn hva titallssystemet gjør.

Vet ikke om dette har noen praktisk nytte.

Bin: 4096 - 2048 - 1024 - 512 - 256 - 128 - 64 - 32 - 16 - 8 - 4 - 2 - 1

Okt: 4096 - 512 - 64 - 8 - 1

Hex: 4096 - 256 (512/2) - 16 - 1

Angivelse av 24(dec) flasker øl i en ølkasse vil med det oktale tallsystem tilsvarende benevnes 30 (okt). Nyttig...?

[Simen1]

mosedotten skrev (8 timer siden):

Hvorfor har vi valgt så ulikt navn på tallsystemet i Norge sammenlignet med engelsktalende land?

Jeg tenker at deca vs desi er som ett skritt fram og ett skritt tilbake. Det er like langt og dermed bare et spørsmål om hvilken vei man ser. Poenget er ikke retningen men lengden på steget: 10x.

mosedotten skrev (8 timer siden):

Selve betydning av "Titallssystem" er i tillegg uklart for meg. Hvilke ti tall? Noen sier 0-9.

Ja, de ti tallene (egentlig: sifrene) er 0-9. Det er først når alle sifrene er "brukt opp" at man trenger mente. 10 er 1 i mente og 0 på sifferplassen. Det er samme prinsipp i 2-tallsystemet, 8-tallsystemet, 16-tallsystemet osv. Tallet 2 finnes ikke som eget siffer i 2-tallsystemet. Navnet beskriver de to sifrene 0 og 1 som de to som finnes i 2-tallsystemet. Derfor er heller ikke 10 et eget siffer i 10-tallsystemet.

[Fibonacci]

Why do engineers confuse Halloween and Christmas? Because Oct 31 = Dec 25. 

Passer kanskje best i USA...

[J-Å]

5 minutes ago, Simen1 said:

Ja, de ti tallene (egentlig: sifrene) er 0-9. Det er først når alle sifrene er "brukt opp" at man trenger mente. 10 er 1 i mente og 0 på sifferplassen. Det er samme prinsipp i 2-tallsystemet, 8-tallsystemet, 16-tallsystemet osv. 

Hmm. Så egentlig bør man lære barn til å telle på 7 eller 9 fingrer. Eller skal det være en nullfinger?

[Simen1]

J-Å skrev (1 time siden):

Et oktalt tallsystem ville ha vært mye bedre, også for tidsregning og navigasjon.

Jeg er uenig. Det er ikke noe grunnleggende fysisk eller logisk grunn til at sirkelen bør kunne deles i 4 deler uten å bli desimaltall. Vi er selvsagt vant med konseptet rette vinkler og dermed halve og kvarte, men det er i prinsippet ikke noe i veien for å tenke som biene og dele sirkelen i 6. Hexagonalt er også et svært logisk mønster i naturen som finnes i alt fra bikaker til krystaller på atomnivå. Sirkelen kan også deles i f.eks 2 eller 3. 12 deler som klokka er litt mer universalt fordi det er heltallskompatibelt med både deling med de mer naturlige 2, 3, 4 og 6, men 12 har mindre direkte kobling mot fysikken og naturen så det er mer en gammel vane og kompromiss. Videre inndeling av tallet 12 til f.eks 360 gjøres kun av historiske grunner med kompatibilitet med både 12-, 20- og 24-tallsystemene som var mer utbredt før. Dusin, snes og danskenes tres, fjers og fems.

Det er også lite logisk at timeviseren går to runder rundt klokka når sola går "rundt jorda" bare 1 gang på samme tid. Sånn i historiens etterpåklokskap kan jeg ikke forstå hvorfor noen valgte det. Det virker helt dustete. Timeviseren burde gått 1 runde per døgn.

[Simen1]

J-Å skrev (6 minutter siden):

Hmm. Så egentlig bør man lære barn til å telle på 7 eller 9 fingrer. Eller skal det være en nullfinger?

Nullfingeren bør/må være med. Det er mye grunnleggende matte som blir enklere når man teller på den måten.

[a_aa]

Hvis man selv ønsker å forholde seg til desimaltid, så kan man jo bare kjøpe seg en desimaltid-klokke :

Klokkemerket Svalbard https://svalbard.watch/pages/about_decimal_time.html kan høres ut som det er norsk, men de hevder at de er et britisk selskap. Etter å ha undersøkt litt da jeg selv kjøpte en Svalbard-klokke (post-link), mistenker jeg at de i stedet er kinesisk med russiske forgreininger. De lager stort sett bare klokker som er spesielle/rare på et eller annet vis.

Klokken helt til høyre i bildet ovenfor viser jo vanlig tid i svart og desimaltid i rødt (kun timeviser). Det er i realiteten en vanlig klokke med GMT-funksjon, der man har endret 24-timersvisningen på urskiven til 10-timersvisning (rød timeviser roterer 1 gang i døgnet, svart 2 ganger). De andre klokkene på bildet har kun timeviser, som roterer 1 gang i døgnet.