DEBATT: Personvern og store datamengder – klarer EU å finne balansen?

[Redaksjonen.]

DEBATT: Personvern og store datamengder – klarer EU å finne balansen?

[Karl-Christian Thomle]

Takk for god og ryddig redegjørelse i et tema som opptar mange innen informasjonsforvaltning.

Da GDPR for alvor kom på radaren til norske beslutningstagere i 2017, opplevde jeg at usikkerhet førte til skyttergravstaktikk. Det ble ikke lenger praktisk mulig å få tak i data som var nødvendig for å drive endring eller forvaltning. Løsningen min og for mange andre var å endre kulturen fra frykt til aksept, gjennom læring.

Jeg opplever igjen at det oppstår friksjon i diskusjoner om informasjonsforvaltning - både i det offentlige og det private. Friksjonen kan knyttes til ny usikkerhet og frustrasjon, etter at man har "overlevd" GDPR.

I det private har man investert betydelig i kunstig intelligens, innsikt og analyse. Dessverre sliter mange med å hente inn en gevinst som svarer til investeringen. Det blir ikke lettere når gevinsten er vanskelig å måle, om det gjøres i det hele tatt. Den gode nyheten er at beslutningstagere ikke lenger skylder på IT-sjefen for avviket i forventninger. Den dårlige nyheten er at man forsøker å løse symptomene på dårlig datakvalitet, i stedet for den underliggende årsaken. Årsaken er at data/informasjon blir ikke forvaltet. Symptomene er man må bruke betydelige ressurser på å rydde, vaske og klargjøre data. Dette på grunn av manglende relevans, nøyaktighet, troverdighet, punktlighet, tilgjengelighet, samsvar (interoperabilitet) og kontinuitet (koherens) i dataene. I stedet for å fikse dårlig datakvalitet, kjøper beslutningstagere ny teknologi (ETL, data-sumper og ERP-løsninger i skyen) eller kompetanse (som krever bruksanvisning).

I det offentlige har enkelte ildsjeler jobbet i mange år med å øke forståelsen og kompetanse innen informasjonsforvaltning. I 2017 publiserte OECD to undersøkelser som anbefalte henholdsvis å forbedre den horisontale koordineringen (mellom offentlige virksomheter) og tilføye mer konkrete intitiativer for styring, dessuten å etablere en "Home of governance" for data. Norge har ikke etablert et overordnet og endelig eierskap og myndighet for informasjon, altså data. Utredninger plasseres der det til enhver tid er relevant kompetanse eller har trolig størst konsekvens. Det betyr også at gjennomgripende og systematiske utfordringer knyttet til datakvalitet og arkivering, har havnet på Statsministerens bord. Forhåpentligvis følger ordren fra statsministeren med et mandat denne gangen.

Jeg ønsker å bidra til økt forståelse og kunnskap om informasjonsforvaltning generelt, og ny data-regulering spesielt. Det er ingen enkvinnesjobb.

Norge ligger kanskje i front innen digitalisering, men vi har enda en gang bevist å ikke evne ta vare på en ressurs når den er i overflod.

[Roger Moore]

Hvis en skal skape tillit så må hver nasjon bygge sine egne statlige eide, driftede og utviklede skyløsninger. Disse må ligge innen for hver nasjon sitt territorie og kun svare for den enkelte nasjon sitt lovverk. Ingen utenlandsk tech-gigant skal ha offentlige myndigheter sine data i sine løsninger. En kan ikke, og skal ikke, stole på at private selskap vil vise respekt for sørbarheten og eierskapet til disse dataene. Ha i bakhodet at USA har lover som gjør at deres tech-giganter må overlevere alle data amerikanske myndigheter ber om, uten å opplyse kundene om at dataene overleveres. Det betyr at Microsoft, Google, Amazon med flere stilltiende overleverer kundetata til amerikanske myndigheter. Myndigheter som har bevist om og om igjen at de er særdeles villige til å overvåke, kartlegge og manipulere.

For Norge sin del betyr det at stat, kommune og annen offentlig forvalting ikke på noe vis skal benytte seg av private aktører sine sky-tjenester der persondata oppbevares. Data om landets innbyggere hører til i Norge, skal forvaltes av norske myndigheter og ingen andre.