Rasisme på timeplanen hos NRK

[knutinh]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (På 31.1.2022 den 15.50):

1 Strategisk ekvivokering
Et ord betyr 2 ting samtidig. En mening som er en forsvarlig mening. En mer vanlig og hverdagslig mening. Og en mening som er en aktivistisk mening med en agenda. Den ene brukes når man havner i trøbbel, og den andre når man fremmer en agenda, og så hopper man litt frem og tilbake mellom disse alt ettersom det passer seg.

Takk. Dette virker gjenkjennelig.

Sitat

Ordet "kritisk" kan bety noe veldig spesifikt, som i kritisk Marxistisk tradisjon. Eller kritisk tenkning; det å være skeptisk, å stille vanskelige spørsmål. Hvem spør; "Kan du klargjøre hva du mener med mangfold? Kan du klargjøre inkludering for meg? Jeg forstår ikke det ordet.." Ingen spør om slikt.

Er ikke det et veldig bredt fenomen med «honnørord». Sånn som «bærekraftig». Eller «pro-aktiv». Sånt som høres veldig bra ut. Som har en kjerne av fornuft i seg. Men som har blitt brukt og misbrukt på en sånn måte at det betyr alt og ingenting. Kanskje fordi offentligheten aldri har spurt seg kritisk hva ordet betyr (og like viktig: ikke betyr).

»Mangfold» i betydningen «vi bør huske på at majoriteten ikke er den eneste gruppen» er bra. Det betyr at NRK sin satsning på barn bør gjenspeile at ikke alle barn har en mor og en far, snakker bokmål, bor på Østlandet, liker Fortnite. Noen barn er Samiske, noen har to mødre og noen liker Zelda. Ved å vise variasjonen i gruppe og situasjon så øker man sjansen for at alle føler seg sett. Dessuten så har majoriteten godt av å se at de ikke er den eneste gruppen.

Man kan tenke seg andre tolkninger av ordet mangfold som tar det lengre. Bør f.eks. mengden skjermtid (i i dette tilfellet) marginale grupper får være like stor som den majoriteten får (altså alle får 1/N)? Bør de få en skjermtid som kompenserer for all skjermtiden sånne som dem gikk glipp av fra tidenes morgen og fram til 1990? Bør majoriteten «holde kjeft» i mangfoldsspørsmål slik at de som virkelig utgjør mangfold kommer til ordet?

-k

Endret 2. februar 2022 av knutinh

[knutinh]

Jeg synes forøvrig at NRK sin «ikke spør om det» var fin. Folk lurer på veldig mye rart om det som er fremmed og eksotisk. Ved å la en gruppe representanter svare på spørsmål så gjør man det ufarlig heller å skamme seg over at man er nysgjerrig.

https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (8 timer siden):

Takk. Dette virker gjenkjennelig.

Bra du kjenner deg igjen. De fleste noenlunde oppegående som har fulgt denne debatten en stund (og kanskje engasjert seg) vil kjenne seg igjen tror jeg. Har man ikke vært borti dette så mye, så er det uansett nyttig å forstå teknikker som blir brukt. 

Sitat

Er ikke det et veldig bredt fenomen med «honnørord». Sånn som «bærekraftig». Eller «pro-aktiv». Sånt som høres veldig bra ut. Som har en kjerne av fornuft i seg. Men som har blitt brukt og misbrukt på en sånn måte at det betyr alt og ingenting. Kanskje fordi offentligheten aldri har spurt seg kritisk hva ordet betyr (og like viktig: ikke betyr).

»Mangfold» i betydningen «vi bør huske på at majoriteten ikke er den eneste gruppen» er bra. Det betyr at NRK sin satsning på barn bør gjenspeile at ikke alle barn har en mor og en far, snakker bokmål, bor på Østlandet, liker Fortnite. Noen barn er Samiske, noen har to mødre og noen liker Zelda. Ved å vise variasjonen i gruppe og situasjon så øker man sjansen for at alle føler seg sett. Dessuten så har majoriteten godt av å se at de ikke er den eneste gruppen.

Man kan tenke seg andre tolkninger av ordet mangfold som tar det lengre. Bør f.eks. mengden skjermtid (i i dette tilfellet) marginale grupper får være like stor som den majoriteten får (altså alle får 1/N)? Bør de få en skjermtid som kompenserer for all skjermtiden sånne som dem gikk glipp av fra tidenes morgen og fram til 1990? Bør majoriteten «holde kjeft» i mangfoldsspørsmål slik at de som virkelig utgjør mangfold kommer til ordet?

-k

Det kan være vanskelig å skille ting her. Fort gjort å gå seg litt vill. Man er vant til å tolke folk i beste mening og utvise tillit. Det er jo viktig, men det kan også utnyttes. Så man må passe seg for å være naiv. Det er mange forskjellige ord og settinger dette kan brukes omkring til utnyttelse. Skal man være presis så er det f.eks. ikke riktig som du skriver at noen har 2 mødre. Et barn er jo alltid et resultat av en eggcelle (fra mor) og sædcelle (fra far), men jeg skjønner at du mener en adoptiv- eller stemor. Det er egentlig et eksempel på ord og tvetydig mening. James Lindsay gir mange eksempler (f.eks her). Margrethe Voll Storaas skrev en god artikkel litt relatert til dette temaet ifjor sommer (dog i relasjon til kjønnsdebatten). Noen utdrag:

Sitat

Vi må rydde opp i språket rundt kjønn

Samfunnsdebatten om kjønn lider under et sosialkonstruktivistisk begrepsapparat som har mistet bakkekontakten med hvorfor vi snakker om kvinner og menn som gjensidig ekskluderende i det hele tatt.

Som ordet “mangfold” beskriver godt, er alle menneskers indre forskjellig. Nettopp derfor er det viktig å holde på et felles språk om kjønn med utgangspunkt i det ene vi deler: den materielle verden.

Ordet “transkjønn” har kommet til på grunn av en økende andels reelle opplevelse av et sterkt ubehag med egen, biologisk kjønnede kropp, av å ha en kjønnsidentitet og ikke bare et kjønn, og behovet hos disse for å transisjonere sin kjønnede livssituasjon.

Hvordan samfunnet møter disse skjebnene, er deriblant et viktig helsepolitisk spørsmål i dag. Men det er også et språkkulturelt spørsmål. I sin åpensinnede tilnærming og begrepsinnovasjoner som “kjønnsbekreftende” behandling har offentlige aktører skapt forvirring om hva det er som faktisk transisjonerer og hva menneskets kjønn egentlig er.

“Kjønn” finnes i språket vårt som en referanse til noe helt annet enn indre følelse og mental forestilling. “Mann” og “kvinne” er gjensidig ekskluderende konsepter kun fordi de gjenspeiler vår arts reproduktive system, som er helt binært: for å kunne reprodusere seg må kroppen kunne oppfylle enten sædcellenes forplantningsfunksjon eller eggcellenes.

En svært lav andel (mindre enn 0,1%) av mennesker fødes som interkjønnede, og utgjør en naturlig forekommende glidende overgang i hvordan de to typene reproduktive kropper kan se ut. Imidlertid reproduserer også interkjønnede seg (hvis de kan) via enten den ene eller den andre av de to funksjonene.

At interkjønn finnes har naturvitenskapene visst om lenge og er verken noe nytt eller et argument mot kjønn som et binært system. Kjønn defineres nemlig funksjonelt og ikke estetisk: det er jo kroppens funksjon som gjør at vi kan lage nytt liv - ikke utseende.

Tokjønnssystemet er altså ikke en steinalder-dum, sosial konstruksjon uten rot i virkeligheten. Den binære måten å beskrive kjønn på er i stedet en så direkte og nøyaktig gjengivelse av observert virkelighet som vi kommer i vitenskapelig språk.

Dette betyr selvsagt ikke at faktiske sosiale konstruksjoner som kjønnsidealer og kjønnsroller – som har tatt utgangspunkt i kjønnene – ikke finnes, eller at disse ikke kan endres på. Feminisme kom jo til ene og alene med det mål for øyet.

Det betyr bare at selve reproduksjonssystemet som ordet «kjønn» eksisterer på grunn av, og forstås av flertallet som, er gitt fra naturens side og er ikke en flytende realitet.

Å eventuelt endre språket slik at vi får et flytende begrep på en strengt todelt realitet, er en unøyaktig begrepsutvikling. Det er vanskelig å se hva et upresist språk på tema skal være godt for når kjønn er viktig for absolutt alle å forstå – alle er jo født med et.

Enda viktigere er at en slik endring av språk ikke respekterer språkets kulturverdier.

“Opptatt!”

Disse ordene, «kjønn», «kvinne» og «mann», er altså ikke «ledige ord» i språket, som Språkrådet kaller det. De har allerede et bruksområde, da som å referere spesifikt til den reproduktive evnen som kan skape nytt liv to mennesker imellom.

Selv om livgivende sex er en av livets grunnpilarer for både mennesker og dyr er det utenkelig for oss ikke å ha et meningsfullt språk, om noe så intimt og formende for identiteten vår, som skiller oss fra dyrene.

Vi kunne selvsagt sagt at barn blir til via «hunkjønn» og «hankjønn» istedenfor «kvinne» og «mann», men det blir bokstavelig talt dehumaniserende talemåte fordi det er det samme som brukes om fisk, insekter, amfibier, hester, rotter og andre dyr. «Mann» og «kvinne» gir en meningsrik menneskelighet til våre mest primale roller og relasjoner.

Dette har de gjort i århundrer allerede, så i de gamle ord ligger det enorm kulturverdi. Ønsker man å referere til noe annet enn den historisk delte, materielle virkeligheten i samfunnet som er sexens reproduksjon, må man finne nye, «ledige» ord.

Å bruke gamle ord til å referere til noe annet enn deres egentlige betydning, derimot, kan best beskrives som semantisk appropriasjon, eller ordtyveri. Det blir for eksempel aldri riktig å si at «transkvinner er kvinner» når “kvinne” er ordet vi allerede bruker på hunkjønn hos mennesker.

Foranledningen til en kjønnsbenektende forsamling

Hvordan ble det da slik at enhver politiker, aktivist og organisasjon som ønsker å bedre levekårene til ikke-idealkonforme, normbrytende borgere fremstiller det som om det finnes flere enn to kjønn? Måten mennesket reproduserer seg på har jo ikke endret seg.

Som Kathleen Stock (som btw har fått gjennomgå, google it!), professor i filosofi ved Sussex University går gjennom i sin nye kritikerroste bok Material Girls: Why Reality Matters for Feminism, må akademia ta mye av skylden. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet omdannet høytflyvende konstruktivistiske kjønnsforskere kjønn til noe som ikke har med reproduktiv evne å gjøre overhodet.

I stedet beskriver de det mellommenneskelige meningslandskapet i en gitt kulturell kontekst og ser på den kulturelle betydningen av folks reproduktive evne.

Dette kalte de «sosialt kjønn» (på engelsk gender). Den kulturelle betydningen av kjønnet fremstilles dermed som en slags «ny kategori» av menneskets kjønn, ved siden av og konseptuelt likeverdig med det biologiske. Slik flyttet man meningsfulle diskusjoner om kjønnsroller og den sosiale betydningen av faktisk, fysisk kjønn over til et helt nytt taksonomisk landskap hvor det ikke lenger gir mening.

Dette er nemlig samme feilaktige måte som å si at vi har «to ulike former» for høyder: En «biologisk høyde» og en «sosial høyde». Biologisk er du 1.80, men ifølge kjønnsforskere med skyene i nesen «er det biologisk-essensialistisk og reduksjonistisk å definere høyde etter centimeter’n» fordi folk fra ulike kulturer og gjennom tidene har oppfattet «høyt og lavt» (femininitet og maskulinitet) ulikt.

En relativistisk putekrig mellom disse følger: alt er relativt, tokjønnssystemet finnes ikke, kjønn er bare konstruert, kvinne og mann er en følelse og alle folk har en slik kjønnsidentitet.

Resultatet er blitt at en hel generasjon unge i dag tilsynelatende tror at vi kan se på kjønn som en indre følelse «med kroppslige komponenter» i seg og samtidig opprettholde det kroppslig gitte, kategoriske skillet mellom ordene «mann» og «kvinne» i språket.

Dette er det samme skillet som ikke-binære, kjønnsflytere og transkjønnede baserer sin identitet på: uten de strengt separerte ordene «mann» og «kvinne» finnes ingen binaritet å ta avstand fra, ingenting å flyte mellom eller transisjonere til.

Når språket forvirrer

Det upresise begrepet «sosialt kjønn» har ført til massiv forvirring og misinformasjon i offentlige kanaler over flere år, og ikke minst medført at tulleuttrykket «tildelt kjønn ved fødsel» har eksplodert.

Kjønnet som da liksom «tildeles» er «det sosiale kjønnet», men språkbruken gir grobunn til å tolke kjønn i det hele – nå feilaktig fremstilt som en «felleskategori» for flere ulike «typer» (biologisk, sosialt, psykologisk, juridisk) – som noe foranderlig, tilfeldig og potensielt feil. Kanskje mine foreldre bare «tildelte» meg feil kjønn da jeg ble født?

Kanskje jeg egentlig er gutt?

Problemet er at jordmor, lege, sykepleier og foreldre tildeler ingenting. De stadfester reproduktiv funksjon hos barnet, en nøytral beskrivelse av et objektivt, biofysisk faktum som i mer enn 99,9 prosent av tilfellene stadfestes helt korrekt (interkjønn er nettopp dem det er vanskelig med).

Denne beskrivelsen av kroppens reproduktive rolle utgjør universelt tilgjengelig (objektiv) og nødvendig kunnskap livet ut. Trenger de nyfødte postnatal medisinsk hjelp må sykehuset allerede da vite hvilket kjønn vi har: jenter og gutter har jo kategorisk ulike kropper. Det er hele poenget.

Andre språklige følgefeil inkluderer uttrykket «kjønnsbekreftende behandling» i helsesektoren, hvor det som bekreftes er det “mentale” kjønnet, altså kjønnsidentitet, som altså er like lite kjønn som det “sosiale” kjønnet.

Det er lett å tenke at det spiller liten rolle hva vi kaller det, og vi gjerne kan bruke en slik terminologi hvis det er viktig for de berørte gruppene. Men i sum innebærer glidningen i språk etter hvert at staten for praktiske formål støtter en radikal kjønnsforståelse der den uklart definerte termen «kjønnsidentitet» er den primære byggesteinen i all behandling av kjønnsspørsmål. Dette henger ikke på greip når kjønnsidentitet ikke er et kjønn, men en mental oppfatning.

Å kalle fjerning av testiklene som er nødvendige for en funksjonell reproduksjon, for «kjønnsbekreftende» behandling, når funksjonell reproduksjon er det som eksistensberettiger begrepet «kjønn» er fullstendig vanvidd talemåte.

Når biologiske menn lar seg skalpere på operasjonsbordet og ansiktet dratt halvveis av for å sage ned pannebeinet sitt, ikke fordi de vil se ut som en kvinne, men fordi de tror de er en kvinne, med støtte i klinikere og forskeres skjødesløse språkbruk om “sosialt, mentalt og tildelt” kjønn, har vi et folkeopplysningsproblem.

Kjønnsforskerfeltets språkforvirring har også ført til at relevante biofysiske forskjeller mellom kjønnene, som må skilles mellom i styrkeøvelser for å bevare fairplay-prinsippet i etisk idrett, nå for første gang ignoreres på toppidrettsnivå: i OL i Tokyo skal en transkvinne, altså en (biologisk) mann som har gått gjennom en mannlig pubertet, konkurrere i vektløftning i kvinneklassen denne sommeren. Her kommer den nye språkbruken på akkord med etablert kunnskap innad sportetikk. Man kan ikke identifisere seg inn i en fysiologisk gruppe.

Biologisk kjønn, sosial transisjon

Naturvitenskapen er for all del dårlig stilt til å si veldig mye vettugt om det rike, indre meningslandskapet til personene blant oss som trenger å leve som det motsatte kjønn. Men den kan si med sikkerhet at ingen medikamenter eller operasjoner – enn så lenge – kan endre en kropp som produserer mannlige kjønnsceller (sæd) til funksjonelt å produsere kvinnelige (egg).

Kjønnsbytte – en biologisk transisjon fra mann til kvinne eller kvinne til mann – er dermed foreløpig utenfor det medisinsk mulige.

En behandling som sies å endre «fra mann til kvinne», endrer kun fra mannlig til kvinnelig utseende. Ikke mannlig til kvinnelig funksjon. En transkvinne er altså en biologisk mann som adopterer en (biologisk) kvinnes utseende og derfra, forhåpentligvis, kvinners sosiale kulturerfaring.

Store Norske Leksikon's naivitet oppi dette:

Sitat

Kjønnsaktivisme med svake grupper som gisler

Kamilla Aslaksen, Høgskolen i Innlandet, Marianne Brattgjerd, Nord universitet, Pål Surén, Og og Glenn-Peter Sætre, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo

Terje Flisen har 18. januar en kronikk i Klassekampen som blant annet tar opp vår klage til Store Norske Leksikon. Vi er blant de 23 forfatterne av klagen mot SNL.

Flisen setter fingeren på et vanskelig punkt for oss som ytrer oss i den i utgangspunktet rent faglige debatten om kjønn: At det vi skriver, kan oppfattes som kritikk og mistenkeliggjøring av mennesker med kjønnsdysfori. Det er viktig å få frem at debatten for oss ikke handler om «for eller imot transpersoner». Vårt anliggende er at vår felles kunnskapsbase SNL har blitt et sted hvor aktivisme har fått utfolde seg på bekostning av konsensusbasert og fagfellevurdert forskning. Som fagpersoner har vi observert hvordan feil og pseudovitenskap har fått fotfeste i leksikonet. SNL regnes for å være en pålitelig kilde til oppdatert kunnskap. Men på kjønnsfeltet er den ikke det.

Når personer med kjønnsdysfori havner i en slags kryssild i disse diskusjonene, er dette fordi kjønnsidentitetsaktivister skyver både dem og en annen sårbar gruppe, barn født med uklare kjønnskarakteristika, foran seg i forsøket på å legge beslag på felt som angår absolutt alle: kjønn, språk og biologi. I det videre gir vi eksempler på hvordan dette har ført til grov feilinformasjon om den sistnevnte gruppen.

I SNL-artikkelen som omhandler barn født med uklare kjønnskarakteristika («disorders of sex development» eller DSD), blir vi, under det misvisende søkeordet «intersex», fortalt at en slik person senere i livet verken kan karakteriseres som mann eller kvinne, og at man følgelig ikke kan la kjønnsorganene til en nyfødt bestemme om det er jente eller gutt.

Dette er hårreisende påstander. For det første ønsker man nå å unngå begrepet «intersex» i medisinsk sammenheng fordi det uriktig gir inntrykk av at barnet ikke har et kjønn eller er et «mellomkjønn». SNL-artikkelen fyrer opp under en pseudovitenskapelig myte om at DSD skulle motbevise at vi har to biologiske kjønn, og misbruker en sårbar pasientgruppe i denne hensikt.

Videre hevder artikkelen at legen derfor tildeler barn født med DSD et «oppdragelseskjønn», og at man etter hvert opererer barnet for at kjønnsorganene skal stemme med tildelt kjønn, blant annet ut fra «hva som er mulig å oppnå ved kirurgi». Det insinueres at norsk helsevesen behandler pasientgruppen på en etisk uforsvarlig måte og tildeler «kjønn» etter hva som er enklest å få til kirurgisk. Det er oppsiktsvekkende at slikt har fått passere i et redaktørstyrt fagleksikon.

Sannheten er at det er ekstremt sjelden at det er reell tvil om biologisk kjønn hos barn født med DSD. Helsepersonell tildeler ikke oppdragelseskjønn, men gir medisinsk behandling/kirurgi som er nødvendig for å ivareta liv og helse.

Artikkelen om barn født med uklare kjønnskarakteristika og en rekke andre SNL-artikler har blitt noe redigert i etterkant av vår klage. Deler av kritikken vår dermed er tatt til følge og det er vi glad for. Det viser at klagen var nødvendig og viktig. Men svært mye arbeid gjenstår, og vi forventer at feilrettingene fortsetter og intensiveres.

Et eksempel på gaslighting er Barnelovutvalgets utredning hvor det foreslås å bytte ut ord som "mor" med "fødeforelder":

Dette ble også nevnt under Debatten hos Fredrik Solvang.

Sitat

Punkt 9.1.4 i Barnelovutvalgets utredning åpner med intensjonen:

Utvalgets primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral, og at loven ikke lenger gjør bruk av ordene «mor», «far» og «medmor» og heller ikke bruker ordene «kvinne» og «mann»
Utvalget mener at det ikke byr på særlige problemer å bruke ordet «forelder» i stedet for «mor», «far» eller «medmor» i bestemmelsene i lovens kapittel 2, men ser altså at behovet for å vise tilbake til en bestemt kategori foreldreskap krever grundig arbeid. I tråd med mandatets overordnede føringer om å gjøre loven tilgjengelig bør heller ikke ordene erstattes av noe som krever mye av brukeren for å forstå. Utvalget har vurdert benevnelser som «fødeforelderen» og «den andre forelderen», men er usikker på hvordan disse vil bli mottatt og forstått. Utvalget anbefaler brukertesting av ordene dersom utvalgets oppfordring til kjønnsnøytral språkbruk skal følges opp. Arbeidet bør også se hen til et planlagt arbeid i Sverige, som går ut på å gjøre hele den familierettslige lovgivningen kjønnsnøytral. Selv om utvalget ikke har hatt kapasitet til å foreta en fullstendig lovrevisjon som fjerner ordene «mor», «far» og «medmor» fra lovteksten, har utvalget søkt å bruke fellesbestemmelser og fellesbetegnelser der det har latt seg gjøre.

Ropstad skrev i en FB-post i denne forbindelse:

Sitat

"Det er ikke, og vil aldri bli, aktuelt for KrF å bytte ut ordet mor med fødeforelder.
Den siste tiden har det gått en debatt rundt et påstått forslag fra utvalget som har kommet med forslag til ny barnelov. Det har blitt skapt et inntrykk av at det er foreslått å bytte ut begrepet mor med fødeforelder. Det stemmer ikke.
Hadde det stemt ville det uansett ikke vært et forslag som jeg som barneminister ville gått videre med.
Både mor og far er viktige begreper i en lov som handler om barn."

I Faktisk sin artikkel står det tilsvarende:
"Et utvalg som har kommet med forslag til ny barnelov, har ikke foreslått at «mor» skal erstattes med «fødeforelder»."

Dette er feil, eller i det minste svært misvisende, eller gjerne "fake news". Det er greit at KRF ikke vil bytte ut ordet mor med fødeforelder, men det er feil at det ikke har blitt foreslått av utvalget.

Utvalget har altså vurdert ordet fødeforelder, men med hensyn til kapasitet og at det kan være "vanskelig å forstå", så har man vært tilbakeholden og kun anbefalt (eller altså foreslått) å teste det ut. Sagt på en annen måte; Vi lufter det ettersom utvalgets pimære standpunkt (eller intensjon) etterstreber "kjønnsnøytralitet, og at loven ikke lenger gjør bruk av ordene «mor», «far» og «medmor»."

Bare denne lufteturen hadde forbigått i stillhet/uten irriterende protester...!? Når så ikke skjedde må du for all del ikke tro det du nettopp leste.. For det var jo ikke det du nettopp leste du leste!

Nettavisens Erik Stephansen har helt rett. Det samme med Minerva's Nils August Andresen (uten å ha lest hele artikkelen). På FB skrev han:

Sitat

"Mange har kanskje fått med seg diskusjonen om hvorvidt ordet «mor» er foreslått fjernet fra lovverket. Morgenbladet, Vårt Land og VG har den siste uken fremstilt dette som fake news.
Men ryktet om «mors» død er helt ubetydelig overdrevet. Og forsøket på å karakterisere det som fake news skaper en ganske absurd situasjon der man på samme tid fremstiller dem som har vært bekymret for en slik utvikling, som krakilske, og lar dem som faktisk har foreslått endringene, i stikken."

 

Endret 3. februar 2022 av Fustasjeopphengsforkobling

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (3 timer siden):

Jeg synes forøvrig at NRK sin «ikke spør om det» var fin. Folk lurer på veldig mye rart om det som er fremmed og eksotisk. Ved å la en gruppe representanter svare på spørsmål så gjør man det ufarlig heller å skamme seg over at man er nysgjerrig.

https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det

Har jeg ikke sett, men så litt på episodene som omhandlet "trans" og "prest". Vil vel ikke si det var et stort meningsmangfold der. I episoden for trans kunne man f.eks. tatt med angrere (som det stadig blir flere av). Prestene var ikke representert av noen med  spesielt konservative meninger, og det syntes stort sett som det var prester fra DNK.

[knutinh]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (10 timer siden):

Har jeg ikke sett, men så litt på episodene som omhandlet "trans" og "prest". Vil vel ikke si det var et stort meningsmangfold der. I episoden for trans kunne man f.eks. tatt med angrere (som det stadig blir flere av). Prestene var ikke representert av noen med  spesielt konservative meninger, og det syntes stort sett som det var prester fra DNK.

Jeg så på «jøder» og «samer». Jeg tror kanskje ikke at vi hadde samme forventninger til programmet? Jeg forventer ikke at 6 eller 8 Norske jøder som har tid og er villige til å stille opp i et slikt program skal være et ufarget representativt utvalg. Jeg godtar at de er de de er. Men jeg synes at det interessant at mange av oss andre lurer på hvordan det er å leve med omskjært snopp. Det at man kan spørre om det uten at det er en stor greie og uten at det ligger noe annet bak enn nysgjerrighet synes jeg er bra.

Trenden ellers synes å være segregering, berøringsangst og humorløshet. Det leder ikke til noe bra.

-k

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (4 timer siden):

Jeg så på «jøder» og «samer». Jeg tror kanskje ikke at vi hadde samme forventninger til programmet? Jeg forventer ikke at 6 eller 8 Norske jøder som har tid og er villige til å stille opp i et slikt program skal være et ufarget representativt utvalg. Jeg godtar at de er de de er. Men jeg synes at det interessant at mange av oss andre lurer på hvordan det er å leve med omskjært snopp. Det at man kan spørre om det uten at det er en stor greie og uten at det ligger noe annet bak enn nysgjerrighet synes jeg er bra.

Trenden ellers synes å være segregering, berøringsangst og humorløshet. Det leder ikke til noe bra.

-k

Hva er intensjonen med serien? Hvis det var å bli kjent med gruppen jøder burde det vært et representativt utvalg, men det er uansett litt spesielt å bare ha med noen få personer som skal si noe om en hel gruppe. Det beveger seg inn i området identitet (noe jeg driter i). Alle jøder er forskjellige individer. Slik er det for alle grupper. Jeg synes programmet legger opp til å skape stereotypier. De snakker på vegne av en hel gruppe. Jeg godtar de såklart for de de er, men de snakker altså på vegne av seg selv, ikke alle jøder.

Kan ikke forestille meg at det har noe med om man har tid til å stille opp å gjøre. Det er nok av personer i ulike miljø som helt sikkert kunne stilt opp, men jeg hadde nok heller foretrukket individuelle intervju, typ; "Dette er mitt liv". Vil man bli kjent med noen så spør man personen. Det er noe av det mest interessante med å møte andre mennesker synes jeg. Man blir kjent med personen og forutbestemmer ikke en hel del greier om personen fordi personen er jøde, prest, ateist, same, tjukk, svensk, svart, hvit, kvinne, mann, bussjåfør, har skjeve tenner etc. 

Endret 3. februar 2022 av Fustasjeopphengsforkobling

[Red Frostraven]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (På 24.1.2022 den 23.14):

Woke, kritisk raseteoretisk- og identitetspolitisk rasisme sendes på NRK helt uten motstemmer. 

Brødteksten til programmet:

Du er ikkje rasist, men … kanskje er du det likevel? Modige skuleelevar granskar eigne tankar om hudfarge – også nokre dei ikkje visste at dei hadde.

00:37 
Barna skal sortere seg selv etter hudfarge. Målet er å se om rasefordommer kan reduseres. Et prisverdig mål, men er sortering og bevisstgjørelse av hudfarge måten å gjøre det på? Barna kaller selv "spillet" de blir satt til å utføre for rasistisk. Heldigvis.
Kritisk raseteori finner jo rasisme overalt, så konklusjonen ble (ikke overraskende) som man kunne konstatert på forhånd: At majoriteten viste et ubevisst mer positivt bias til hvite. En gutt sier han føler dårlig samvittighet for det, og at dette var det mest emosjonelt krevende opplegget han har vært med på noen gang. 

01:40
En eller annen autoritet sier at dersom man ikke lærer elevene om dette her, så får man aldri et fullt ut inkluderende samfunn. Det høres utopisk ut.

02:26
Samme autoritet sier at han tror de har et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene på skolen. Så flott da! Men husk..rasismen er der alltid må vite.

02:55
En annen autoritet sier at her til lands har vi stort sett snakket om fargeblindhet. Flott!
Men så sies det: Den tilnærmingen fungerer ikke. What? For et halvt minutt siden ble det sagt at de hadde et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene på skolen, men det fungerer altså ikke? Såklart, dersom målet er utopisk (null rasisme skal forekomme i samfunnet) så kan det aldri bli godt nok. Men i et fritt samfunn forekomer kriminalitet og en rekke uønskede ting. Et fritt samfunn uten noen negative hendelser eksisterer ikke. Det er utopi.

03:13
Vi får vite at vi har å gjøre med "eksperter på ubevisste rasefordommer". Om ikke woke-skepsis-bjellen allerede har ringt, bør den ringe nå.

03:17
Det sies at "ubevisste fordommer handler om at vi tar avgjørelser, eller forhåndsdømmer ofte uten å tenke på ulike grupper". Høres riktig ut.
Så sies det "Vi kan altså si at vi ikke er rasister, men handlingene eller avgjørelsene våre vitner om det motsatte". Tja. Det KAN jo være riktig, men det følger ikke med noen nødvendighet. Å anta at man vet motivasjonen bak en persons handling eller avgjørelse er ikke bra. Spesielt om anklagen er grov. Da bør man ha gode bevis.

03:45
Målet med testprosjektet i klassen er at det skal bli en del av pensum. 

04:35
Testen starter. Det er et spill hvor elevene får 2 grupper mennesker presentert (1 gruppe hvite, og 1 gruppe svarte). Deretter får de opp ord som de skal assosiere til de hvite eller svarte. Ordene er enten positive eller negative (nice, bad etc). God/dårlig
Ei jente reagerer og sier at man ikke kan putte mennesker i 2 grupper på den måten. Flott! En liten jente oppdaget altså instinktivt problemet med testen. Problemet er at testen er designet slik at man kun kan plassere dem i 2 grupper. Et tredje alternativ finnes ikke. Som f.eks. "Jeg vet ikke" eller "Umulig å si" hvem som er nice, bad etc. For hvordan kan man putte en merkelapp på noen basert på deres hudfarge? Hele spillet er designet rasistisk, og elevene er dermed låst til å kaste merkelappen et sted, hvor en riktig respons altså ikke finnes. Det riktige svaret (fargeblindhet) eksisterer ikke som et alternativ; "I have a dream.. that they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character".

05:40:
En autoritet sier at ingen av dem ønsker å komme ut som rasistisk, men man kan ikke kontrollere ubevisste fordommer, og dette er hele poenget; en måling av ubevisst bias, sies det. NEI! Det er testen de har blitt satt til å ta som er helt på jordet!

13:37
Idag mener mange eksperter at fargeblindhet er en form for rasisme sies det. En ekspert forklarer; Det fundamentale problemet med fargeblindhet er at du sier; Jeg skal late som om jeg ikke ser hudfargen din. Ved å gjøre det visker du ut erfaringene mine ved å være farget. Du utvisker historien min og erfaringen min med rasisme. Fargeblindhet er ikke bra, konstateres det. Hva for noe? NEI! Fargeblindhet betyr at hudfarge er irrelevant. Ikke at erfaringene dine, eller din historie er irrelevant. Det er ingen som sier at man ikke kan se hvilken hudfarge en person har. Det er ikke hva fargeblindhet innebærer. Coleman Hughes forklarer helt utmerket hva fargeblindhet innebærer i en forelesning på Harvard.

14:20 
Her segregeres klassen inn i 2 grupper; hvite og svarte. Tanken er å lage "safe spaces". Samtidig som dette altså er på et sted hvor "de har et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene". De er tross alt opplært i fargeblindhet. En jente som er halvt hvit og halvt asiatisk vet ikke hvor hun skal plassere seg selv. En gutt fra gruppen med svarte sier; "Du blir i vårt rom, ok?"  Oss/dem, oss/dem...

17:30
"Ekspertene" sier at det er forskjell på de 2 gruppene. Den ene er som et karneval (hos de svarte). Den andre er som en gravferdsstemning (de hvite). Det som skjer er at den ene gruppen (svarte) liker at de får inkludert jenta nevnt ovenfor med i sin gruppe. Haha ler ekspertene, dette er morro. Inkludering kan jo være morro ja. Problemet er at de har delt klassen i 2 og skapt oss/dem-stemning. Deretter har en gruppe fått inkludert noen, mens den andre gruppen (hvite) blir bedt om å tenke på sin hvite identitet med en alvorlig undertone. Det reageres på dette rasistiske opplegget, noe som er akkurat slik det burde være. Gruppen med de svarte elevene ser også ut til å ha en slags stolthet. Noe de hvite ikke utviser. Fra 26:04 forteller ei jente at om du ikke er stolt av hvor du kommer fra, så er du ikke stolt av deg selv. Hva er det man har gjort for å ha hudfargen man har? Ingenting. Det bare er sånn. Har man gjort noe for å bli født der man ble født? Det kan man ikke påvirke. Man fødes der man fødes. Man har ingen kontroll over slikt. Hør hva Coleman Hughes har å si relatert til dette.

27:16
Ekspertene sier at mange hvite nok er varsomme med å hylle den hvite identiteten sin. At deres identitet er bedre. Hva?? Ingen har sagt noe sånn i hele programmet. Det er derimot blitt sagt det motsatte. Men eksperten har en forklaring på motivet for dette (som ingen har sagt). Det finnes mye av det i samfunnet allerede sier eksperten. Og når hun ser det tenker hun høyre-radikale parti. Hudfarge-fokus kan jo nettopp føre til slikt ja. Oss og dem. Derfor er dette så lite utbredt i land som fokuserer på fargeblindhet, og ikke på stolthet over hudfarge eller opprinnelsesland, som ingen uansett har noen kontroll over. Hvit stolthet tilhører historiens søppeldynge, sammen med all annen form for rasisme.

Programmet hevder at målet er å få bukt med ubevisste rasefordommer, men bevisstgjør istedenfor hudfarge og rase. Det skal sies at det er noe bra i programmet. Bevisstgjøringen om at vi alle deler 99,9 % DNA ettersom vi alle er mennesker (som stammer fra samme slekt). Mot slutten skal de utføre et løp/oppgave hvor de får noen nøye utvalgte spørsmål som enten gir et forsprang eller en bakdel i løpet. For eksempel om foreldrene har advart dem mot rasisme. Vel, trenger foreldre å advare mot noe som ikke er et problem? Det ble alt sagt helt i begynnelsen at man hadde et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene på skolen, så det høres jo ut som at alt er helt fint. Det betyr ikke at rasisme ikke forekommer. Det forekommer, og det forekommer begge veier. Har man blitt lært fargeblindhet hele livet så behandler man folk etter deres karakter, og ikke deres hudfarge. Det er poenget, og det er en suksessoppskrift. Svaret på hele løps-oppgaven er vel egentlig like muligheter. Ikke likt utfall, kvotering, eller annen form for urettferdighet.

Det kan ellers anbefales å høre hva Espen Goffeng sier hos Wolfgang Wee (fra omkring 41:32).

...



Helt konkret, så starter misforståelsene dine umiddelbart.
Du kaller programmet Woke, Critical Race Theory og andre uttrykk som ytre høyre har adoptert i deres strategi med Poison the Well i propaganda de siste 20 år, som har eskalert i senere tid.

Du feilrepresenterer så programmet og dets innhold.

---

4 minutter ute i videoen.

Det du beskriver er helt feil:
 

Sitat

04:35
Testen starter. Det er et spill hvor elevene får 2 grupper mennesker presentert (1 gruppe hvite, og 1 gruppe svarte). Deretter får de opp ord som de skal assosiere til de hvite eller svarte. Ordene er enten positive eller negative (nice, bad etc). God/dårlig
Ei jente reagerer og sier at man ikke kan putte mennesker i 2 grupper på den måten. Flott! En liten jente oppdaget altså instinktivt problemet med testen. Problemet er at testen er designet slik at man kun kan plassere dem i 2 grupper. Et tredje alternativ finnes ikke. Som f.eks. "Jeg vet ikke" eller "Umulig å si" hvem som er nice, bad etc. For hvordan kan man putte en merkelapp på noen basert på deres hudfarge? Hele spillet er designet rasistisk, og elevene er dermed låst til å kaste merkelappen et sted, hvor en riktig respons altså ikke finnes. Det riktige svaret (fargeblindhet) eksisterer ikke som et alternativ; "I have a dream.. that they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character".

De blir bedt om å gjøre TO oppgaver, FØRST den ene, SÅ den andre.

Oppgave 1:
De skal assosiere positive ord med hvite, og negative ord med fargede.

Oppgave 2:
De skal assosiere positive ord med fargede, og negative ord med hvite.

---

Det blir altså ikke bedt om å assosiere eller koble ord til rase basert på hva de føler -- de blir bedt om å sortere ord raskest mulig med gitte kriterier.
Resultatet er at de raskere klarer å assosiere negative ord med fargede og positive ord med hvite, og gjør flere feil i den andre testen; de assosierer positive ord med hvite selv om det motsatte var oppgaven.
Rekkefølgen på oppgavene er ikke relevant. Du får samme resultat uansett hvordan du utfører testen.
Spesielt hvite assosierer raskere og lettere positive ord med hvite og negative ord med fargede.
Det nevnes ikke hvem som gjør feil eller bruker lengre tid på å assosiere positive ord med fargede, så de hvite klandres ikke.

...

Videre så virker du å ha vært for trigget på rundt 4-minutter-merket, eller før, til å faktisk forstå programmet eller dets innhold: Resten av teksten din er bare gjengivelse av republikansk/pro-rasistisk/rasist-apologetisk propaganda fra USA.

Som også overdøver denne tråden i så stor grad at jeg ikke orker å forholde meg til den lengre -- og er noe som har drevet meg bort fra forumet den siste tiden.

Det er ekstremt mange brukere som åpenbart har blitt misinformerte i så stor grad at det er umulig å ha saklig diskusjon om rase, klima, religion, vaksiner eller amerikansk politikk.

...

Spør politikere i Høyre om hva de mener om programmet, og du vil oppleve at ingen av dem vil se noen problemer -- fordi de faktisk er bevisste på politikk og samfunnets problemer, uten å være useriøse.

Endret 4. februar 2022 av Red Frostraven

[Fustasjeopphengsforkobling]

Red Frostraven skrev (4 timer siden):

Helt konkret, så starter misforståelsene dine umiddelbart.
Du kaller programmet Woke, Critical Race Theory og andre uttrykk som ytre høyre har adoptert i deres strategi med Poison the Well i propaganda de siste 20 år, som har eskalert i senere tid.

Du feilrepresenterer så programmet og dets innhold.

Greit med en bekreftelse på gaslighting. 

Sitat

4 minutter ute i videoen.

Det du beskriver er helt feil:
 

De blir bedt om å gjøre TO oppgaver, FØRST den ene, SÅ den andre.

Oppgave 1:
De skal assosiere positive ord med hvite, og negative ord med fargede.

Oppgave 2:
De skal assosiere positive ord med fargede, og negative ord med hvite.

---

Det blir altså ikke bedt om å assosiere eller koble ord til rase basert på hva de føler -- de blir bedt om å sortere ord raskest mulig med gitte kriterier.
Resultatet er at de raskere klarer å assosiere negative ord med fargede og positive ord med hvite, og gjør flere feil i den andre testen; de assosierer positive ord med hvite selv om det motsatte var oppgaven.
Rekkefølgen på oppgavene er ikke relevant. Du får samme resultat uansett hvordan du utfører testen.
Spesielt hvite assosierer raskere og lettere positive ord med hvite og negative ord med fargede.
Det nevnes ikke hvem som gjør feil eller bruker lengre tid på å assosiere positive ord med fargede, så de hvite klandres ikke.

Jeg har ikke beskrevet noe feil. Jeg har sagt at de skal assosiere ord til hvite eller svarte. At de gjør samme rasistiske oppgave 2 ganger og blir fortalt hvem som skal være de gode eller dårlige endrer ikke det. At en test skal fange opp noe som helst basert på slikt vrøvl er idioti langt utenfor fatteevne, og elevene reagerer selv på det. Det er ingen elever som er i behov av noen form for selvransakelse basert på slikt søppel. Feilen er begått lenge før elevene blir tildelt oppgaven, og begått av de som liksom skal redusere rasisme. Hele opplegget er feil. Det er designet rasistisk. Elevene er tvunget til å avgi et rasistisk svar. Et tredje alternativ finnes ikke, som f.eks å si "jeg vet ikke" eller "umulig å si" hvem som er nice eller bad basert på hudfarge. Fargeblindhet er utelatt fra oppgaven på forhånd. Og dette påpekte problemet gidder du ikke forholde deg til, men hopper bare galant over med nok en gaslighting-teknikk ("Du beskriver feil/mistolker/forstod ikke. Bare Red Frostaven/vi/de våkne/woke kan tolke riktig/forstå")

Sitat

Videre så virker du å ha vært for trigget på rundt 4-minutter-merket, eller før, til å faktisk forstå programmet eller dets innhold: Resten av teksten din er bare gjengivelse av republikansk/pro-rasistisk/rasist-apologetisk propaganda fra USA.

"Forstår ikke" = Enda en gaslighting. Likesom "misinformert" som du bruker like etterpå.

Så fikk vi eksempel på drenering av moralsk autoritet i punkt 2.3: "Er bare rasist-blablabla.." 

Sitat

Spør politikere i Høyre..

Folk reagerer på våset på tvers av politiske skillelinjer. Heldigvis. Og det begynner å gå opp for flere og flere, også i USA. Folk flytter fra California, New York etc, og til eksempelvis Florida eller Texas. Flere tidligere demokrater går så langt som å si at de aldri skal stemme demokratene igjen pga slikt søppel. Det har ikke kommet like langt her enda (1-2 år bak USA?), men Mahmoud Farahmand er en politiker fra Høyre som har reagert her til lands.

Endret 4. februar 2022 av Fustasjeopphengsforkobling

[Fustasjeopphengsforkobling]

Nå skal staten belønne bedrifter med mangfold. Dette medfører at bedriftene må bedømme folk på kriterier som kjønn, legning og etnisitet. Da har venstresidens radikale identitetspolitikk gått altfor langt.

Fra og med januar 2022 gir integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) tilskudd til bedrifter for å satse på etnisk mangfold på arbeidsplassen, og vi har de siste årene sett en storsatsning i samfunnet på mangfold i arbeidslivet. Mangfold er vel og bra, problemet er at man forskjellsbehandler folk basert på kollektive kriterier, og dømmer folk ut ifra faktorer vi er født med og ikke kan endre eller forbedre, som etnisitet, legning og kjønn.

Ref: Mangfoldssatsingen er diskriminerende

 

And if you think DIE (Diversity, Inclusivity and Equity) is bad, wait until you get a load of Environmental, Social and Governance (ESG) scores. Purporting to assess corporate moral responsibility, these scores, which can dramatically affect an enterprise’s financial viability, are nothing less than the equivalent of China’s damnable social credit system, applied to the entrepreneurial and financial world. CEOs: what in the world is wrong with you? Can’t you see that the ideologues who push such appalling nonsense are driven by an agenda that is not only absolutely antithetical to your free-market enterprise, as such, but precisely targeted at the freedoms that made your success possible? Can’t you see that by going along, sheep-like (just as the professors are doing; just as the artists and writers are doing) that you are generating a veritable fifth column within your businesses? Are you really so blind, cowed and cowardly? With all your so-called privilege?

And all of you going along with the DIE activists, whatever your reasons: this is on you. Professors. Cowering cravenly in pretence and silence. Teaching your students to dissimulate and lie. To get along. As the walls crumble. For shame. CEOs: signalling a virtue you don’t possess and shouldn’t want to please a minority who literally live their lives by displeasure. You’re evil capitalists, after all, and should be proud of it. At the moment, I can’t tell if you’re more reprehensibly timid even than the professors. Why the hell don’t you banish the human resource DIE upstarts back to the more-appropriately-named Personnel departments, stop them from interfering with the psyches of you and your employees, and be done with it? Musicians, artists, writers: stop bending your sacred and meritorious art to the demands of the propagandists before you fatally betray the spirit of your own intuition. Stop censoring your thought. Stop saying you will hire for your orchestral and theatrical productions for any reason other than talent and excellence. That’s all you have. That’s all any of us have.

Ref: The appalling ideology of diversity, inclusion and equity is demolishing education and business

Se hva folk skriver under JBP's video-versjon av denne artikkelen:

 

Endret 16. februar 2022 av Fustasjeopphengsforkobling

[Elefantmesteren]

On 2/17/2022 at 12:34 AM, Fustasjeopphengsforkobling said:

Nå skal staten belønne bedrifter med mangfold

Mangfold er vår styrke, til den grad at bedrifter med mangfold trenger subsidier.