Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

har mistet sexlysten


Audi s4 q

Anbefalte innlegg

Hei.

vet det ikke er spesielt lurt og stille et slikt spm her inne, eller google, men er en uke til legetimen, så har et lite håp om at jeg kanskje kan få noen beroligende svar her, hehe.

aldri opplevd dette før, men av en eller annen grunn har jeg mistet tenningen. blir ikke opphisset av erotiske tanker eller bilder. Merket det først da jeg nettopp har fått meg ny kjæreste og selv om vi ikke har hatt sex eller noe i den dur, så pleier jeg å bli opphisset bare av at ei dame ligger oppå meg, det blir jeg ikke nå. og det har stresset meg noe sinnsykt. får reisning om jeg onanerer selv, men ikke av ren tanke eller visuelle ting. 

Blir jo automatisk redd for at det er noe veldig galt, og får dårlig samvittighet og begynner å trekke meg unna kjæreste og tenker at jeg kan ikke jeg ikke vil at hun skal være med en som sliter med dette.

som sagt aldri opplevd før, men har en følelse av at det kan være psykisk relaterbart. selv om jeg syns det er vanskelig å avfinne meg med det. Grunnet til at det virker nærliggende, er at jeg har hatt en veldig intens og krevende høst/tidligvinter. Med ny jobb, trøbbel etter vaksine og ny boplass. Dette har ført til at jeg har stressa så mye med jobb osv at jeg nærmest har hatt angstanfall, der jeg bare må stoppe opp for å fokusere på pusten. elendig søvn og falt helt ut av rutiner med trening og mat. 

i tillegg er det 5 år siden jeg var i et forhold sist, hvor jeg var forlovet og ble dumpet rett før bryllup. Dette var et manipulerende og tragisk forhold hvor jeg var så utslitt at jeg fikk noe som heter prostatitt. En betennelse eller et symptom som kommer av psykisk påkjenning. utfaller seg slik at man får vondt i underlivet med stråling mot rygg og begge beina. hadde det slik et par år, før det roet seg. og ikke tenkt noe spesielt over det før det plutselig kom tilbake da jeg fikk meg ny kjæreste. Syns det har vært svært krevende å åpne meg på nytt, vært utrolig mye stressa og bekymra for å gå inn i noe nytt. Og ikke minst lagt et veldig stort press på meg selv hva gjelder det fysiske, da ho har enormt mange partnere og god erfaring, mens jeg har holdt meg unna alt av damer di siste årene. Selv mens vi ligger der og kysser har jeg tenkt at nå må du fungere, bli stein hard og vise at jeg kan dette. redd for sammenligning osv. så går dette i en evig runddans jeg ikke kommer meg utav.

 

Noen tips til hva jeg kan tenke for å roe meg litt ned og ikke tenke at jeg aldri blir tent igjen og må dumpe kjæreste og alt? er vanligvis ikke spesielt redd for sykdommer osv, men akkurat dette har virkelig satt tankekjøret i meg. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 4fc07...2a2

Jeg har samme problem som TS og mistenker også dette skyldes et brudd for et par år siden. Har normale testoteron-nivåer og vurderer å gå til psykolog.

Anonymous poster hash: 4fc07...2a2

Lenke til kommentar

Ingen medisiner eller noe, kom plutselig da jeg ble veldig stressa og bekymra når vi bestemte oss for å bli kjærester. Får klump i magen og kvalmhetsfølelse i halsen når vi blir intime. Og blir plutselig trøtt og stressa. Ho har flere ganger spurt om jeg er stressa og hvorfor hjertet dunker så hardt.. ikke alltid jeg klarer å følge med når ho prater til meg, faller liksom litt ut av verden. Men kan fungere topp på trening og arbeid, helt til jeg ble bekymra for dette da.

Lenke til kommentar
Gjest f2f69...68b

Høres jo veldig stressrelatert ut. Husk at stress slår ut både psykisk og fysisk, og er noe å ta svært alvorlig.

Fra det du skriver vil jeg tro du blir sykemeldt en periode så du kan komme deg opp til overflaten igjen. Da er det i så fall viktig at du ikke prøver å komme raskest mulig tilbake, men at du bruker god tid og tar vare på deg selv.

Anonymous poster hash: f2f69...68b

Lenke til kommentar

Høres ut som en slags negativ feedback-loop. Du blir engstelig fordi du ikke får automatisk/naturlig ereksjon, stress danner seg, det sympatiske nervesystemet slår inn, og du får i hvert fall ikke ereksjon, og dette fører til mer stress etc. Man må være rolig for å få stå. Det er derfor man har morrabrød, fordi man er helt avslappet (det parasympatiske nervesystemet er aktivert).

Lenke til kommentar

Jeg tror kanskje at bare må la deg få lov til å slappe av og kople ut og ikke tenke på at du skal prestere noe akkurat nå. Prøv å la det ta den tid det trenger.

Og så høres det ut som om det forrige forholdet du var i var en påkjenning. Har du pratet med noen om dette?

Kanskje kan det være lurt å fortelle den nåværende damen din noe av det du forteller her, etter at dere har blitt litt bedre kjent selvfølgelig. 

Endret av Athos2011
Lenke til kommentar

takker for svar. setter stor pris på det! henger det psykiske og fysiske virkelig så mye sammen altså...

har mista lysten på mye annet også, gjelder ikke bare sexlysten. Er utrolig vanskelig syns jeg, prøver å slappe av, tenke positivt, og så etter et par timer sjekke om det er blitt bedre, er vel ikke en så quickfix kanskje. 

ja har pratet mye om mitt forrige forhold, så det ikke da, men var sammen med en narsissistisk dame der faren er blitt utredet som psykopat av psykolog.. så ja, svært krevende forhold, brudd og mye plaget av henne i ettertid. ble sparket og slått, ignorert og snakka stygt til. selv på vår forlovelsesfest ble jeg ignorert av henne.

og når det endelig begynte å roe seg, havnet jeg på sykehus med knekt rygg,arm og finger etter en mc crash. samme helga som bestekompisen min tok livet av seg. alt i livet mitt går på høygir, fra første minutt på morgenen, til arbeid, skyndte seg å handle, selv om jeg har all verdens med tid. 

noen gode råd til hvordan få ting på rett kjøl igjen, så ting begynner å fungere igjen og div lyster blir lystbetonte igjen?

Lenke til kommentar

Hvis du får reisning på egenhånd, pun not intended, så er jeg enig med de som sier det trolig er relatert til stress, noe psykisk. Ingenting som tyder på at det er noe fysisk galt med deg.

Jeg ville ha snakket med fastlegen, det tar dessverre lang tid å få en time hos en offentlig psykolog, men det høres ut som du trenger noen å prate med, med tanke på alt du har vært igjennom.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Audi s4 q skrev (31 minutter siden):

takker for svar. setter stor pris på det! henger det psykiske og fysiske virkelig så mye sammen altså...

har mista lysten på mye annet også, gjelder ikke bare sexlysten. Er utrolig vanskelig syns jeg, prøver å slappe av, tenke positivt, og så etter et par timer sjekke om det er blitt bedre, er vel ikke en så quickfix kanskje. 

ja har pratet mye om mitt forrige forhold, så det ikke da, men var sammen med en narsissistisk dame der faren er blitt utredet som psykopat av psykolog.. så ja, svært krevende forhold, brudd og mye plaget av henne i ettertid. ble sparket og slått, ignorert og snakka stygt til. selv på vår forlovelsesfest ble jeg ignorert av henne.

og når det endelig begynte å roe seg, havnet jeg på sykehus med knekt rygg,arm og finger etter en mc crash. samme helga som bestekompisen min tok livet av seg. alt i livet mitt går på høygir, fra første minutt på morgenen, til arbeid, skyndte seg å handle, selv om jeg har all verdens med tid. 

noen gode råd til hvordan få ting på rett kjøl igjen, så ting begynner å fungere igjen og div lyster blir lystbetonte igjen?

Her var det mye vondt å lese og mange røde flagg. Mitt råd er: Slow down! Ellers blir det verre. Her et godt ord på det (jeg tror) du opplever:

 

1.jpg

Lenke til kommentar

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver TS. Jeg anbefaler deg å prate med kjæresten din. Det er ikke en uvanlig bagasje å bære på det å ha «senskader» som påvirker intimiteten. For oss var det godt for begge to å være åpne om det. Og det har blitt mye bedre, muligens fordi vi ikke har stresset med det. Av og til er det vanskelig fortsatt men vi kan leke og være intime på flere måter enn stivt lem. Det er ikke dumt å ta en prat med legen også men førwt og fremst tenker jeg det er viktig at du deler dette med partneren din. Det ordner seg. Lykke til!

Lenke til kommentar

Helt enig, med de fleste her. Prat med fastlegen din og del det du sliter med med din nåværende kjæreste. For meg virker det sånn om det handler mer om angst og trauma enn stress. Det viktigste er å snakke om det du sliter med de du faktisk kan stole på om problemet ditt TS.

Dere andre, TS nevnte aldri om hvor mange arbeids timer han har løpe av en dag og hvor mange jobb han har. 🤔

Uansett, håper jeg at det ordner seg for TS. Lykke til.

Lenke til kommentar
Gjest 5f233...adc

Slik har jeg hatt det i snart 10 år. Ikke interessert i noe som helst, tenner ikke på noe og kroppen vil stort sett bare legge seg å sove så fort den får muligheten. Det har ødelagt livet mitt fullstendig. Fraværet av sterke følelser gjør meg likevel overraskende emosjonelt stabil så aldri tenkt på å ta selvmord eller noe. Men herregud som livet suger. Virkelig.

Anonymous poster hash: 5f233...adc

Lenke til kommentar
Gjest 5f233...adc skrev (3 timer siden):

Slik har jeg hatt det i snart 10 år. Ikke interessert i noe som helst, tenner ikke på noe og kroppen vil stort sett bare legge seg å sove så fort den får muligheten. Det har ødelagt livet mitt fullstendig. Fraværet av sterke følelser gjør meg likevel overraskende emosjonelt stabil så aldri tenkt på å ta selvmord eller noe. Men herregud som livet suger. Virkelig.

Anonymous poster hash: 5f233...adc

Høres ikke ut som noe godt liv. Kanskje du mangler noen mineraler eller vitaminer? Mangel på B12, jern, jod eller magnesium kan gjøre at nervesystemet ikke funker som det skal, og man blir trøtt og likegyldig. Tenk hvis det er så basic, at du trenger litt påfyll av noe? Ta en blodprøve hos legen.

Lenke til kommentar
Gjest 5f233...adc

Jeg opplever ikke at jeg er spesielt kritisk eller noe annet mot meg selv eller andre. Men jeg hadde en forferdelig ungdomstid som tok knekken på det meste av følelser og mellommenneskelig nærhet.

Har ikke noen avvik på blodprøver, dessverre.

Anonymous poster hash: 5f233...adc

Lenke til kommentar
nacario skrev (6 timer siden):

Uten å kjenne til alle omstendighetene, men d r engang sånn at man skal elske seg selv for å kunne gi.

Dette uttrykket tror jeg ikke man bør ta for bokstavelig, siden det er nokså vanlig å gi til andre uten å elske seg selv. Det er selvsagt ikke ideelt – man har det nok bedre om man både elsker seg selv og gir til andre – men hvis alternativet er å hverken elske seg selv eller gi til andre, så er det jo bedre. Det kan dessuten være lettere å bli glad i seg selv igjen om man merker at man gir andre glede først.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...