Hva trenger vi banker for i dag?

[oppat]

Jeg vil starte en diskusjon rundt hva vi trenger banker for i dagens samfunn.

 

Det virker for meg som bankene til stor grad er en del av Staten i dag og at en sammenslåing ville vært langt billigere og mer effektiv enn det vi har i dag.

Håndtering av risiko

Tradisjonelt har banker håndtert jobben det er å vurdere risiko ved utlån av penger.  Den aller største delen av bankenes utlån er i form av boliglån og innenfor dette segmentet vil jeg påstå at det ikke lenger er noe håndtverk igjen i det bankene gjør.

Utlånsforskriften begrenser bankenes mulighet til å ta risiko i boliglånsmarkedet enormt.  Det Staten gjør gjennom utlånsforskriften er å tvinge bankene til å ta ekstremt lite risiko i boliglånsmarkedet, noe som igjen gjør at i prinsipp alle som søker om lån kan håndteres automatisk.

https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/finansmarkedene/utlansforskriften/id2791101/

Argumentasjonen min er at når Staten går inn og detaljstyrer hvem som kan få lån og hvor mye lån de kan få, så tar de samtidig bort berettigelsen til hele banksystemet.

Banker er ikke normale selskaper, men ekstremt priviligerte selskaper med tette bånd til Staten.  Med detaljstyring på et nivå som mer eller mindre eliminerer bankenes tap innenfor boliglån, er det ikke på tide å fjerne eller drastisk redusere størrelsen på våre banker?

Etter utlånsforskriften kan bankene kun håndtere 8-10% av kundene etter normal bankpraksis.  Et alternativ ville vært at Staten direkte lånte ut penger til de 90-92% av kundene som kan få innvilget lån mer eller mindre automatisk, mens bankene kunne håndtere resten av kundemassen.

Utlånsforskriften er midlertidig, men trenden er klar mot mer statlig styring av utlånsregler: "Boligforsker ber myndighetene garantere for unges egenkapital"

 

Banker er ineffektive

Banker er ekstremt inneffektive.  De driver stort sett kun med håndtering av pålegg fra Staten.  Som vist i forrige avsnitt er neste ingen del av bankens utlånsvirksomhet relatert til tradisjonell risikovurdering.  Det at banker vil håndtere utlån billigere enn Skatteetaten er ekstremt usannsynlig.  Vi ser på noen enkle effektiviseringer under.

 

Produktet boliglån er ikke mulig å konkurrere på i dag

Banker i dag er som telefonselskaper.  De prøver å skape fiktive forskjeller mellom seg når produktet de selger - boliglån, er så strengt regulert at det ikke finnes mulighet for å konkurrere annet enn rundt kapitalstrukturen i bankene.

DNB har den mest effektive kapitalstrukturen i Norge og tjener derfor mest penger på boliglån.  Ingen andre banker kan konkurrere på dette.

Men hele denne "konkurransefordelen" er basert på det man kaller rent seeking.  Det er DNBs spesielle forhold til sentralbanken og politikk som gir dem denne fordelen.  Dvs det er implisitt korrupsjon i det politiske systemet, ikke noen fordel de gir til kundene.

Produktet "boliglån" er helt standardisert gjennom utlånsforskriften i dag.  Eksakt hvor mye du får i lån, hvem som får lån, og hvor lenge du får lånet.  Renten kan bankene konkurrere om, men dette er som sagt en fiktiv konkurranse som ikke har noe med bankenes normale funksjon å gjøre - risikovurdering.

 

Boliglån er risikofrie

Selv om bankene på papiret har risiko på boliglån så vet vi at dette er fiktivt.  I finanskrasjen i 2009 satt bankene med boliglån som effektivt sett ville satt bankene konkurs.  Det som da skjedde var magisk.  Sentralbanken som normalt bare aksepterer statsobligasjoner og lignende som sikkerhet for lån, aksepterte plutselig boliglånsobligasjoner sikret basert på boliglån som sikkerhet.

https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/Historie/Oversikt-over-hvilke-tiltak-Norges-Bank-har-iverksatt/Bytteordningen/

Detaljene finnes ikke på Norges Bank sine hjemmesider, men google fant dem her:

https://ypfsresourcelibrary.blob.core.windows.net/fcic/YPFS/third_circular.pdf
 

Merk hva som ble tillatt å bytte: Obligasjoner med fortrinnsrett i norske lån sikret med pant i bolig mv. (bolighypotek-lån, jf.
finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav a).
Obligasjoner med fortrinnsrett i norske lån sikret ved pant i annen fast eiendom i Norge (norske eiendomshypoteklån), jf.
samme lov § 2-28 første ledd bokstav b), dersom det foreligger en plan for gjennomføring av kredittvurdering med sikte
på en god rating

Dette førte til at bankene kunne utstede obligasjoner basert på sine låneporteføljer, gi obligasjonene til Sentralbanken og i bytte få friske penger.  En hvitvasking av dårlig likviditet mot bra likviditet.  Det fungerte og eliminerte all risiko for boliglån for bankene med et pennestrøk.

Poenget er at det er bevist at bankene ikke tar noen risiko på boligutlån og det er derfor Staten også bruker utlånsforskriften for å styre bankene.  De vet at bankene aldrig kommer til å ta ansvar for den potensielle risiko de påtar seg, derfor er det like greit å rett ut bestemme eksakt hvilken risiko de får ta, samt at alle banker tar eksakt samme risiko.

Det at bankene kan styre over 8-10% av utlånsporteføljen kan sees på som "plausible denial" - dvs at man kan peke på noen mennesker i bankvesenet som fortsatt sitter og gjør vurderinger innenfor boliglånsmarkedet.

 

Potensial for effektivisering

 

Det at bankene reelt sett kun håndterer 10% av boliglånsmarkedet, mens de for 90% av markedet ikke gjør annet enn papirarbeid for Staten, er et problem.  Problemet består i at bankene tar 1-2% prosentenheter profitt på sine utlån og dette er en klam hånd over befolkningen i Norge.  Vi kan anta at dette systemet reduserer befolkningens levestandard med rundt regnet 20kNOK per inbygger per år.  Dette er summer som kan sammenlignes med den totale private pensjonssparingen i Norge.

Disse lånene kunne helt automatisk og veldig billig vært håndtert av Skatteetaten som har eksakt samme underlagsdata som bankene har i dag.  Skatteetaten kan også enkelt implementere utlånsforskriftens trivielle formler for beregning av lån.

Bankene tar i dag inn ca 270mrd kroner i renteinntekter per år.  En omstrukturering til Skattetaten skulle lett spart 100mrd kroner. 

Dette er ekstremt mye penger og nok til at noe slikt burde stå på dagsorden.

 

Effekter på innlån og betalingsformidling

Sentralbanken ønsker sterke banker i Norge, men dette må kunne håndteres på andre måter.

Bankenes betalingssystemer påvirkes ikke av deres balanse, så vanlige folks banktjenester som betaling av regninger o.l. blir ikke påvirket av en slik restrukturering.

 

Det jeg vil diskutere i denne tråden er om 90% av bankenes balanse er unødvendig, hva poenget med moderne banker er når de er så styrt mhp risiko, om direkte utlån fra Skatteetaten eller sentralbanken har negative konsekvenser, og om det er rimelig for oss å betale så mye for et bankvesen som ikke gjør noe?

Endret 24. januar 2022 av oppat
link til hvitvasking/bytteordningen som ble innført i 2009