Ladebrikker er enkle å klone og misbruke, mener ekspert: – Burde vært forbudt

[Mind The Gap]

 

14 minutes ago, Snowleopard said:

jeg betaler ikke den krona, da dette ikke trekkes meg

Dette er ufattelig naivt.
Du betaler hver eneste gang.
Enten i form av gebyrer, høyere lånerente eller lavere innskuddsrente.

Jeg ser at vi begge benytter SBanken.
Du har sikkert lagt merke til at de i den senere tid default foreslår at man skal få tilsendt kode på sms, fremfor å benytte BankID?
Det er det en god grunn til, fordi SBanken får reduserte kostnader hvis du benytter førstnevnte.
Det vil komme deg tilgode i form av gunstigere betingelser ellers.

 

14 minutes ago, Snowleopard said:

Månedsavgiften min for mobilavtalen er den samme om jeg benytter en bank som tar gebyr,

Dette gebyret har ikke noe med banken å gjøre.
Her er det rett og slett teleoperatøren som i første omgang må absorbere kostnadene for bruk av BankID sms.
Følgelig må de heve månedsavgiften, for å dekke inn denne kostnaden.

Som sagt, det er ingenting som er gratis i finansverden.

 

PS!
Hvis du benytter Visa/Mastercard/Vipps i butikk, tror du også dette ikke har noen kostnad for deg?

Endret 25. januar 2022 av Mind The Gap

[Mind The Gap]

31 minutes ago, 6RCURCGB said:

Kontanter er den aller dyreste betalingsformen for samfunnet...

https://www.norges-bank.no/tema/finansiell-stabilitet/digitale-sentralbankpenger/

Jeg forsøkte å lese gjennom artikkelen, men det er ingenting som prissetter kontanttjenester der(?)

For bedriftene er utvilsomt kontanter den aller rimeligste oppgjørsformen.

For bankene ser det ganske annerledes ut.
De er negative til kontanter først og fremst fordi de ikke har anledning til å gebyrbelegge betalingstjenester på samme vis.
Normalgebyret for bruk av Visa/Mastercard/Vipps ligger på omkring 3%
(der er mulig å få redusert denne satsen ved høy omsetning).
I tillegg må bedriftene vente inntil 45 dager før de får oppgjør.

Ved en omsetning på f.eks. 1 mill med denne oppgjørsformen, vil bedriften betale 30.000,- i rene gebyrer
(det er en rekke ekstra tillegg her, bl.a. terminalutgifter, men jeg holder det utenfor her).
Du innser at kontantbehandling ikke er i nærheten av dette utgiftsnivået?

Endret 25. januar 2022 av Mind The Gap

[6RCURCGB]

9 minutes ago, Mind The Gap said:

Du innser at kontantbehandling ikke er i nærheten av dette utgiftsnivået?

Det er samfunnskostnadene jeg tenker på. Som du påpeker, alle betaler for dette...

https://www.norges-bank.no/contentassets/c6ed2ec861034f47afb5ea233363a5d3/norges_bank_memo_5_2014.pdf?v=03/09/2017123516&ft=.pdf

Endret 25. januar 2022 av 6RCURCGB
URL

[Jens Kr. Kirkebø]

Mind The Gap skrev (3 timer siden):

Tenker du at slik IP klassifisering er uoppnåelig?
Heldigvis er alle ladepumper vi benytter i dag trolig IP67.
Men du trenger som sagt ikke antallet du skriver, det vil være nok med én multi-betalingsterminal pr 10. pumpe.
Minst.

Hvor finner man forresten disse?
Altså mer enn 100 pumper på ett sted.
 

Ikke uoppnåelig men det gjør kortterminalene svært mye dyrere. 

Du vil ha 4-5 kortterminaler for 44 ladere? Så man skal styre med å finne ut hvilken terminal som passer til hvilken hurtiglader, eller tenker du at alle skal fungere for alle, slik at man må taste inn nummeret for laderen man skal bruke? 

Det blir fort et stykke å gå da, ikke så morsomt når det regner. Minnene går tilbake til tiden der man måtte bruke automater på P-plasser.

Mer enn 100 sakteladere på ett sted finner du mange steder. Oslo Lufthavn er en av de. Parkeringsgarasjer ved store arbeidsplasser, større borettslag osv.

Endret 25. januar 2022 av Jens Kr. Kirkebø

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Plukke opp telefonen og lommeboka tar vel omtrent like lang tid? Flippe opp lokket tar vel også omtrent like kort tid. Med en enkel lineær håndbevegelse drar man opp kortet. En telefon satt opp på riktig måte krever en noe mer komplisert håndbevegelse for å åpne skjermlåsen, så allerede der henger telefonen etter. Så skal man bla fram til riktig app og da er man allerede ferdig med å hoovre kortet over betalingsterminalen og kvitteringa på vei ut. Så skal man trykke seg videre i appen osv, mens kortbrukeren allerede er på vei ut i bilen for å sette seg og kjøre av gårde. Mobil-fantasten må nok se seg forbikjørt.

Nei, det bruker jeg ikke. Har ikke apper da jeg ikke godtar vilkårene. Jeg tenkte det var underforstått at digitale kvitteringer forutsetter at personopplysninger ikke legges ut for salg og spionasje. Får jeg spørsmål om "medlemskap" hos elektroforretnigner for eksempel så kan jeg som regel velge mellom et enkelt "nei" eller en EULA som er så lang som et vodt år og neppe kommer til å bli godtatt når jeg først får plyd meg gjennom den. Derfor blir ofte det enkle svaret.

Jeg har ikke flipptelefon lengre så det er ikke noe lokk å flippe opp

Skjermlås er et kjapt trykk på skjermen etterfulgt av sveip opp. Tar vel et sekund eller så. Appen ligger på hovedskjermen så det er ingen blaing nødvendig, kun to trykk (må inn i riktig gruppe). Åpne app tar vel et sekund til og et ekstra sekund for å få opp siden med QR-kode. 

Du trenger ikke app eller noen form for medlemsskap for å få kvittering på epost hos Elkjøp. Men du må oppgi navn, adresse, mobilnummer og epost-adresse så de får lagt deg inn som kunde. 

[Jens Kr. Kirkebø]

Mind The Gap skrev (2 timer siden):

Det er jo nettopp en av grunnene til at vi diskuterer andre betalingsformer enn Tesla og Fortum tilbyr med sine løsninger.
Både BankAxept og kontanter vi gi vesentlig mindre "float".

Nå vet ikke jeg hvilke betalingsformer disse tilbyr til sammen, men begge tar betalt via kredittkort for meg i hvert fall. Jeg får ingen fakturaer som må betales. Innimellom kommer det en oversikt på epost over ladingene (kall det gjerne en kvittering) men den skal ikke betales.  

[Jens Kr. Kirkebø]

6RCURCGB skrev (26 minutter siden):

Det er samfunnskostnadene jeg tenker på. Som du påpeker, alle betaler for dette...

https://www.norges-bank.no/contentassets/c6ed2ec861034f47afb5ea233363a5d3/norges_bank_memo_5_2014.pdf?v=03/09/2017123516&ft=.pdf

Her er nok ikke de samfunnsøkonomiske kostnadene med svarte penger medregnet, og som kjent er det i hovedsak noe som må belastes kontanter. 

[WiiBoy]

2 hours ago, Mind The Gap said:

 

There is not such thing as a free lunch, særlig ikke i finansverdenen.

 

Bortsett fra å ha ansatte som kjører rundt til 2’500 betalingspunkter, spredt over hele Norge, for å plukke opp kontanter, telle de og sette de inn i banken en gang i uken da. Det er jo gratis som du har poengtert før.

[OlaML]

5 hours ago, Per Magus said:

Det virker definitivt slik.

Hvorfor det? Bare fordi jeg nevnte at kortterminaler koster mer enn å ta betalt via backend? Ta deg en bolle.

[WiiBoy]

3 hours ago, Mind The Gap said:

For bedriftene er utvilsomt kontanter den aller rimeligste oppgjørsformen.

...

Ved en omsetning på f.eks. 1 mill med denne oppgjørsformen, vil bedriften betale 30.000,- i rene gebyrer
(det er en rekke ekstra tillegg her, bl.a. terminalutgifter, men jeg holder det utenfor her).
Du innser at kontantbehandling ikke er i nærheten av dette utgiftsnivået?

La oss ta eksemplet med 1 million.

Dersom vi fordeler det tilfeldig mellom valørene, så blir det fort 4'800 mynter og sedler.

Dette må telles når du tar i mot fra kunde, det må telles når du gjør oppgjøret ditt, oppgjøret må verifiseres( altså telles på nytt), de må oppbevares, de må fraktes++  

I tillegg så er sannsynligheten for svinn mye større med kontanter, kontantbeholdningen må forsikres mot ran, den må sikres mot ran,++

I tillegg vil du at disse kontantene skal samles inn fra flere tusen forskjellige steder i landet. Dette er en stor jobb, som igjen koster mye å lønne.

 

[6RCURCGB]

3 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Her er nok ikke de samfunnsøkonomiske kostnadene med svarte penger medregnet, og som kjent er det i hovedsak noe som må belastes kontanter. 

Man kan ikke ta det med i enhetskostnad. Svarte penger er ikke kun kontanter, korrupsjon og hvitvasking i form av fiktiv fakturering osv. foregår med elektroniske penger. Hva kriminell aktivitet koster samfunnet kan man bare spekulere i men å belaste de kostnadene til en tilfeldig utvalgt transaksjonsform (som også er den eneste lovpålagte) blir litt merkelig.

[Kahuna]

Mind The Gap skrev (16 timer siden):

Scenariet du beskriver kan gjelde f.eks. nettkjøp.
Samtidig er det ingenting som hindrer en fra å fysisk reise til forhandleren, hvis man ønsker å gjøre opp for seg direkte.

Da er det ikke lenger kontantkjøp, det er kredittkjøp.

Eventuelt så kan vi si at det ikke lenger er netthandel, siden du da velger å dra til en fysisk butilkk.

Mind The Gap skrev (16 timer siden):

Men forhandleren har da uansett forholdt seg til Sentralbankloven, ved å tilby oppgjør i kontanter.

Du bør virkelig lese den loven på nytt. Ta gjerne med de juridiske diskusjonene rundt den også. Dessuten må du huske på at Sentralbankloven ikke er skrevet ned på en stentavle av Guds Finger. Den kan når som helst endres av stortinget eller presiseres av Norges Bank eller Finansdepartementet via forskrift.

[Kahuna]

Mind The Gap skrev (16 timer siden):

Ved ukentlig servicebesøk vil det aldri bli lagret slike summer ved en ladestasjon.
Skulle det mot formodning gjøre det, kan betalingsautomaten varsle forhandler om at et servicebesøk er nødvendig, hvis beholdningen overstiger et nærmere angitt beløp.

Les på nytt før du kommenterer. Jeg sa aldri at det ligger hundretusenvis i kontanter der, jeg sa at det kan bli utført *skade* for hundretusener når en kjeltring skal forsøke å komme til småbeløpene som ligger lagret der.

[Leiern]

Fordi det meste angående EL bil er komplisert (og nei jeg er ikke motstander av EL bil i det hele tatt)

[Leiern]

Så spot on Godt skrevet

[Leiern]

95, 98 og diesel. Meget enkelt da det står i tanklokket hva du skal fylle om du er nybegynner. Ikke gjør dette til et latterlig forsvar av et system folk vil betale med bankkort/kredittkort.

[Leiern]

Du gir deg ikke det skal jeg gi deg

[Roger Dyrøy]

Som Sintef-forskeren gitt ut i media da hun advarte mot AMS;

"Funksjonalitet går som regel forran sikkerhet"

Hva har forandret seg?