Høyre peker på ti vernede vassdrag hvor utbygging kan bli aktuelt

[Simen1]

Akkurat som skogbranner? - som forvsvar for nedbrenning av Amazonas?

Fortell gjerne mer om det eller link en dokumentar eller forskning om det, så det blir lettere å skjønne.

[Kun-skaper]

Dumme mennesker og flom/katastrofer.

En får som fortjent når en verden over stjeler av elvas naturlige behov for plass. Innsnevrer elveløp til fordel for byggeland, - god bedring er vel det beste en kan si

[NERVI]

Simen1 skrev (59 minutter siden):

De understreket at utbyggingen skulle gjøres skånsomt. Oppheving av vernetiltak må selvsagt også konsekvensutredes og det vil nok sette stopper for noen av de 10 forslagene. Samme prosess som for landvind. Utredninger tar selvsagt mange andre hensyn enn bare synlighet.

Kullkraftverkene står der allerede så noen av de er bare å fyre opp igjen. Bygging av ny annerledes kraftproduksjon tar gjerne noen år. Forprosjekt, sikre investering, søknadsprosess, tomtekjøp, planlegging, bygging, oppstart.

Disse vassdragene ER vurdert, og det innebærer at  "skånsom" utbygging ikke vil bidra verken med flomvern eller kraftmengder av betydning.

[Simen1]

NERVI skrev (1 minutt siden):

Disse vassdragene ER vurdert, og det innebærer at  "skånsom" utbygging ikke vil bidra verken med flomvern eller kraftmengder av betydning.

Vurderingene ble gjort for ~40 år siden og vil ikke nødvendigvis ha hverken samme biologiske forutsetninger* i dag, eller samme konsekvens av tekniske inngrep, eller vurderes utbygd på samme måte**. Jeg synes det er helt greit å ta en revurdering etter nesten et halvt århundre. Sannsynligvis vil noen av disse forbli vernet.

* Noen vassdrag kan blitt ødelagt av parasitter eller andre laksesykdommer og dermed ikke ha samme behov for vern nå.

** Et eksempel er laksetrapper som avhjelpende tiltak for villaksestammer, noe som kanskje ikke ble vurdert før i tida.

[NERVI]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Vurderingene ble gjort for ~40 år siden og vil ikke nødvendigvis ha hverken samme biologiske forutsetninger* i dag, eller samme konsekvens av tekniske inngrep, eller vurderes utbygd på samme måte**. Jeg synes det er helt greit å ta en revurdering etter nesten et halvt århundre. Sannsynligvis vil noen av disse forbli vernet.

* Noen vassdrag kan blitt ødelagt av parasitter eller andre laksesykdommer og dermed ikke ha samme behov for vern nå.

** Et eksempel er laksetrapper som avhjelpende tiltak for villaksestammer, noe som kanskje ikke ble vurdert før i tida.

Hvis vi holder oss til saken, så var kompetansen som vurderte dette for "et halvt århundre" siden solid. Utbyggingspresset var ligeså stort, fra staten selv.

Og i dag er verneverdien som sagt langt høyere enn den gang, og maskinteknologien  har økt virkningsgraden kun få procent. Kostnadene har imidlertid økt formidabelt på grunn av mangel på fagfolk.

Nei, dette er en flopp fra politikere. Det har heldigvis NVE sagt fra om; svært lite kraft å hente, men mye skrik er eneste utfall.

Energiøkonomisering er en svært lavthengende frukt, og her er potensialet 10 talls ganger høyere, og saksbehandling / "byggetid" er kun en brøkdel. I tillegg øker man bolig- og bokvaliteten til 100-tusenvis av mennesker! Man må bruke fornuften!

 

 

Endret 21. januar 2022 av NERVI

[Dubious]

Vi hadde ikke bruk for strømmen for 40 år siden, så derfor ble de vernet.

[Samms]

On 1/20/2022 at 6:20 PM, N8591NB4 said:

Bare å bygge ut. Demninger integreres i landskapene og gror igjen med ny vegetasjon. Kraftverket er inne i fjellet. De fleste kraftverk kjører man rett forbi uten å legge merke til dem. Flomskader røsker opp elvebredder og tar med seg både natur og dyrket mark samt hus og veier. Forurenser mye mer for bunnfauna i elver og stryk. Også indirekte med alle reparasjoner og bygging av sinnrike flomvern som blir unødvendige når vannet reguleres. Blir ikke mindre flom fremover. så her er det vinn-vinn-vinn på både klima lokalmiljø/fauna, flomskade og bedre økonomi.

Forklar meg korleis du får dette til med Mjøsa.

Ok skjult tunnel til Vika (Oslo) går vel greit, men så var det kraftproduksjon utanom flaumtoppane.  Ein liten demning slik at Mjøsa kan regulerast femti meter meir enn i dag har kanskje nokon konsekvenser i byane langs Mjøsa.😉

Endret 21. januar 2022 av Samms

[NERVI]

Dubious skrev (26 minutter siden):

Vi hadde ikke bruk for strømmen for 40 år siden, så derfor ble de vernet.

For 40 år siden spådde NVE kraftunderskudd i 1995. Det var er press for utbygging da også.

 

[Samms]

18 minutes ago, Dubious said:

Vi hadde ikke bruk for strømmen for 40 år siden, så derfor ble de vernet.

Vel, det kan være fleire grunnar, kost/nytte og behov for straum var ein ting. Fire av vassdraga på lista kjenner eg litt,  tre av dei går ikkje å bygge ut og få noko særleg med straum ut av utan å måtte flytte ein god del folk, flytte ein større tettstad og leggje om eruropaveg, riksveg og kanskje jernbane. Det blir som ein annan debatant foreslo å bygge 100 meter høg demning i Hunderfossen. Det blir ein del straum av det, men konsekvensen med flytting av folk og infrastruktur blir stor.

Det å bygge ut Flåmsvasdraget kolliderer med turistindustrien så der kolliderer utbygging med andre næringsinteresser i tillegg til vern.

[farnol]

2 hours ago, Simen1 said:

"tidvise flomvannføringer er viktig for både naturmangfold .." - dette kan også være satire.

Jeg sitere direkte fra NVEs rapport om avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: 

"De fleste sterkt regulerte elver opplever en tilslamming av bunnsubstrat dersom vannføringsregimet endres til en konstant pålagt minstevannføring. Dette gjelder i høy grad elver med bresmeltevann og elver uten innsjøer langs vannstrengen, der man har en kontinuerlig tilførsel av finstoff i suspensjon. Det er redusert hyppighet eller nær totalt fravær av store flommer som tillater at finstoffet deponeres i bakevjer og partier med svært lave vannhastigheter. Den tidligere uregulerte vannføringen har medført en periodevis deponering og utspyling av finstoff, sand og små steiner under storflommer, og som regel har bunnsubstrat formet et armert stein- og gruslag tilpasset det naturlige vannføringsregimet. Når flommene reduseres i omfang og varighet eller uteblir i perioder gjennom mange år, er tilslamming og deretter begroing den mest vanlige konsekvens av en stor regulering oppstrøms." 

Denne tilslammingen og begroingen kan være helt ødeleggende for gyteplasser for både ørret, laks og harr. 

[Sjørøver]

Hvorfor får kysten all dritten? Har fått og får nok flere vindmøller. Nå skal vi også miste enda mer vakker natur. Og sll kraften skal eksporteres til NO1.

[Dubious]

Finnes ikke noe fint på kysten.
Altså når man ser mot havet.

[Simen1]

farnol skrev (17 timer siden):

Jeg sitere direkte fra NVEs rapport om avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: 

Ok, regner uansett med at de tar med sånne vurderinger i konsekvensutredningene av kandidatene til av-verning.

NERVI skrev (18 timer siden):

Energiøkonomisering er en svært lavthengende frukt, og her er potensialet 10 talls ganger høyere, og saksbehandling / "byggetid" er kun en brøkdel. I tillegg øker man bolig- og bokvaliteten til 100-tusenvis av mennesker! Man må bruke fornuften!

Ja takk begge deler!

 

[oysteink]

Frobe skrev (På 20.1.2022 den 21.10):

Rart, ingen av disse forslagene er elver på Østlandet.

Ingen forslag om å legge hele Akerselva i rør for å få kortreist kraft?

I og med fraføring av vann i Maridalsvannet til vannverket, er 2/3 av naturlig vannføring i Akerselva allerde borte. Det resterende fra denne "bekken" gir ikke mye kraft.

[Geir Ove Olsen]

Utrolig og meningsløst å basere det grønne skiftet og vår higen etter energi på å bare fortsette å angripe naturen og uerstattelige verdier. Dette viser at enkelte totalt mangler gangsyn og ikke vil ta innover seg at vi står midt i en klima- og naturkrise.

[Dubious]

Geir Ove Olsen skrev (42 minutter siden):

vi står midt i en klima- og naturkrise.

Fordi vi mangler strøm og fyrer med kull etc.
Mange flere fyrer med ved i vinter på grunn av høye strømpriser.

[Solas]

Simen1 skrev (22 timer siden):

Akkurat som skogbranner? - som forvsvar for nedbrenning av Amazonas?

Fortell gjerne mer om det eller link en dokumentar eller forskning om det, så det blir lettere å skjønne.

Skogbranner? Hæ?

Farnol viste over til NVE-rapport 10/2012 «Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag». Her gis det gode oppsummeringer av eksisterende kunnskap om miljøproblemer og utfordringer knyttet til regulerte vassdrag. Rapporten er skrevet på lettfattelig norsk, slik at også de som mangler helt grunnleggende kunnskaper om hydrologi og vassdragsøkologi (slik du tydeligvis gjør), kan oppfatte i hvert fall noe av innholdet. Konklusjonene (se f. eks. punkt 4.2) er ikke til å misforstå:

«Av nyere dato er imidlertid erkjennelsen om at vannføringsvariasjon og ekstreme hendelser kan være vel så viktig både i tid og rom (Halleraker & Harby 2006). Det sier seg selv at en stor fisk på vandring trenger mer vann enn en liten passiv og stasjonær fisk. Forskjellig minstevannføring til ulike årstider ligger inne i konsesjonen for mange regulerte vassdrag, noe som bedre gjenspeiler vassdragets naturlige vannføring. Allikevel anerkjennes det at et vassdrags naturlige flora og fauna (økologi) i mange tilfeller er avhengig av større forandringer i vannføring enn det som tradisjonelt har blitt sluppet. Større flommer initierer i mange tilfeller fiskevandringer hos flere arter både oppover og nedover elva (Jonsson 1991, Kraabøl etc.). Flommer kan også i mange tilfeller føre til opprenskning av planter og moser som ellers kan danne tette bestander med resulterende lavt artsmangfold. Mangel av flommer kan også føre til økt sedimentering, noe som videre kan gi grunnlag for en annen flora og bunndyrfauna og også til redusert vanngjennomstrømning i sedimentene med mindre oksygentilførsel til fiskerogn som ligger i grusen.»

Endret 22. januar 2022 av Solas