Simen1 Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 esfets skrev (21 timer siden): Hvis vi i praksis skal fortsette med dagens samfunn i Norge, må vi enten 1. Kutte ut strømeksport 2. Kutte ut strømprisimport En til kommentar på det samme. Punkt 1. betyr at vi må dumpe 10~20 TWh i sjøen årlig. Det er totalt urealistisk. Jeg vil heller si alternativene er slik: 2. Kutte prisimporten på strøm 3. Fortsette prisimport, men kompensere dette på et vis. 4. Fortsette prisimport, men droppe kompenserende tiltak. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 J-Å skrev (18 timer siden): Vi må altså ha inn mer vindkraft for å få prisene ned, til nytte både for pumpekraftverkene og forbrukerene. Og det kan antagelig ikke skje med å øke kapasiteten på kablene til kontinentet, for da vil det bli enda mer effektkjøring. Altså må vi bygge ut mer egen vindkraft, helst da havvind. Region NO3 har ganske mye vindkraft og elvekraft, så å få styrket stamnettet mellom NO3 og NO1/NO5 vil også hjelpe litt.. Veldig godt innlegg. Her må vi finregne på hva som lønner seg mest av å utvide kabelkapasiteten for å importere vindkraft eller bygge egne vindkraftverk. Vindkraft på land er et tveegget sverd, men jeg tror nok vi får en del mer av det etter hvert. Lenke til kommentar
TorHansen Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 (endret) J-Å skrev (42 minutter siden): Vel, vi har allerede flere pumpekraftverk i Norge, og de brukes på flere måter. Hvis ett magasin er i ferd med å renne over, så kan man "flytte" vann over til et annet magasin. Enkelte steder løfter man vann over en terskel, slik at det kan utnyttes i et eksisterende kraftverk. Ved Hunnevann pumpestasjon løfter man vann 13 m, og kan da utnytte det i et fall på 660m. Det er også slik at jo mer vindkraft som bygges ut, jo mer effektkjøring blir det behov for fra vannkraft. Hvert kraftverk trenger altså høyere toppeffekt. I noen tilfeller kan det gjøres med reversible turbiner, og da vil det være relativt små ekstrakostnader med å legge inn pumpemulighet. Eksempel, utsatt plan for Tonstad kraftverk. Til venste 320 MW turbin fra 1988. I midten 4 x160 MW fra 1968. Til høyre (gult) planlagte reversible pumpeturbiner på 2 x 480MW (kilde NRK): I artikkelen mente de nok ikke pumpekraftverk der en løfter en over en lav terskel for å få vesentlig mer vannfall. Det gir selvsagt en gevinst. En mente nok heller pumpekraftverk som pumper vann fra nedsiden av kraftverket tilbake i magasinet over. Sistnevnte er energisløsing. Så lenge vi til en hver tid er avhengig av drift på av vannkraftverk med magasiner for å forsyne løpende behov, har vi ikke behov for pumpekraftverk. All vindkraft får nemlig avsetning ved at en sparer vann i magasinene. Endret 19. januar 2022 av TorHansen Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 6 minutes ago, TorHansen said: All vindkraft får nemlig avsetning ved at en sparer vann i magasinene. Ja hvis det er slik så har du jo rett. Men bildet er mer nyansert. Noen kraftverk har liten turbinkapasitet, så de må kjøre store deler av året for å holde tritt med tilsiget. Noen har små magasiner. Noen elvekraftverk mangler nesten helt mulighet for å magasinere. Så det er ikke kun vindkraft som er uregulerbar. Det pumpes allerede en god del, spesielt om våren når snøsmelting, vind, høye temperaturer og helgedager faller sammen. 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 TorHansen skrev (17 minutter siden): I artikkelen mente de nok ikke pumpekraftverk der en løfter en over en lav terskel for å få vesentlig mer vannfall. Det gir selvsagt en gevinst. En mente nok heller pumpekraftverk som pumper vann fra nedsiden av kraftverket tilbake i magasinet over. Sistnevnte er energisløsing. Så lenge vi til en hver tid er avhengig av drift på av vannkraftverk med magasiner for å forsyne løpende behov, har vi ikke behov for pumpekraftverk. All vindkraft får nemlig avsetning ved at en sparer vann i magasinene. Pumpekraft er vel og bra, men medfører større tap og flere naturinngrep. Det er ingen hemmelighet at vi har kraftoverskudd om sommeren og at mye vann renner forbi kraftverkene om sommeren pga nåværende lønnsomhetskriterier og konsesjonsvilkår. Kraftmarkedet har havnet i ubalanse etter tilknytningen til Europa og norske forbrukere bærer plutselig byrden for politiske vedtak . Norsk energipolitikk er overmoden for en kritisk gjennomgang. Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 1 hour ago, Inspector said: Pumpekraft er vel og bra, men medfører større tap og flere naturinngrep. Det er ingen hemmelighet at vi har kraftoverskudd om sommeren og at mye vann renner forbi kraftverkene om sommeren pga nåværende lønnsomhetskriterier og konsesjonsvilkår. Hvis vann renner forbi kraftverkene om sommeren (uten at de går for fullt), så må det da være bedre å bruke den kraften til å pumpe opp magasiner, f.eks Blåsjø, som er et flerårsmagasin. Det innebærer jo ikke andre naturinngrep enn at vannstanden blir høyere i de regulerte innsjøene. Mange steder vil det være en positiv effekt Lenke til kommentar
Proton1 Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 23 hours ago, WiiBoy said: Det er ikke helt riktig. Tidevannkraft er forutsigbart og evigvarende. Klarer vi å utvinne det på en god måte, så er det fornybart evigvarende og produksjonskapasiteten kan omtrent forutses med sekunders presisjon lang tid frem. Termiskkraft er forutsigbart og evigvarende. Pr. nå er det ikke noe som kan gjøres over alt ettersom det krever spesielle forhold. Bølgekraft er evigvarende, men bare delvis uforutsigbar. Havvind er langt mer forutsigbar enn landvind. I tillegg så har du svært forutsigbare krefter i havstrømmene, men jeg er usikker på om det er utforsket i det hele tatt. Du har jo i prinsipp helt rett, men i virkelighetens verden tyder alt på at bare sol og vind har kapasitet til å fylle det globale tomrom som oppstår den dagen fossilalderen er over, med kjernekraft som en mulig outsider. Lenke til kommentar
BjornAre Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 Hvorfor ikke bruke vindmøller som drivkraft til pumpestasjoner, mekanisk direkte tilkoplet uten å gå via generator/motor med dertil effekttap ? Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 J-Å skrev (9 minutter siden): Hvis vann renner forbi kraftverkene om sommeren (uten at de går for fullt), så må det da være bedre å bruke den kraften til å pumpe opp magasiner, f.eks Blåsjø, som er et flerårsmagasin. Det innebærer jo ikke andre naturinngrep enn at vannstanden blir høyere i de regulerte innsjøene. Mange steder vil det være en positiv effekt Det er riktig, men mange kraftverk er ikke dimensjonert for sommervannføring pga lønnsomhetskriteriene og fordi man da disse ble bygget, kun forsynte et begrenset marked. Hvis disse hadde vært bygget med dagens priser, ville mange kraftverk sannsynligvis vært dimensjonert annerledes og som pumpekraftverk. Investeringer i kraftproduksjon er svært langsiktige og markedsmekanismer alene klarer ikke å svare på plutselige endringer. Det håper jeg at markedsliberalistene tar inn over seg…. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 BjornAre skrev (8 minutter siden): Hvorfor ikke bruke vindmøller som drivkraft til pumpestasjoner, mekanisk direkte tilkoplet uten å gå via generator/motor med dertil effekttap ? Da er vi inne på naturgitte forutsetninger som plassering av vindmøller ift magasiner, sugehøyde, trykkhøyde, kapasitet osv. Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 19. januar 2022 Del Skrevet 19. januar 2022 (endret) 1 hour ago, BjornAre said: Hvorfor ikke bruke vindmøller som drivkraft til pumpestasjoner, mekanisk direkte tilkoplet uten å gå via generator/motor med dertil effekttap ? Beklager å være negativ, men jeg tror det blir vanskelig. Et pumpekraftverk må opp i ca 1 GW for å monne. Det tilsvarer ca. 100 av de største vindmøllene, som da må parallellkobles mekanisk. Og de bør gjerne stå oppe på fjellet, mens pumpene må stå i nedeste ende av sjakten. Så det blir kompliserte girsystemer og lange akslinger. Endret 19. januar 2022 av J-Å 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå