Pumpekraft kan gi lavere strømpriser

[Redaksjonen.]

Pumpekraft kan gi lavere strømpriser

[KjeRogJør]

Dette forutsetter vel at dagens uheldige regime blir permanent.

Og at mulighetene til å få roet ned prisgalskapen svekkes.

Det forutsetter vel stor nok prisdifferanse (?)

Om dette kunne blitt benyttet som et batteri for overskuddskraft er en annen sak.

 

[duck]

neste sak:

Strøm og nettleie har økt i pris for å finansiere ombygging av kraftverk (og opprettholde utbytte til eiere)

[elysium74]

En mulig innretning kunne være å bruke de uforutsigbare vindkraftressursene til pumpingen. Høres i mitt hode enklere og deremed mere fornuftig ut enn mange andre energilagringsforslag som tar sikte på å utjevne produksjonen fra variabel fornybar (feks lade opp batterier, lage hydrogen etc).

[Simen1]

Vi har allerede stor kapasitet i virtuelle pumpekraftverk. Dvs. slå av turbiner for å spare på vannet i magasinene, i stedet for å produsere strøm ett sted bare for å pumpe den samme energien opp et annet sted. Økt effektkjøring har kun til hensikt å øke forsyningssikkerheten på de kaldeste vinterdagene og til å sikre eksportkapasiteten som er rundt 8 GW.

[Proton1]

Det er innlysende at fossilalderen i en ikke altfor fjern fremtid vil komme til en ende - enten fordi de begrensede lagrene av olje og gass er tømt, eller fordi klimaendringer tvinger oss. Uforutsigbar sol og vind er de eneste evigvarende energikilder, med kjernekraft i form av både fisjon og/eller fusjon som outsidere. Med fornybar energi trengs balansekraft i store mengder (ti-talls TWh) for at våre moderne samfunn skal fortsatt fungere. Balansekraft kan være i form av hydrogen, ammoniakk og selvsagt pumpekraft der hvor det er mulig - sannsynligvis alle tre. Vi må gjerne fortsette kranglingen om disse valgene i dag, for om 50 år har vi ikke noe valg.

[WiiBoy]

13 minutes ago, Proton1 said:

 Uforutsigbar sol og vind er de eneste evigvarende energikilder, med kjernekraft i form av både fisjon og/eller fusjon som outsidere. Med fornybar energi trengs balansekraft i store mengder (ti-talls TWh) for at våre moderne samfunn skal fortsatt fungere. 

Det er ikke helt riktig.

Tidevannkraft er forutsigbart og evigvarende. Klarer vi å utvinne det på en god måte, så er det fornybart evigvarende og produksjonskapasiteten kan omtrent forutses med sekunders presisjon lang tid frem.

Termiskkraft er forutsigbart og evigvarende. Pr. nå er det ikke noe som kan gjøres over alt ettersom det krever spesielle forhold.

Bølgekraft er evigvarende, men bare delvis uforutsigbar. 

Havvind er langt mer forutsigbar enn landvind.

I tillegg så har du svært forutsigbare krefter i havstrømmene, men jeg er usikker på om det er utforsket i det hele tatt.

[esfets]

Hvis vi i praksis skal fortsette med dagens samfunn i Norge, må vi enten

1. Kutte ut strømeksport

2. Kutte ut strømprisimport

Det å knytte seg til markedet for balansekraft i Europa er i utgangspunktet en god ide. Men det må bankes inn i skallene på Europarådet at det landet eller folkegruppen som bidrar med kraften, må få noe igjen for det, og skal ihvertfall ikke straffes! Skal det være slik at rasering av vår natur bare er noe vi må akseptere, SAMTIDIG som vi blir avkrevd ågerpriser? Nei.

RVE, ACER og resten av EU-arrangementene må vekk, eller reforhandles på en måte som gjør at de som stiller sin natur til disposisjon, faktisk blir kompensert for det. Og da er det mest naturlige at vi får beholde rimelig kraft lokalt i Norge, slik vi alltid har hatt.

 

[Andre Nyttårsdag]

Ett paradoks med pumpekraft er at for at det skal være økonomisk lønnsomt, så må kapasiteten være for liten til å påvirke strømprisen i særlig grad.

[WiiBoy]

1 hour ago, esfets said:

Men det må bankes inn i skallene på Europarådet at det landet eller folkegruppen som bidrar med kraften, må få noe igjen for det, og skal ihvertfall ikke straffes! Skal det være slik at rasering av vår natur bare er noe vi må akseptere, SAMTIDIG som vi blir avkrevd ågerpriser? Nei.

 

Det er jo vi selv som betaler «ågerpriser» til oss selv, så i utgangspunktet er det ikke problematisk. Problemet i dag er at det kom brått, og at fordelingen av de nye inntektene er uavklart.

Jeg synes for eksempel at staten tjener mer på strøm og mindre på eiendomsskatt kunne vært fornuftig. Jeg kan gjøre strømreduserende tiltak, men for å få ned eiendomsskatten må jeg la huset forfalle.

I dag vil til og med etterisolering og endel strømsparende tiltak øke verdien på boligen, og dermed øke eiendomsskatten.

[Egil Hjelmeland]

esfets skrev (1 time siden):

Hvis vi i praksis skal fortsette med dagens samfunn i Norge, må vi enten

1. Kutte ut strømeksport

2. Kutte ut strømprisimport

Det å knytte seg til markedet for balansekraft i Europa er i utgangspunktet en god ide. Men det må bankes inn i skallene på Europarådet at det landet eller folkegruppen som bidrar med kraften, må få noe igjen for det, og skal ihvertfall ikke straffes! Skal det være slik at rasering av vår natur bare er noe vi må akseptere, SAMTIDIG som vi blir avkrevd ågerpriser? Nei.

RVE, ACER og resten av EU-arrangementene må vekk, eller reforhandles på en måte som gjør at de som stiller sin natur til disposisjon, faktisk blir kompensert for det. Og da er det mest naturlige at vi får beholde rimelig kraft lokalt i Norge, slik vi alltid har hatt.

 

I den virkelige betaler EU og Storbritannia markedspris for kraften Norge eksporterer, og Norge får gode inntekter. Hverken EU eller ACER bestemmer hva vi skal bygge av kraftverk eller kabler hos oss. Om Norge fordeler inntektene fra kraftsalget på sine innbyggere eller ikke, er en sak for Norge. Det har ikke EU eller ACER noe ansvar for.

Endret 18. januar 2022 av Egil Hjelmeland

[J-Å]

3 hours ago, Simen1 said:

Vi har allerede stor kapasitet i virtuelle pumpekraftverk. Dvs. slå av turbiner for å spare på vannet i magasinene, i stedet for å produsere strøm ett sted bare for å pumpe den samme energien opp et annet sted. Økt effektkjøring har kun til hensikt å øke forsyningssikkerheten på de kaldeste vinterdagene og til å sikre eksportkapasiteten som er rundt 8 GW.

Det er mye riktig i det du sier der, men tradisjonelt har ikke kraftverk vært dimensjonert for prisoptimert effektkjøring. De har vært nødt til å kjøre for fullt ganske mange timer i året for at ikke magasinene skal renne over neste sesong. .

Pumping i seg selv vil jo gjøre at kraftverkene må gå i enda flere timer i året. Men det som opplagt vil skje er at effektkapasiteten til kraftverkene vil økes, slik at de kan tømme magasinene på kortere tid, når prisen er høy. Og da vil de ikke levere når prisen er lav.  Vi har allerede sett denne effekten forrige uke, da Sør-Norge ble liggende som en" øy" med høyere strømpris enn resten av Norden. 

Vi må altså ha inn mer vindkraft for å få prisene ned, til nytte både for pumpekraftverkene og forbrukerene.  Og det kan antagelig ikke skje med å øke kapasiteten på kablene til kontinentet, for da vil det bli enda mer effektkjøring. Altså må vi bygge ut mer egen vindkraft,  helst da havvind.  Region NO3 har ganske mye vindkraft og elvekraft, så å få styrket stamnettet mellom NO3 og NO1/NO5 vil også hjelpe litt.. 

 

Endret 18. januar 2022 av J-Å

[KjeRogJør]

Vi er vist mange som tror at diverse tiltak i kraftbransjen er nødvendig for å øke forsyningssikkerhet, avlaste nettet for effekttopper osv. det skulle være løsninger.

Spørs om vi venter på noe som ikke vil komme på en god stund. Det er selvfølgelig i noens interesse å holde de "velkjente og populære" problemene ved like, for å kunne dra samme kortet hver gang.

Hvorfor, jo for å tjene penger på en konstant krise.

Da kan man heller ikke bruke penger på å fjærne en krise, men heller finne andre "løsninger".

Vi ser jo hva nye målere og utenlandskabler

for tiden fører til, prisoppganger først og fremst.

Selv om det ble "solgt inn" som noe ganske annet.

Hva som vil skje om det satses større på i utgangspunktet smarte pumpekraftverk er uvist, men skal vi tippe det har med pris og gjøre...?

Hva med utjevning til høyere snittpriser også, bingo, der satt den.

Det blir neppe færre "kriser" før noen

er "mette" for å si det sånn.

Endret 18. januar 2022 av KjeRogJør

[KHM]

Det er en gal, gal verden vi lever i. Såkalte ikke vestlige land ler av oss. Baklengs inn i fattigdom vi forlot for 60 år siden

[hekomo]

KHM skrev (22 minutter siden):

Det er en gal, gal verden vi lever i. Såkalte ikke vestlige land ler av oss. Baklengs inn i fattigdom vi forlot for 60 år siden

OK?

[TorHansen]

elysium74 skrev (10 timer siden):

En mulig innretning kunne være å bruke de uforutsigbare vindkraftressursene til pumpingen. Høres i mitt hode enklere og deremed mere fornuftig ut enn mange andre energilagringsforslag som tar sikte på å utjevne produksjonen fra variabel fornybar (feks lade opp batterier, lage hydrogen etc).

Vi har så mye magasinert vannkraft og så lite vindkraft at vindkraftanleggene kan produsere det de kan, og så dekker de resterende behovene fra vannkraftmagasinene. Pumpekraftverk i Norge er kun en omvei og sløsing med energi.

Endret 18. januar 2022 av TorHansen

[elysium74]

Du har helt sikkert rett i det TorHansen,. Det er også lite trolig at en eneste kubikk vann vil bli pumpet med dagens strømpriser.

[J-Å]

9 hours ago, TorHansen said:

Pumpekraftverk i Norge er kun en omvei og sløsing med energi.

Vel, vi har allerede flere pumpekraftverk i Norge, og de brukes på flere måter. Hvis ett magasin er i ferd med å renne over, så kan man "flytte" vann over til et annet magasin.  Enkelte steder løfter man vann over en terskel, slik at det kan utnyttes i et eksisterende kraftverk.  Ved Hunnevann pumpestasjon løfter man vann 13 m, og kan da utnytte det i et fall på 660m.  

Det er også slik at jo mer vindkraft som bygges ut, jo mer effektkjøring blir det behov for fra vannkraft. Hvert kraftverk trenger altså høyere toppeffekt. I noen tilfeller kan det gjøres med reversible turbiner, og da vil det være relativt små ekstrakostnader med å legge inn pumpemulighet.

Eksempel, utsatt  plan for Tonstad kraftverk.  Til venste  320 MW turbin fra 1988. I midten 4 x160 MW fra 1968. Til høyre (gult) planlagte reversible pumpeturbiner på  2 x 480MW (kilde NRK):

 

[Simen1]

Proton1 skrev (21 timer siden):

Det er innlysende at fossilalderen i en ikke altfor fjern fremtid vil komme til en ende - enten fordi de begrensede lagrene av olje og gass er tømt, eller fordi klimaendringer tvinger oss. Uforutsigbar sol og vind er de eneste evigvarende energikilder, med kjernekraft i form av både fisjon og/eller fusjon som outsidere. Med fornybar energi trengs balansekraft i store mengder (ti-talls TWh) for at våre moderne samfunn skal fortsatt fungere. Balansekraft kan være i form av hydrogen, ammoniakk og selvsagt pumpekraft der hvor det er mulig - sannsynligvis alle tre. Vi må gjerne fortsette kranglingen om disse valgene i dag, for om 50 år har vi ikke noe valg.

Virtuell lagring aka regulert forbruk, vil også spille en mye større rolle i framtida. Allerede nå har det begynt å bli almenn interesse for løsninger som flytter forbruk i tid. Husbatter, smart styring av varmtvannstanker, lading av elbiler etter strømpris osv. Her vil selvsagt de mest kostnadseffektive løsningene vinner fram over tid. Hva som er mest kostnadseffektivt avhenger av hvordan man bruker krafta. Trenger man bare varmt vann i dusjen så er det mye billigere å lagre energien i en varmtvannstank enn i et husbatteri. Trenger man bare noen hundre watt til lys og lading av telefoner og sånt så er riktig dimmensjonert UPS/husbatteri billig.

[Simen1]

esfets skrev (21 timer siden):

Hvis vi i praksis skal fortsette med dagens samfunn i Norge, må vi enten

1. Kutte ut strømeksport

2. Kutte ut strømprisimport

Det å knytte seg til markedet for balansekraft i Europa er i utgangspunktet en god ide. Men det må bankes inn i skallene på Europarådet at det landet eller folkegruppen som bidrar med kraften, må få noe igjen for det, og skal ihvertfall ikke straffes! Skal det være slik at rasering av vår natur bare er noe vi må akseptere, SAMTIDIG som vi blir avkrevd ågerpriser? Nei.

RVE, ACER og resten av EU-arrangementene må vekk, eller reforhandles på en måte som gjør at de som stiller sin natur til disposisjon, faktisk blir kompensert for det. Og da er det mest naturlige at vi får beholde rimelig kraft lokalt i Norge, slik vi alltid har hatt.

Siden prisøkningen i all hovedsak går rett i favør stat og kommune så kaller jeg det en ekstraskatt. Jeg tror denne ekstraskatten har kommet for å bli. Det er heller ikke gitt at vi får noe særlig direkte kompensasjoner i årene som kommer, eller at det kobles til kompenserende skattelettelser.