Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Misfoni ødelegger samvær med sønn


Gjest 5aa18...2a8

Anbefalte innlegg

thatguy83 skrev (12 timer siden):

Gøy med «eksperter» som uttaler seg om ting de ikke har noe greie på, men fremstå som profesjonelle som vet hva de snakker om skal de.

At jeg fremstår som profesjonell tar jeg som et kompliment, at jeg ikke har greie på hva jeg snakker om antyder vel at du har bedre peiling, noe som er litt i dissonans med at innlegget ditt består av 0% sak og 100% personangrep.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gavekort skrev (20 minutter siden):

At jeg fremstår som profesjonell tar jeg som et kompliment, at jeg ikke har greie på hva jeg snakker om antyder vel at du har bedre peiling, noe som er litt i dissonans med at innlegget ditt består av 0% sak og 100% personangrep.

https://forskning.no/psykiske-lidelser/forskere-er-naermere-en-forklaring-pa-hvorfor-noen-av-oss-blir-sa-irriterte-av-smatting-kremting-og-tunge-pust/1880581

Lenke til kommentar
Roger Moore skrev (7 minutter siden):

Unnskyld meg, men siden jeg blir pepret her i tråden så føler jeg at du burde lese bedre hva jeg skriver...

Argumentet mitt har aldri vært at misofoni ikke eksisterer. Argumentet mitt er at det ikke er en unnskyldning til å utagere seg og projisere problemet over på andre.

Det er veldig mange som "lider" av misofoni. Jeg blir irritert av spiselyder selv, men forskjellen mellom meg og noen som utagerer seg er at jeg har måttet lære å beherske mine impulsive handlinger slik alle dannede mennesker må gjøre. Kall det gjerne tough love, men hensikten er å sette en tydelig strek mellom selvdisiplin, og victim blaiming og projisering. Mulig jeg overkompenserte, men nå er i hvert fall den streken tydelig nok.

Lenke til kommentar
Gavekort skrev (44 minutter siden):

Unnskyld meg, men siden jeg blir pepret her i tråden så føler jeg at du burde lese bedre hva jeg skriver...

Argumentet mitt har aldri vært at misofoni ikke eksisterer. Argumentet mitt er at det ikke er en unnskyldning til å utagere seg og projisere problemet over på andre.

Det er veldig mange som "lider" av misofoni. Jeg blir irritert av spiselyder selv, men forskjellen mellom meg og noen som utagerer seg er at jeg har måttet lære å beherske mine impulsive handlinger slik alle dannede mennesker må gjøre. Kall det gjerne tough love, men hensikten er å sette en tydelig strek mellom selvdisiplin, og victim blaiming og projisering. Mulig jeg overkompenserte, men nå er i hvert fall den streken tydelig nok.

Ts sier rett ut han vet at han er problemet, du respondere med at han ikke har lidelsen.  Der ligger triggeren. Ellers så er respons av kategorien «du må bare skjerpe deg» noe av det minst konstruktive en kan gi til de som ønsker hjelp med noe de vet er et problem de har. Hadde det hjulpet så hadde vi ikke trengt psykologer.

Det er ellers verdt å merke seg at det er målbare forskjeller i hjernen for de som har denne lidelsen. Det er og interessant at en ikke irriterer seg, men at en reagerer med sinne. Noe jeg må si jeg kjenner meg igjen i. Det er mye som irriterer meg her i verden, men det er lite så trigger lysten til å slå så lett som smatting. Har aldri trengt over det før, men kan hende jeg har denne lidelsen selv. 
 

Personlig løser jeg det med å gå. Noe som har gitt flere lange blikk i flere lunsjrom.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Roger Moore skrev (26 minutter siden):

Ts sier rett ut han vet at han er problemet, du respondere med at han ikke har lidelsen.  Der ligger triggeren. Ellers så er respons av kategorien «du må bare skjerpe deg» noe av det minst konstruktive en kan gi til de som ønsker hjelp med noe de vet er et problem de har. Hadde det hjulpet så hadde vi ikke trengt psykologer.

Så at jeg er enig i at TS er problemet er ikke-konstruktivt? Nå er "du må bare skjerpe deg" en ganske heftig stråmann, da mine argumenter er mye mer nyansert enn som så.

Sitat

Det er ellers verdt å merke seg at det er målbare forskjeller i hjernen for de som har denne lidelsen. Det er og interessant at en ikke irriterer seg, men at en reagerer med sinne. Noe jeg må si jeg kjenner meg igjen i. Det er mye som irriterer meg her i verden, men det er lite så trigger lysten til å slå så lett som smatting. Har aldri trengt over det før, men kan hende jeg har denne lidelsen selv. 
 

Personlig løser jeg det med å gå. Noe som har gitt flere lange blikk i flere lunsjrom.

At en reagerer med sinne er ikke en sjelden og uhelbredelig sykdom, og det er nettopp gjennom mestringsoppgaver og selvrefleksjon at TS kan omforme lidelsen til noe man kan leve med som et dannet menneske. Om man har en "stakkars meg som er så uhelbredelig syk"-mentalitet, som er alt for vanlig i disse dager, så kommer man ingen steder. Hele argumentet mitt er grunnet i at mange av oss, inkludert meg selv, har måttet jobbe med å beherske daglige irritasjoner.

Påstanden om at TS er en slik person har jeg aldri nevnt. Den påstanden ble bygget opp av antydninger laget av folk som ikke gidder å lese innleggene mine en gang. Illustrasjonen er ment for å lage en konstruktiv retningslinje til hvor man ikke skal gå.

Peace out! ✌️

Endret av Gavekort
Lenke til kommentar

Ja, noen er definitivt mer sensitive til slikt enn andre. Det som skjer er at du opplever negativ stimuli, som igjen aktiverer et "program" i deg (irritasjon, sinne, negative tanker etc.). Slik stimuli er ikke nødvendigvis noe man kan gjøre så mye med, men man kan gi slipp på programmene som blir "trigget". Den eneste grunnen til at disse programmene opererer er fordi vi tror de gjelder for oss.

Når jeg går til jobb er det en lang strekning med ekstremt mye trafikk, eksos, svevestøv, støy, gittergjerder og dårlig vær. Jeg betrakter dette som en anledning til å bli "immun" mot slik påvirkning. I begynnelsen var denne strekningen et rent helvete, men nå kan jeg heldigvis gå denne strekningen uten at det påvirker min sinnstilstand.

Du kan bekrefte til selv:
"Jeg er ikke subjekt for dette programmet. Jeg tar tilbake min energi."

Hvis indre motstand oppstår, bare vær insisterende, samt villig til å gi slipp.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
On 1/15/2022 at 8:39 PM, Gavekort said:

Du lider ikke av misofoni, de fleste av oss har misofoni i en eller annen grad. Det du må jobbe med er å beherske dine impulser, og hvordan du kan unngå å projisere dine egne problemer over på din sønn.

Det nytter ikke å la seg eksponere av noe om man konstruerer sine negative assosiasjoner for hver gang. Bli kjent med lyden, tenk over lyden og aksepter den.

Jeg vil si at det er mulighet for at dette kan være misofoni. Selvsagt er det mulig også at det ikke er det. Men hvordan du kan diagnostisere det på et foruminnlegg slik forbauser litt.

Lenke til kommentar
On 1/15/2022 at 10:37 PM, Gavekort said:

Kritikken min var så nøytral og konstruktiv jeg klarte å gjøre den. Misofoni er ikke en diagnose, det er et aspekt av hverdagen de fleste av oss må tolerere.

Det jeg prøver å få frem er at du ikke må skylde på en "diagnose" som om du ikke kan gjøre noe med deg selv for å fikse problemet, og at det er din sønn sitt problem.

Det vurderes om at det skal bli en diagnose. Har du googlet "misofoni" så vil du se dette?

Jeg trodde selv at dette allerede var en type diagnose, ihverfall fikk jeg det inntrykket fra ØNH overlege som pratet litt om misofoni for noen år siden.

Lenke til kommentar
On 1/15/2022 at 10:54 PM, Guest 5aa18...2a8 said:

Grunnen til jeg skrev in  her om dette er jo ett ønske om å forandre på ett problem,  som jeg innser er mitt problem.  Har bare til dags dato ikke klart finne noe som hjelper meg tilstrekkelig i sånne situasjoner,  og håpet på gode råd fra andre som kanskje hadde lignende erfaringer.  

Selvom misfoni ikke er en diagnose så er det nå tydelig noen som er utbredt i varierende grad hos mange.  Syns man bør være forsiktig med å uttale seg veldig skråsikket i enkelte situasjoner,  det som oppleves plagsomt for noen kan være(oppleves) langt verre for andre 

Anonymous poster hash: 5aa18...2a8

Enig. Selv må jeg helst rømme rommet ved klirring av bestikk i oppvaskkummen, knitring som kommer i fra chipspose. Spesiellt om det er andre personer som lager lyden og hvor den ikke har en forventet stopp innen kortere tid.

Men det jeg tror å kan huske er noe rundt graden av hvordan dette framprovoserer sinne, som er litt avgjørende for om det kan kategoriseres som misofoni.

Altså som Gavekort riktignok uttrykker så vil alle mennesker plages av ymse typer lyder noen mer og noen mindre. Men de med misofoni har det på et helt annet nivå ift. hvordan dette trigger følelsesregisteret. Håper jeg husker dette riktig nå fra det kurset jeg deltok på via en av hørselssentralene.

Min hovedhørselsutfordring er da plagsom tinnitus. Står på 24/7. Høres ekstra ille ut her jeg sitter i et omtrent lydløst rom. Hører nå omtrentlig 3 tinnitusfrekvenser eller et flersamspill av enda flere frekvenser. Lydene blir ikke liggende på samme frekvens men vandrer litt rundt så det blir litt sildrende altså varierende. Men til vanlig høres gjerne mest av den høyfrekvente av dem. Den mellomfrekvente høres omtrent ut som støyen fra en flyplass på noen kilometers avstand akkurat her og nå, en blandingslyd. Den høyfrekvente tror jeg er på 12.000 Hz deromkring. Har opplevd lavfrekvent bromming, men det er ikke så enkelt å "høre" i omgivelser som har ekte lyder i rommet. Det er ofte at jeg med lyder rundt meg klarer å midlertidig glemme bort tinnitus for en stund, heldigvis.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...