Lov om bruk av falske navn (pseudonym, alias)

[Pelle Parabol]

Hei. Jeg lurer på om noen kan fortelle meg hva loven sier om det å oppgi falske navn i forskjellige situasjoner. Altså en person som ikke eksisterer, for eksempel Pelle Parabol.

Hovedsakelig situasjoner som å: Bestille/reservere varer, taxi og andre tjenester. Søke informasjon fra diverse selskaper eller privat personer. Melde seg inn i klubber. Og andre slike ting.

Jeg tenker spesielt på områder der folk ikke har noen myndighet til å kreve legitimasjon. Jeg går selvsagt ut ifra at folk kan nekte å tilby enkelte tjenester hvis de tror det er noe mistenkelig på gang. Men det eneste jeg lurer på er om det er staffbart under loven. I dette tilfellet skal det ikke brukes til noe annet formål enn det å være anonym.

Lurer også på om det er lov å lage/bruke ID-kort til et slikt alias. Også så lenge det ikke blir brukt til noe annen formål enn anonymitet. (Sikkert ikke).

 

[Milhouse85]

Bruk av pseudonymer er nokså vanlig blant kjendiser, forfattere og i mange kulturer - blant annet i Russland. Der alle (ja, alle) har et pseudonym i større eller mindre grad. Dvs, at navnet du omtaler deg selv med. Ikke er det samme som ditt juridiske navn. 

Problemet er dersom du benytter dette pseudonymet ved juridiske kontraktinngåelser - slik som leieavtaler, og ymse. Enda mer alvorlig er hvis du forsøker å "hvitvaske" identiteten din. Slik som å lage ID-kort med pseudonymet di har valgt. Dersom du benyttet et ID-kort som er allment brukt, slik som bankkort, førerkort eller lignende - er det helt klart dokumentforfalskning og nokså alvorlig. Men du kan alltids lage ditt eget ID-kort uavhengig av dette; slik som "Donald-klubben" eller noe annet svada. 

Så slik jeg tenker (rett gjerne på meg) - er at du står fritt til å bruke et pseudonym når du for eksempel skal reservere et bord på restaurant, bestille taxi - eller andre mer eller mindre uskyldige ting som ikke krever legitimering. 

Du kan også sende inn leserinnlegg til aviser og ymse med et pseudonym. 

Sitat

“Etter Personvernkommisjonens oppfatning er retten til å ytre seg anonymt både en personvernrettighet og en rettighet knyttet til ytringsfrihet, og derfor særdeles viktig å bevare. (NOU 2009: 1).
Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-1/id542049/

Personlig syns jeg for eksempel at det er veldig sært, at hvem som helst kan lage en konto på sosiale medier med et fiktivt navn eller pseudonym uten at din ekte identitet etterprøves. Du kan selvfølgelig ikke velge en identitet som kan kobles til en eksisterende person. Facebook sine egne retningslinjer sier at du må bruke ditt ekte navn. Men samtidig kan de ikke etterprøve/kontrollere dette. 

Så konklusjonen er;
Ja - det kan du. Men det betyr ikke at det er fritt frem med hva du gjør. Du kan gjøre mye. Men det er også mye du absolutt ikke kan.

Rett gjerne på meg om jeg tar feil.  

[Herr Brun]

Hvis du ved å oppgi falsk navn forleder andre til å gi deg en økonomisk fordel (f. eks. kreditt i tilfellet restaurantbestilling) du ikke ville fått om de ikke fikk navnet ditt, kan det være bedrageri, men bare dersom fordelen (vinningen, med lovens begrepsbruk) er uberettiget. Det betyr at i situasjoner hvor motparten ikke har lov til, eller ikke har noen legitim grunn til å be om navnet ditt, kan du lyve. Hvis de har en legitim grunn til det, kan du ikke lyve. 

Overfor offentlige myndigheter har man alltid rett til å be om innsyn anonymt. Overfor private er det ikke gitt, men det kan være tilfelle avhengig av omstendighetene. 

Det er med andre ord ikke noe entydig svar på spørsmålet. 

[Pelle Parabol]

Hei og takk for svar angående dette. Dette skal som sagt ikke brukes på noen annen måte enn for anonymiteten i seg selv. Ikke for å sikre seg fordeler man ellers ikke kunne fått under normale omstendigheter (med ekte navn). Den største grunnen for dette er for å hindre deling av tredjepartsopplysninger og for å minimere digitale fingeravtrykk.

Det er greit å vite at man har rett til å be om innsyn anonymt overfor offentlige myndigheter, men i disse tilfellene så er ønsket å ikke engang dele det at man vil være anonym.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å gi entydig svar, så jeg prøver med noen mer konkrete eksempler. Se om det kan tenkes at disse kan være brudd på straffeloven, og hvor sannsynlig det er at politiet vil gå videre med en eventuell anmeldelse.

 

• Fullført salg/kjøp på finn.no (privathandel). Betalt.
• Bestilling av 'takeaway'. Betalt.
• Bestilling av Taxi. Betalt.
• Kjøp av digitale produkter (spill, programmer, logoer osv.). Betalt.

 

Jeg gjentar meg selv kanskje litt her. Men det handler altså alltid om en fullført transaksjon, hvor andrepart ikke kan klage på noe annet enn det at falske personopplysninger ble oppgitt. Hvordan kan det tenkes (hvis det kan) at andrepart får medhold i disse eksemplene?


 

[krikkert]

Tja, medhold i hva? 

Det finnes en rekke problemstillinger knyttet til bruk av psevdonym i rettslige sammenhenger. Generelt sett er det ikke lovlig å lure andre, herunder ved å bruke et fiktivt navn og la den andre part tro at det er ekte. Det er rettsstridig. I salgseksempelet har man for eksempel unndragelse av reklamasjonsansvar (vanskelig å få tak i en selger man ikke vet hvem er), som ikke nødvendigvis er straffbart som bedrageri, men som likevel er rettsstridig. Psevdonymet spyr i taxien. 

Kjøper du en pakke tyggis på butikken og betaler kontant har det ingen relevans hvem du er eller hva du heter. Det vil da være konsekvensfritt å lyve (men ikke nødvendigvis rettmessig). 

Det at noe er urettmessig eller rettsstridig betyr ikke at det kan sanksjoneres eller straffes. For å straffes må man ha fått en form for fortjeneste på det. For at motparten skal kunne heve en avtale eller kreve erstatning må løgnen ha påvirket avtalen (til dels ganske betydelig). Så psevdonymbruk er som regel konsekvensfritt.