Freyr-sjefen: – Batteri­bransjen er en av de viktigste bidrags­yterne til å gjøre noe med klima­endringene på kort sikt [Ekstra]

[inside_864319]

Freyr-sjefen: – Batteri­bransjen er en av de viktigste bidrags­yterne til å gjøre noe med klima­endringene på kort sikt [Ekstra]

[NERVI]

Lagring av energi stasjonært med batterier behøver ikke være en dårlig idee, men det er en tendens til at de ufravikelige begrensningene underkjennes. Da tenker jeg på innsatsene masse/materialer og de lave kapastetene som gigantiske batterier faktisk har. For å lagre energi til forbruk over mer enn noen timer kreves det ganske enorme installesjoner hvis man skal opp mot GWh i stedet for noen MWh. Skal man ha mulighet til å lade 100 biler per dag, så trenger man kanskje 5 MWh batteri, og det samme batteriet må da lades tilsvarende gjennom dette døgnet. Så kan man se på hvilket omfang av solcelle/vindmølle-installasjoner som kreves til dette. Tenker man hydrogenlagring av energien fra de samme kildene så blir naturlig nok tapet større fra el til el, men dette "tapet" må da veies mot ressursbehovet for batteriene og overføringslinjer. Til sammeligning kan man ta utgangspunkt i transport av hydrogen fra produksjonsstedet til brukerstedet i trykktanker, eksempelvis 700 bar. Men batterier har sine nisjer, det er klart. Selv om introduksjonen av batterier i personbiler og annet har økt de globale klimagassutslippene til nå, og vel også vil øke utslippene enda mer på kort sikt?

Endret 9. januar 2022 av NERVI

[Ketill Jacobsen]

NERVI skrev (42 minutter siden):

Lagring av energi stasjonært med batterier behøver ikke være en dårlig idee, men det er en tendens til at de ufravikelige begrensningene underkjennes.

En annen måte å forklare at batterier ikke egner seg for langvarig lagring, er prisen på batteriene. Det aller meste av kostnadene for batteriene er kapitalkostnader og de løper per dag (pluss nedskriving). Et stasjonært batteri koster i dag typisk 3.000 per kWh og regnet per dag og 5% rente gir det en kostnad på 41 øre (en syklus per døgn). For en solcellepark i California må en kanskje lagre 30% av produksjonen for å kunne levere i forhold til etterspørselen døgnet rundt. Om prisen er 20 øre per kWh, så blir regnestykket med 1 MWh: 1.000 x 0,2 + 300 x 0,41 = 323 kr, altså 32,3 øre per kWh som er å leve med. I tillegg kommer nedskriving over 15 år (ca 5.500 sykler) ca 16 øre per kWh, så kommer prisen fort opp i 40 øre per kWh (lavere rentebelastning per år, men tillegg for andre utgifter).

Om syklus er to døgn fordobles kostnaden per lagret kWh (ca), og ukes laging gir syvdobling. En ser da at lengre tids lagring fort blir umulig. Musk sier at prisen på batteriene i løpet av få år vil nærme seg 1.000 kr/kWh og på sikt gå enda mye mer ned.

For solcelleparker i tørre områder nær ekvator, vil solcelleparker med batterier kunne tilby stabil og billig strøm døgnet rundt og året rundt. Kommer en litt lengre nord (eller sør) vil batterier spille en underordnet rolle. Der er det hydrogen som vil sørge for nødvendig strømlagring. Fremtidens hydrogen (fra fornybar strøm) vil erstatte naturgass som innsatsfaktor i ammoniakk, vil erstatte bensin og diesel, jetfuel og tungolje som energibærer og erstatte naturgass som brensel til gasskraftverkene.

Etter hvert som batteriene blir billigere, vil de bre seg nordover og i en viss grad komme i tillegg til hydrogen.

[ChrisQ]

Freyr's "profile" på noen investor sites hinter lite om Norge og Mo i Rana..: 

wsj.com: FREYR Battery SA formed for the purpose of effecting a merger between Alussa Energy Acquisition Corp., FREYR AS, and other affiliated entities through a series of transactions. The company was founded by Peter Matrai, Torstein Dale Sjøtveit, and Tom Einar Jensen on January 20, 2021 and is headquartered in Luxembourg.

barchart.com: FREYR AS provides cluster-based R&D initiatives and the development of an ecosystem of scientific, commercial and financial stakeholders to support the expansion of the battery value chain. FREYR AS, formerly known as Alussa Energy, is based in New York.

finance.yahoo.com: FREYR Battery engages in the production and sale of battery cells for stationary energy storage, electric mobility, and marine applications in Europe and internationally. The company designs and manufactures lithium-ion based battery cell facilities. The company was founded in 2018 and is based in Luxembourg.

 

 

[Kun-skaper]

Total bærekraft regnskap for dagens batteriteknologi går dårlig, dvs det går ikke på noen måte, kan ikke forsvares. Forbruk av sjeldne jordarter, arbeidsmiljø i utviklingsland mm, en avhengighet av olje gass kull. Olje gass og kull forstår en som bannlyst av bla FN.

Hva skal da byggematerialer til bla batterier være, batterikasser, isolasjonsmaterialer for kabler? Plastprodukter. Uten olje gass kan vi ikke bygge PCer, mobiltelefoner, klær, vindmøller, trafoer, strøm linjenett, ladestasjoner, mat, gjødsel. landbruk, hus. Kort sagt en moderne verden er avhengig av dette for å kunne eksistere. Klesindustrien alene står for mer en 10% av CO2 utslippene, olje gassforbruk. Samlet fly og sjøtransport er mindre enn dette, ref NRK. Kull alene ca 42%. Dvs her er steder å begynne som kan kutte CO2 utslipp lange enklere og mindre resurssløsende en batterier. Det monner lite å ta kun transport. Dette bør da Jensen, Jensen & Jensen ha kunnskap om. Om energiproduksjon (elkraft) fra olje gass og kull skal erstattes med annet trenger verden 12000 nye kjernekraftverk størrelse 1,5 GW. Dvs 1 nytt i drift hver dag frem til år 2050. Alternativt 84 millioner nye store vindmøller, og bygget av hva?- jo olje, gass etc (Epoxy, glasfiber, kullfiber, stål, betong, plast til kabelisolasjon generatorer, sprengstoff) Batterier? puslete og resurssløsing.

[Snowleopard]

Kunnskaper skrev (4 minutter siden):

Total bærekraft regnskap for dagens batteriteknologi går dårlig, dvs det går ikke på noen måte, kan ikke forsvares. Forbruk av sjeldne jordarter, arbeidsmiljø i utviklingsland mm, en avhengighet av olje gass kull. Olje gass og kull forstår en som bannlyst av bla FN.

Hva skal da byggematerialer til bla batterier være, batterikasser, isolasjonsmaterialer for kabler? Plastprodukter. Uten olje gass kan vi ikke bygge PCer, mobiltelefoner, klær, vindmøller, trafoer, strøm linjenett, ladestasjoner, mat, gjødsel. landbruk, hus. Kort sagt en moderne verden er avhengig av dette for å kunne eksistere. Klesindustrien alene står for mer en 10% av CO2 utslippene, olje gassforbruk. Samlet fly og sjøtransport er mindre enn dette, ref NRK. Kull alene ca 42%. Dvs her er steder å begynne som kan kutte CO2 utslipp lange enklere og mindre resurssløsende en batterier. Det monner lite å ta kun transport. Dette bør da Jensen, Jensen & Jensen ha kunnskap om. Om energiproduksjon (elkraft) fra olje gass og kull skal erstattes med annet trenger verden 12000 nye kjernekraftverk størrelse 1,5 GW. Dvs 1 nytt i drift hver dag frem til år 2050. Alternativt 84 millioner nye store vindmøller, og bygget av hva?- jo olje, gass etc (Epoxy, glasfiber, kullfiber, stål, betong, plast til kabelisolasjon generatorer, sprengstoff) Batterier? puslete og resurssløsing.

Det er temmelig klart at vi trenger olje i mange år fremover, nettopp fordi man ikke kan erstatte alle oljebaserte produkter med fullgode erstatninger, selv om olje kan presses av planter eller av rester fra slakteindustrien. Nettopp derfor er det viktig at vi ikke brenner opp masse olje unødvendig, fordi den kun kan benyttes en gang.

Vi kan bare antyde hvor mye olje det er igjen å finne i drivverdige mengder, men det er stort sett enighet om at vi vil komme til et punkt der olje ikke finnes i store nok mengder til at det er lønnsomt eller praktisk å utvinne.

Batterier kan ikke fullt ut dekke alt oljeindustrien nå står for, men det blir stadig flere områder der batterier lett kan erstatte ice-motoriserte kjøretøy og anleggsmaskiner. Men der oljen bremmes opp og så forsvinner, så kan man lade opp disse maskinene som går på batterier.

Dessuten, før de har blitt utslitt og ødelagt, kan de ofte leve i mange år i annen type bruk, bl.a. til hyttebatterier/powerwalls, gjerne i kombinasjon med solcellepaneler, selv om de og kan være med på å jevne ut effekttopper i et grid-basert system.

Det blir derfor veldig feil å se bare på kostnaden for første året, da man må fordele "kostnaden" over hele batteriets levetid. Og så er det slik at mesteparten kan resirkuleres, selv om mengdene nå er så små, at det meste nå blir bare tatt vare på til det er økonomisk lønnsomhet i dette.

Det snakkes om at man i fremtiden vil hovedsakelig lager batterier på resirkulerte materialer, og man trenger en tilførsel på nye materialer tilsvarende 10 % av behovet. Vi trenger bare først å komme opp i en kritisk masse av batterier.

For en som kaller seg "Kunnskaper", er det temmelig tafatt å ikke få slikt med seg. 

[Ketill Jacobsen]

Kunnskaper skrev (1 time siden):

Uten olje gass kan vi ikke bygge PCer, mobiltelefoner, klær, vindmøller, trafoer, strøm linjenett, ladestasjoner, mat, gjødsel. landbruk, hus.

Det er vel ingen som har sagt at vi skal slutte å bruke olje! Poenget er at vi skal slutte å brenne den! Hvor vanskelig er dette å forstå?

[Kun-skaper]

hei, nå er det mye mer enn som så, du nevner noen få flere detaljer, noe rett nok, men her er mengder av mer viktige sider, - grenser for hva en kan skrive i et kommentarfelt. Kan ikke legg frem hele Dr-avhandlinger. "Det må da en enkel snøleopard forstå". Å ta personen og ikke temaet kan oppfattes som en forakt / hersketeknikk, tom for argumenter?, - det trengs ikke.

Olje gass kull må vi slutte å bare brenne opp, helt enig, dette er helt uavhengig av CO2 utslipp. Imidlertid, biler, fly, transport er ikke hoved forbrukeren i så måte.

Denne batterisårheten er til å ta og føle på. Her må en ikke bidra med en eneste motforestilling. Bare noe er sk. "grønt", det grønne skifte" "klima" etc ser det helt underordnet ut om det bærer aldri så galt av sted. -uten bærekraft, resursforbruk, rasering av land og landskap, forakt for Høyesterett mm, - tut og kjør for døve ører med bind for øynene. Det er i det store og hele, verdens totalenergibehov, marginalt hva batterier kan bidra med, uansett "giga-størrelse" og en "kritisk masse". Har vi nok av sjeldne jordarter, jordarter som vil være viktigere til annet, til noen gang å komme dit?

Vi må nok finne på noe bedre.

Kanskje vi om en del år kommer til en erkjennelse og et forbud mot ulike former for litium batterier, annet enn til små-forbrukere, mobiler, PCer, klokker ol. Mr Goodenough, oppfinneren, faststoff fysikk prof. har her noen ala "Oppenheimer tanker", uten sammenligning forøvrig.

Imidlertid lenge før det har nok forretningsideen til økonomene i Fryer mf gitt de økonomiske avkastningene spekulasjonene er tenkt å gi, solgt seg ut på topp dyrt, og latt andre sitte igjen med "slagmarken", - helt vanlig, helt normalt akkurat det. Det er i krig og store omveltninger de store raske pengene ligger, stats-finansene mm ligger åpne.

[Kun-skaper]

Det er vel ingen som har sagt at vi skal slutte å bruke olje! Poenget er at vi skal slutte å brenne den! Hvor vanskelig er dette å forstå?

----

Jo faktisk noen, flere, mange, og ikke hvem som helst har sagt akkurat det, Partiledere, inn og utland, FNs- gen sekreter, "vi må snarest slutte å utvinne olje gass". Det er ikke til å missforstå, men totalt uten perspektiv. Akkurat det er det faktum jeg påpeker. Som du selv sier; "Hvor vanskelig er dette å forstå"

[RJohannesen]

Ser det er en del her inne som stadig tenker på langtidslagring og sesonglagring når det er snakk om energilagring for nettet. Kan være greit å kikke på disse to kurvene da, helt utrolig hvor godt vind og solkraft følger hverandre i motfase. Men vi bør ha ennå mer solceller da dette kan enkelt gjøres som ukontroversiell kraftutbygging på eksisterende tak og sydvendte vegger.

Land som har lite vannkraft til regulering bygger mye batterilagring nå nettopp fordi det er billig lagring, og det er korte intervaller som er interessant.

Hvis sol og vind kan ta mesteparten av produksjonen til daglig så kan man holde gasskraft i reserve til de få tilfellene der det er lite sol og vind og batteriene begynner å gå tomme. Så lenge man har nok batteritid til at man jan varme opp å starte gasskaftverk så kan disse stå nedstengt til vanlig med minimale utslipp og kostnader. Kullkraftverk som allerede finnes kan også holdes i beredskap inntil man har nok fornybart, de forurenser også lite når debare står stille. Man kan også bygge disse om til å gå på treflis ol. om man vil.

Batterier vil bli standarden for energilagring, sammen med vannkraft og pumpekraft der det er egnede forhold. Hydrogen kan kanskje få en liten nisje som backup, men det er veldig dyrt. Og i hvis man skal lagre fra sommer til vinter med hydrogen så vil det si å bruke ca 3-4GWh sommerkraft for å produsere ca 1GWh vinterkraft. I dagens nett vil det si å bruke 3-4GWh gasskraft om sommeren for å spare 1GWh gasskraft om vinteren. Det gir bare økte utslipp.

De overskuddene man ser innimellom er kortvarige og lokale og kan lett absorberes av nettbatterier og elbiler hvis de får opp salget i Europa.

[Ketill Jacobsen]

RJohannesen skrev (52 minutter siden):

Batterier vil bli standarden for energilagring, sammen med vannkraft og pumpekraft der det er egnede forhold. Hydrogen kan kanskje få en liten nisje som backup, men det er veldig dyrt. Og i hvis man skal lagre fra sommer til vinter med hydrogen så vil det si å bruke ca 3-4GWh sommerkraft for å produsere ca 1GWh vinterkraft. I dagens nett vil det si å bruke 3-4GWh gasskraft om sommeren for å spare 1GWh gasskraft om vinteren. Det gir bare økte utslipp.

Om en skal bruke den ene eller annen form for lagring, så ender gjerne spørsmålet opp som et økonomisk spørsmål. Så langt er batteri fornuftig hvor en har en syklus per døgn. For å ha sikkerhet over for vind, så må en ha lagring over dager og kanskje noen få uker her i nordlige Europa (ser bort fra vannkraft) og da blir batterier veldig dyrt.

Med den utbygging av vind og sol som etter hvert blir nødvendig (i første omgang frem til 2030) må vi ha en kapasitet som er mange ganger dagens totale strømbehov. Da vil sol og vind det meste av tiden overprodusere slik at mesteparten av strømmen må lagres i en eller annen form, i pumpekraft (lite potensial i europeisk målestokk), som hydrogen eller i batterier (alt for dyrt i dag). EU er så langt enige om at hydrogen er svaret. En antar at hydrogen i 2030 ikke koster mer enn naturgass gjør i dag (per energiinnhold), så hvorfor skulle ikke da hydrogen erstatte naturgass til kraftverk som er backup, men sjelden bli brukt? 

En må også huske at det hydrogenet som skal brukes til kraftverk, vil være en liten del av total mengde hydrogen som kommer til å bli lagd (til tyngre transport, tog, skip og fly, til å produsere ammoniakk som er råstoff for gjødsel, til mange tunge industriprosesser (sementproduksjon, jern og stålverk, aluminiumsproduksjon, øvrig prosessindustri). Samlet sett får hydrogenet en høy utnytttelsesgrad. Til transport er virkningsgraden til hydrogen på høyde med bensin, diesel, jetfuel og naturgass. Så må en naturligvis bruke batterier så langt det går før hydrogen blir et alternativ.

I Tyskland som er i full gang mad avvikling av atomkraft og som vil ha utfaset kull i 2030, er det ingen hemmelighet at det er gasskraftverk som skal være backup for sol og vind. Og det er heller ingen hemmelighet at Tyskland ser for seg at naturgassen etter hvert skal fases ut til fordel for hydrogen.

Din påpeking av at sol og vind utfyller hverandre er svært viktig og denne sammenhengen er svært heldig. Batterier til solparker er nå godt etablert i områder med mye sol og sol døgnet rundt. Etter som batterier blir billigere vil de også bli mer egnet for parker som er lengre mot nord. Det er hele tiden en økonomisk avveining.