Jeg er så lei av å tenke på henne

[Gjest e04fe...1b7]

Jeg er oppgitt over meg selv. Jeg tenker på henne hver dag, selv om det er flere måneder siden jeg sist så henne. Hun er den absolutte drømmedama, på alle mulige måter, men på grunn av situasjonen så ble alt helt feil. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg er ingen sutrete emo på 14, men en voksen mann med god jobb og høy utdanning. Enda så sitter jeg bare her og tenker på henne. Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Roger Moore]

Endre situasjonen sånn at ting blir rett eller aksepter tankene dine. Livet ender med at du dør, da er spørsmålet, hva gjorde du for å gi livet ditt et innhold med mening.

Endret 8. januar 2022 av Roger Moore

[Athos2011]

Kan du sende henne en melding enten på sms eller noe sosiale media? Eller ønsker du å glemme henne?

 

Endret 8. januar 2022 av Athos2011

[Gjest e04fe...1b7]

Athos2011 skrev (25 minutter siden):

Kan du sende henne en melding enten på sms eller noe sosiale media? Eller ønsker du å glemme henne?

 

Traff henne i behandling, jeg pasient og hun sykepleier. Tror nok det er best å bare glemme.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Athos2011]

Gjest e04fe...1b7 skrev (34 minutter siden):

Traff henne i behandling, jeg pasient og hun sykepleier. Tror nok det er best å bare glemme.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

 Å ja, skjønner. Men sykepleiere har vel kanskje ikke noe forbud mot å ha en relasjon til sine pasienter da. Er vel ikke noe lov mot det. Muligens hvis det er psykiatrisk sykepleier da. Da kan kan det være noe restriksjoner.

[Athos2011]

Det er lov å forelske seg , men da må man vente til pasientrelasjonen er over før man inngår i et romantisk forhold. Så hvis hun ikke lenger er sykepleieren din så går det bra.🙂 Men all behandling må være over og ferdig. 

Endret 8. januar 2022 av Athos2011

[Gjest e04fe...1b7]

Athos2011 skrev (3 minutter siden):

Det er lov å forelske seg , men da må man vente til pasientrelasjonen er over før man inngår i et romantisk forhold. Så hvis hun ikke lenger er sykepleieren din så går det bra.🙂 Men all behandling må være over og ferdig. 

Det er flere måneder siden behandlingen min ble ferdig. I tillegg til at jeg byttet behandlingssted fordi følelsene for vedkommende ble så sterke, at det ble vanskelig å være på stedet. Rusbehandling.

 

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Athos2011]

Å ja, skjønner. Og det var gjensidig fra hennes side?

Endret 8. januar 2022 av Athos2011

[Gavekort]

Ingenting å være oppgitt over. Det er en vanlig reaksjon og et naturlig utfall når hun er en forsørger.

Det er to utveier, enten å peise på eller å vente til det går over. Jeg garanterer deg at du kommer ut av dette med både helsa og stoltheten i behold.

[Gjest e04fe...1b7]

Athos2011 skrev (12 minutter siden):

Å ja, skjønner. Og det var gjensidig fra hennes side?

Akkurat det er noe av det jeg ikke vet noe som helst om.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Gjest e04fe...1b7]

Gavekort skrev (7 minutter siden):

Ingenting å være oppgitt over. Det er en vanlig reaksjon og et naturlig utfall når hun er en forsørger.

Det er to utveier, enten å peise på eller å vente til det går over. Jeg garanterer deg at du kommer ut av dette med både helsa og stoltheten i behold.

Jeg har hørt et par ganger det der at det er naturlig at slikt skjer. Men det er ikke noe som har skjedd meg før. Dessuten: både av utseende og personlighet er hun helt etter min smak. Vi har delt mye i mange og lange samtaler, og jeg har rett og slett aldri truffet noen så herlig og fin person som henne. Jeg hadde falt for henne uansett om jeg traff henne her eller der.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Athos2011]

Gjest e04fe...1b7 skrev (1 minutt siden):

Akkurat det er noe av det jeg ikke vet noe som helst om.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

Ok, jeg antar at du vet om det som kalles "transference". Det vil i en pasient-behandler- relasjon, der pasienten blir forelsket i behandleren på grunn av den omsorgen som behandleren gir. 

[Gjest e04fe...1b7]

Athos2011 skrev (1 minutt siden):

Ok, jeg antar at du vet om det som kalles "transference". Det vil i en pasient-behandler- relasjon, der pasienten blir forelsket i behandleren på grunn av den omsorgen som behandleren gir. 

Se svar ovenfor.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Styrmann Smisk]

Å forelske seg i en person man blir eksponert for over tid, en person som viser omsorg og empati ovenfor deg, er ikke en unaturlig reaksjon. Spesielt om man ikke har hatt lignende relasjoner tidligere.

Hvordan avsluttet dere behandlingen? Vet hun hvorfor du byttet behandlingssted? Og hva mente hun eventuelt om dette? Om du ikke lenger er til behandling hos denne kvinnen, så ser jeg ikke noen grunn til at du ikke skal kunne ta kontakt, for å se hvor det bærer hen. 

[Gjest e04fe...1b7]

Sydvest skrev (14 minutter siden):

Å forelske seg i en person man blir eksponert for over tid, en person som viser omsorg og empati ovenfor deg, er ikke en unaturlig reaksjon. Spesielt om man ikke har hatt lignende relasjoner tidligere.

Hvordan avsluttet dere behandlingen? Vet hun hvorfor du byttet behandlingssted? Og hva mente hun eventuelt om dette? Om du ikke lenger er til behandling hos denne kvinnen, så ser jeg ikke noen grunn til at du ikke skal kunne ta kontakt, for å se hvor det bærer hen. 

Har selvsagt vært forelsket, i forhold osv før. Det er kanskje ikke rart man får følelser for en person man ser daglig, som viser omsorg, men likevel var det også et vennskap der, ikke bare det rent profesjonelle tenker jeg.

Jeg ba om bytte. Og sa hvorfor. Hun var godt kjent med det. Det ble uansett sagt at vi ikke skulle ha jevnlig kontakt som før, så jeg følte jeg mistet mye når det ble faktum. Hun mente jeg kunne forbli der, men jeg klarte det ikke. Så vi fikk en del samtaler sammen, med psykiater på stedet, "for å få meg til å bli", men jeg sto på mitt, og fikk nytt behandlingssted.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Gavekort]

Gjest e04fe...1b7 skrev (Akkurat nå):

Jeg har hørt et par ganger det der at det er naturlig at slikt skjer. Men det er ikke noe som har skjedd meg før. Dessuten: både av utseende og personlighet er hun helt etter min smak. Vi har delt mye i mange og lange samtaler, og jeg har rett og slett aldri truffet noen så herlig og fin person som henne. Jeg hadde falt for henne uansett om jeg traff henne her eller der.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

Ofte så kommer det folk her bare for å få en bekreftelse på at følelsene er gjensidige, men vi har ikke mulighet til å bekrefte slike ting, og vi har heller ikke behov for å vite hvor bra hun er, da vi er 100% sikker på at du er veldig betatt.

Det jeg kan si er motiverende ting slik som at det å la noe forbli ubesvart gjør mer vondt enn et avslag. Disse tankene du har vil gnage på deg i en stund fremover, men vil omsider forsvinne.

[Sentinelle]

Det er ikke henne du vil ha, men lykken du opplevde av å være hennes kjæreste. Denne lykken er i realiteten uavhengig av denne relasjonen. Så ingenting er tapt.

[henrikwl]

Som andre her er inne på, du må foreta deg ett eller annet, ellers vil lite endre seg. Antakelig går du (bevisst eller ubevisst) rundt og holder dette tankemønsteret i live. For å bryte opp i det må du enten ta kontakt med henne og få en endelig avklaring, eller så må du rett og slett finne noe annet å oppta hodet og tankene dine med.

[Gjest e04fe...1b7]

TS igjen her: vurderer seriøst å sende blomster til henne på Valentines. Vet ikke om det er tidenes dårligste ide eller hvorfor jeg vil gjøre det. Føler meg egentlig bare patetisk. Har virkelig prøvd den siste tiden, var til og med på en date her om helgen, men det blir med den ene daten der. Jeg får henne fortsatt ikke ut av systemet, og det er helt umulig for meg å bli interessert i noen andre slik ting er nå.

Anonymous poster hash: e04fe...1b7

[Athos2011]

Må du begynne med blomster da? Hva med en enkel tekstmelding?

Kan du ikke vente med blomster å se om det utvikler seg noen romantiske følelser fra begges side først?

Valget er jo opp til deg selvsagt.