Sameiets oppvarming, eller min egen. Hva lønner seg?

[Nukleosid]

Nå refunderer jo regjeringen noe av strømregningen så lenge prisen i løpet av en måned overstiger 70 øre pr. kWh. Men dette gjelder kun private boliger, og ikke slikt som sameier og lignende.

Min leilighet varmes utelukkende opp med radiatorer som får tilført varmtvann fra varmtvannstanker som varmes opp av luft til vann-varmepumper (bruker strøm). Varmtvannsforbruket måles pr. leilighet, og jeg betaler en fast sum i måneden for dette. En gang i året gjøres en utregning der jeg enten får tilbake det jeg har betalt for mye, eller omvendt. Men selve strømregningen går til sameiet, som gjør at det ikke refunderes noe av denne.

Og da er spørsmålet om det lønner seg å fortsatt bruke radiatorene til oppvarming, eller sørge for dette selv?

Info om leiligheten: 70 kvm, bygget 2014 (godt isolert, meget lite varmetap), balansert ventilasjon med varmegjenvinning på ca 80% uten ny tilført energi.
 

• Fordeler ved å bruke radiatorene:
  • Bruker færre kWh enn rene elektriske varmekilder.
  • Jevn varme da de har gode termostater (risikerer ikke å plutselig ha varmet opp unødvendig mye).
  • Radiatorene er her allerede, skal jeg bytte til elektrisk oppvarming må jeg kjøpe et par panelovner eller lignende.

 

• Ulemper ved å bruke radiatorene:
  • Ingen delvis refusjon av strømforbruket til oppvarming.
  • Ingen mulighet for nattsenking.
  • Det blir ikke registrert når på døgnet akkurat jeg bruker strøm til oppvarming, jeg er prisgitt hele sameiet sitt valg om når strøm brukes slik at jeg ikke kan planlegge oppvarmingen for å spare strøm når den er dyr (som jeg ellers kunne gjort da leiligheten er godt isolert og holder lenge på varmen).

Dette blir et vanskelig regnestykke, som det er vanskelig å gi 100% korrekt svar på, men hva tror dere? Hva lønner seg?

[Wisd0m]

Strøm og fjernvarme følger vel hverandre, men fjernvarmen blir ikke subsidiert. Lønner seg derfor å fyre med en strømovn.

 

Edit: Kommer selvfølgelig an på om fjernvarmen har makspris eller ikke.

Endret 8. januar 2022 av Wisd0m

[kremt]

Men han sier jo at det ikke er fjernvarme?

[Herr Brun]

Wisd0m skrev (30 minutter siden):

Strøm og fjernvarme følger vel hverandre, men fjernvarmen blir ikke subsidiert. Lønner seg derfor å fyre med en strømovn.

 

Edit: Kommer selvfølgelig an på om fjernvarmen har makspris eller ikke.

Fjernvarmemaksprisen er lik prisen på strøm etter kompensasjon. Men dette er ikke fjernvarme. 

Med den nye kompensasjonsordningen kan jeg vanskelig se for meg at det vil lønne seg å bruke felles strøm uten kompensasjon til varmepumpe-oppvarming av vann uten smart timing av oppvarmingen. Tror ikke varmepumper er fullt så effektive. Men så vidt jeg forstår skal jo også borettslag og sameier få kompensasjon snart, om ikke den nye ordningen allerede har inkludert det. 

[Nukleosid]

Herr Brun skrev (22 timer siden):

Med den nye kompensasjonsordningen kan jeg vanskelig se for meg at det vil lønne seg å bruke felles strøm uten kompensasjon til varmepumpe-oppvarming av vann uten smart timing av oppvarmingen. Tror ikke varmepumper er fullt så effektive. Men så vidt jeg forstår skal jo også borettslag og sameier få kompensasjon snart, om ikke den nye ordningen allerede har inkludert det. 

Det er det jeg tenker også, spesielt hvis de nå vedtar 80%, i stedet for 55%.

Hvis sameier også får kompensasjon snart, så lønner det seg nok mest sannsynlig å fortsette å bruke radiatorene. Får sjekke opp det.

Men tenker et lite eksperiment, å bruke ren elektrisk oppvarming resten av januar og se hvor mange kWh jeg bruker på det i døgnet. Men da må det bli kaldere enn det er varslet fremover nå, for så lenge utetemperaturen er rundt 0 grader, så kan jeg slå av alle radiatorene og fortsatt holde temperaturen over 20 grader inne. Da er varmen fra datamaskin, TV, matlaging og slikt nok til å varme opp leiligheten.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

On 1/8/2022 at 6:37 PM, Nukleosid said:

Og da er spørsmålet om det lønner seg å fortsatt bruke radiatorene til oppvarming, eller sørge for dette selv?

Et annen hensyn som må vurderes er at leiligheter som får vannbåren som regel ikke har kapasitet på strømfordelingen til å ta i bruk elektrisk oppvarming. Her jeg bor er det fjernvarme på både varmtvann, radiatorer og gulvvarme på badet, og hver leilighet har hovedsikring på 40 A (1+N). Vaskemaskinen trekker 10 A, oppvaskmaskinen trekker 10 A, induksjonstoppen 20 A og stekeovnen 16 A. Jeg har også elbillading på 16 A på denne hovedsikringen, så allerede uten elektrisk oppvarming må jeg planlegge hva jeg bruker samtidig.

[ITtraktor]

Nukleosid skrev (På 8.1.2022 den 18.37):

Nå refunderer jo regjeringen noe av strømregningen så lenge prisen i løpet av en måned overstiger 70 øre pr. kWh. Men dette gjelder kun private boliger, og ikke slikt som sameier og lignende.

Min leilighet varmes utelukkende opp med radiatorer som får tilført varmtvann fra varmtvannstanker som varmes opp av luft til vann-varmepumper (bruker strøm). Varmtvannsforbruket måles pr. leilighet, og jeg betaler en fast sum i måneden for dette. En gang i året gjøres en utregning der jeg enten får tilbake det jeg har betalt for mye, eller omvendt. Men selve strømregningen går til sameiet, som gjør at det ikke refunderes noe av denne.

Og da er spørsmålet om det lønner seg å fortsatt bruke radiatorene til oppvarming, eller sørge for dette selv?

Info om leiligheten: 70 kvm, bygget 2014 (godt isolert, meget lite varmetap), balansert ventilasjon med varmegjenvinning på ca 80% uten ny tilført energi.
 

• Fordeler ved å bruke radiatorene:
  • Bruker færre kWh enn rene elektriske varmekilder.
  • Jevn varme da de har gode termostater (risikerer ikke å plutselig ha varmet opp unødvendig mye).
  • Radiatorene er her allerede, skal jeg bytte til elektrisk oppvarming må jeg kjøpe et par panelovner eller lignende.

 

• Ulemper ved å bruke radiatorene:
  • Ingen delvis refusjon av strømforbruket til oppvarming.
  • Ingen mulighet for nattsenking.
  • Det blir ikke registrert når på døgnet akkurat jeg bruker strøm til oppvarming, jeg er prisgitt hele sameiet sitt valg om når strøm brukes slik at jeg ikke kan planlegge oppvarmingen for å spare strøm når den er dyr (som jeg ellers kunne gjort da leiligheten er godt isolert og holder lenge på varmen).

Dette blir et vanskelig regnestykke, som det er vanskelig å gi 100% korrekt svar på, men hva tror dere? Hva lønner seg?

Genialt opplegg dere har da! Skulle ønske flere gikk for denne løsningen, i stedet for å gjøre seg totalt avhengig av fjernvarmemafiaen, som mener deres søppelvarme er like mye verdt som høyverdig strøm, som kan drive nettopp en varmepumpe.

Angående spørsmålet ditt vil jeg tror det fortsatt vil være lønnsomt å bruke radiatorene. Med varmepumpe vil man typisk få igjen 4x ganger så mye varme fra strømmen man bruker. Kanskje mer med et såpass stort anlegg.

Når du uansett bor i en så godt isolert bolig, ville jeg ikke ofret dette en tanke. Det er jo heller ikke gratis å skulle gå til innkjøp av elektriske ovner. 

Endret 11. januar 2022 av ITtraktor

[Wisd0m]

On 1/8/2022 at 7:11 PM, kremt said:

Men han sier jo at det ikke er fjernvarme?

Litt snar der. Da blir nok regnestykket et annet ja.

La oss si at strømprisen ligger på 2 NOK per kWH. COPpå pumpe ca. 1:3, så effektivit rundt 67 øre per kWh i varme.

Pris strømovn: (2-0,7)*0,2 + 0,7 = 0,26 + 0,7 = 0,96 NOK/kWH

Jeg har kanskje vært litt konservativ på virkningsgrad på varmepumpen. Så oppsummert vil jeg påstå at varmpumpe uten strømstøtte fortsatt er billigere enn å fyre 1:1 med strøm som er subsidiert.

[tigerdyr]

On 1/10/2022 at 9:36 AM, Slettet-fsaSP0zV said:

Vaskemaskinen trekker 10 A, oppvaskmaskinen trekker 10 A, induksjonstoppen 20 A og stekeovnen 16 A.

Det gjør de neppe   Har du stekeoven på max temperatur og absolutt alle plater på induksjonstoppen på max temperator osv.. ja så bruker det en del strøm, men slik er det vel sjeldent (eller aldri) i praksis.  F.eks. målte jeg min vaskemaskin hadde en peak på 6A på en vask på 60 grader da jeg flyttet inn og lurte litt på det samme i forbindelse med om jeg måtte plassere tørketrommel og vaskemaskin på egne kurs eller om de kunne dele en kurs hvis de var i bruk samtidig.  I praksis viste det seg å være null problem. 

[Uderzo]

Nukleosid skrev (På 8.1.2022 den 18.37):

Ingen mulighet for nattsenking.

Har du undersøkt om du kan bruke et produkt som dette?
https://www.elkjop.no/product/smarte-hjem/kontrollenheter-for-smarte-hjem/126824/tado-smart-radiator-thermostat-starterkit-v3#
https://dinside.dagbladet.no/data/test-like-enkel-som-genial/72223386

Endret 12. januar 2022 av Uderzo

[ITtraktor]

Slettet-fsaSP0zV skrev (På 10.1.2022 den 9.36):

Et annen hensyn som må vurderes er at leiligheter som får vannbåren som regel ikke har kapasitet på strømfordelingen til å ta i bruk elektrisk oppvarming. Her jeg bor er det fjernvarme på både varmtvann, radiatorer og gulvvarme på badet, og hver leilighet har hovedsikring på 40 A (1+N). Vaskemaskinen trekker 10 A, oppvaskmaskinen trekker 10 A, induksjonstoppen 20 A og stekeovnen 16 A. Jeg har også elbillading på 16 A på denne hovedsikringen, så allerede uten elektrisk oppvarming må jeg planlegge hva jeg bruker samtidig.

Jeg har selv en leilighet i første etasje på 80 KVM med kun 40A hovedsikring, energikarakter F, hvor både varmtvann og oppvarming er elektrisk. Null problem. Situasjonen hvor alt trekket teoretisk maks samtidig, oppstår i praksis aldri. Jeg har også forstått det slik at hovedsikringen kan gå med overlast i korte perioder.

[Kajac]

Jeg har også 40 A hovedsikring. Har aldri opplevd det som et problem, og jeg har kun elektrisk oppvarming (men har kjøpt en gassovn jeg bruker på de dyre dagene).

Jeg har vasket og tørket klær, kjørt oppvaskmaskinen og laget mat samtidig uten problemer. Og det tilhører unntakene at jeg gjør alt dette samtidig.

Jeg har også bodd i et gammelt hus med 25 A hovedsikring, og det var svært sjelden vi måtte slå av noe for å slå på noe annet, selv om det skjedde en og annen gang.

Så elektrisk oppvarming med 40 A sikring er kun et problem i teorien. Lykke til med å få det til å bli et problem i praksis  

[Wisd0m]

Høres ut som høyst teoretisk ja. Sikring tåler 10 prosent overlast i ca. en time før den detter ut. 230 V * 40 * 1,1 = 10 kWh/h. 

[sverreb]

Med noen rimelige forenklinger kan du nok ganske enkelt regne på hva som lønner seg. Jeg ville tatt utgangspunkt i nåpris på elektrisitet for beregningen, i.e. se bort i fra at tidsdistribusjonen for sameiet ikke er eksakt den samme som tidsdistribusjonen for ditt forbruk. VIdere må du anta noe om varmepumpenens virkningsgrad.

Gjør du dette kan du regne de to alternativene som følger:
Panelovner: pris=(strømpris-min((strømpris-0.7kr)*0.8,0))*forbruk
Varmepumpe: pris=strømpris*forbruk/virkningsgrad

Forbruket er en konstant faktor ovenfor så den kan vi ta ut for å få et normalisert sammenligningstall, vi kan så sette disse lik hverandre for å finne når du når prisparitet. Jeg tar nå ut min() funksjonen siden den er irrelevant ved strømpriser over 70 øre, og paritet vil være over det. Da får jeg:

s=strømpris, v=virkningsgrad

s-(s-0.7)*0.8=s/v

=>

s=−(14v/5(v-5))

Vi ser her at ved virkningsgrad på 500% når du aldri paritet. I.e. varmepumpen lønner seg uansett, rimelig siden rabatten er en faktor på 0.2 (I.e. -80%) og 5*0.2=1.

Setter jeg virkningsgraden til 300% (i.e. 3 ovenfor) får jeg s=4.2

M.a.o. med dette regnetykket lønner det seg ikke å bruke panelovnene før strømprisen kommer opp i 4.2kr/kwh

Merk at regnestykket er noe forenklet i.o.m. at moms og nettleie ikke er med, å ta hensyn til det etterlates som en øvelse for leseren 😉

Utslaget av det er neppe allverden, og vil øke breakevenpunktet.

Min konklusjon er å fortsette å bruke varmepumpene.

Forøvrig er dette et fint eksempel på hvordan man kan få perverse incentiver av offentlig priskontroll, her skaper man en motivasjon til å bruke mer strøm i en situasjon med knapphet...

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

2 hours ago, ITtraktor said:

Jeg har selv en leilighet i første etasje på 80 KVM med kun 40A hovedsikring, energikarakter F, hvor både varmtvann og oppvarming er elektrisk. Null problem.

1-fase? 3-fase? 230 V eller 400 V? Har du elbillading på hovedsikringen?

[Nukleosid]

Slettet-fsaSP0zV skrev (På 10.1.2022 den 9.36):

Et annen hensyn som må vurderes er at leiligheter som får vannbåren som regel ikke har kapasitet på strømfordelingen til å ta i bruk elektrisk oppvarming.

Har hatt en del å gjøre i det siste, så har ikke fått fulgt opp denne tråden. Men ser at det har kommet en del interessante innlegg.

Jeg er litt usikker hvor mange amper jeg har på hovedsikringen, men det er ikke mye strøm jeg trenger å bruke ekstra for å holde leiligheten varm. Har i en uke nå hatt alle radiatorene slått av, og kun et par kvelder har jeg hatt på en 750W gulvstående varmeovn i 3-4 timer som har holdt leiligheten på 21 grader om den står på lavt på termostaten. Resten av døgnet har jeg ikke hatt på noen varme overhodet da temperaturen har holdt seg over 19 grader i alle rommene. Det har ikke vært så mye kaldere enn 2-3 kuldegrader da.

ITtraktor skrev (På 11.1.2022 den 13.34):

Når du uansett bor i en så godt isolert bolig, ville jeg ikke ofret dette en tanke. Det er jo heller ikke gratis å skulle gå til innkjøp av elektriske ovner. 

Jeg har tenkt tanken selv. Med en godt isolert bolig så er det jo ikke noe som ruinerer meg uansett. Men det er litt interessant å finne ut av hva som lønner seg.

Jeg har faktisk en varmeovn fra før, som jeg har gravd ut fra boden, så den kostet ikke noe ekstra.

Wisd0m skrev (På 11.1.2022 den 16.08):

Jeg har kanskje vært litt konservativ på virkningsgrad på varmepumpen. Så oppsummert vil jeg påstå at varmpumpe uten strømstøtte fortsatt er billigere enn å fyre 1:1 med strøm som er subsidiert.

Det er såpass god virkningsgrad på disse varmpepumpene ja... kanskje greit å bare gå for oppvarming med radiatorene. Er bare så kjedelig at utregning er en gang i året, så man kan få en stor ekstrakostnad en gang i året om strømmen har vært dyr. Gruer meg litt til 2021-utregningen kommer, og ønsker å dempe sjokket litt til 2022-utregningen.

Uderzo skrev (På 13.1.2022 den 0.52):

Har du undersøkt om du kan bruke et produkt som dette?
https://www.elkjop.no/product/smarte-hjem/kontrollenheter-for-smarte-hjem/126824/tado-smart-radiator-thermostat-starterkit-v3#
https://dinside.dagbladet.no/data/test-like-enkel-som-genial/72223386

Smart løsning, men koster såpass mye at jeg nok ikke ville tjent det inn, ettersom leiligheten er så godt isolert. Måtte kjøpt tre enkle termostater i tillegg 🙂

sverreb skrev (På 13.1.2022 den 12.15):

M.a.o. med dette regnetykket lønner det seg ikke å bruke panelovnene før strømprisen kommer opp i 4.2kr/kwh

Merk at regnestykket er noe forenklet i.o.m. at moms og nettleie ikke er med, å ta hensyn til det etterlates som en øvelse for leseren 😉

Utslaget av det er neppe allverden, og vil øke breakevenpunktet.

Min konklusjon er å fortsette å bruke varmepumpene.

Forøvrig er dette et fint eksempel på hvordan man kan få perverse incentiver av offentlig priskontroll, her skaper man en motivasjon til å bruke mer strøm i en situasjon med knapphet...

Interessant utregning. Ser ut som dere som tar dere tid til å faktisk regne på det, er enig i at det lønner seg å bruke radiatorer med varmepumpe.

En annen ting er at varmepumpene i kjelleren her, ble installert høsten 2020 (sammen med større varmtvannstanker) da de som fulgte med bygget viste seg å være litt for svake og derfor fungerte langt fra optimalt og at de derfor alt for ofte brukte ren strøm til direkte oppvarming for å kompensere. De nye skal være av en helt annen klasse, og skal være veldig effektive. Så jeg tror jeg følger deres anbefalinger, og flytter varmeovnen min inn på boden igjen.

Takk for alle svar, og en interessant diskusjon.