Kraftsjef mener vernede vassdrag må vurderes for utbygging

[Ketill Jacobsen]

timberull skrev (2 timer siden):

Mange vassdrag ble vel vernet for 30-40 år siden. Kan det være at man vet mer i dag og har nye metoder å bygge ut vannkraft på som gjør at grunnlaget for vern ikke lengre står like sterkt?

En viktig forskjell er at vi i dag har gode alternativer til vannkraft, vind på land og til havs, solceller (og et stort potensial for energisparing). Så å bygge ut vernede vassdrag i dag er ca det minst intelligente vi kan gjøre! Og hva med naturmangfold og urørt natur, tror de som er for videre vannkraftutbygging at disse spørsmål derved er ute av verden? Ja kanskje det, fordi vindkraftmotstanderne er egentlig ikke så opptatt av naturmangfold!

[Simen1]

kjetilkl skrev (24 minutter siden):

Det er jo akkurat det som er fint med vannkraft, med mindre det er vårflom og man må produsere for fullt eller slippe forbi er det det bare å skru igjen krana og vente på "bedre" tider.

Nettopp! Når forbruket ikke kan øke fordi vi ikke har mer eksportkapasitet og ikke bruker mer selv, samtidig som produksjonskapasiteten så vil produsentene oftere brenne inne med for mye vann. Altså øke produksjonen for å unngå flomfare / for høy fyllingsgrad. Det betyr at de må tilby kraften billigere for å få den solgt unna. De lever i et konkurranseutsatt marked og må by lavere enn konkurrententene for å få solgt akkurat sin kraft. Dermed får vi en nedadgående pris-spiral.

[joppzter]

En park med 100 meter høye vindmøller gjerne på toppen av et fjell er vel langt mer synlig i terreng og kan være synlig fra langt unna, en ny oppdeming med tilhørende vannkraftverk virker å være et langt mindre naturinngrep slik jeg tenker. Altså hvis alternativet til ny vannkraft er vindmølleparker så ville jeg foretrukket førstnevnte. Har stått å fisket en del på demninger, men ville aldri funnet på å gå tur i et området fullt av vindmøller.

Endret 5. januar 2022 av joppzter

[kremt]

Man har valget. Bygge ut 2 vassdrag, eller sette opp 1000 vindturbiner. Hva er minst skjemmende for natur og dyreliv?

[OlavEH]

N|troXx skrev (1 time siden):

Olav:

Vi har allerede fond for energieffektivisering, det heter ENOVA. Men en har ikke lov å få igjen for energitiltak i eget hus hvis man gjør jobben selv. Etterisolering og egeninsats = Glem det.. For å få 100K igjen for etterisolering, så må det til fagfolk som sikkert koster mye mer enn 100K.

Nei. Enova er primært et virkemiddelapparat for å introdusere ny teknologi i markedet. Enten må de få en (delvis) endring i mandat, eller så må de gjøre noe mer. 

[The Very End]

Hører folk mumle etter eller annet om atomkraft. Lurer på hvordan de har tenkt å overbevise Gunn-Kari som har sett en eller annen Youtube video med alternative fakta og som er villig til sivil ulydighet for hennes overbevisning. Om man så klarer det, så kommer vi ikke unna at det fort tar noen tiår å ferdigstille et atomkraftverk. 

Jo før folk innser at de ikke kan få i pose og sekk (ikke bygge ut noe som helst men fortsette å ha billig strøm - spesielt mtp. at vi trenger 50-70 TWH med ny energi i forbindelse med utfasing av fosile energi i Norge alene), jo bedre. Så kan man velge mellom rasjonering, stor økning i pris eller å bygge ut noen energiformer. 

Endret 5. januar 2022 av The Very End

[Jens Kr. Kirkebø]

joppzter skrev (5 minutter siden):

En park med 100 meter høye vindmøller er vel langt mer synlig i terreng og kan være synlig fra langt unna, en ny oppdeming med tilhørende vannkraftverk virker å være et langt mindre naturinngrep slik jeg tenker. Altså hvis alternativet til ny vannkraft er vindmølleparker så ville jeg foretrukket førstnevnte. Har stått å fisket en del på demninger, men ville aldri funnet på å gå tur i et området fullt av vindmøller.

Motsatt for min del. Jeg går gjerne tur i vindmølleparker (og har gjort det flere ganger, bl.a på Stord og i Narvik) men et området som er oppdemmet er ikke lengre brukbart som turområde. Sikkert fint å fiske i, men det har jeg null interesse av å drive med. 

[Simen1]

joppzter skrev (7 minutter siden):

En park med 100 meter høye vindmøller er vel langt mer synlig i terreng og kan være synlig fra langt unna, en ny oppdeming med tilhørende vannkraftverk virker å være et langt mindre naturinngrep slik jeg tenker. Altså hvis alternativet til ny vannkraft er vindmølleparker så ville jeg foretrukket førstnevnte. Har stått å fisket en del på demninger, men ville aldri funnet på å gå tur i et området fullt av vindmøller.

På den andre siden er det mindre naturmangfold på de mest forblåste toppene enn det er nede i fruktbare juv som demmes opp. Alt har sin pris, men jeg mener man må forsøke å se hele bildet, altså skadene som konkurrerende kraftkilder gir. Kullkraft er i mine øyne definitivt verre enn både magasinert vannkraft og vindkraft på land. Pri 1 må være å utrydde kullkraften, så får vi heller ta det derfra når den tid kommer.

Endret 5. januar 2022 av Simen1

[OlavEH]

Undified skrev (13 minutter siden):

Vi må bygge ut der vi kan. Strøm må vi ha. Vi må huske på at dette er MYE mindre skadelig for natur og dyreliv enn andre energikilder. Kjernekraft er såklart bra, men det er 20-30 år frem i tid. Vi trenger ren strøm i nær fremtid.

Dette kan du sikkert dokumentere? 

Alle former for energiproduksjon er skadelig for naturen med et mulig unntak av bygningsintegrert solkraft. Vassdrag er ofte svært artsrike områder med høyt biologisk mangfold. Det er overhodet ikke gitt at det er mindre skadelig for naturen å bygge ut de relativt få større av disse som ikke allerede er utbygd enn å finne alternativer.

[Jens Kr. Kirkebø]

kremt skrev (4 minutter siden):

Man har valget. Bygge ut 2 vassdrag, eller sette opp 1000 vindturbiner. Hva er minst skjemmende for natur og dyreliv?

1000 moderne vindturbiner på land gir 25-30TWh. Det var et par kraftige vassdrag du ville bygge ut...

1000 flytende havvindmøller av neste generasjon vil gi ca. 100-150TWh årlig. Det blir ganske mange vassdrag.

Endret 5. januar 2022 av Jens Kr. Kirkebø

[OlavEH]

joppzter skrev (8 minutter siden):

En park med 100 meter høye vindmøller gjerne på toppen av et fjell er vel langt mer synlig i terreng og kan være synlig fra langt unna, en ny oppdeming med tilhørende vannkraftverk virker å være et langt mindre naturinngrep slik jeg tenker. Altså hvis alternativet til ny vannkraft er vindmølleparker så ville jeg foretrukket førstnevnte. Har stått å fisket en del på demninger, men ville aldri funnet på å gå tur i et området fullt av vindmøller.

Det er ikke din oppfatning av det estetiske inntrykket av vann- eller vindkraftverket som avgjør hvor skadelig det er for naturmangfoldet. 

[kremt]

De største som monteres her i området er på 4 MW. Det sies at en slik gir 3500 fullasttimer per år og skal gi ca 14 GWH. 1000 slike gir mao en årsproduksjon på omtrent 14 TWH. Men det hjelper lite hvis det meste av denne produksjonen kommer når prisene er lave og vassdragene flommer over. Det er gjerne sånn at når det er høytrykk er det lite vind og kaldt, på vinteren. Med en så stor produksjon av vanskelig regulerbar kraft vil man måtte bygge mange nye linjer for balansekraft, og man må uansett ha en viss kraft for å supplere når det ikke blåser i hele tatt.

[Undified]

OlavEH skrev (3 minutter siden):

Dette kan du sikkert dokumentere? 

Alle former for energiproduksjon er skadelig for naturen med et mulig unntak av bygningsintegrert solkraft. Vassdrag er ofte svært artsrike områder med høyt biologisk mangfold. Det er overhodet ikke gitt at det er mindre skadelig for naturen å bygge ut de relativt få større av disse som ikke allerede er utbygd enn å finne alternativer.

Solkraft og vindkraft er ikke sammenlignbare kraftkilder. Vi snakker om stabile kilder som kan lever stabil kraft hele året. Da blir det gass, kull osv. masse utslipp og giftige gasser. Flere ting skal elektrifiseres fremover.  Skal vi mot nullutslipp MÅ vi bygge ut der vi kan. Jeg er ikke i mot solkraft og vindkraft, men vi må bygge ut alle rene energikilder.

[OlavEH]

Undified skrev (Akkurat nå):

olkraft og vindkraft er ikke sammenlignbare kraftkilder. Vi snakker om stabile kilder som kan lever stabil kraft hele året. Da blir det gass, kull osv. masse utslipp og giftige gasser. Flere ting skal elektrifiseres fremover.  Skal vi mot nullutslipp MÅ vi bygge ut der vi kan. Jeg er ikke i mot solkraft og vindkraft, men vi må bygge ut alle rene energikilder.

Blanding av lokal produksjon og lagring kan nok bistå til å avlaste kraftnett og redusere energibehov i årene fremover.

Vi må ikke bygge ut der vi kan. Naturmangfoldskrisen kan fort være like alvorlig som klimakrisen, og da kan vi ikke bygge ut uberørt natur for å redusere utslippene. Det kan meget vel være meget kontraproduktivt. 

[Undified]

Vel vi får se hva som er verst. Jeg er redd vi ikke klarer å nå utslippsmålene uten nye anlegg.

[OlavEH]

Undified skrev (3 minutter siden):

Vel vi får se hva som er verst. Jeg er redd vi ikke klarer å nå utslippsmålene uten nye anlegg.

Det er mulig. Men man bør ikke bygge ned masse uberørt natur bare for å nå utslippsmålene. Det kan som jeg nevnte fort være meget kontraproduktivt. 

[Kahuna]

joppzter skrev (45 minutter siden):

En park med 100 meter høye vindmøller gjerne på toppen av et fjell er vel langt mer synlig i terreng og kan være synlig fra langt unna, en ny oppdeming med tilhørende vannkraftverk virker å være et langt mindre naturinngrep slik jeg tenker. Altså hvis alternativet til ny vannkraft er vindmølleparker så ville jeg foretrukket førstnevnte. Har stått å fisket en del på demninger, men ville aldri funnet på å gå tur i et området fullt av vindmøller.

Jeg tror du forveksler 'naturopplevelse' med 'miljøpåvirkning'. Det er ikke noen tvil om at vindmøller på en åsrygg som regel vil være mer synlige enn en dam nede i en dal. At synlighet kan påvirke opplevelsen av naturen er åpenbart. Derimot er ikke det det samme som at miljøet blir påvirket negativt. Et vannkraftverk vil nesten garantert lage forstyrrelser i strandsonen i vassdraget, det er området med størst artriksdom. Et vindkraftverk på en åsrygg vil, om det er riktig plassert, kun forstyrre de omtrent 2% av arealet til vindparken som blir liggende direkte under veier og fundamenter.

[bruker-540634]

Undified skrev (23 minutter siden):

Vel vi får se hva som er verst. Jeg er redd vi ikke klarer å nå utslippsmålene uten nye anlegg.

Vi har allerede nådd utslippsmålene og vel så det, vi trenger ikke å kutte mer. Bakgrunnen for det er at vi ifølge offentlig data har en EU miks på strømmen vi forbruker, dette til tross for at vi nettoeksportør av ren energi. Det andre er at tullingene på Stortinget ikke tok med norsk skog i statistikken, dette til tross for at samtlige land i hele verden gjør dette.

Så vi forurenser mye mindre enn det statistikken tilsier.

Er det ingen som lurer når andre land fyrer på kull og kjører biler med V8 motor og har et stort forbruk generelt er nærmere å nå målene enn oss, når vi har trehus, milliarder på milliarder på subsidiering av elbiler og har ren vannkraft? Kjøpekraften til mannen i gata har også hatt en nedadgående trend i 20 år og har akselerert de siste 10.

Endret 5. januar 2022 av bruker-540634

[KapteinKaos02]

Denne artikkelen er fra 2014. Burde ikke dette være mer aktuelt i dag? https://tekniskenyheter.no/artikler/aktuelt/kan-produsere-geotermisk-elektrisitet-i-nordsjoen-til-45-ore-kwh

[Jens Kr. Kirkebø]

kremt skrev (56 minutter siden):

De største som monteres her i området er på 4 MW. Det sies at en slik gir 3500 fullasttimer per år og skal gi ca 14 GWH. 1000 slike gir mao en årsproduksjon på omtrent 14 TWH. Men det hjelper lite hvis det meste av denne produksjonen kommer når prisene er lave og vassdragene flommer over. Det er gjerne sånn at når det er høytrykk er det lite vind og kaldt, på vinteren. Med en så stor produksjon av vanskelig regulerbar kraft vil man måtte bygge mange nye linjer for balansekraft, og man må uansett ha en viss kraft for å supplere når det ikke blåser i hele tatt.

4MW er forrige generasjon, nye anlegg vil nok bruke større vindturbiner som f.eks Vestas sin 6,2MW. Størrelse er alfa og omega for lønnsomhet innen vindkraft. Eksisterende konsesjoner kan ha makshøydekrav som forhindrer bruk av de største vindturbinene, men for nye konsesjoner tar nok søkeren hensyn til dette. F.eks for vindkraftparken "Vidar" i Skagerrak tar man høyde for vindturbiner på opptil 30MW selv om dagens største er på 20MW. 

3500 timer er noenlunde korrekt for landbasert vindkraft, for havvind kan du nok regne ca. 5500 timer. 

Historisk sett blåser det mest på vinteren, når vannkraftproduksjonen er lavest. Vindkraft er derfor en god partner til vannkraft.