Mulig tvangstanker og er redd for å utvikle eller bli gal

[Gjest 50462...d18]

Hællæ.

Mann på 30.

Ikke rusmidler, ikke røyk, sover ca 8t om natten men har slitt litt med depresjon og helseangst siste årene.

Jeg begynte å romjulen å merke at jeg har blitt over"aktiv" når det kommer til fenomenet "peidoli" (https://no.wikipedia.org/wiki/Pareidoli)

I og med at det er snø her jeg bor så føler jeg at jeg ser "ansikter" støtt og stadig i ting, vi snakker strek-menn ansikt og ikke noe levende eller ekte, litt som i wiki-linken ovenfor.

med å "se" så mener jeg at jeg tenker "Det lignet på et fjes" eller "det lignet på en hest" utifra mønster eller landskap når det ligger til rette.

Jeg er utrolig redd for at dette er noe forvarsel på en psykisk lidelse alà schizofreni eller lignende og synes det er veldig skremmende at jeg skal måtte tenke sånn, det er nesten at jeg føler å skrive denne tråden er å fòre angsten.

Det har pågått i en ukes tid, har bestilt legetime men tar naturligvis tid på nyåret.

Viktig å påpeke at det ikke følger med noe ekstra, er kun at "det så ut som et smiley-fjes" f.eks.

Er det noen andre som har fått det sånn? Høres det mer ut som en tvangslidelse enn starten på en alvorlig diagnose?

Anonymous poster hash: 50462...d18

[Gjest 50462...d18]

Kan nesten føles ut som at hjernen er "overaktiv", at den er så "på hugget" når det kommer til å kjenne igjen f.eks strekmann-ansikt i ting altså.

Anonymous poster hash: 50462...d18

[vidor]

Helseangst-aspektet kan du lese deg opp på hvis du leter etter stoff fra Ingvard Wilhelmsen. Du finner også en del videoer om du søker på youtube. Husker jeg så et foredrag på over en time med han som var ganske bra.

Nå er schizofreni en temmelig alvorlig diagnose, så det er kanskje å ta litt hardt i med tanke på de symptomene du selv skriver om ?

Kriteriene for schizofreni måles mest av psykologer og psykiatere, men du kan også finne en og annen lege med slik kompetanse, selv om det er ganske sjelden du finner dem i fastlegeordningen.

Evolusjonært hadde vil mye vi måtte passe på for å holde oss i livet, men vi lever jo i en ekstremt beskyttet verden nå i forhold til tidligere, så mange leter mer eller mindre etter problemer en kan ha i det trygge miljøet vi lever i i dag. Viktig å skille på noe som kommer fra fantasien og er krisetenkning man spinner seg inn i og mer alvorlige ting som er mer sjeldent.

Uansett så får du jo mulighet til å ta dette opp med lege om en stund, så det vil nok hjelpe på for å finne veien videre.

Egeninnsats innen feltet for å holde seg frisk er viktig, så gjør det du kan selv også.

[vidor]

 

[Uderzo]

Gjest 50462...d18 skrev (5 timer siden):

Er det noen andre som har fått det sånn? Høres det mer ut som en tvangslidelse enn starten på en alvorlig diagnose?

Alle har det sånn. Hjernen er "hardwired" til å se etter mønster etc. Det kommer av evolusjon, det var en fordel å kunne se tigeren som gjemte seg i gresset.
Det er helseangsten din som snakker, det er ingenting galt med deg i så måte.

[Gjest 50462...d18]

Vidor: Har vært på flere forestillinger med han og finner han utrolig morsom, han tar jo en som meg "på senga" over hvor latterlig det ègentlig er å ha helseangst. Skal se den andre filmen du postet.

Uderzo:
Ja jeg har forstått det som at det er veldig hardwired, men det som skremmer meg er hvorfor jeg plutselig av automatikk har begynt å finne det så ofte, i ting her og der og i situasjoner hvor jeg ikke verken har noen pågående angst-anfall eller føler noen frykt..

Anonymous poster hash: 50462...d18

[Laserbeam]

Jeg ser "ansikter" eller mønstre i ting spesielt hvis hodet har vært "overbelastet" over en periode, f.eks med stress i hverdagen, og ikke fått nok hvile. Nok søvn er ikke alltid nok, men det som hjelper er f.eks sette seg ned med en bok, enten fysisk bok eller med en ebok leser (med e-ink e-paper skjerm, og skru av bakgrunnsbelysningen).
Det som trigger mest hvis jeg f.eks har spilt for mye, sett for mye på tv serier, filmer, lest for mye nyheter. Med f.eks spill så kalles det tetriseffekten.

Jeg ser mest ansikter av folk jeg har sett bilder av på nett (f.eks politikere i nyhetene), karakterer i spill, tv serier og filmer. Men klarer jeg å "roe ned hodet", og fokusere på helt andre ting, så hjelper det noen ganger.

Eller bare gå en tur, uten mobil, musikk, smart klokke. Ingen distraksjoner.

Har selv det som kan kalles for helseangst og evt "for mye "tenkene" bekymringer om hva som "kan skje"". Pandemien har vært helt jævlig når det kommer til helseangsten. Bekymrer meg for vært lille symptom, og isolerer meg selv om det strengt tatt egentlig har vært nødvendig.