Er deprimert. Er redd for at jobben skal finne det ut

[Gjest 29514...665]

Hei!

Jeg har i en lang tid følt meg deprimert, og begynte for et par mnd. siden å gå til psykolog (Hatt færre enn 10 timer, så føler ikke jeg har kommet skikkelig i gang enda).

Min største frykt er at jobben skal finne ut av dette. Av en eller annen grunn så innbiller jeg meg at jeg ikke kan jobbe i mitt yrke hvis jeg har en psykisk lidelse. Jeg vil ikke gå for mye innpå detaljer med hva eller hvor jeg jobber, men måtte i et intervju med yrkespsykolog før jeg begynte å jobbe her. Dette var for 6 år siden når jeg var frisk og rask. 

Jeg vil og nevne at depresjonen ikke går utover jobben på noen som helst måte. Jeg er så utrolig glad i jobben min, og møter opp på jobb hver dag (Ikke ett eneste fravær i hele 2021) og utfører mine arbeidsoppgaver til punkt og prikke. Det er her jeg har venner, og folk å snakke med. På fritiden føler jeg meg ganske ensom. Tar derfor på meg masse overtidsvakter også, for å kunne være mer på jobb enn hjemme.

Derfor er jeg så utrolig redd for at jobben skal finne ut at jeg går til psykolog på grunn av depresjon. Jeg er redd de vil sende meg ut i permisjon til jeg har blitt frisk, eller si meg opp. 

 

Jeg har ikke fått time hos psykolog via lege. Jeg var nemlig redd for at legen ville fortelle jobben min om dette. Jeg har derfor oppsøkt psykolog på eget initiativ. 

Det som er litt ironisk oppi det hele, er at jeg har fått meg psykolog via jobbens helseforsikring. På jobben har vi forsikring gjennom Storebrand, og benytter oss av appen "Bli frisk" for å melde inn sykdommer, skader, o.l. Jeg fant ut at denne appen er ganske anonym, og jeg TROR ikke de som behandler sykdommer og skader bryr seg om hvor jeg jobber.

Via denne appen har jeg fått 10 timer hos psykolog. Jeg er redd for at hvis jeg ber om 10 timer til, så vil Storebrand kontakte jobben for å spørre dem om det er i orden for dem at jeg får 10 nye timer. 

Jeg har blitt ganske paranoid på akkurat dette, for å si det sånn. 

 

Er det virkelig så ille som jeg skal ha det til? Kjenner dere til folk som har mistet jobben pga. at de går til psykolog? 
Har jeg i det hele tatt noe å være redd for, eller er det bare hjernen min som spiller meg et puss og overtenker veldig?

Anonymous poster hash: 29514...665

[Theo343]

Jeg kjenner til folk som har mistet nødvendig sikkerhetsklarering pga. det og dermed mistet stillingen de jobbet i. Men det er ingen fasitsvar i slike situasjoner. Det som er litt synd (og i hennes tilfelle) kan være helt opp til hvem som skal godkjenne deg.

Du kunne jo tatt en prat med verneombudet el. først.

Endret 30. desember 2021 av Theo343

[Gjest 29514...665]

Theo343 skrev (1 time siden):

Jeg kjenner til folk som har mistet nødvendig sikkerhetsklarering pga. det og dermed mistet stillingen de jobbet i. Men det er ingen fasitsvar i slike situasjoner. Det som er litt synd (og i hennes tilfelle) kan være helt opp til hvem som skal godkjenne deg.

Du kunne jo tatt en prat med verneombudet el. først.

Takk for svar!

Var ikke akkurat svaret jeg håpet på, men visste jo at det kom. Ellers hadde jeg ikke spurt. Men tok hun kontakt med jobben direkte, eller var det noen andre (f.eks. lege eller psykolog) som informerte jobben hennes?

Anonymous poster hash: 29514...665

[Theo343]

7 hours ago, Guest 29514...665 said:

Takk for svar!

Var ikke akkurat svaret jeg håpet på, men visste jo at det kom. Ellers hadde jeg ikke spurt. Men tok hun kontakt med jobben direkte, eller var det noen andre (f.eks. lege eller psykolog) som informerte jobben hennes?

Anonymous poster hash: 29514...665

Man må oppgi slikt til arbeidsgiver når man søker om sikkerhetsklarering eller typisk må fornye den etter 5 år.

Endret 31. desember 2021 av Theo343

[Gaea]

I de fleste tilfeller er det usaklig oppsigelsesgrunn å si opp noen på grunn av psykiske lidelser, samt ikke tillatt innhente denne informasjonen, da det er sensitivt og privat. Det er viktig å tak i depresjon før det blir verre, så du gjør det rette. 

Det hører vel til sjeldenhetene at man trenger å sikkerhetsklareres og hva som skjer der skal jeg ikke uttale meg om, men innen helsebransjen som er den bransjen jeg kjenner best er det ikke noe problem yrkesmessig å slite psykisk. Altså, man må nesten vurdere det fra sjef til sjef da, noen bør man være åpen med, mens andre sjefer bør man ikke nevne dette for. Veldig mange i min bransje som er utbrente og deprimerrte pga høyt arbeidspress, og stor sett er det vilje for tilrettelegging ved behov. Jeg har jobbet som avdelingsleder tidligere, og en av mine ansatte slet psykisk og var åpen om til meg, og det gjorde det vesentlig enklere for meg å tilrettelegge for henne. Fikk henne derfor opp i 40% til 80 % stilling med tilrettelegging og hun var en veldig god ressurs for oss så det var veldig fint. 

[*F*]

For øvrig har lege som utgangspunkt taushetsplikt, også ovenfor arbeidsgiver. 

Vedr bestilling av flere psykolog timer: Ring dem bak "Bli frisk" og spør hvordan det fungerer.

[Theo343]

Så lenge man ikke er avhengig av sikkerhetsklarering er det neppe noe problem.

[Athos2011]

Din helsetilstand blir vel mellom deg og legen din da. Allikevel så burde det ha vært sånn at du kunne ta opp dette med din nærmeste overordnede, men du nevnte vel noe om at dette ikke var et alternativ. 

På generell basis så tenker jeg at en arbeidsgiver bør være opptatt av en ansatts helse, både fysisk som mentalt.