Godstransport må gis lademuligheter

[hekomo]

Roger Moore skrev (På 31.12.2021 den 10.17):

Kan du nå skrive om en batterielektrisk trekkvogn som faktisk finnes?

Den finnes faktisk. Den er faktisk brukt av Tesla til frakt allerede.

[hekomo]

oophus skrev (På 31.12.2021 den 11.15):

Tjener man $30,000 I året på personbilene som nå fungerer som Robotaxier? Eller burde lovnader og tall derifra taes med ei enorm klype salt? 

Ja, for Tesla pleier å levere på spesifikasjoner på bilene sine.

[hekomo]

Hallvard The Horrible skrev (21 timer siden):

Glemte en link:

 

 

Denne videoen er laget av lystløgneren Thunderf00t som gjentatte ganger er tatt i å dikte opp tall og regelrett lyve uhemmet.

Hvis du leser TFs egen subreddit, vil du se kommentarer som river denne videoen i fillebiter:

Hva med et minimum av kildekritikk?

[Roger Moore]

Simen1 skrev (1 time siden):

Ser dere for dere trykte tabeller for ladetid og booking via brevpost? Hvis dere har satt rute via ABRP eller lignende så går et som en lek. Ha på posisjonering. Skriv destinasjon (eller velg på kartet) og trykk enter. Voila  hele ruta inkludert ladestopp og alle tider er lagt opp og tilpasses dynamisk ved behov.

Før dette er i nærheten av realistisk må alle våre hovedveier være firefelts motorveier med masse tunneler og bruer for å inngå stigning. Først da kan de som kjører langtransport få noe som nesten kan planlegges realistisk med tanke på tid og avstand.

[Simen1]

Roger Moore skrev (2 minutter siden):

Før dette er i nærheten av realistisk må alle våre hovedveier være firefelts motorveier med masse tunneler og bruer for å inngå stigning. Først da kan de som kjører langtransport få noe som nesten kan planlegges realistisk med tanke på tid og avstand.

.. eller bare bruke ABRP eller tilsvarende, siden de tar hensyn til forbruk ved stigninger, regenerering i nedoverbakker og virkningsgrad ved regenerering. Dette er data som hentes ut som erfaringstall fra samme kjøretøy via OBD på samme strekning ved samme værforhold. Dette har gjort ABRP markedsledende på presisjon både på forbruk og tidsbruk. Derfor har Polestar integrert nettopp ABRP i sin navigasjon.

[Roger Moore]

Simen1 skrev (45 minutter siden):

.. eller bare bruke ABRP eller tilsvarende, siden de tar hensyn til forbruk ved stigninger, regenerering i nedoverbakker og virkningsgrad ved regenerering. Dette er data som hentes ut som erfaringstall fra samme kjøretøy via OBD på samme strekning ved samme værforhold. Dette har gjort ABRP markedsledende på presisjon både på forbruk og tidsbruk. Derfor har Polestar integrert nettopp ABRP i sin navigasjon.

Bruker ABRP og den svikter betydelig på langkjøring når det kommer til tidsbruk. Noe som er vesentlig for de som kjører lastebil. Vi har ilke et veinett det en kan forutsi farten/reisetiden såpass nøyaktig at yrkessjåfører kan bruke tjenesten. Vi trenger veier med forutsigbar snittfart, noe vi ilke har.

[RJohannesen]

Roger Moore skrev (2 timer siden):

Før dette er i nærheten av realistisk må alle våre hovedveier være firefelts motorveier med masse tunneler og bruer for å inngå stigning. Først da kan de som kjører langtransport få noe som nesten kan planlegges realistisk med tanke på tid og avstand.

Kjører man på E39 mellom Stavanger og Kristiansand så vil man ofte merke at køen går i 40 eller 35 opp de lange stigningnene selv om fartsgrensen er 80. Og først i køen er en diesellastebil som ikke klarer å få opp farta. Det er diesellastebiler som har problemer med stigninger pga lite motorkraft. Dette er jo et problem vi har idag, men vi kan jo ikke forby diesellastebiler på alle hovedveier som ikke er firefelts med svake stigninger.

På samme måte som at det er rimelig å legge til ekstra effekt på elbiler med god rekkevidde vil vi se det samme på el-lastebiler. Da vil disse lange køene pga trege diesellastebiler forsvinne etterhvert som de fases ut.

Videre på E18 fra Kristiansand til Oslo har man ikke samme problemet med diesellastebilene for der er det stort sett motorvei med slake stigninger og muligheter til å kjøre forbi.

[RJohannesen]

Dubious skrev (11 timer siden):

Når skal sjåførene få tid til å planlegge ladingen... mens de kjører?

Skal jeg bruke elektrisk med maks 30 mil rekkevidde, så må jeg bruke 2 dager på det jeg i dag bruker en dag på.
Kan berge med 40 mil effektiv rekkevidde med full last.

Lastebiler med 30 mil rekkevidde brukes jo mest til kortere distribusjon, da kan man legge opp til lading på hovedlageret eller i tillegg på en del av stedene man stopper. Mange firmaer har mye faste ruter og det vil naturligvis være disse som bytter til eldrift først, fordi det er enklest for disse og gjerne mest penger å spare.

 

For lange ruter vil det nok være mest gunstig med lastebiler som kan ha litt margin på kjøretidsbestemmelsene slik at man kan kjøre 4,5 timer uten lading og så lade når man tar hviletid i tillegg til at man lar bilen lade når man laster og losser. Igjen vil det være firmaer med mye faste langruter som er først ute og så vil det bre seg utover markedet etterhvert. 

 

Etter det jeg har lest og hørt er det også de store transportørene, posten, bring, schenker, dhl osv med mye skytteltrafikk mellom hovedlagre som kjøper nye lastebiler og kjører de langt på få år før de selges til andre mindre selskaper som tar oppdrag her og der. Det passer jo også fint inn i dette skiftet.

[Roger Moore]

RJohannesen skrev (11 minutter siden):

Kjører man på E39 mellom Stavanger og Kristiansand så vil man ofte merke at køen går i 40 eller 35 opp de lange stigningnene selv om fartsgrensen er 80. Og først i køen er en diesellastebil som ikke klarer å få opp farta. Det er diesellastebiler som har problemer med stigninger pga lite motorkraft. Dette er jo et problem vi har idag, men vi kan jo ikke forby diesellastebiler på alle hovedveier som ikke er firefelts med svake stigninger.

På samme måte som at det er rimelig å legge til ekstra effekt på elbiler med god rekkevidde vil vi se det samme på el-lastebiler. Da vil disse lange køene pga trege diesellastebiler forsvinne etterhvert som de fases ut.

Videre på E18 fra Kristiansand til Oslo har man ikke samme problemet med diesellastebilene for der er det stort sett motorvei med slake stigninger og muligheter til å kjøre forbi.

Her har du grunnlaget for at jeg argumenterer for firefeltsveier. Ellastebiler vil ikke løse noe som helst av kurvaturen på E39. De må langt ned i fart uansett. Pluss at det er enorm sløsing med energi å kjøre opp og ned hele tiden. Sånn at nei, ellastebiler vil ikke fjerne køene.

Heldigvis er vi en 6-7år vekke fra å få ferdig firefelt her. Dessverre ligger Nord-Norge 2-3 tiår unna.

[RJohannesen]

Roger Moore skrev (2 minutter siden):

Her har du grunnlaget for at jeg argumenterer for firefeltsveier. Ellastebiler vil ikke løse noe som helst av kurvaturen på E39. De må langt ned i fart uansett. Pluss at det er enorm sløsing med energi å kjøre opp og ned hele tiden. Sånn at nei, ellastebiler vil ikke fjerne køene.

Heldigvis er vi en 6-7år vekke fra å få ferdig firefelt her. Dessverre ligger Nord-Norge 2-3 tiår unna.

Jeg har ikke noe problem med å akselerere fra 40 til 80 med noen av mine biler, det har heller ikke tomme lastebiler, men med last klarer de ikke å få opp farten etter en skarp sving. Dermed pusler alle i 40 opp lange slake stigninger, og én liten bomgiring fra lastebilen og så blir det 30 opp stigningen.

 

Diesellastebiler er ofte undermotorisert pga dieselmotorer blir veldig tunge og dyre hvis de blir større, og de bruker i tillegg mye mer drivstoff som er en stor kostnad for tungtransport. Hvis man uansett har et stort batteri for god rekkevidde kan det også tåle mer strømtrekk. Og elmotorer er billige å lage større, og man får heller ikke så mye høyere forbruk med større elmotor, derfor ser man at mange elbiler har mye kraftigere motorer enn tilsvarende dieselbiler.

[Jens Kr. Kirkebø]

Roger Moore skrev (13 minutter siden):

Her har du grunnlaget for at jeg argumenterer for firefeltsveier. Ellastebiler vil ikke løse noe som helst av kurvaturen på E39. De må langt ned i fart uansett.

Hvorfor må det det? Om man bygger en trekkvogn med f.eks 800-1000kWh batteri så kan man da fint utstyre den med motoreffekt på, si, 1800kW. Det burde være nok til å holde 80 opp de fleste stigninger?

1800kW er bare 300kW per motor for en treakslet trekkvogn med drift på alle aksler. Altså standard elbil-motor-størrelse. 

[Roger Moore]

Jens Kr. Kirkebø skrev (15 minutter siden):

Hvorfor må det det? Om man bygger en trekkvogn med f.eks 800-1000kWh batteri så kan man da fint utstyre den med motoreffekt på, si, 1800kW. Det burde være nok til å holde 80 opp de fleste stigninger?

1800kW er bare 300kW per motor for en treakslet trekkvogn med drift på alle aksler. Altså standard elbil-motor-størrelse. 

Svingene på E39, pluss 50, 60 og 70 soner med to svinger igjen med anbefalt 40. Det er og energitap i å kjøre opp og ned, selv med tilbakeføring til batteripakken. Skal en ha forutsigbarhet for å kunne planlegge hvor en stopper og lader så må vi ha firefeltsveier på hovedårene. Å kjøre vogntog med bestemmelser om pauser er noe helt annet enn kjøre privat.

Noe annet jeg kom på nå, hvor fort må batteriene kunne lades når fullastede vogntog ligger i 80 nedover og det er 8% helning/stigning?

[Simen1]

Kalkulatoren + noen formler gir meg følgende svar:

- Et modulvogntog med 60 tonn reell vekt trenger bare 866 kW motoreffekt for å kunne holde 100 km/t opp Lierbakkene (som har maks stigning 5,3%)

- Et modulvogntog med 60 tonn reell vekt må regenerere 1047 kW for å slippe å bruke bremsene ned en 8% stigning i 80 km/t. (Fortell meg gjerne hvor dette ganske så ekstreme scenariet er relevant)

[Samms]

4 hours ago, Roger Moore said:

Før dette er i nærheten av realistisk må alle våre hovedveier være firefelts motorveier med masse tunneler og bruer for å inngå stigning. Først da kan de som kjører langtransport få noe som nesten kan planlegges realistisk med tanke på tid og avstand.

Planlegg ut frå avstand og gjennomstnittleg køyretid og planlegginga bør ikkje vere noko problem. Ekspressbussane klarer det å halde ruta ganske godt. 

[hekomo]

Roger Moore skrev (4 timer siden):

Her har du grunnlaget for at jeg argumenterer for firefeltsveier. Ellastebiler vil ikke løse noe som helst av kurvaturen på E39. De må langt ned i fart uansett. Pluss at det er enorm sløsing med energi å kjøre opp og ned hele tiden. Sånn at nei, ellastebiler vil ikke fjerne køene.

Ellastebiler vil ha bedre akselerasjon, og vil regenerere strøm i nedoverbakke. Hvordan kan det å regenerere strøm være sløsing?

[hekomo]

oophus skrev (3 timer siden):

Ja? Du tjener $30k I året på bilen som en robotaxi? 

Løgnhalsen hekomo. 

Hva har det med spesifikasjoner på bilene å gjøre (rekkevidde osv.)? Du snakker om programvare, noe helt annet.

[oophus]

hekomo skrev (1 time siden):

Hva har det med spesifikasjoner på bilene å gjøre (rekkevidde osv.)? Du snakker om programvare, noe helt annet.

Nei, jeg snakket om lovnader.. 

[Roger Moore]

hekomo skrev (2 timer siden):

Ellastebiler vil ha bedre akselerasjon, og vil regenerere strøm i nedoverbakke. Hvordan kan det å regenerere strøm være sløsing?

Det er mer energikrevende og har tap bla. i motstand. Det er bedre å kjøre rett frem på flat vei med jevn fart.

[Jens Kr. Kirkebø]

Roger Moore skrev (27 minutter siden):

Det er mer energikrevende og har tap bla. i motstand. Det er bedre å kjøre rett frem på flat vei med jevn fart.

Man taper litt, men ikke all verdens. Jeg har kjørt f.eks Oslofjordtunnelen mange ganger. Gjennomsnittsforbruket synker mye når jeg kjører ned, og stiger når jeg kjører opp igjen. Men når jeg er oppe er ikke snittet noe særlig større enn da jeg kjørte ned, selv om jeg nullstilte telleren bare få kilometer tidligere. Jeg tipper tapet er maks 20% i den tunnelen, fremfor å kjøre flatt i 80. En liten forklaring til lavt tap er nok at det er 70 i tunnelen så man sparer energi i forhold til å kjøre 80, men slik er det jo på annen dårlig vei også. Personbiler vil spare MYE energi på å kjøre en svingete og kupert 80-vei fremfor å kjøre på flat motorvei i 110. Prøv selv å kjøre Oslo-Lillehammer over E6 og så Rv4 og sammenlign snittforbruket. MYE lavere på Rv4 selv om E6 er en mye bedre vei. 

[Roger Moore]

Jens Kr. Kirkebø skrev (41 minutter siden):

Man taper litt, men ikke all verdens. Jeg har kjørt f.eks Oslofjordtunnelen mange ganger. Gjennomsnittsforbruket synker mye når jeg kjører ned, og stiger når jeg kjører opp igjen. Men når jeg er oppe er ikke snittet noe særlig større enn da jeg kjørte ned, selv om jeg nullstilte telleren bare få kilometer tidligere. Jeg tipper tapet er maks 20% i den tunnelen, fremfor å kjøre flatt i 80. En liten forklaring til lavt tap er nok at det er 70 i tunnelen så man sparer energi i forhold til å kjøre 80, men slik er det jo på annen dårlig vei også. Personbiler vil spare MYE energi på å kjøre en svingete og kupert 80-vei fremfor å kjøre på flat motorvei i 110. Prøv selv å kjøre Oslo-Lillehammer over E6 og så Rv4 og sammenlign snittforbruket. MYE lavere på Rv4 selv om E6 er en mye bedre vei. 

Personbiler sparer ingenting på å kjøre svingete og kupert, de sparer på å kjøre sakte. Et element transportnæringen ikke kan ta hensyn til. De har frister, lover og regler å forholde seg til som privatpersoner ikke har.

Skulle ellers ønske at biler fikk mer aerodynamisk design, også trekkvogner. For trekkvognen står EU sine regler i veien.