5 spørsmål og svar om jordvarme

[Redaksjonen.]

5 spørsmål og svar om jordvarme

[Selvstendigsaas]

Fremtidens teknoligi må favorisere små og selvstendige enheter for å sikre at man ikke etablerer ekstreme monopoler på livsviktig infrastruktur, enten det er statlig eller privat eide foretak.

[Simen1]

Sitat

Kostnaden for å bygge jordvarmeanlegg er ganske høy.

Sitat

5. Hva bør forskningen fokusere på fremover?


Forskeren svarer nesten på sitt eget spørsmål. Kostadene er det største hinderet for kommersialisering i større skala. Forskningen bør fokusere på å kutte kostnadene. Så vidt jeg vet er det ikke så mye å gjøre med den saken på et gitt sted ut over å leie billig arbeidskraft og finne de steinmassene som sliter minst på utstyret, samt utnytte utstyret over større deler av døgnet. Det største potensialet ligger i å velge et sted med høy geotermisk gradient. F.eks Island.

_______________________

En annen ting som ikke nevnes med et ord, er å bruke steinmasser som varmtvannsbereder. Altså et varmelager der man putter inn like mye som man henter ut over tid. Altså som et batteri, ikke energikilde. Dette er spesielt gunstig i kombinasjon med solkraft og vindkraft ettersom de produserer når det er hhv sol og vind, ikke når markedet etterspør energi. Da trengs det et lager og det trenger man ikke bore kilometer dypt for å finne. Lagret kan starte få meter ned i bakken og f.eks 100m ned. Varme pumpes inn når man har overskudd, flomvannet i elvene renner, vinden suser og sola steiker. Så henter man varmen ut når man trenger den. En slags konto med innskudd og uttak, der målet må være å aldri komme under netto null. 100m hull er langt billigere å bore og bør bores i tette bergarter. Stein nært borehullet fungerer som varmelager, som vannet i en varmtvannstank, mens det omkringliggende berget fungerer som isolasjonen rundt vannet i varmtvannstanken. Det isolerer. Det er ikke noe skarpt skille mellom lagringsmediet og isolasjonen rundt, men det gjør ikke noe. Det betyr bare at jo nærmere hullet, desto raskere kan temperaturen varieres.

Endret 27. desember 2021 av Simen1

[elysium74]

Geotermisk er den nye fornybarteknologi med størst potensiale men har blitt en slags stygg andunge her i norge og havnet i bakleksa pga politiske føringer. Vi har heller ingen direkte tilgjengelig termisk ressurs i rimelig dybde, på island derimot skjer det naturlig nok mere spennende ting.

Små binære systemer med organiske rankine sykluser er det mest elegante og alt i drift. I tyskland produserer de stabilt rundt 8000 timer pr år (~4,8 MWe) fra et relativt lite anlegg. Utfordringen er kostnaden ved oppskalering til, si 500 MWe, med tilhørende brønnboring, robuste injeksjonssystemer, oppskalering av turbomaskineriet etc og ikke minst betydelige kjølebehov.

[Lab Roy]

Hva med å bygge om gamle oljeplattformer til geotermiske kraftverk?

Der har man allerede boret ganske dypt og man har kanskje også lagt strømkabel til land.

Troll A har feks strømkabel fra/til land som kan overføre like mye strøm som hele Bergens strømforbruk og strømnettet på land er jo allerede oppdatert. Slike betongplattformer har lang levetid.

Det må dessuten kunne være hyggelig for de som jobber i oljebransjen at det de driver på med er virksomhet som i framtiden vil kunne produsere strøm/energi uten CO2-utslipp.

Det virker som om det er forbudt i Norge å snakke om slike tema som dette(?)

[RJohannesen]

Lab Roy skrev (1 time siden):

Hva med å bygge om gamle oljeplattformer til geotermiske kraftverk?

Der har man allerede boret ganske dypt og man har kanskje også lagt strømkabel til land.

Troll A har feks strømkabel fra/til land som kan overføre like mye strøm som hele Bergens strømforbruk og strømnettet på land er jo allerede oppdatert. Slike betongplattformer har lang levetid.

Det må dessuten kunne være hyggelig for de som jobber i oljebransjen at det de driver på med er virksomhet som i framtiden vil kunne produsere strøm/energi uten CO2-utslipp.

Det virker som om det er forbudt i Norge å snakke om slike tema som dette(?)

Når man borer etter jordvarme så vil man nok unngå å treffe på trykkholdige brønner med olje eller gass. De oljeplattformene er jo plassert nettopp der det er lag med olje og gass. 

 

Har du noen link som bekrefter at "Troll A har feks strømkabel fra/til land som kan overføre like mye strøm som hele Bergens strømforbruk" ? Spør av interesse for dette visste jeg ikke.

[Jens Kr. Kirkebø]

RJohannesen skrev (3 timer siden):

Når man borer etter jordvarme så vil man nok unngå å treffe på trykkholdige brønner med olje eller gass. De oljeplattformene er jo plassert nettopp der det er lag med olje og gass. 

 

Har du noen link som bekrefter at "Troll A har feks strømkabel fra/til land som kan overføre like mye strøm som hele Bergens strømforbruk" ? Spør av interesse for dette visste jeg ikke.

Hvis det er sant så tenker jeg at det kanskje er smartere å bygge ut felt med flytende havvind i området og bruke plattformen som en fordelings-hub for strømtilkoblingene (med en diger vindturbin på toppen selvsagt, når gassproduksjonen en gang stoppes). 

Vindkraften kan man bygge ut der alt i dag, opptil den makseffekten som kabelen kan overføre. 

Endret 27. desember 2021 av Jens Kr. Kirkebø

[Lodium]

On 12/26/2021 at 5:39 PM, Simen1 said:

Forskeren svarer nesten på sitt eget spørsmål. Kostadene er det største hinderet for kommersialisering i større skala. Forskningen bør fokusere på å kutte kostnadene. Så vidt jeg vet er det ikke så mye å gjøre med den saken på et gitt sted ut over å leie billig arbeidskraft og finne de steinmassene som sliter minst på utstyret, samt utnytte utstyret over større deler av døgnet. Det største potensialet ligger i å velge et sted med høy geotermisk gradient. F.eks Island.

_______________________

En annen ting som ikke nevnes med et ord, er å bruke steinmasser som varmtvannsbereder. Altså et varmelager der man putter inn like mye som man henter ut over tid. Altså som et batteri, ikke energikilde. Dette er spesielt gunstig i kombinasjon med solkraft og vindkraft ettersom de produserer når det er hhv sol og vind, ikke når markedet etterspør energi. Da trengs det et lager og det trenger man ikke bore kilometer dypt for å finne. Lagret kan starte få meter ned i bakken og f.eks 100m ned. Varme pumpes inn når man har overskudd, flomvannet i elvene renner, vinden suser og sola steiker. Så henter man varmen ut når man trenger den. En slags konto med innskudd og uttak, der målet må være å aldri komme under netto null. 100m hull er langt billigere å bore og bør bores i tette bergarter. Stein nært borehullet fungerer som varmelager, som vannet i en varmtvannstank, mens det omkringliggende berget fungerer som isolasjonen rundt vannet i varmtvannstanken. Det isolerer. Det er ikke noe skarpt skille mellom lagringsmediet og isolasjonen rundt, men det gjør ikke noe. Det betyr bare at jo nærmere hullet, desto raskere kan temperaturen varieres.

En metode for å redusere kostnader er å bruke vann/vanntrykk

vann har gravd ut store fjellmasser her på jorden 

Det kan dog ta ganske mye mer tid enn ved klassisk borring dersom man ikke har nok trykk

Men vannet gjør jobben sin så lenge det er trykk eller det renner nedover uten at en nødvedigvis trenger så mye mannskap til det

Endret 27. desember 2021 av Lodium

[RJohannesen]

Jens Kr. Kirkebø skrev (3 timer siden):

Hvis det er sant så tenker jeg at det kanskje er smartere å bygge ut felt med flytende havvind i området og bruke plattformen som en fordelings-hub for strømtilkoblingene (med en diger vindturbin på toppen selvsagt, når gassproduksjonen en gang stoppes). 

Vindkraften kan man bygge ut der alt i dag, opptil den makseffekten som kabelen kan overføre. 

Enig i dette, med unntak av at det ikke er sikkert at plattformen selv er dimensjonert til å tåke kreftene fra en stor vindturbin. Da er det bedre å beholde den som fordelingshub og service-plattform/lager når feltet ikke er drivverdig lengre.  Hvis man først har forsyningen fra land kan man fint legge til havvind og eventuelt flytende solceller.

[Esod Mef]

Simen1 skrev (På 26.12.2021 den 17.39):

En annen ting som ikke nevnes med et ord, er å bruke steinmasser som varmtvannsbereder. Altså et varmelager der man putter inn like mye som man henter ut over tid. Altså som et batteri, ikke energikilde. Dette er spesielt gunstig i kombinasjon med solkraft og vindkraft ettersom de produserer når det er hhv sol og vind, ikke når markedet etterspør energi. Da trengs det et lager og det trenger man ikke bore kilometer dypt for å finne. Lagret kan starte få meter ned i bakken og f.eks 100m ned. Varme pumpes inn når man har overskudd, flomvannet i elvene renner, vinden suser og sola steiker. Så henter man varmen ut når man trenger den. En slags konto med innskudd og uttak, der målet må være å aldri komme under netto null. 100m hull er langt billigere å bore og bør bores i tette bergarter. Stein nært borehullet fungerer som varmelager, som vannet i en varmtvannstank, mens det omkringliggende berget fungerer som isolasjonen rundt vannet i varmtvannstanken. Det isolerer. Det er ikke noe skarpt skille mellom lagringsmediet og isolasjonen rundt, men det gjør ikke noe. Det betyr bare at jo nærmere hullet, desto raskere kan temperaturen varieres.

Det er eit finsk firma som tenkjer i dei banane du skisserer. Dei har visst eit pilotanlegg gåande i Hiedanranta, Tampere i Finland. Dette har ei lagringskapasitet på 3MWt og lagrar energi frå eit 100m2 solcelleanlegg. Dei satsar på sesonglagring av varme frå fornybare kjelder. Desse byrja med vatn som lagringsmedie, men har utvikla vidare med sand som lagringsmedie. I følgje nettsida deira kan dei varme denne opp til 1000 grader C, eller meir. Varmeflyten i lageret får dei via eit rørsystem begravd i sanden. I utgangspunktet er lageret tenkt som del av eit fjernvarmesystem, men eg ser ikkje vekk frå at dette kan vere såpass enkelt og billeg at det kunne nyttast i industielle prosessar eller som varmelager for drivhus.

Kjelde: https://polarnightenergy.fi/