Lønner det seg å ta mastergrad i ingeniørfag?

[bmwm]

Dere som har master i ingeniørfag.

I følge NITO har en nyutdannet bachelor 534.000 kr i lønn. Nyutdanna master har 572.000 i lønn. Jeg er klar over at lønna til en med master i mange tilfeller vil øke mer enn en med bachelor. Ting som hvor dyktig man er og hvor man jobber vil selvfølgelig spille en stor rolle.

Velger man å jobbe 2 år istedenfor å ta master, har man fått inntekt på over 1 mill i ila disse to årene, en masterstudent vil ikke bare gå glipp av en inntekt på 1 mill, men vil sannsynligvis sitte igjen med ca 200k mer i studielån. Ikke bare mister man inntekt, men man sitter altså igjen med mer gjeld. Er det virkelig verdt det å ta en master? Har man så mye bedre arbeidsvilkår/arbeidsoppgaver som master vs bachelor?

[ITtraktor]

Spørsmålet er vel egentlig om man i det hele tatt får jobb med kun bachelor? Ellers er jeg helt enig i at det lønnsmessig ikke nødvendigvis lønner seg med master. I Norge lønner det seg sånn sett knapt med høyere utdanning over hodet. Spesielt når man begynner å regne med trinnskatt og fordelen av å komme tidlig inn på boligmarkedet.

Endret 25. desember 2021 av ITtraktor

[bmwm]

Har alltid hatt inntrykk av at det er lett å få seg jobb som ingeniør, uavhengig av grad. Spessielt hvis man er utdanna innen data/elektro. Det er i hvert fall det jeg har blitt fortalt.

[OlavEH]

bmwm skrev (1 time siden):

I følge NITO har en nyutdannet bachelor 534.000 kr i lønn. Nyutdanna master har 572.000 i lønn. Jeg er klar over at lønna til en med master i mange tilfeller vil øke mer enn en med bachelor. Ting som hvor dyktig man er og hvor man jobber vil selvfølgelig spille en stor rolle.

Velger man å jobbe 2 år istedenfor å ta master, har man fått inntekt på over 1 mill i ila disse to årene, en masterstudent vil ikke bare gå glipp av en inntekt på 1 mill, men vil sannsynligvis sitte igjen med ca 200k mer i studielån. Ikke bare mister man inntekt, men man sitter altså igjen med mer gjeld. Er det virkelig verdt det å ta en master? Har man så mye bedre arbeidsvilkår/arbeidsoppgaver som master vs bachelor?

1 mill brutto, ikke netto. Og det er nær sagt uungåelig at du bruker mer penger når du er i jobb enn som student, så kan garantere at du sitter igjen med langt mindre enn det om du ikke har en usedvanlig selvdisiplin.

Siv.inger og ingeniører jobber i mange tilfeller med de samme oppgavene, men jevnt over vil jeg si at siv.inger har litt mer analytiske jobber og oftest er de som jobber mot F&U, mens ingeniører i større grad har mer praktisk rettede jobber. Dog er dette en litt flytende overgang. Om du liker å fordype deg i ting og liker analytiske oppgaver som analyser og beregninger, er det jo ikke en dum ide å ta masteren. Lønnsmessig er det mer valgene man tar ang bransje og type jobb som avgjør enn om du har bachelor eller master.

[Nimrad]

"Ingeniør" er jo veldig relativt da. Jeg har ikke erfaring fra ingeniørenes side, men som økonom er det jo lignende tall der ute og det som hvertfall går igjen der er at du får mye mer givende arbeidsoppgaver med en mastergrad enn en bachelorgrad.

[ungutvikler]

Det kommer vanvittig an på hvilken jobb du søker deg inn på. Søker du på spesialiserte ingeniør-roller så vil utdanning ha alt å si, men om du bare ønsker en generisk ingeniør jobb i f.eks. software utvikling, så vil erfaring telle mye mer enn bachelor/master skille.

Etter noen år i forskjellige bedrifter, så er inntrykket mitt at dess større organisasjonen du ønsker å jobbe for er, dess mer spesialisert pleier jobben å være, og dess mer viktig er utdanningen din. Med unntak selvfølgelig.

Endret 27. desember 2021 av ungutvikler

[Sjørøver]

ITtraktor skrev (På 25.12.2021 den 8.31):

Spørsmålet er vel egentlig om man i det hele tatt får jobb med kun bachelor? Ellers er jeg helt enig i at det lønnsmessig ikke nødvendigvis lønner seg med master. I Norge lønner det seg sånn sett knapt med høyere utdanning over hodet. Spesielt når man begynner å regne med trinnskatt og fordelen av å komme tidlig inn på boligmarkedet.

Jeg gikk ned i lønn de første årene som ingeniør, hadde fagbrev fra før. 

Personlig så kommer jeg nok ikke til å bry meg med master. Har et dyptgående hat for skole og akademia. Hadde jeg ikke hatt det, og var ung uten noen erfaring, ville jeg tatt master uten tvil. 

Nimrad skrev (På 25.12.2021 den 11.41):

"Ingeniør" er jo veldig relativt da. Jeg har ikke erfaring fra ingeniørenes side, men som økonom er det jo lignende tall der ute og det som hvertfall går igjen der er at du får mye mer givende arbeidsoppgaver med en mastergrad enn en bachelorgrad.

Vesentlig forskjell. Med bachelor innen økad får du såvidt gjørt noe som helst. 

[The Avatar]

Statistisk sett så lønner det seg å ta masterutdanning og ikkje berre bachelorgrad. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/mastergrad-gir-hoyere-lonn
Figur 3 viser at innafor naturvitenskap, yrkesfag og tekniske fag så vil ein arbeidstakar med mastergrad ha ei månedslønn på 66 020 medan ein arbeidstakar med bachelorgrad har 55 290 kr.
Denne statistikken gjeld ikkje berre for ingeniørområdet men når du ser på dei andre figurane så viser det også ein liknande tendens innafor dei andre fagområda. Unntaket er for lærarar der det nesten ikkje er forskjell mellom dei med bachelor og dei med master. Det er likevel verdt å merke seg at for lærarar så er det vanleg å utdanne seg til adjunkt som er fire årig høgare utdanning, adjunktar blir i denne statistikken rekna som bachelor. Så forskjellen mellom adjunkt (4 år) og lektor (5 år) er ikkje like markant for lærarar.

Så dersom du er ung og blir ståande i yrkeslivet til pensjonsalder så lønner det seg statistisk sett å ta masterutdanning. Jo seinare du bygger på til master jo mindre del av lønnsauken får du med deg. Det kjem også mykje ann på kvar du jobbar, på same måte som at enkelte med bachelorutdanning eller lavare får toppjobbar med høg lønn så kan du også med mastergrad ende opp i ei lavtlønna stilling der du får omtrent lik lønn som andre arbeidstakarar utan slik utdanning. 

Den verkeleg markante forskjellen er nok i praksis når du sjølv opplever at du har god økonomi. Med mastergrad så får du ikkje overskotet før siste halvdel av yrkeslivet. Som ung så må du studere i minst 5 år der du i tillegg opparbeidar deg studiegjeld. Når du fyrst får jobb så får du litt høgare lønn og ei betre lønnsaukning enn dei med mindre utdanning.
Om du i motsett tilfelle startar å jobbe enten rett etter ungdomsskulen evt. rett etter vidaregåande så har du ikkje studielån og får greitt betalt med ein gong. Du vil nå lønnstoppen etter forholdsvis få år men du rekk å tene ein del på dei åra andre brukar på studiar.
Litt banalt sagt så er forskjellen at dersom du ønsker å kjøpe deg ein kul bil som ungdom så bør du bli fagarbeidar, dersom du kan holde ut og heller kjøpe ein enda kulare bil når du blir godt voksen så bør du ta mastergrad. Som mastergradsstudent så kan du nok omtrent berre drøyme om å ha råd til eigen bil, langt mindre ein fin bil. Som yrkesarbeidar så får du fort økonomi til å kjøpe deg ein bil men du vil kanskje aldri få råd til å kjøpe ein veldig fin bil.
Med bachelorgrad så blir forskjellen langt mindre markant men det vil for dei aller fleste fortsatt være ein forskjell.

 

[DrOnline]

On 12/25/2021 at 8:31 AM, ITtraktor said:

Spørsmålet er vel egentlig om man i det hele tatt får jobb med kun bachelor?

Det spørs veldig på hvilken ingeniørlinje man har. Det kryr av jobber for dataingeniører med bachelorgrad. Elektro går også generelt fint, selv om det er mange jobber der som krever mastergrad, særlig innen elkraft og elektronikk (har selv bachelograd her, og det er ganske uproblematisk å få jobb). Jeg tror (kun basert på mitt inntrykk) at f.eks. kjemiingeniører vil få det tøffere med bachelorgrad, sammenlignet med mastergrad.

 

Dette er litt off topic, men jeg vil generelt anbefale folk å velge de brede og tradisjonelle ingeniørstudiene, som maskin, data, elektro osv, fremfor de som høres spennende ut, som romfart, grønn energi og hva det måtte være. Bare se på finn arbeidsgivere faktisk ser etter. Ofte kan de som valgte de tradisjonelle linjene gjøre jobben minst like godt.

 

Edit: Ville bare forklare litt bedre, for jeg skrev litt dårlig, at jeg mener for elektronikkingeniører at det er mange jobber der som krever mastergrad, men også mange hvor bachelorgrad klarer seg. Hvis bedrifter ser etter noen til å designe kretser for medisinsk utstyr, militært utstyr, radio, radar, sonar, svært avansert utstyr, da krever de ofte mastergrad, og det ser du raskt på finn.no. Samtidig er det mange jobber for elektronikere hvor bachelor holder, men ofte ikke direkte innen avansert kretsdesign eller utleggsdesign.

Endret 27. desember 2021 av DrOnline

[The Avatar]

DrOnline skrev (54 minutter siden):

Dette er litt off topic, men jeg vil generelt anbefale folk å velge de brede og tradisjonelle ingeniørstudiene, som maskin, data, elektro osv, fremfor de som høres spennende ut, som romfart, grønn energi og hva det måtte være. Bare se på finn arbeidsgivere faktisk ser etter. Ofte kan de som valgte de tradisjonelle linjene gjøre jobben minst like godt.

Enig.
Meir spennande spisskompetanse vil i tillegg være lett å tileigne seg gjennom kurs og sjølvstudie om du har eit godt ingeniørfagleg fundament å bygge på. Det er nok langt enklare for ein elektroningeniør å sjølv sette seg inn i grøn energi enn det er for ein ingeniør med spisskompetanse i grøn energi å sette seg inn i elektrofaglege problemstillingar.

[Kaplan]

Jeg ansetter en del ingeniører, og vil si at kandidatene med master definitivt har en edge foran de med "bare" bachelor. Det er veldig mange flere som har B.Sc enn M.Sc, og jeg foretrekker klart sistnevnte om jeg kan få dem.

Typisk når vi går ut med en stilling i markedet (typ Prosjektingeniør, Prosjekteringsleder, Prosjektleder), kommer det et sted mellom 10 og 50 søknader. Rundt 50% har teknisk fagskole (gjerne i tillegg til fag/svennebrev), 30-40% er B.Sc og de resterende M.Sc - og det er de jeg leser gjennom først og prøver å få på intervju om de har en ellers ok CV uten for mange røde flagg. Så finner jeg de beste med B.Sc og sorterer dem, før jeg ser om det er noen fra fagskolen som utmerker seg - men DE begynner det virkelig å bli mange av.

 

edit: fagbrev + B.Sc med bra karakterer er veldig interessant!

Endret 14. januar 2022 av Kaplan

[OlavEH]

Kaplan skrev (6 minutter siden):

Jeg ansetter en del ingeniører, og vil si at kandidatene med master definitivt har en edge foran de med "bare" bachelor. Det er veldig mange flere som har B.Sc enn M.Sc, og jeg foretrekker klart sistnevnte om jeg kan få dem.

Typisk når vi går ut med en stilling i markedet (typ Prosjektingeniør, Prosjekteringsleder, Prosjektleder), kommer det et sted mellom 10 og 50 søknader. Rundt 50% har teknisk fagskole (gjerne i tillegg til fag/svennebrev), 30-40% er B.Sc og de resterende M.Sc - og det er de jeg leser gjennom først og prøver å få på intervju om de har en ellers ok CV uten for mange røde flagg. Så finner jeg de beste med B.Sc og sorterer dem, før jeg ser om det er noen fra fagskolen som utmerker seg - men DE begynner det virkelig å bli mange av.

edit: fagbrev + B.Sc med bra karakterer er veldig interessant!

Hvilke bransje arbeider du i? Entreprenør innen bygg og anlegg?

Jeg jobbet tidligere for en av de store rådgivende ingeniørselskapene. Hadde et klart inntrykk av at de enten ønsket folk med mastergrad eller bachelor + fagbrev. Det siste er vel eller bør vel være enda mer relevant for mer "utførende" ingeniørjobber.

[The Very End]

Nå vet jeg ikke om dette kan overføres til ingeniører, men, for teknologer er det noen ting som er verd å merke seg. Rett fra skolebenken kan du med bachelor tjene gode penger, da i retning av programmering og utvikling. For denne typen arbeid er det som regel ikke behov for veldig lang utdannelse om du kan vise til ferdigheter. Men, det vil være vanskelig for deg å få stillinger "oppover", fordi man antar at en mangler forståelse for organisasjoner (de "harde" ferdighetene er en ting, de "myke", menneskelige, er noe annet som man fokuserer mye på i master). Det er også en god del offentlige jobber som har som krav at man har master. Så, absolutt ikke nødvendig, men om du vil ha flere bein å stå på (og bedre lønn) er to år ekstra på skolebenken verd det. Det ekstra studielånet på master versus bachelor nedbetale du på få år.

Endret 14. januar 2022 av The Very End

[Kaplan]

OlavEH skrev (35 minutter siden):

Hvilke bransje arbeider du i? Entreprenør innen bygg og anlegg?

Ja.

[MailMan13]

Verdt å merke seg at statistikken ikke viser filtreringseffekten til masterstudiene.

De sier forskjellen på en gjennomsnittlig bachelor-kandidat og en gjennomsnittlig master-kandidat, men sier ikke hva en gjennomsnittlig master-kandidat hadde oppnådd om man ikke hadde fortsatt til master.

Den effektive for individnivå er mindre enn statistikken viser.

[Penny]

Man må ikke bare tenke på penger.

Gleden man som masterutdannet har resten av livet av å se ned på halvstuderte røvere som bare har bachelor og ikke slipper inn i Tekna er ubetalelig.

På den seriøse side: For noen arbeidsgivere er masteren veldig viktig. Ikke på grunn av fagene man har hatt, men fordi man har vist såpass interesse for læring, og såpass langsiktig tenking, at man frivillig valgte to år ekstra på studielån og nudler istedenfor å ta den enkle, komfortable løsningen med å velge lønn ved første korsvei.