Kjærlighet vs galskap/frykt

[eNBeen]

Hei til dere som vil lytte og gi en kommentar. 
 

Jeg er 51 år, mann. Som har vært i en relasjon med en kvinne på 45 år, i 2 perioder. Første perioden varte i 2 år. Hun gjorde slutt 25.12-20 Argumentet hennes var at hun hadde nok med seg selv og klarte ikke ansvaret det var å ha en kjæreste. Det er etter en periode med masse kjærlighet og omsorg fra begge parter. Da hun gjorde slutt, oppførte seg direkte dårlig. (Sinne, peke på meg, ustabil) og det hører med til historien at hun fikk nytt forhold med en alkoholiker 1 mnd etter meg. Kommer tilbake til dette. 

Hun er en person som ønsker inderlig å leve i et harmonisk og rolig forhold. Men, er langt fra ferdig med noen ting fra fortiden. Alt fra ex til mor og diverse andre skadelige situasjoner. 

Hun anser seg ikke selv som en person som har noen form for lidelser, selvom hun har diagnosen PTSD og angst. «Jeg har ikke psykiske lidelser» og feier seg selv og muligheten til å få et bedre liv under teppet. «Dundrer» videre, tar på seg masker og «ny dag og nye muligheter» 

Hun oppsøkte meg etter 9 mnd etter første brudd, jeg tok henne i mot. Hun gråt som et barn og ønsket meg tilbake og mente jeg hadde lært henne å elske med hele hjertet og at jeg gjorde henne hel. Så glad jeg er i denne person, trur jeg på kjærligheten og henne. Ho sa hun ville søke hjelp og at hun skulle være ærlig på hvordan hun har det gjennom kommunikasjon og følelser som inkluderer og ikke jager bort. Det hun ikke fortalte var at hun var sammen med nevnte alkoholikeren fortsatt. Herregud, jeg har vært blind og ordtaket, «kjærlighet gjør blind» lyver ikke. Hun gjorde slutt med han, over telefon, og brukte samme argumenter som hun gjør med meg. 

Ja, jeg vet. Dette har vært en karusell av følelser, ustabilitet og fullstendig ansvarsløshet fra meg, som er glad i og ønsker å hjelpe. Og fra henne som er i benektelse og sier og skriver store ting, som giftemål, flytte sammen, elsker deg. Og gjør gjerne slutt noen dager senere. Nå orker jeg ikke mer, for igjen, ut av ingen ting, etter over ett år med mye mer stabilt liv, mye gode, ærlige og dype samtaler, ringer jeg henne for å høre om vi skal ta oss en tur ut å spise. «Nei, vi må prate!» 

-oki, svarer jeg og vet hvor samtalen er på vei. Hun er med sin sønns kone og barnebarnet sitt på kafé og buser ut, «Jeg gjør slutt, jeg har nok med meg selv og klarer ikke ansvaret!» Sier hun skal ringe meg opp igjen etter 30 min og har ikke hørt en dritt siden. Prøvd å ringe henne, vært hjemme hos henne. Hun har ting som er mitt og jeg føler jeg ikke får kommet meg videre før hun i det minste beklager galskapen sin. 
 

i 4 år har jeg sett henne i dypeste og mørkeste hullet sitt og jeg har hoppet ned, bært henne opp og trøstet, gitt henne inspirasjoner gjennom å være tålmodig, vise omsorg og forståelse.
Hun utrykker ekte takknemlighet for at hun har meg i livet sitt og utrolig glad i meg. 

Hører og med til historien at hennes mor hater meg, pratet sammen i 30 min til sammen på 4 år. Bestemt seg for at jeg er gal. Kaller meg for «søppel» foran barna hennes, familie og andre felles bekjente. Vet dette påvirker min daværende kjæreste og hun har sagt at hun må kutte ut sin mor pga «hun ødelegger livet mitt» Gjør slutt med meg og oppsøker trøst hos mor. 
 

Jeg har gitt opp. Jeg orker ikke mer egoisme, «jeg trenger også forståelse» sier hun. Er bare henne det handler om. Evig prat om fortiden, psykopat mora, ex, negativt om seg selv, og ikke minst sykemeldt fra jobb pga hun er utbrent. 

Hun var på et møte på DPS og dro hjem og mente hun hadde fått svaret, og gjorde slutt med meg. 

Igjen, jeg gir opp. Orker ikke mer silent treatment, ustabilt sinne, følelsesliv, pirking, negativitet, konstant overtenke alt fra fortiden. Sagt det til henne og hun sier hun ikke kjenner seg igjen. Tar på seg masker, later som alt er flott og jeg kjenner henne og vet at hun spises opp innvendig. 
 

Vet ikke helt hvor og hva jeg vil oppnå med dette enn å «få det ned på papiret» og selv lese galskapen jeg har vært i over 4 år. Dette har jeg valgt selv pga jeg har trodd på hennes ord, sett vekk fra handlinger som ikke står i stil til det som blir sagt, skrevet. Fantastisk deilig periode avsluttes med, «trenger tid for meg selv» og det har hun sannelig fått. 
 

Jeg takker henne for at med dette så er det tvilsomt at, hvis jeg orker og tør, neste relasjon kan bli verre. Fattig trøst, men jeg skal hvert fall bygge meg mentalt opp igjen etter en knekk som dette. 
Respekten jeg fortjener er totalt fraværende og la skylden på meg at hun gjorde slutt på telefon. «Det var du som ringte» 

Takk, for at jeg har muligheten til å «tømme» vrakgodset her. Det har faktisk gjort at jeg ser hva jeg har vært igjennom de siste 4 årene. 
intensjon min har alltid handlet om kjærlighet og mer kjærlighet. Er en tydelig og klar person på hva jeg ønsker. Men, i dette har jeg og mitt hodet vært blinde. Innbilt meg at ting vil bli bedre og stått i det alt for lenge. 
Sympatien og empatien er borte. Jeg er glad i henne, men skjønner galskap og ustabilitet vinner over kjærligheten. 

Vennlig hilsen en som hadde stort behov for å si noe om min opplevelse. 

Endret 20. desember 2021 av eNBeen
Tilført mer tekst

[Skandinav]

Takk for at du deler.
Slike inlegg kan fort ende med: - Hjelp, hva skal jeg gjøre nå, jeg er så glad i ham..
Men du: - Men, i dette har jeg og mitt hodet vært blinde. Innbilt meg at ting vil bli bedre og stått i det alt for lenge. 

Stå ved det når hun kommer neste gang.

[Gaea]

Tusen takk for at du deler, ja! Aldri gå med sånt alene, del slike historier, for å lettere bearbeide din egen erfaring, og få støtte fra evt som kjenner seg igjen i din historie. 

Og enig med Skandinav. Jeg vet faktisk ikke om hun er glad i deg, lurer rett rett og slett på om hun er avhengig av deg. Du ble i forholdet en slags "pleier" og/eller en slags psykolog. 

Uansett, jeg støtter deg 100% om du kutter henne tvert. Du skylder henne ingenting og det er VIKTIG at du tar vare på deg selv nå.

[Doffyduck]

Jeg er muligens den siste som burde gi råd, men har gode erfaringer med avstand.

Å se noe nytt I muligens la alt slippe, nye Horisonter og ikke bli manipulert.

Med å slippe, jeg mener som en knute som feiler, finn et bedre tauverk.

[Doffyduck]

Rørte meg, eNBeen har noe få har i min verden.