Kombinasjonsfond med 20% aksjer til sparehorisont på 2-3 år?

[Fromthemountain]

Hei!

Hadde nylig et møte med en rådgiver fra Danske Bank om hvordan vi best kan bruke sparepengene våre. Jeg og samboeren har siden mars -21 et boliglån på ca. 4 millioner hos Danske Bank med nokså bra rente. I tillegg har vi en betydelig sum med sparepenger som inntil nå har stått på sparekonto. I nær framtid (2-3 år) forventer vi å flytte til en annen by, og må da enten kjøpe eller bygge hus (ca. 5 millioner?). Spørsmålet til rådgiveren var hvordan vi best kunne spare til dette. Hans forslag var:

- Sett av en sum som dere ønsker å spare

- Bruk til nedbetaling av 50% boliglånet

- Sett resterende 50% i et kombinasjonsfond, som f eks Danske Bank Horisont 20 med 20% aksjeandel. https://www.danskeinvest.no/w/show_funds.product?p_nId=1388&p_nFundgroup=89&p_nFund=3627

Etter å ha lest litt virker det for meg som kombinasjonsfond er kanksje ikke det beste valget her. Som min guru Rune Pedersen fra Smartepenger.no sier: "Har du gjeld bør du styre unna kombinasjonsfond. Årsaken er at kombinasjonsfond i større eller mindre grad er lastet med rentepapirer (obligasjoner). Rentepapirene gir forventet lavere (risikojustert) avkastning enn lånerenten på for eksempel boliglånet ditt." I tillegg har fondene fra Danske Bank høyere kostnader enn andre fond.

Har dere noen innspill her? Sparehorisonten er jo ganske kort, så det er kanskje ikke noe poeng i å investere penger. Bedre å nedbetale boliglånet litt mer?

[Mag ne]

Selgeren anbefalte å ha lån for å sette i rentefond for å selge begge produktene. For deg er det som du allerede har forstått ikke lønnsomt. Betale ned på lån er mest lønnsomt.

[Sverre1969]

On 12/16/2021 at 3:26 PM, Fromthemountain said:

Hei!

Hadde nylig et møte med en rådgiver selger fra Danske Bank

Fikset det for deg…

[x-ray-cat]

Er fortsatt relativt lave renter på lån. Samt vanskeligere å få lån/ få lånt like mye som før boliglånforskriften fordi en begrenses av 5* ganger inntekt. Så kan være gunstigere å ikke betale for mye og for raskt ned på lån. Danske bank er ikke så bra sted å ha fond og aksjer. De har ikke innført ny prismodell. Men tror de er gunstigere enn hva som er normen ift. Valutapåslag på fond i annen valuta enn nok. Kombinasjonsfond er generelt ugunstig da honorarene er høye opp mot vanlige fond og avkastningen påvirkes av rentepapirene samt aksje verdipapirene. Så da kan avkastningen også bli uheldig påvirket når rentepapir går dårlig og drar ned snittavkastningen i tillegg til høyre honorar. Om en ønsker å redusere risiko med fordeling i rentefond og aksjefond er det bedre å sette sammen en portefølje selv som regel med rentefond og aksjefond. Endel rentefond gir gjerne 4 % eller mer i året. Men de kan påvirkes av markedet i dårlige perioder ift. Pengemarkedsfond som gjerne har lav risiko og tilsvarende avkastning som innskudd på sparekonto. Sparer en i fondskonto/kapitalforsikring så behandles det i praksis skattemessig som et fond. Men hvor en kan ha penger i aksjefond, rentefond, kombinasjonsfond og aksjer og ETF hos noen aktører. F.eks. Nordnet og DNB selv om aksje/ETF utvalget er mer begrenset hos DNB som kaller det investeringskonto. Rentefond/kombinasjonsfond kan være fordelaktig å ha på en slik konto da en får utsatt skatt i motsetning når en eier slike fond direkte. Ellers kan en også påvirke slik at skattesatsen blir satt til 22% (sats på rentefond og andre verdipapirer enn aksjer og aksjefond ved å ha minst 80% plassert i rentepapir den 1.1. hvert år. Evt. Så blir satsen et faktisk gjennomsnitt om en har minste enn 80% i aksjefond den 1.1. F.eks. 50/50 % en får ikke skjermingsfradrag på delen som har blitt beregnet som rentepapir. Og aksjeskattesats er jo mer fordelaktig ved realisasjon av tap. Men 22% eller et snitt mellom dette og 35,2% blir gjerne mer fordelaktig ved realisasjon av gevinst. Skjermingsfradrag har vært lavt lenge og kommer nok til å være relativt lavt framover da det påvirkes av snittrente. Og opparbeidet skjermingsfradrag går tapt ved realisasjon av tap. Basert på beregning tidligere år må en opparbeide seg skjermingsfradrag over 10 år for at skjermingsfradrag skal kunne redusere effektiv skattesats på aksjebeholdning slik at differansen blir utjevnet tilsvarende 22%. Fra og med neste år økes sats på aksjebeskatning fra 31,68% til 35,2%. En økning på over 11%. Så da må det nok enda flere år for at forskjellen skal utjevnes. Om ikke rentenivået og skjermingsfradrag økes mye de neste 10 årene++ Om en i formueskattposisjon vil en få mer i verdsettelserabatt på aksjer og aksjefond enn rentefond som teller 100% Det finnes endel ETP'er og ETF'er som beskattes med 22% men ETP'er kan være risikofullt og har ofte innebygget giring. Har f.eks. Wisdomtree QQQ3 el. Som følger den teknologitunge nasdaq100 indeksen som har gitt over 100% avkastning på litt over et år. Også er det endel slike produkter som er bear/short produkter som gir avkastning i nedgangstider. Så kan være greit å fordele risiko over flere typer verdipapirer om en ønsker å plassere noe av det en har disponibelt i verdipapirer hvor en tror en kan få meravkastning på ift. Å betale mer ned på lån raskere.