Gå til innhold

Ha mest mulig boliglån i lengst mulig tid, økonomisk?


djgudleif

Anbefalte innlegg

Hørt et par folk som snakker om å betale ned boliglånet på 10 år osv, men så kom jeg til å tenke på at man dør jo en dag. Bør man ikke ha mest mulig belåning i det man dør? Altså skyve alt så langt frem i tid som det lar seg gjøre. På samme måte bør man ha minst mulig formue, slik at man har brukt alt på seg selv i høyest mulig grad. Man burde vel også ta opp forbrukslån med 15 års nedbetaling etter fylte 70, hvis mulig.

Det er vel neppe økonomisk å dø fra en formue?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
djgudleif skrev (16 minutter siden):

Hørt et par folk som snakker om å betale ned boliglånet på 10 år osv, men så kom jeg til å tenke på at man dør jo en dag. Bør man ikke ha mest mulig belåning i det man dør? Altså skyve alt så langt frem i tid som det lar seg gjøre. På samme måte bør man ha minst mulig formue, slik at man har brukt alt på seg selv i høyest mulig grad. Man burde vel også ta opp forbrukslån med 15 års nedbetaling etter fylte 70, hvis mulig.

Det er vel neppe økonomisk å dø fra en formue?

Det er personlige valg hvor det neppe finnes en fasit på hva som er mest "økonomisk". Du gjør i din økonomi og med dine penger det som virker best for deg. Noen er lykkelige med lite gjeld, noen vil ha høyt forbruk nå og bryr seg ikke om gjelden.

Lenke til kommentar
Dubious skrev (17 minutter siden):

Eneste fordelen med lån er at man får lavere skatt, men man betaler mer i renter enn det man sparer.

Nei, en annen åpenbar fordel med lån er at man har mer midler å investere i ting som øker i verdi, eventuelt mer penger å bruke på ting som gir deg større glede enn lånet koster i penger. 

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Dubious skrev (20 minutter siden):

Eneste fordelen med lån er at man får lavere skatt, men man betaler mer i renter enn det man sparer.

Det er nok langt i fra eneste fordel.

Verden er full av mennesker som bruker lån til å skaffe seg rikdom, ikke bare pga skattefordeler.

Ihvertfall når vi snakker om boliglån.

Hvis jeg låner 1 mill ekstra i dag koster det meg kanskje 1.5% i året før skattefordeler men jeg kanskje tjener 3-7% på den samme millionen pga boligprisene øker. 

Det er også lite vits å f.eks betale 3000 ekstra på et boliglån som koster deg 1.5 % når du heller kan putte de i et fond som gir deg 10%. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alle har sine eigne ynskjer og prioriteringar. Eg har prioritert å betale ned på bustadlån i ung alder for å ha færre faste utgifter, kunne jobbe mindre og ha romslegare økonomi.

Det å ha lån heile livet krever at du betalar ned på lån heile livet òg.

Det finnes ingen fasit på kva som er riktig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det gjør potensielt også at absolutt all arv går til kreditorene istedenfor arvinger, det er ikke en aktuell innstilling for alle, men gjelder også de som ikke har barn.

Selv holder jeg gjelden så lav som mulig, da jeg føler det gir meg trygghet og frihet.  Både tanken på å eie ting selv, men også muligheten for å omdisponere og være impulsiv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Zeph skrev (15 minutter siden):

Alle har sine eigne ynskjer og prioriteringar. Eg har prioritert å betale ned på bustadlån i ung alder for å ha færre faste utgifter, kunne jobbe mindre og ha romslegare økonomi.

Det å ha lån heile livet krever at du betalar ned på lån heile livet òg.

Det finnes ingen fasit på kva som er riktig.

Selv ønsker jeg å oppnå akkurat det samme som deg, men benytter meg tvert i mot av muligheten til å ha mest mulig lån for å oppnå dette. I stedet for å betale ned boliglånet, investerer jeg disse pengene.

Lenke til kommentar
ITtraktor skrev (2 timer siden):

Selv ønsker jeg å oppnå akkurat det samme som deg, men benytter meg tvert i mot av muligheten til å ha mest mulig lån for å oppnå dette. I stedet for å betale ned boliglånet, investerer jeg disse pengene.

Det er eit alternativ, men der ein er avhengig av at investeringa går som planlagt. I tillegg blir det eit anna tidsperspektiv sidan ein må ha mykje lån tidleg i livet.

Eit anna moment er risiko og kva den enkelte er villig til å eksponere seg for. Hadde eg hatt ei investering som var 100% sikker med avkastning eit stykke over lånerenta så hadde det vore ganske enkelt sidan eg då kunne finansiert lånet med avkastninga, men den type investering finnes ikkje.

Eg ville kunne jobbe mindre i dag som 35-åring, og då vart reduksjon av lån eit viktig punkt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
12 hours ago, Illuminatum said:

Så lenge verdiøkningen på boligen øker mer enn renteutgiftene er det lønnsomt

En bolig til 5 millioner øker like mye i verdi om man har 1 eller 2 millioner i lån. Dette argumentet kan brukes for å å ta opp større lån for å kjøpe en dyrere bolig siden boliglån er svært gunstig for vanlige forbrukere. Fordelen med å ikke betale ned boliglånet kommer an på avkastningen man får  ved å investere pengene man kunne betalt ned med i noe annet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Gunnar Mo said:

En bolig til 5 millioner øker like mye i verdi om man har 1 eller 2 millioner i lån. Dette argumentet kan brukes for å å ta opp større lån for å kjøpe en dyrere bolig siden boliglån er svært gunstig for vanlige forbrukere. Fordelen med å ikke betale ned boliglånet kommer an på avkastningen man får  ved å investere pengene man kunne betalt ned med i noe annet.

En får vel gjerne høyere giring på boligkjøpet i et investeringsoerspektiv med et høyere lån forutsatt stigning i verdi på bolig og at kostnader på lån blir spist opp av inflasjon i det lengre løp. Før boliglånforskriften kunne egenkapital/formue også hjelpe mer på ift. Hvor mye en får lånt men nå blir en begrenset av 5x inntekt fratrukket gjeld. Men om en i teorien heller hadde plassert større del av det en låner i i indeksfond kan det være en ville fått høyere avkastning/verdistigning i det lange løp på plassering av lån i infeksjon enn boligen. Men fra og med neste år øker jo skattesatsen på aksjefond/aksjer med rund 11%. Så da kreves det enda flere år med skjermingsfradrag for å kompensere på differansen med 22%. Sekundærbolig var skattemessig gunstigere før. Men hva som lønner seg i det lange løp kan være lettere å konkludere med i framtiden. Det kommer an på om en alternativt kunne plassert pengene andre steder som ville gitt enda bedre avkastning over tid. Evt. Betalt ned dyr gjeld, oppgradert bolig som gir merverdi osv. Banker har ulik praksis ift. Hva som skjer som standard om en betaler ned ekstra på lån om en ikke eksplisitt spesifiserer. Tror de fleste gjør at ekstra innbetaling medfører at lånet blir betalt ned raskere. I eksempler mener en det vil gi best besparelse på lån i det lange løp da det medfører at en over tid betaler mindre i renter og termingebyr. Da vil ikke terminbeløpet reduseres. Tror husbanken praktiserer det slik at termingebyr reduseres istedenfor. Da forblir nedbetalingsperioden den samme. En kan også eksplisitt be om dette hos dem som ikke praktiserer dette som standard. Om en plasserer den månedlige besparelsen i termingebyr i indeksfond eller annet som gir høyere verdistigning over tid som blir høyere enn den potensielle besparelsen av å betale ned lånet raskere kan det være gunstigere. At en ikke bruker reduserte termingebyr på økt forbruk. Tror det kan være gunstig om en plasserer besparelsen i indeksfond, eller bruker det fornuftig. Har blitt vanskeligere å få lån. Og bolig har hatt en utrolig vekst. Har en fått lån før boligforskriften og betalt ned raskt på lånet vil en idag ikke kunne låne opp tilsvarende verdistigning på bolig om en hindres av 5* ganger inntekt. Etter 25-30 år kan det være at boligen har økt i verdi tilsvarende det en lånte i utgangspunktet. Og om boligforskriften fjernes med tiden eller blir mindre streng kan en kanskje låne mer opp på verdien på bolig i fremtiden. Evt. Om boligen har steget i verdi tilsvarende det en har lånt kan banken få bedre sikkerhet slik at verdistigningen i praksis finansierer kostnaden med boliglånet. Folk flest lånet i forbindelse med boliglånet da står en friere til å plassere egne lenger i annen sparing eller til andre kostnader forbundet med boforhold og annet forbruk.

Lenke til kommentar
Zeph skrev (På 17.12.2021 den 11.23):

Det er alltid lett å sjå bakover i tid kva som var lurt, men det er framleis ingen fasit for dei neste 20 åra.

Historien har lett for å gjenta seg 😛 

 

personlig så har jeg valgt 30 år, renta er så lav at avkastningen i krypto og fond mest "trolig" kommer til å være mye høyere. Er foreløpig mye høyere nå enn hva renta er, tror det fondet jeg har som går dårligst ligger på 12% om dagen. Dette kan snu fort, men i lang sparehorisont så taper man kun på å ha penger stående på sparekonto, historien som bevis. 

 

Lenke til kommentar

Trådstarters spørsmål forutsetter et par ting: Man vet når man skal dø og man bryr seg ikke om å legge igjen noe til eventuelle arvinger. Arvinger i dag sitter ofte godt i det, så ser ikke noen prinsipiell eller etisk grunn til ikke å bruke opp egentjente penger. Et annet argument for å låne for å bruke, er at man gjerne ikke har samme mulighet/behov for å bruke penger om man for eksempel havner på institusjon/aldersbolig, sammenlignet med en tilværelse med god helse.

Det er stort sett mulig å belåne egen bolig, også for pensjonister, men banken kan være restriktive i forhold til å skulle sette en kunde i en posisjon hvor kunden risikerer å bli kastet ut av eget hjem fordi kunden ikke lenger kan betjene lånet uten at det er sikkerhet for alternativ løsning. Det er stort sett ikke sånn at man får lån ut over pipa om man ligger for døden. Hvis tanken er å etter vært selge enebolig for å kjøpe seg en leilighet, er det greit å huske at leiligheter i mange tilfeller ligger tett opp mot pris for enebolig, også i sammenlignbare områder. Når man gjerne ikke vet hvor lang tid man har igjen, er det kjipt å ha brukt opp alle pengene, pådra seg høye bokostnader i form av leid leilighet, og samtidig fortsatt ha helse og lyst til å gjøre ting som krever et visst økonomisk handlingsrom. Også eldre mennesker havner i kredittgjeldtrøbbel.

En bedre løsning for mange kan være å "selge seg ned" i boligmarkedet for å forenkle egen tilværelse og kutte bokostnader, samt å bruke et eventuelt overskudd til forbruk fordelt over tid.

Lenke til kommentar

Maxboliglånet - kjør det inn i indeksfond.

Pga gjeldsfradraget på rentene får en en fin reduksjon i skatten. Skatten på aksjegevinsten blir utsatt til en realiserer gevinsten. Så med andre ord, selv om avkastningen på indeksfondet er nøyaktig like høy som utgiftene til boliglånet vil en tjene på det. Fordi man får renters rente effekt av den utsatte skatten på aksjegevinsten

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...