forskudd på arv Hvordan søke om forskudd på arv fra dement far?

[St.Claus]

Hei. Noen som kan svare på dette…. Har en far med alzheimer uten samtykkekompetanse, vi er  4 søsken som får arv den dagen han går bort. Min eldste søster blir snart verge for min far. Jeg har desverre havnet i en vansklig økonomisk situasjon med trekk i lønn og kreditore i kø, etter noen år med psykisk sykdom. Alle i min familie vet om mine økonimiske vansker og ønsker at jeg skal få hjelp. Er dette god nok grunn til å få forskudd på arv? Jeg eier ingenting og står ikke i fare for å miste noe, men min økonomiske situasjon stopper meg og min samboer for å komme oss videre i livet med f.eks barn, bolig og en trygg hverdag. Hvordan eventuelt gå framm for å søke om forskudd på arv? 

Endret 16. desember 2021 av Kontorstol

[Dubious]

Har faren din masse penger?

Du får sende søknad til din søster, iogmed at hun får kontroll over pengene.

[Ståle Nordlie]

Dette høres ut som vergemålsloven § 41:

Quote

 

§ 41.Gaver, arveforskudd og uskifte
Vergen kan ikke gi gaver eller stønader på vegne av den som er under vergemål, utover det som følger av skikk og bruk. En mindreårig over 15 år må samtykke til slik gave. Gjelder det større beløp, kreves det samtykke av statsforvalteren, selv om en slik gave følger av skikk og bruk.

Med statsforvalterens samtykke kan vergen gi arveforskudd til en livsarving hvis det foreligger et særlig behov for det, eller hvis det foreligger skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål.

Vergen kan på vegne av personen under vergemål begjære uskifte (jf. arveloven §§ 14 og 32) eller kreve skifte av uskifteformuen (jf. arveloven §§ 28 og 39) bare med samtykke fra statsforvalteren.

 

Det er regelen i andre ledd som er aktuelt her. 

Din søster er inhabil som verge i en sak som gjelder forskudd på arv til søsken, jf. vergemålsloven § 34. Statsforvalteren må eventuelt oppnevne en midlertidig verge etter vergemålsloven § 27, jf. § 34 (2).

Forskudd på arv krever altså samtykke fra Statsforvalteren, jf. § 41 (2). "Samtykke" betyr at (den midlertidige) vergen må være enig i at det bør gis forskudd og så sende søknad til Statsforvalteren.

(Det kan være lurt å prøve å få klarhet i om det i det hele tatt er aktuelt med samtykke før man ber om at det oppnevnes en kostbar midlertidig verge.)

Samtykke forutsetter et "særlig behov" eller "holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål". Her virker det som om det er "særlig behov" alternativet som er mest aktuelt. 

Fra Statsforvalteren i Oslo og Vikens "ORIENTERING OM REGLER FOR UTDELING AV ARVEFORSKUDD FRA PERSON UNDER VERGEMÅL" (pdf):

Quote

 

Hva ligger i vilkåret om særlig behov?

Et generelt behov er ikke tilstrekkelig. Svært mange av oss vil ha et behov for midler til formål vi selv
mener vil være nyttig, eksempelvis midler for egenkapital til kjøp av eiendom. Vilkåret særlig behov
viser til at livsarvingen må ha et ekstraordinært behov for midler. Det å få midler må kunne avhjelpe
en situasjon som arvingen ikke selv vil kunne løse i løpet av kort tid.

Et eksempel på en slik situasjon kan være at livsarvingen står i fare for å miste sin bolig, eller at
arvingen har fått en alvorlig diagnose og kanskje har kort forventet levetid, og der utdeling av
arveforskudd vil være den eneste måten arvingen vil kunne ha noen glede av eventuell arv.

Utdeling av arv på bakgrunn av særlig behov skal kun gis i det omfang som er nødvendig for å dekke
det behovet for midler som foreligger. Eksempelvis betyr dette at dersom det er nødvendig med en
utdeling på kr 200 000,- for å kunne nedbetale misligholdt gjeld slik at huset til arvingen ikke blir
tvangssolgt, så vil det ikke være grunnlag for å samtykke til en utdeling som er større enn kr
200 000,-.

Vi gjør oppmerksom på at den enkelte er ansvarlig for å tilpasse sine utgifter til sine inntekter.
Dersom det oppstår et økonomisk behov for midler som en følge av at den enkelte selv ikke har
evnet å disponere de midler man har hatt på en fornuftig måte, er dette forhold som er den enkelte
å laste og som gjør adgangen til utdeling på bakgrunn av særlig behov strengere enn i tilfeller der
den enkelte uforskyldt har havnet i en anstrengt økonomisk situasjon. 

Dersom det foreligger et særlig behov, er det kun livsarvingen som har et slikt behov som vil ha rett til å få utdelt arveforskudd. Her er det et unntak for saker der personen under vergemål sitter i uskiftet bo etter sin avdøde ektefelle. I disse sakene følger det av arvelovens § 24 at alle arvinger har lik rett til utdeling. Imidlertid kan de øvrige arvingene samtykke til at det bare gis arveforskudd til en arving dersom de ønsker det.

 

Og senere i samme dokument: 

Quote

 

Helhetsvurderingen
Statsforvalteren understreker at ett av de to vilkårene for utdeling må være oppfylt for at
arveforskudd kan utdeles. Det betyr at dersom det ikke foreligger et særlig behov, skriftlige
nedtegnelser, eller andre objektive holdepunkter, så vil søknaden alltid bli avslått fordi lovens vilkår
ikke er oppfylt. Selv om et av de to vilkårene anses oppfylt er det likevel opp til Statsforvalterens å
vurdere om det skal samtykkes til utdeling av arveforskudd. Det avgjørende er hvorvidt
vergehaverens nåværende og fremtidige behov blir tilstrekkelig ivaretatt etter en eventuell utdeling.

Det er personen under vergemåls egne interesser som Statsforvalteren først og fremst skal ivareta.
Dette medfører at dersom personen selv har behov for midlene vil en søknad om utdeling av
arveforskudd bli avslått.

Uavhengig av vergehaverens konkrete behov vil Statsforvalteren alltid kreve at personen under
vergemål beholder en del midler for å kunne imøtekomme eventuelle fremtidige økonomiske behov.
Hvor mye som anses tilstrekkelig må vurderes i den enkelte sak. Vedkommendes alder,
bostedssituasjon, økonomiske forpliktelser samt nytte av å ha og bruke midler til eget forbruk vil
være avgjørende.

 

Jeg vet ikke om du kan få godkjent en eventuell søknad om samtykke. Det vil komme an på detaljene. Jeg vil tro enighet fra de andre livsarvingene (dine søsken) kan være positivt. Men uansett kan du bare få nok til å dekke det særlige behovet.

[St.Claus]

Dubious skrev (8 timer siden):

Har faren din masse penger?

Du får sende søknad til din søster, iogmed at hun får kontroll over pengene.

Ja han har masse penger

[St.Claus]

Ståle Nordlie skrev (1 time siden):

Dette høres ut som vergemålsloven § 41:

Det er regelen i andre ledd som er aktuelt her. 

Din søster er inhabil som verge i en sak som gjelder forskudd på arv til søsken, jf. vergemålsloven § 34. Statsforvalteren må eventuelt oppnevne en midlertidig verge etter vergemålsloven § 27, jf. § 34 (2).

Forskudd på arv krever altså samtykke fra Statsforvalteren, jf. § 41 (2). "Samtykke" betyr at (den midlertidige) vergen må være enig i at det bør gis forskudd og så sende søknad til Statsforvalteren.

(Det kan være lurt å prøve å få klarhet i om det i det hele tatt er aktuelt med samtykke før man ber om at det oppnevnes en kostbar midlertidig verge.)

Samtykke forutsetter et "særlig behov" eller "holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål". Her virker det som om det er "særlig behov" alternativet som er mest aktuelt. 

Fra Statsforvalteren i Oslo og Vikens "ORIENTERING OM REGLER FOR UTDELING AV ARVEFORSKUDD FRA PERSON UNDER VERGEMÅL" (pdf):

Og senere i samme dokument: 

Jeg vet ikke om du kan få godkjent en eventuell søknad om samtykke. Det vil komme an på detaljene. Jeg vil tro enighet fra de andre livsarvingene (dine søsken) kan være positivt. Men uansett kan du bare få nok til å dekke det særlige behovet.

Tusentakk for svar