Ellen Viseth Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 Her er hullene i kraftnettet [Ekstra] Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 (endret) Er det sannsynlig at gjennomsnittsprisen i Norge synker om de bygger 420 kV Snilldal - Åfjord? Eller blir dette bare en snarvei til utlandet som presser prisene i Norge ytterligere opp? Blir det noe særlig økt kapasitet mellom Sør-Norge og nord for Namsos (der de to linjene sørfra møtes og slåes sammen til én)? Endret 15. desember 2021 av Simen1 1 Lenke til kommentar
qualbeen Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 Med dagens politikk, så er det eksport-priser som styrer innlandspris. Så nei, prisen vil ikke gå ned i Sør-Norge. Etter at vårt eget forbruk er dekket, vil rest-strøm sendes via nye kabler fra Nord-Norge, ned til Sør-Norge, og så videre rett ut av landet. Toll på eksport er eneste løsning, slik jeg ser det. Men siden all handel skal foregå via NordPool, så spørs det vel om vi klarer å oppnå ønsket effekt. Som produsent, burde det være mest attraktivt (altså best inntjening) ved å selge i eget marked. I dag er det ikke slik. I dag er det mest attraktivt å velge den kunden som har lyst til å betale mest pr kWh. Altså det Europeiske markedet – et marked hvor de fleste land er vandt med mye høyere priser, men som samtidig ikke er like avhengige av strøm til oppvarming og matlaging, og følgelig tåler høy strømpris på en annen måte enn oss. Lenke til kommentar
G5UAZXFN Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 Det er tidligere fremsatt ideer om undersjøisk likestrømskabler langs kysten for å dekke samkjøring, havvind og eldrift av oljeistalasjoner. Er det kommet nye tanker og eventuell en seriøs investeringskostnad på dette prosjektet? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 qualbeen skrev (10 minutter siden): Toll på eksport er eneste løsning, slik jeg ser det. Det bryter med EØS-reglene. Men jeg tror statlig tilbakebetaling til norske kunder kan være veien å gå. Ap og Sp har et midlertidig tiltak på det nå i vinter, men det må gjøres permanent, økes til å dekke alt over 1 kr/kWh spotpris (timesmålt), og også omfatte norske næringskunder. Og helt OT: Det må også innføres et tilsvarende pristak på fjernvarme som ligger vesentlig lavere enn strømprisen. F.eks halvparten av strømprisen. 1 Lenke til kommentar
RJohannesen Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 Simen1 skrev (1 time siden): Det bryter med EØS-reglene. Men jeg tror statlig tilbakebetaling til norske kunder kan være veien å gå. Ap og Sp har et midlertidig tiltak på det nå i vinter, men det må gjøres permanent, økes til å dekke alt over 1 kr/kWh spotpris (timesmålt), og også omfatte norske næringskunder. Og helt OT: Det må også innføres et tilsvarende pristak på fjernvarme som ligger vesentlig lavere enn strømprisen. F.eks halvparten av strømprisen. Man bør være forsiktig med spesifikke støtteordninger som kan påvirke prisingen. Når strømmen koster 80 øre om natta og 2 kr noen timer om dagen så er det fordi det er press på produksjonen om dagen. Det at folk kan kutte eller flytte strømforbruk ved å lade elbilen om natta, fyre noen timer, slå av vvb noen timer eller vente noen timer med å kjøre oppvaskmaskin og vaskemaskin er med på å dempe pristoppene. Om man lager en ordning hvor staten dekker toppkostnadene så kan man like godt lade elbilen og kjøre tørketromlen midt i pristoppen, og ytterligere presse prisen opp. Den gir også mer støtte til de som gjør minst sparetiltak, og bidrar derfor til å øke strømsløsing. En bedre løsning ville vært å bare gi Alle en sum som kompenserer for de høye prisene, da treffer man også fjernvarmekunder, borettsla med fellesabonnement for varme, solcelleeiere osv. Det gir pgså mye mindre byråkrati og muligheter for juks og tilpasning. Ellers er jeg enig i å begrense prisen på fjernvarme. 3 Lenke til kommentar
Gazer75 Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 2 hours ago, Simen1 said: Er det sannsynlig at gjennomsnittsprisen i Norge synker om de bygger 420 kV Snilldal - Åfjord? Eller blir dette bare en snarvei til utlandet som presser prisene i Norge ytterligere opp? Blir det noe særlig økt kapasitet mellom Sør-Norge og nord for Namsos (der de to linjene sørfra møtes og slåes sammen til én)? Ein del av ein større plan. Dei blå linjene i biletet er 300kV linjer som også skal oppgraderast med tida. Men meiner at for å ha full reserve under oppgradering så må den linja byggjast. Alternativet er å beslaglegge meir areal på sida av dagens linjer slik at ny linje kan byggjast før den gamle blir fjerna. Linja mellom Viklandet(Sunndalsøra) via Surna til Klæbu er også tenkt oppgradert frå 300 til 420kV om ikkje så alt for lenge. Konsesjonen fekk dei tilbake i 2015, og planen no er å starte bygging i 2025 med ferdig linje i 2027. Dagens 300kV linje Viklandet-Klæbu er frå 1972, så ikkje blant dei eldste 300kV linjene vi har. Søknad om å oppgradere Orkdal vart sendt i oktober der dei vil sløyfe dagens 420V linje inn i nytt 420kV koplingsanlegg på nordsida av dagens 132kV anlegg. Då kan oppgradering av dagens 300kV til Klæbu gå forbi Orkdal. Dette vil nok kunne hjelpe litt, men problemet er at Trøndelag har underskot på kraft så mykje av det som går sørover blir brukt der for å sei det slik. Hjelper eller ikkje at folk klagar på NVE sine vedtak og trenerer utbygging. Oppgradering av Sogndal-Aurland er klaga på og ligg hjå OED. 2 Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 (endret) Med forsterket overføringskapasitet blir prisene i nord blir mer lik prisene i sør. Det er noe av effekten, og poenget med det indre energimarkedet er jo at kraftselskapene i nord skal kunne inngå kontrakter med kunder på kontinentet om de får en bedre pris. Som kjent så er det underskudd på energi i det indre mardet. Min påstand er at det ikke lenger er mulig å drifte det norske vannkraftsystemet med tanke på forsyningssikkerhet. Samtidig har det naturgitte fortrinnet med rikelig tilgang på vannkraft nærmest blitt konfiskert med deltagelsen i Acer. Lokal foredling av vannkraft gir jo ingen gevinst annet enn mindre overføringstap. Det er ikke tvil om at overføringskostnadene må betales av el-produsentene. Ellers blir dette indre markedet et gedigent sløseri med dyrekjøpt elektrisitet! Samtidig etableres det kraftproduksjon på steder hvor annen virksomhet berøres økonomisk. Endret 15. desember 2021 av NERVI Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 qualbeen skrev (4 timer siden): Med dagens politikk, så er det eksport-priser som styrer innlandspris. Så nei, prisen vil ikke gå ned i Sør-Norge. Etter at vårt eget forbruk er dekket, vil rest-strøm sendes via nye kabler fra Nord-Norge, ned til Sør-Norge, og så videre rett ut av landet. Toll på eksport er eneste løsning, slik jeg ser det. Men siden all handel skal foregå via NordPool, så spørs det vel om vi klarer å oppnå ønsket effekt. Som produsent, burde det være mest attraktivt (altså best inntjening) ved å selge i eget marked. I dag er det ikke slik. I dag er det mest attraktivt å velge den kunden som har lyst til å betale mest pr kWh. Altså det Europeiske markedet – et marked hvor de fleste land er vandt med mye høyere priser, men som samtidig ikke er like avhengige av strøm til oppvarming og matlaging, og følgelig tåler høy strømpris på en annen måte enn oss. Helt enig! Formålet med ACER er simpelt hen en "europris" for hele det Indre markedet. Og at man kan drive kraftkrevende produksjon hvor som helst på like betingelser. Det er en realitet som både myndigheter og offentlig eide aktører hittil ikke kommuniserer tydelig. Det er selvfølgelig stor splid mellom EU-medlemmene om konsekvensene av ACER og fri flyt. Det er naturlig at de som har lignende naturgitte fortrinn son Norge ønsker å beholde noe av dette, som Romania. De er jo nå under rettsforfølgelse av EU for å "subsidiere" egen industri med lokal vannkraft. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 RJohannesen skrev (7 timer siden): Man bør være forsiktig med spesifikke støtteordninger som kan påvirke prisingen. Når strømmen koster 80 øre om natta og 2 kr noen timer om dagen så er det fordi det er press på produksjonen om dagen. Hvem utøver dette presset? Tidligere år har vi hatt spotpriser på rundt 1 kr når det har vært presset. Presset utøves utenfra. Merk at det ikke nødvendigvis er et reelt teknisk press, men et prispress. Prisene dikteres der markedet er størst og det er blant annet Tyskland og England. Merk også at pris og teknisk press ikke har noen lineær sammenheng. Prisen går gjerne opp trinnvis til den til enhver tid dyreste kraftprodusentens pris. 2 Lenke til kommentar
qualbeen Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 RJohannesen skrev (8 timer siden): Når strømmen koster 80 øre om natta og 2 kr noen timer om dagen så er det fordi det er press på produksjonen om dagen. Ja, i England ja. Der finnes det noen som gladelig betaler kr 2,-. Men vi har mer enn nok produksjon til å dekke eget forbruk. Selv i peak hour. Dersom det gikk an å eksportere strøm, uten at vår interne pris må settes identisk til eksport-pris, hadde jeg ikke klagd. (Men der er vi jo altså ikke.) 1 Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 (endret) qualbeen skrev (14 timer siden): Ja, i England ja. Der finnes det noen som gladelig betaler kr 2,-. Men vi har mer enn nok produksjon til å dekke eget forbruk. Selv i peak hour. Dersom det gikk an å eksportere strøm, uten at vår interne pris må settes identisk til eksport-pris, hadde jeg ikke klagd. (Men der er vi jo altså ikke.) Det går tydeligvis for i morgen er prisen i Sør-Norge ca. 1,50 mens den er 3,50 i Tyskland og 4,80 i England. Endret 16. desember 2021 av Jens Kr. Kirkebø Lenke til kommentar
Gazer75 Skrevet 15. desember 2021 Del Skrevet 15. desember 2021 Var meldt planlagt vedlikehald av NordLink kabelen til Tyskland. Denne vart seinare kansellert, men kan ha påvirka prissettinga. Samtidig er det planlagt vedlikehald på NorNed der 233MW av rundt 720MW er utilgjengeleg. Tredje som kan påverke er vedlikehald og anna nedetid i kraftstasjonar. For tida er det omlag 950MW i NO2 som er ute av drift. Om det er reelle 950MW veit eg ikkje då det ikkje nødvendig vis er slik at alle generatorar i ein kraftstasjon går samtidig i normal drift. For eksempel så har Tonstad, som har vore det kraftverket med størst produksjon i gjennomsnitt, 5 generatorar. 1x320MW og 4x160MW. G5 som er den på 320MW er ute av drift i to dagar for turbin inspeksjon. 1 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå